date og jeg er sjenert og åpner meg ikke opp så raskt

[AnonymDiskusjon]

Jeg er redd jeg har ødelagt for meg selv. Har vært på noen dates med en fantastisk jente. Jeg forguder henne og hun er den vakreste jeg noen gang har sett (hun er det for meg, men hun er ikke bimbo flott som de fleste gutter ser etter, men for meg OMG! så er jo heaven!!)

Jeg har alltid vært veldig sjenert og tilbakeholden og må være trygg på den personen jeg er med for å kunne virkelig skravle og være meg selv. Ikke alltid, men når det gjelder date setting så klarer jeg ikke være meg selv med en gang. Men med årene har jeg blitt mye mye mer selvsikker og alt det der, men når jeg for første gang er på dates og det med jenta jeg ikke har sett maken til så blir alt helt nytt og jeg er nesten som en stum tinnsoldat ( ikke bokstavelig talt, men får ikke vist personligheten min) Jeg fryser helt og får nesten panikk når hun snakket til meg noen ganger eller omvendt. 

 

Siste daten var skikkelig elendig, den første daten gikk veldig bra (det var kroppskontakt). Jeg tror jeg følte meg lit mer safe på 2 date og snakket ikke mye... Jeg spurte om vi skulle finne på noe etter siste date, men hun sa hun følte ikke noe kjemi mellom oss. Og ja det skjønner jeg godt egentlig. Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg skulle kanskje fortalt at jeg var litt sjenert og bruker litt tid noen ganger på å åpne meg/ bli trygg.... I am heart broken.. Men man lærer så lenge en lever. Også hadde jeg tenkt til å gå for kyss etter hadet klemmen, men rakk ikke da bussen kom. Jeg er så elendig......

 

Har ikke blitt slettet på snapchat, foreløpig... Har ikke sendt eller mottatt snapper etter avvisningen. 

 

vi er i tyveårene....

 

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

[€uropa]

Jeg er så skuffet over meg selv. Jeg skulle kanskje fortalt at jeg var litt sjenert og bruker litt tid noen ganger på å åpne meg/ bli trygg....

 

Det var nok best at du ikke tok opp den saken. Det hadde nok ikke gjort deg mer attraktiv.

[Taurean]

Hey boss, det er sånn livet er. Dette er en treningssak. Når det kommer til kjemi, så er det noe som skal klikke fullstendig for begge to. Du skriver du er litt sjenert, det er helt normalt. Og at du trenger å føle mer tillit før du slipper deg løs. Dette er jo et personlighetstrekk, som også viser at du er tillitsfull. Kanskje ho var ute etter noen mer frivolig, og var feil for deg?

 

Du må ikke gi opp etter én kamp, når det er en hel krig å vinne! Du må kanskje gå tusen kamper til før du vinner, eller kanskje bare én eneste til, det vet du aldri. Poenget er at man må aldri gi opp. Bare å se fram mot neste date!

 

Undervurdérer ikke at det er veldig kjipt å miste noen man føler passer bra for en. Det er veldig kjipt. Men tiden, den vil gå, og følelsene vil gå over til å bli et minne. Dét er vår forsvarsmekanisme. Da får du sjansen til å finne noen du kanskje passer -enda bedre- med! Selv om man føler man passer aldri så bra med én person, så finnes det 100% sikkert noen der ute man passer enda bedre med! Så jakten vil aldri ta slutt. Selv om man har vært i forhold i 20 år, så er det heller ingenting som er sikkert. Dette er en pågående trenings- og vurdéringsprosess som varer helt til dagen man dør. Så derfor skal man aldri gi opp.

 

Hvis du føler du bør prøve én gang til, så gjør du det. Da ville jeg vært så ærlig som jeg hadde klart, skriv det du føler, at det er synd ho ikke følte det var kjemi, for du følte at du kunne vært klar for å binde deg for lang tid, så sterkt følte du at kjemien var! Om det skremmer ho vekk, ja vel, men da har du i hvert fall fått et klart og tydelig svar! Og du har fått letta hjertet ditt! Dét er viktigere enn å bare la gløra dø ut uten å få fått den treninga.

 

Du har et godt hjerte og bør fortsette å tréne delen av deg selv.

[AnonymDiskusjon]

Hey boss, det er sånn livet er. Dette er en treningssak. Når det kommer til kjemi, så er det noe som skal klikke fullstendig for begge to. Du skriver du er litt sjenert, det er helt normalt. Og at du trenger å føle mer tillit før du slipper deg løs. Dette er jo et personlighetstrekk, som også viser at du er tillitsfull. Kanskje ho var ute etter noen mer frivolig, og var feil for deg?

