spørre om antidepressiva direkte?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Sliter en del psykisk (depresjon, kanskje annet), noe legen min vet. Er på venteliste hos psykolog. Har en time neste uke jeg bestilte fordi jeg rett og slett ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene, og tenkte derfor å spørre om hva jeg kan gjøre i mellomtiden, eller, tenkte å spørre om det var mulig å kanskje spørre om å begynne med antidepressiver. Tror dere legen vil tolke dette negativt? Han har tidligere tilbydd meg sovepiller (uten at jeg direkte har søvnproblemer).

 

Videre er det noen problemer.

Personen som egentlig er fastlegen min er tilbake fra permisjon, så jeg vil ha en annen fastlege enn jeg har blitt vant til. (fordi hun som var i permisjon var ny, så hadde jeg en erstatning i mellomtiden som er personen jeg har gått til hittil). Har nå blitt ganske trygg på den forrige og gruer meg ganske, men hun skal visstnok være greit. Blir det da dumt å da opp dette med medisinering på den første timen? Bare fordi jeg får en "ny" en har jeg ikke lyst til å måtte dra dit mange ganger.. (tar en del tid, er psykisk utmattende osv).

 

Beklager hvis dette ble rotete. 

Vet ikke helt hva jeg spør om. Kanskje:

1. er det greit å ta opp medisinering som et alternativ selv

- noe av problemet jeg har ifbm dette er at jeg vet ikke hvor terskelen for alvorlighetsgrad går; jeg klarer alle basale ting, gjør det jeg vet er lurt, sover, spiser (for det meste, sklidd litt ut), men ikke det som er over der. hvis det gir mening, altså som jobb og videre. vurderer også å bare begynne å drite i det basale, hva er vitsen når jeg uansett ikke kan gjøre andre ting. men alle leger har vel ulike praksis.

 

2. Kan man ta opp dette første timen med ny lege

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[Isbilen]

Antidepressiva er ikke magi, men skal helst brukes som del av et behandlingsopplegg. De snur ikke opp-ned på hverdagen, men kan gjøre det lettere å ta tak i problemer. Så om legen synes det er så glupt å starte på noe slikt på det nåværende tidspunkt er ikke så sikkert, men det er absolutt en ide å snakke om det. Kanskje dere kommer frem til noe fornuftig.

 

Tips til trådstarter: Hvis du ikke haker av for "skjult" lesing når du poster anonymt er det ganske lett å se hvem du er hvis du blir i tråden, siden det står på bunnen hvem som til enhver tid leser.

[BuffyAnneSummers]

Null problem. De fleste medisinene jeg har prøvd har jeg faktisk nevnt til legen min først, inkludert imovane og sobril som kan være vanedannende. Hun vurderer om de er riktige for min situasjon, ikke jeg, jeg kommer bare med hjelpfulle tips og hun bekrefter eller avkrefter mine tanker om å bruke dem selv. 

Du skal samarbeide med din lege og ikke føle at du blir overhørt eller oversett. Føler du at dere ikke har ''kjemi'' når dere først møtes er det en helt ærlig sak å bytte lege også, det gjør du lett online. 

[AnnonymG]

Bare for å klargjøre litt så skal man først finne ut om man er deprimert eller om det er en annen underliggende grunn til at man har symptomer som ligner depresjon. 

 

1. Utelukke somatisk tilstand (lavt stoffskifte, lavt testo, blodmangel osv.)

2. Gradere depresjonen

3. Opstarte behandling ut fra grad av eventuelt depresjon med opfølging. Opstart av behandling innebærer ikke nødvendighvis piller

4. Opfølging hos fastlegen + evt psykolog

5. Vurdere behandlingseffekt

 

Dette er litt gangen i det. Piller er ALDRI eneste behandling mot depresjon, det skal alltid være en annen form for behandling også, og det er legen som skal beslutte hva som vil være mest hensiktsmessig. 

 

Jeg synes du skal forberede deg til en legetime og ta dette opp med fastlegen og sammen kartlegge hva problemet er.

[BuffyAnneSummers]

Alltid? Neppe. Det er så lang ventetid på helsetjenester at de gir folk antidepressiva uten samtale med psykolog. De skriver dem ut til selv de som ikke har planer om å gå til psykolog. 

Hvordan jeg vet det? Erfaring. Det er legen som vurderer om behovet er så sterkt at det er hensiktsmessig å starte medisinsk behandling før samtaler med psykolog. 

