Danske vindturbiner satte ny rekord: Produserte 30 prosent mer enn forbruket

[oophus]

Men i fremtiden der vi er mer mettet, og fortsatt har over produksjon. Og ikke har noe vannmagasin og lagre energien i (en del mer effektivt enn hydrogen) så hvorfor ikke lage hydrogen i stede for og kaste energien.

Er jo ikke alle som har tilgang til fjell, og vannmagasin. Så hydrogen blir jo bare en måte å lagre den på. 

 

Problemet til noen over her, er jo hvor slikt skal puttes, om den kun skal produsere ved billig fornybart, så må jo svaret være hos industrien, som uansett trenger hydrogen til eget forbruk. Når hydrogen fra fornybart blir billigere enn hydrogen fra gassreforming med CCS, så vil man jo uansett se mer og mer lokal-produsert hydrogen, med elektrolysører i grei størrelse plassert lokalt. Om disse blir skalert stort nok til å ta for seg et overskudd i kraftmiksen, så høres jo ikke det så dumt ut. 

[WJXE2X83]

Når prisen på det ein produserer går under 0(negative priser) er det nok lite hjelp i stort volum. Med store mengder ny produksjon med vind vil dette sje stadig fleire timar pr år. Vindparkane har nok sikra seg økonomisk.

Lite vind gir motsett situasjon.

 

Norge har heldigvis regulerbar vasskraft.

[aanundo]

Hydrogenprisen din er eksklusive produksjonskostnader, distribusjonskostnader og avgifter. Så din pris bør nok tredobles (minst) for å være sammenlignbar med strøm til elbil (kr 1,20 per kWh). Riktig pris vil altså være 6,3 (minimum) for hydrogenbil og 2,4 for elbil.

Takker for at noen tar seg bryet med å kontrollregne.

Laget derfor et regneark for å finne ut mer nøyaktig hva Nordlaks må ha for hydrogenet, dersom de satser på vindturbiner på havmerdene.

Selve havmerden er kalkulert til 1,5 mrd., og da forsvarer denne investeringen lakseprisene for tiden, så en vindturbin må forsvare de ekstra kostnadene.

Fant ut at NEL leverer elektrolyseanlegg med trykksetting for ca 30 mil./MW

En vindturbin koster ca 20 mil./MW.

Bruker 40% utnyttelsesgrad, og kommer til at Nordlaks vil tjene penger på hydrogen dersom de selger hydrogenet for kr 60,-/kg.

Med andre ord kr 6,-/mil for en bil med hydrogen, dersom oppdrettsnæringen er interessert i hydrogenproduksjon.

Stemmer ganske godt med dine antagelser om en 3 dobling.

Dette er uten avgifter, men det blir en annen debatt.

[DirekteDemokrati]

Er jo ikke alle som har tilgang til fjell, og vannmagasin. Så hydrogen blir jo bare en måte å lagre den på. 

 

Problemet til noen over her, er jo hvor slikt skal puttes, om den kun skal produsere ved billig fornybart, så må jo svaret være hos industrien, som uansett trenger hydrogen til eget forbruk. Når hydrogen fra fornybart blir billigere enn hydrogen fra gassreforming med CCS, så vil man jo uansett se mer og mer lokal-produsert hydrogen, med elektrolysører i grei størrelse plassert lokalt. Om disse blir skalert stort nok til å ta for seg et overskudd i kraftmiksen, så høres jo ikke det så dumt ut. 

Vel om hydrogen kommer på markedet som en billig energi kilde så vil noen plukke den opp. Tross alt økonomien rår.

 

Som feks ammoniakk fabrikken jeg jobbet på ville mye heller hatt rent hydrogen og lage det av. I stede for og ta propan/butan. 

 

Fordampe dette, så reformere det igjennom mange steg. Så skille ut gasser etc. For og så blandet det med nitrogen.

 

De ville heller gjerne ha metan og, pga bedre hydrogen/carbon ratio i molekylet. Men prisen gjør det ugunstig.

 

Og det er jo gjødsel produksjon vår, så vi kan gjøre den "grønn" og med hydrogen fra fornybare kilder. Vi trenger jo gjødsel.

Endret 18. september 2019 av DirekteDemokrati

[oophus]

Vel om hydrogen kommer på markedet som en billig energi kilde så vil noen plukke den opp. Tross alt økonomien rår.