 

Du må ikke gi opp etter én kamp, når det er en hel krig å vinne! Du må kanskje gå tusen kamper til før du vinner, eller kanskje bare én eneste til, det vet du aldri. Poenget er at man må aldri gi opp. Bare å se fram mot neste date!

 

Undervurdérer ikke at det er veldig kjipt å miste noen man føler passer bra for en. Det er veldig kjipt. Men tiden, den vil gå, og følelsene vil gå over til å bli et minne. Dét er vår forsvarsmekanisme. Da får du sjansen til å finne noen du kanskje passer -enda bedre- med! Selv om man føler man passer aldri så bra med én person, så finnes det 100% sikkert noen der ute man passer enda bedre med! Så jakten vil aldri ta slutt. Selv om man har vært i forhold i 20 år, så er det heller ingenting som er sikkert. Dette er en pågående trenings- og vurdéringsprosess som varer helt til dagen man dør. Så derfor skal man aldri gi opp.

 

Hvis du føler du bør prøve én gang til, så gjør du det. Da ville jeg vært så ærlig som jeg hadde klart, skriv det du føler, at det er synd ho ikke følte det var kjemi, for du følte at du kunne vært klar for å binde deg for lang tid, så sterkt følte du at kjemien var! Om det skremmer ho vekk, ja vel, men da har du i hvert fall fått et klart og tydelig svar! Og du har fått letta hjertet ditt! Dét er viktigere enn å bare la gløra dø ut uten å få fått den treninga.

 

Du har et godt hjerte og bør fortsette å tréne delen av deg selv.

Takk for fint svar. Jeg skal ikke kontakte hun selvom jeg har fryktelig lyst. Fryktelig lyst. 

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

[Taurean]

 

Takk for fint svar. Jeg skal ikke kontakte hun selvom jeg har fryktelig lyst. Fryktelig lyst. 

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

 

 

Heh, jeg prøvde å tolke det dithen at du -skulle- ta kontakt da ^^ Selv om du -ikke- hadde lyst ^^

[AnonymDiskusjon]

Heh, jeg prøvde å tolke det dithen at du -skulle- ta kontakt da ^^ Selv om du -ikke- hadde lyst ^^

Ja, men jeg er redd der ikke hjelper

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

[henrikwl]

Hvis du er så sosialt awkward at det legger så store hindringer i veien for deg er jo det faktisk en sak for helsevesenet.

 

Akkurat denne dama tror jeg nok du skal la gå. Hun har gitt beskjed om at hun ikke følte kjemi så jeg ser ikke at det vil hjelpe deg å mase på henne.

[Malvado]

Med en slik innstilling vil du ikke komme noen vei, med denne jenta eller andre.

Ta kontakt, pling på henne og si hva du føler og forklar at du er blyg, om jenta føler at det er null verdt så sier hun vel det til deg og ønsker hun å gi deg en sjanse så får du det. Noen forhold tar tid å blomstre, andre vil aldri det, men forsøker du ikke, så er det ikke engang muligheten for det.

 

Men husk, sier hun nei så bør du godta det og finne deg en annen jente om en stund som du kan prate med og bli venner med da man ofte kan ende opp med å låse seg helt og greier ikke å kommunisere med den andre siden i det hele tatt.

Endret 18. september 2019 av Malvado

[Corp Por]

Greia er at dersom man har kjemi så går praten av seg selv. Man har ikke kleine stillheter, vanskelig for å finne tema osv med noen man har kjemi med.

 

Med mindre det er snakk om en eller annen form for psykisk sykdom?

 

Bare kjør på og fortsett med nye jenter.

Når du møter de som passer for deg så skal ting gå av seg selv. Gjør det ikke det så er det bare å avslutte og gå videre til neste. Poenget er ikke å få hvem som helst .

[BuffyAnneSummers]

Min tanke er; in for a penny in for a pound! Du kommer jo mest sannsynlig ikke til å prate med henne mer nå, hva kan det skade å være direkte og spørre hva du gjorde galt? I verste tilfelle så sletter hun deg fra snapchat tidligere og du går videre fortere med kunnskap om hva du gjorde galt - mest sannsynlig vet du jo hva du gjorde galt (holdt tilbake), men vi er ikke tankelesere og det kan jo ha vært noe annet, som at dere rett og slett ikke passer sammen.