[AnonymDiskusjon]

Antidepressiva er ikke magi, men skal helst brukes som del av et behandlingsopplegg. De snur ikke opp-ned på hverdagen, men kan gjøre det lettere å ta tak i problemer. Så om legen synes det er så glupt å starte på noe slikt på det nåværende tidspunkt er ikke så sikkert, men det er absolutt en ide å snakke om det. Kanskje dere kommer frem til noe fornuftig.

 

 

Godt poeng! Bare aner ikke hva jeg skal gjøre, men føler jeg må gjøre noe da livet mitt ikke kan fortsette i samme bane... Men som du sier vet nok legen om det er glupt eller ei.

 

 

Null problem. De fleste medisinene jeg har prøvd har jeg faktisk nevnt til legen min først, inkludert imovane og sobril som kan være vanedannende. Hun vurderer om de er riktige for min situasjon, ikke jeg, jeg kommer bare med hjelpfulle tips og hun bekrefter eller avkrefter mine tanker om å bruke dem selv. 

 

Du skal samarbeide med din lege og ikke føle at du blir overhørt eller oversett. Føler du at dere ikke har ''kjemi'' når dere først møtes er det en helt ærlig sak å bytte lege også, det gjør du lett online. 

 

Takk! Da prøver jeg det

 

 

Bare for å klargjøre litt så skal man først finne ut om man er deprimert eller om det er en annen underliggende grunn til at man har symptomer som ligner depresjon. 

 

1. Utelukke somatisk tilstand (lavt stoffskifte, lavt testo, blodmangel osv.)

2. Gradere depresjonen

3. Opstarte behandling ut fra grad av eventuelt depresjon med opfølging. Opstart av behandling innebærer ikke nødvendighvis piller

4. Opfølging hos fastlegen + evt psykolog

5. Vurdere behandlingseffekt

 

Dette er litt gangen i det. Piller er ALDRI eneste behandling mot depresjon, det skal alltid være en annen form for behandling også, og det er legen som skal beslutte hva som vil være mest hensiktsmessig. 

 

 

Har kun tatt en "depresjonstest" som fikk "alvorlig depresjon" elns i følge legen. Men selv føler jeg det kanskje ikke er en så grundig diagnosering? Vet dog ikke hvordan det vanligvis foregår. Somatiske tester er tatt og fine. Hadde vært fint med oppstart av behandling ja, men jeg kan dessverre ikke sette livet mitt på hold i et halvt år, noe det nesten har vært allerede... Men ja, legen vet nok om det er lurt eller ikke, så finner nok det ut ved å spørre.

 

 

Jeg synes du skal forberede deg til en legetime og ta dette opp med fastlegen og sammen kartlegge hva problemet er.

 

Har du noen tips til hvordan man kan forberede seg? Har prøvd å lage noen oversiktsark...

 

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Noen som har tips til noe spesielt jeg burde si e.l.? Tenkte å bare forklare situasjonen og at jeg virkelig trenger hjelp, og om hun dermed har noen råd til hva jeg kan gjøre i ventetiden; feks om antidepressiv (jeg har sett litt på fontex) kunne vært hensiktsmessig eller om hun tror jeg ville hatt nytte av johannesurt eller noe?... Er det dumt å si noe sånn? Kommer jo sikkert ikke til å utspille seg slik men føler jeg må ha en "plan"

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Det kan hjelpe om du smører på litt ekstra om hvor ille du har det. Men du må jo ikke direkte lyve heller.

Anonymous poster hash: 1d4e4...3aa

[Isbilen]

Folk har nok heller en tendens til å underdrive plagene sine. Det viktigste er å unngå det.

[Dragen]

Jeg ville vært forsiktig med medisiner gitt av en lege som ikke har faglig kompetanse til å tilstrekkelig vurdere sykdomsbildet. En fastlege har ikke kompetanse til å diagnostisere langvarige mentale problemer.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville vært forsiktig med medisiner gitt av en lege som ikke har faglig kompetanse til å tilstrekkelig vurdere sykdomsbildet. En fastlege har ikke kompetanse til å diagnostisere langvarige mentale problemer.

 

Hmm, har du tips til hva annet jeg kan gjøre da?

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[Dragen]

Snakk med noen. Du har 1-2 dager igjen til terapitimen din. Fyll tiden din med noe som tar fokuset vekk fra problemene dine.

Antidepresiva tar uansett litt tid før de funker.