Enig der. Man har jo prosjekter som dette f.eks som mener at vindmøller med integrert løsning for lagring av energi, vil betale seg ned kjappere enn uten. Samt noe slikt gir jo mer mening, enn at Tyskland betaler for å skru ned fornybart? Selv om Danmark kun har denne løsningen f.eks, så kunne kraften som Tyskland sliter med å bruke i slike tilfeller, bare gå direkte til vindmøllene på havet, som da produserte hydrogenet. Dette kan som VG omtalte i går - gå til energistasjoner på havet, som gjør at skip kan fylle der, om de skal videre fremfor å ta plass i havner, med all logistikken som må til der. 

 

 

For resten, så blir det jo spennende å se utfallet av Yara og NEL samarbeidet, angående renere gjødselproduksjon. 

[Sturle S]

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel.

Det høyrest fullstendig latterleg ut, all den tid det berre var Jylland om hadde overskot, og gasskraftverka gjekk i rundt København. Ein tjukkare kabel mellom DK1 og DK2 hadde derimot vore ein god idé. No har DK1 mykje betre nett til Noreg og Sverige enn til København-området der mesteparten av forbruket er.

 

Men det er klårt – all denne vindkrafta kan "brukast" til å produsere sokalla "grønt" hydrogen på tyske brunkolkraftverk dei neste 13 månadane, ved at vindkraftverka sel avlatsbrev som fargar brunkolkrafta grøn.

[oophus]

Det høyrest fullstendig latterleg ut, all den tid det berre var Jylland om hadde overskot, og gasskraftverka gjekk i rundt København. Ein tjukkare kabel mellom DK1 og DK2 hadde derimot vore ein god idé. No har DK1 mykje betre nett til Noreg og Sverige enn til København-området der mesteparten av forbruket er.

Si ifra når du ikke klipper ut resten av sitatet er du grei, før du svarer med stråmenn til enkelt-setninger. 

 

Samt det var da overskudd i Schlesvig-Holstein også, som det står i artikkelen, selv om det linkes direkte til Jylland. 

 

Om gasskraftverkene gikk, så var det vell fordi Tyskland betalte for å skru ned produksjonen ellers. Samt hvorfor går isåfall gasskraftverkene, om fornybart produserte 130% av behovet? Dette har jo nada med hydrogenproduksjon å gjøre. 

 

Men det er klårt – all denne vindkrafta kan "brukast" til å produsere sokalla "grønt" hydrogen på tyske brunkolkraftverk dei neste 13 månadane, ved at vindkraftverka sel avlatsbrev som fargar brunkolkrafta grøn.

 

Les artikkelen på nytt du. 

Endret 18. september 2019 av oophus3do

[Sturle S]

 

Det høyrest fullstendig latterleg ut, all den tid det berre var Jylland om hadde overskot, og gasskraftverka gjekk i rundt København. Ein tjukkare kabel mellom DK1 og DK2 hadde derimot vore ein god idé. No har DK1 mykje betre nett til Noreg og Sverige enn til København-området der mesteparten av forbruket er.

Si ifra når du ikke klipper ut resten av sitatet er du grei, før du svarer med stråmenn til enkelt-setninger.

Dersom det stod noko relevant i resten av sitatet, hadde du sikkert klart å komme på det no.

 

Samt det var da overskudd i Schlesvig-Holstein også, som det står i artikkelen, selv om det linkes direkte til Jylland.

Kva har det med saka å gjere? Det er lenge sidan Schlesvig-Holstein var ein del av Danmark.

 

Poenget mitt er at "Danmark" er delt. Det er to regionar, DK1 og DK2, der DK1 hadde overskot og DK2 hadde underskot. Den lågaste prisen i DK1 var -6,83 EUR/MWh, medan prisen i DK2 aldri gjekk under 18,67 EUR/MWh. I Noreg og Sverige, som har godt samband til DK1, var prisen nede i 6,56 EUR/MWh. I Tyskland-Luxembourg var prisen nede i -7,45 EUR/MWh. Sidan DK2, med storbyen København, ikkje hadde nok import-kapasitet frå DK1, Sverige og Tyskland, måtte dei supplere med gasskraft og betale høgare pris enn alle andre.

 

I staden for ei so åndssvak investering som ein elektrolysør som skal gå 1-2% av tida – då klarer dei aldri å konkurrere med tyske brunkolkraftverk som produserer grønt hydrogen på brunkolkraftverka 100% av tida – kunne dei investert i ein litt tjukkare kabel mellom DK1 og DK2, og erstatta gasskraft med vindkraft i København og resten av Danmark aust for Storebelt.