Slutt å romantisere hver eneste pen jente du møter, slutt å putte dem på en pidestall. Hun er ett medmenneske som liker å føle at hun har en kontakt med den hun dater. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg har slettet henne og går videre

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

[Taurean]

Hvis du er så sosialt awkward at det legger så store hindringer i veien for deg er jo det faktisk en sak for helsevesenet.

 

Akkurat denne dama tror jeg nok du skal la gå. Hun har gitt beskjed om at hun ikke følte kjemi så jeg ser ikke at det vil hjelpe deg å mase på henne.

 

Bare tull og tøys. Mange som er sjenert og som har godt av å få testet grensene litt. Helsevesenet?? Mener du å låse folk inne på institusjoner og dope dem ned? Hvordan i huleste skal dét hjelpe??

Endret 19. september 2019 av Taurean

[Corp Por]

Den rette fremgangsmåten er antagelig masse eksponering slik at du får øvelse og mestring. En vil bli stadig sikrere i alt man foretar seg om man gjentar øvelsen.

 

Det er nok de færreste av oss som gjør gode valg hverken første eller tiende gangen

[henrikwl]

Bare tull og tøys. Mange som er sjenert og som har godt av å få testet grensene litt. Helsevesenet?? Mener du å låse folk inne på institusjoner og dope dem ned? Hvordan i huleste skal dét hjelpe??

 

 

Hvis man har brekt beinet, så er det én ting som gjelder: og det er å gå til legen.

 

Psykisk helse er ikke noe forskjellig. Noen ting er så alvorlige at man ikke kan forvente å klare å fikse det selv, og da må man ha hjelp.

 

Man trenger ikke gå til legen hvis man slår skinnleggen i bordkanten, men hvis man brekker beinet må man ty til profesjonell hjelp.

 

På samme måte trenger man ikke nødvendigvis gå til legen hvis man bare er litt nervøs, men hvis man har såpass lammende dysfunksjoner i måten man interagerer med andre på som det TS her ser ut til å ha, bør det absolutt vurderes om ikke profesjonell hjelp er nyttig ja.

 

Edit: og forresten – "låse folk inne på instutusjon og dope dem ned"? Hva faen? Kutt ut flåsinga, vær så snill.

Endret 19. september 2019 av henrikwl

[Taurean]

Hvis man har brekt beinet, så er det én ting som gjelder: og det er å gå til legen.

 

Psykisk helse er ikke noe forskjellig. Noen ting er så alvorlige at man ikke kan forvente å klare å fikse det selv, og da må man ha hjelp.

 

Man trenger ikke gå til legen hvis man slår skinnleggen i bordkanten, men hvis man brekker beinet må man ty til profesjonell hjelp.

 

På samme måte trenger man ikke nødvendigvis gå til legen hvis man bare er litt nervøs, men hvis man har såpass lammende dysfunksjoner i måten man interagerer med andre på som det TS her ser ut til å ha, bør det absolutt vurderes om ikke profesjonell hjelp er nyttig ja.

 

Edit: og forresten – "låse folk inne på instutusjon og dope dem ned"? Hva faen? Kutt ut flåsinga, vær så snill.

 

1) Vi snakker om sjenanse, ikke brukne ben.

 

2) Man trenger ikke nødvendigvis psykologhjelp for å overkomme sjenanse. Kanskje, men her virker det som en person som kan fikse det selv, etter min mening.

 

3) Enig, men vi snakker om sjenanse og ikke ekstrem autisme.

 

4) Jeg synes ikke det er "lammende dysfunksjon". Dette kan overkommes. Hvis han/hun vil ha proff hjelp, så greit for meg, men jeg liker å la folk finne ut av det selv.

 

5) Virker som det var dét du mente. Spesifisér bedre neste gang for å unngå misforståelser.

[AnonymDiskusjon]

Ts her. Tror ikke jeg hadde kommet til date nummer 2 om jeg var psykisk syk eller andre helseproblemer. Jeg er uerfaren rett og slett. Jeg merket heller ikke den store kjemien, men jeg kan si jeg var betatt, men jeg var ikke helt meg selv og gjorde feil valg på siste date. Jeg skrev dette fordi jeg er mest sint og skuffet for å ikke gitt 100% av meg selv. Vi kan legge denne tråden på hylla nå føler jeg. Takk

 

Anonymous poster hash: 7a481...410

[BuffyAnneSummers]

Det er en verdifull erfaring du har fått i det minste, noe du kan ta med deg videre.