Bufe gjør skader på eiendom

[Postkassestativ]

Bor litt landlig til og rundt 500m fra huset på ett jorde beiter det kviger og noen ungokser i en innhengning (ca 25). I det siste har de stukket av ganske ofte og kommer ned mot huset i flokk. Har klart å jage de bort de gangene de har kommet. Hvem tar kostnaden hvis dyrene ødelegger hage og riper opp biler når de stikker av? Jeg kan jo ikke følge med hele tiden. Bruker å ringe bonden som eier dyra når de har stukket av, men det tar fort 3-4 timer før han dukker opp.

[Skandinav]

Hvem tar kostnaden hvis dyrene ødelegger hage og riper opp biler når de stikker av? 

 

Kan det være eieren av dyra, jf. skadeerstatningslova § 1-5 punkt fire?: https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5 

[Ståle Nordlie]

Skadeserstatningsloven § 1-5:

 

§ 1-5.(ansvar for dyr)
1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.
2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.
3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.
4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.
5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

 

 

 

Skade forårsaket av storfe på avveie kan potensielt falle inn under nr. 4 over. Det er i så fall snakk om skyldansvar. Hvis bonden bruker en "innhegning med elektrisk gjerde" vil jeg tro det vanligvis er forsvarlig. (Jf. dommen i LE-1990-318, om hester.) Men hvis dyrene alt har rømt flere ganger, og bonden ikke har fikset problemet, kan det fort være annerledes. 

 

Men, som nevnt i nr. 5 kan det finnes "særlige regler om ansvar" i andre lover. 

 

Beitelova § 7:

 

§ 7. Kjem husdyr inn på område der eigaren eller innehavaren av dyret ikkje har rett til å la det halda til, er eigaren eller innehavaren skyldig å svara skadebot for den skaden dyret valdar på avling og annan eigedom.
Har skadelidne sjølv medverka til skaden med å vanhalda gjerdeskyldnaden sin eller på annan måte, kan skadebota setjast ned eller falla heilt bort alt etter kor stor skuld han har.

https://lovdata.no/lov/1961-06-16-12/§7

 

 

"Husdyr" vil si "hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer", jf § 6. 

 

Etter ordlyden vil en bonde ha ansvar for skader rømte dyr gjør på "annan eigedom" selv om han ikke har vært uaktsom. Men etter rettspraksis er det ikke så enkelt. 
 

 

Jeg finner det klart at beitelovens regel ikke hjemler et objektivt tingskadeansvar for hesteeieren i vår sak. Som ankemotpartene har fremholdt, tilsies dette både av beitelovens saklige begrensning: At det er beiteforhold og beiteskader mellom tilstøtende eiendommer med husdyrhold som er lovens gjenstand, og av dens stedlige begrensning: At det er skade som følge av at husdyr kommer inn på område der eieren ikke har rett til å la dem være, altså på annen manns eiendom, som skal erstattes. Også i lovens angivelse av hva som skal erstattes - skade på "avling og annan eigedom" - ligger det åpenbart en begrensning: Som lagmannsretten antar jeg at det her siktes til skade som har sammenheng med dyrenes beiting på fremmed eiendom. I denne forbindelse har det sin interesse å vise til Rådsegn 1 og 3 fra Sivillovbokutvalet, som ligger til grunn for beitelovens bestemmelser om ansvar for husdyr. Etter lovutkastet i Rådsegn 1 var det når husdyr kommer ulovlig inn på annen manns eiendom og gjør skade "på grunn eller grøde" at dyreholderen skulle være erstatningspliktig uten hensyn til skyld.

-- Rt. 1995 s. 1358

 

 

Saken over gjaldt skade på en bil etter en kollisjon på vei i forbindelse med at noen hester hadde rømt fra en innhegning. Bileieren krevde blant annet erstatning basert på beiteloven, men vant ikke frem. Beiteloven gjaldt ikke, og hesteieren hadde ikke vært uaktsom.

 

Jeg er usikker på hvor langt beiteloven § 7 rekker når dyr vandrer inn i en hage og gårdsplass. Det vil ikke være snakk om "beiteskader mellom tilstøtende eiendommer med husdyrhold". Men det vil være "skade som følge av at husdyr kommer inn på område der eieren ikke har rett til å la dem være". 

 

Jeg vil tro på at skader på hagen fordi dyrene går rundt og spiser vil være inkludert. Det vil si, der får du erstatning uansett grunnen til at dyrene rømte. For skader på bil og andre skader som ikke er direkte knyttet til "beite" vil det være skadeserstatningsloven og vanlige erstatningsregler som gjelder.

 

Hvis beiteloven § 7 gjelder og man ikke blir enige må erstatning fastsettes ved skjønn, jf. beiteloven § 11. Da kan man ikke velge å bruke skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 4, selv om bonden har vært uaktsom (jf. Rt, 2006 s. 826).

[Postkassestativ]

De har rømt så mange ganger de siste dagene at jeg tror bonden har hentet de hjem eller at de har sprunget til skogs. Ikke sett noe til de i dag. Er inngjerdet med elektrisk gjerde.

[^fmj]

Be om at det settes opp ordentlig gjerde i fremtiden.

[Dragen]

Er det ikke krav om at elektrisk gjerde skal være veldig midlertidig? Eller gjelder kanskje dette kun hyttetomt i beiteområde?

[Postkassestativ]

Gjerdet har fungert utmerket om han hadde klippt alt gresset som henger over det.