 

Snart får Danmark (DK1) ein kabel til Storbritannia som òg har høgare kapasitet enn kabelen mellom DK1 og DK2.

 

Om gasskraftverkene gikk, så var det vell fordi Tyskland betalte for å skru ned produksjonen ellers.

Sukk

 

Nok ein kommentarfelt-tulling som trur at kraft magisk vandrar frå ein stad til ein annan, utan motstand eller kapasitetsproblem. København ligg ikkje i Tyskland, og er ikkje ein del av det tyske kraftnettet, og kva tyskarane gjer med sine kraftverk påverkar DK2 i svært liten grad. (Det påverkar derimot DK1, sidan DK1 har svært god nettkapasitet mot DE, og Noreg (NO2), sidan vi har god kapasitet mot DK1.

 

Samt hvorfor går isåfall gasskraftverkene, om fornybart produserte 130% av behovet? Dette har jo nada med hydrogenproduksjon å gjøre.

Det har eg prøvd å forklare, men eg trur du manglar den naudsynte kunnskapen om overføring av straum til å forstå det. Slik som at du treng ein leidning for å flytte straum frå ein stad til ein annan, sjølv innan same land, og at ein leidning har avgrensa kapasitet.

 

 

Men det er klårt – all denne vindkrafta kan "brukast" til å produsere sokalla "grønt" hydrogen på tyske brunkolkraftverk dei neste 13 månadane, ved at vindkraftverka sel avlatsbrev som fargar brunkolkrafta grøn.

Les artikkelen på nytt du. 

Du meiner eg har oversett noko som du heller ikkje klarer å finne?

Endret 18. september 2019 av Sturle S

[oophus]

 

Samt det var da overskudd i Schlesvig-Holstein også, som det står i artikkelen, selv om det linkes direkte til Jylland.

Kva har det med saka å gjere? Det er lenge sidan Schlesvig-Holstein var ein del av Danmark. 

 

Det har endel å si, når det neste du lirer av deg er dette:

 

Poenget mitt er at "Danmark" er delt. Det er to regionar, DK1 og DK2, der DK1 hadde overskot og DK2 hadde underskot. Den lågaste prisen i DK1 var -6,83 EUR/MWh, medan prisen i DK2 aldri gjekk under 18,67 EUR/MWh. 

 

Schlesvig-Holstein og DK1 er vell godt forbundet av kabler? Så hvis den nord-tyske siden hadde sitt eget overskudd, der de betalte Danmark for å skru ned kapasiteten for å sende strøm opp der, så er det jo ikke rart om DK2 hadde et underskudd, siden forbindelsen mellom DK1 og 2 er heller liten? 

 

Om man produserer hydrogen nå, når man kan før kabelen er på plass, fremfor å vente på kabelen så må da det være uendelig mye bedre enn å gjøre som du sier - å supplementere med gasskraft. Det å shippe over hydrogen, slik at DK2 har et lager for det slik at gasskraften kan fases ut må da være uendelig mye bedre, enn å kun sitte på gjerdet og si "kabel". 

 

 

Sukk

 

Nok ein tulling som trur at kraft magisk vandrar frå ein stad til ein annan, utan motstand eller kapasitetsproblem. København ligg ikkje i Tyskland, og er ikkje ein del av det tyske kraftnettet, og kva tyskarane gjer med sine kraftverk påverkar DK2 i svært liten grad. (Det påverkar derimot DK1, sidan DK1 har svært god nettkapasitet mot DE.

 

Du fikk ikke med deg poenget nei. Sjokk. 

 

Poenget er jo at hvis man utnytter fornybart, og lagrer energien som kan fraktes, så trenger man jo ikke skru av fornybart fordi nettet ikke takler mer. Lag hydrogen, kjør det til DK2, og erstatt gasskraft. 

 

Det er uendelig mye bedre, enn å skru ned kapasiteten - naturlig nok. 

[Sturle S]

 

 

Samt det var da overskudd i Schlesvig-Holstein også, som det står i artikkelen, selv om det linkes direkte til Jylland.

Kva har det med saka å gjere? Det er lenge sidan Schlesvig-Holstein var ein del av Danmark. 