[Dubious]

Jeg gikk til min lege og spurte om lykkepiller, og fikk resept..

Etter å ha prøvd 4+ forskjellige piller så ga jeg opp (Over flere år)

[BuffyAnneSummers]

Jeg gikk til min lege og spurte om lykkepiller, og fikk resept..

Etter å ha prøvd 4+ forskjellige piller så ga jeg opp (Over flere år)

Funket ikke for meg heller, men så var ikke depresjon det store problemet mitt heller, så det var feil ende å starte i.

 

Jeg ville vært forsiktig med medisiner gitt av en lege som ikke har faglig kompetanse til å tilstrekkelig vurdere sykdomsbildet. En fastlege har ikke kompetanse til å diagnostisere langvarige mentale problemer.

En lege har nok mer kompetanse til å vurdere dette enn oss på forumet her som ikke er TS sin lege. Leger gir ikke antidepp ut uten samtaler hvis de ikke tror at situasjonen trenger det. Problemet med å vente for leger med å skrive ut sånt er ventetiden som man kan måtte vente hvis man er psykisk pasient i norge, den er faktisk skadelig lang, og da blir antidepp skaderedusering i tilfeller legen syns det er nødvendig, feks hvis pasienten skader seg selv eller går rundt med tanker om å drepe seg selv hele tiden. 

[AnonymDiskusjon]

Wow! Legen jeg møtte på i dag var virkelig snill og god til å snakke, følte meg ikke særlig redd i det hele tatt. Selv om jeg følte meg ganske teit siden jeg bare brukte hele tiden igjen på å gråte... og glemte ca alt jeg hadde planlagt. Men får skrive det ned og ta med.. Ble også enige om å prøve Fontex, men nå som jeg har fått det er jeg litt redd for å prøve...

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[BuffyAnneSummers]

Fontex (også kjent som den kjente lykkepilla prozac, leste noen prozac nation? I did) funket for meg, men funket også ikke i det hele tatt da jeg etter ca 6 mnd fikk fæle bivirkninger hvor håndflatene mine flasset av og var så råe at det gjorde vondt å prøve å krølle fingrene. 

Det var feil ende å starte i da jeg har funnet ut av at depresjon ikke var mitt hovedproblem. 

Det er veldig individuelt hvordan du vil reagere på det. de 6 mnd før de føle bivirkningene kom til syne var utrolig rolige og digge sinnsmessig.

Endret 25. september 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Fontex (også kjent som den kjente lykkepilla prozac, leste noen prozac nation? I did) funket for meg, men funket også ikke i det hele tatt da jeg etter ca 6 mnd fikk fæle bivirkninger hvor håndflatene mine flasset av og var så råe at det gjorde vondt å prøve å krølle fingrene. 

 

Det var feil ende å starte i da jeg har funnet ut av at depresjon ikke var mitt hovedproblem. 

 

Det er veldig individuelt hvordan du vil reagere på det. de 6 mnd før de føle bivirkningene kom til syne var utrolig rolige og digge sinnsmessig.

 

 

Å, så bra å høre noe postivt om de! Selv om det gikk dårligere etter vært.

 

Hmm. Bare redd for å få noen permanente skader av de, men sannsynligheten er jo veldig lav. 

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Legen min skulle ringe meg i dag, sikkert fordi det kreves at man oppfølger pasienter som begynner på medisiner. Gjør det noe hvis jeg ikke tar telefonen?

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Forøvrig har jeg brukt de i ca 5 dager nå, ikke merket noe særlig unntatt hodepine litt oftere. Vet ikke om jeg merker noen forskjell heller? Men har ikke grått ila. den perioden i hvert fall! Tar jo uansett litt tid før det har noen effekt

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Da har jeg brukt de i litt over en uke. Ikke særlig store bivirkninger, heldigvis! Eneste er at jeg er ganske sikker på at jeg ikke klarer å få orgasme (men kan ha vært fordi jeg ikke har spist i dag?). Får det vanligvis veldig lett, men nei, går bare ikke. Nevner man slike bivirkninger til legen sin? Ikke at det gjør så mye. (en ting som kanskje er litt atypisk er at selv om jeg kanskje er deprimert har jeg ikke lav sexlyst, heller motsatt, føler at sex og mat nesten er det eneste som gir en slik 'buzz' til hjernen som jeg savner... men har ikke nevt slik for legen)

Anonymous poster hash: 6ce07...36b