 

Det har endel å si, når det neste du lirer av deg er dette:

 

Poenget mitt er at "Danmark" er delt. Det er to regionar, DK1 og DK2, der DK1 hadde overskot og DK2 hadde underskot. Den lågaste prisen i DK1 var -6,83 EUR/MWh, medan prisen i DK2 aldri gjekk under 18,67 EUR/MWh. 

 

Schlesvig-Holstein og DK1 er vell godt forbundet av kabler? Så hvis den nord-tyske siden hadde sitt eget overskudd, der de betalte Danmark for å skru ned kapasiteten for å sende strøm opp der, så er det jo ikke rart om DK2 hadde et underskudd, siden forbindelsen mellom DK1 og 2 er heller liten? 

Det går ingen kablar mellom Schleswig-Holstein og DK1. Berre luftspenn. DK1 er synkronisert med frekvensen til det europeiske kraftnettet. DK2 er synkronisert med det nordiske. (Det er den viktigaste grunnen til den låge utvekslingskapasiteten DK2 har med både DK1 og DE-LU – dei må i praksis gå via DC.)

 

Kabelen mellom DK2 og DK1 gjekk på full kapasitet (naturlegvis), og det same gjorde kablane til Sverige og Tyskland. Produksjonen i Tyskland påverkar ikkje kapasiteten på kabelen mellom DK1 og DK2 på nokon som helst måte. Dersom du veit om ein type kabel som på magisk vis vert avkjølt og legg på seg kopar når kraftproduksjonen i eit anna land aukar, vil eg gjerne kjøpe ein.

 

Om man produserer hydrogen nå, når man kan før kabelen er på plass, fremfor å vente på kabelen så må da det være uendelig mye bedre enn å gjøre som du sier - å supplementere med gasskraft. Det å shippe over hydrogen, slik at DK2 har et lager for det slik at gasskraften kan fases ut må da være uendelig mye bedre, enn å kun sitte på gjerdet og si "kabel".

Å leggje ein kabel er veldig fort gjort og er veldig billig samanlikna med å lage eit hydrogenfantasiland som skal kaste vekk mesteparten av energien.

 

 

Sukk

 

Nok ein tulling som trur at kraft magisk vandrar frå ein stad til ein annan, utan motstand eller kapasitetsproblem. København ligg ikkje i Tyskland, og er ikkje ein del av det tyske kraftnettet, og kva tyskarane gjer med sine kraftverk påverkar DK2 i svært liten grad. (Det påverkar derimot DK1, sidan DK1 har svært god nettkapasitet mot DE.

Du fikk ikke med deg poenget nei. Sjokk. 

 

Poenget er jo at hvis man utnytter fornybart, og lagrer energien som kan fraktes, så trenger man jo ikke skru av fornybart fordi nettet ikke takler mer. Lag hydrogen, kjør det til DK2, og erstatt gasskraft. 

 

Det er uendelig mye bedre, enn å skru ned kapasiteten - naturlig nok.

Det er du som ikkje får med deg poenget. Eg vil utnytte 100% av energien i fornybart. Du meiner det er fornuftig å kaste 80% av energien, for å generere eit kunstig underskot.

 

Å lagre hydrogenet er utelukka, sidan det vil krevje eit absurd volum før det monnar. Vi snakkar 30% av straumforbruket til Danmark her. Om hydrogenet frå eit minutts produksjon hadde eksplodert, hadde Danmark fått eit stort krater som kanskje kunne vore brukt som magasin for eit pumpekraftverk. Det hadde monna.

 

Du hadde ikkje fått erstatta gasskrafta på den måten. For det fyrste hadde du kasta vekk 4/5 av energien, slik at Danmark då ikkje lenger hadde hatt eit overskot heile dagen. For det andre hadde det vore eit so dyrt prosjekt at ingen med snev av økonomisk sans hadde gått for det i staden for gasskraft. (Eller kabel!)

[oophus]

Produksjonen i Tyskland påverkar ikkje kapasiteten på kabelen mellom DK1 og DK2 på nokon som helst måte.

Noe jeg aldri har sagt heller. Og som jo er hele grunnen til å frakte energi i gassform over til DK2, slik at de kan kutte ut gasskraft tullet, nå i en mellomfase før de har nok fornybart de også. Da kan de bare utnytte eget overskudd, med egne lagre. 

 

Tyskland og Danmark stopper jo ikke utrullingen av fornybart, så rekord-produksjonen kommer tettere og tettere på hverandre. Selv om man legger kabler, så vil ikke det hjelpe over lengre tid, når fornybart uansett er skalert stort nok. Vinden blåser, og sola skinner ikke nødvendigvis etter behov. 

 

Skal man nå Paris-avtalen så er man nødt til å få ræva i gir, og bruke flere teknologier samtidig. Heldigvis, så ser det jo bedre og bedre ut, og vi er i ferd med å ta flere steg inn i dette, på lik linje med resten av verdenen. 

 

Å leggje ein kabel er veldig fort gjort og er veldig billig samanlikna med å lage eit hydrogenfantasiland som skal kaste vekk mesteparten av energien.

 

Du får løpe ned og strekke en kabel. 

 

Det er du som ikkje får med deg poenget. Eg vil utnytte 100% av energien i fornybart. 

 

Det vil jeg også! Det er jo hele poenget her, når vi ser at Tyskland betaler Danmark for å skru ned kapasitet i dagens allerede oppført fornybar kraft. Dette er en tendens som vil øke i omfang. Da fungerer det ikke å bruke tall fra 1990 og si at slikt er tøys. 

 

Legg kabel for all del, men gjør det sammen med andre virke-mål, som hydrogenproduksjon. Industrien alene vil ha lokal-produsert hydrogen. Den kan øke takten når vi ser slike perioder i fremtiden, og sende energien til DK2 som i dette eksempelet, så slipper man gasskraft i det området. 

 

Du meiner det er fornuftig å kaste 80% av energien, for å generere eit kunstig underskot.

 

Latterlig. Les artikkelen. 

 

På hvilken måte er det å "kaste bort" energi, når man istedet skrur ned kapasiteten i dagens fornybare potensielle kilder, som allerede er satt opp? 

 

Dette må jo være det ultimate eksempelet på bortkastet energi, når Tyskland betaler Danmark for å skru ned produksjonsraten ved sine møller. 

 

Å lagre hydrogenet er utelukka, sidan det vil krevje eit absurd volum før det monnar. Vi snakkar 30% av straumforbruket til Danmark her.

 

For en håpløst stråmann, og det er helt tydelig at du har null snøring i hva folk prater om når de omtaler hydrogenproduksjon. Les deg opp, og forstå faget. 

[Sturle S]

 

Produksjonen i Tyskland påverkar ikkje kapasiteten på kabelen mellom DK1 og DK2 på nokon som helst måte.

Noe jeg aldri har sagt heller. Og som jo er hele grunnen til å frakte energi i gassform over til DK2, slik at de kan kutte ut gasskraft tullet, nå i en mellomfase før de har nok fornybart de også. Da kan de bare utnytte eget overskudd, med egne lagre. 

Men det er jo ei heilt absurd ikkje-løysing på problemet å kaste vekk 80% av energien med ei vanvittig dyr, komplisert og farleg løysing, når die berre kan leggje ein kabel! Når Danmark kan leggje ein 740 km lang kabel på 1,4 GW til Storbritannia, kan dei då leggje ein tilsvarande kabel i tillegg til den 58 km lange 600 MW-kabelen som går over Storebælt no!

 

Det er i Nordsjøen dei største vindressursane er, og på Sjælland (København) det største forbruket er. Då må dei flytte krafta frå produsentane til forbrukarane på ein billig og effektiv måte. Ein måte som kastar vekk 80% av energien er korkje billig eller effektiv.

 

Tyskland og Danmark stopper jo ikke utrullingen av fornybart, så rekord-produksjonen kommer tettere og tettere på hverandre. Selv om man legger kabler, så vil ikke det hjelpe over lengre tid, når fornybart uansett er skalert stort nok. Vinden blåser, og sola skinner ikke nødvendigvis etter behov.

Sjølvsagt vil det hjelpe over lengre tid. Ingenting er meir hjelp enn kablar over lengre tid. Kablar til Noreg gjer at vi kan auke kapasiteten til vår kraftkrevjande industri. Kablar tvers gjennom Tyskland gjer at dei kan kvitte seg med kolkraft og utnytte lagringskapasiteten i sveitsiske og austerriske alpar. Kablar til Nederland gjer at dei kan bruke sin unike lagringskapasitet ved at dei pumpar ut meir vatn av polderane når det er overskot og let vatnet stige att når det er underskot.

 

Med kablar kan nær 100% av energien utnyttast, som er ein føresetnad for at vi skal kunne klare overgangen til fornybar energi fort nok.

 

Skal man nå Paris-avtalen så er man nødt til å få ræva i gir, og bruke flere teknologier samtidig. Heldigvis, så ser det jo bedre og bedre ut, og vi er i ferd med å ta flere steg inn i dette, på lik linje med resten av verdenen.

Jepp, og vi må kvitte oss med dei mest ekstremt forureinande teknologiane, som sokalla "grøn" hydrogen. Energiøkonomisering er absolutt naudsynt for at vi skal kunne nå måla i Paris-avtala. Å kaste vekk 80% av energien, som du meiner er ei lurare løysing enn å bruke han, er direkte klimasabotasje.

 

 

Å leggje ein kabel er veldig fort gjort og er veldig billig samanlikna med å lage eit hydrogenfantasiland som skal kaste vekk mesteparten av energien.

Du får løpe ned og strekke en kabel.

Det skal eg gjere når du er halvferdig med hydrogenfantasilandet ditt.

 

 

Det er du som ikkje får med deg poenget. Eg vil utnytte 100% av energien i fornybart.

Det vil jeg også! Det er jo hele poenget her, når vi ser at Tyskland betaler Danmark for å skru ned kapasitet i dagens allerede oppført fornybar kraft. Dette er en tendens som vil øke i omfang. Da fungerer det ikke å bruke tall fra 1990 og si at slikt er tøys.

Dei betaler ikkje for å skru ned kapasiteten. Då har du misforstått artikkelen fullstendig, og det står då heller ikkje noko i artikkelen som tilseier det. Dei betaler for å regulere ned produksjonen i DK1. Prisen på kraft var lågare i DE-LU enn i DK1. Dermed får DK1 betalt for å importere kraft frå Tyskland framfor å produsere krafta sjølv.

 

 

Legg kabel for all del, men gjør det sammen med andre virke-mål, som hydrogenproduksjon. Industrien alene vil ha lokal-produsert hydrogen. Den kan øke takten når vi ser slike perioder i fremtiden, og sende energien til DK2 som i dette eksempelet, så slipper man gasskraft i det området.

Kvifor skal vi sabotere Paris-avtala ved å kaste vekk fullt brukbar energi i staden for å

la all energien erstatte forureinande energiproduksjon? Det absurd. Kor mange aksjar har du i NEL?

 

 

Du meiner det er fornuftig å kaste 80% av energien, for å generere eit kunstig underskot.

Latterlig. Les artikkelen. 

 

På hvilken måte er det å "kaste bort" energi, når man istedet skrur ned kapasiteten i dagens fornybare potensielle kilder, som allerede er satt opp?

 

Dette må jo være det ultimate eksempelet på bortkastet energi, når Tyskland betaler Danmark for å skru ned produksjonsraten ved sine møller.

Dersom det hadde vore noko som helt fornuft i å gjere vanvittige investeringar for å "berre" kaste vekk 80% av energien i staden for 100%, hadde tyskarane heller gjort det. I staden byggjer Tyskland to feite kraftkablar frå nord til sør og har ein tredje under planlegging. Poenget er at vi må bruke 100% av energien til å erstatte fossil kraftproduksjon, ikkje 20%. Det er ikkje berre billigare, det er naudsynt for å i det heile ha ein sjanse til å nå klimamåla i Paris-avtala.

 

Om Danmark ynskjer å kaste vekk 80% av energien, kan dei til dømes installere fleire vanlege elkjelar i fjernvarmeverka, og køyre dei på full effekt i staden for varmepumper når det er overskot. Ein elkjel er veldig mykje billigare enn ein elektrolysør. Han kan produsere varme med høg temperatur, og det er mykje enklare, billigare og sikrare å lagre store mengder varmeenergi enn tilsvarande energimengde med hydrogen. Eller dei kan køyre store stirling-motorar i revers for å lagre energi som varme og kulde, og la dei produsere energi når det trengst. Då kan dei lagre energien veldig billig og sikkert som varme og kulde, og få brukbar verknadsgrad til ein nokon lunde akseptabel pris. Varmen/kulda kan òg brukast til andre føremål ved behov.

 

 

Å lagre hydrogenet er utelukka, sidan det vil krevje eit absurd volum før det monnar. Vi snakkar 30% av straumforbruket til Danmark her.

For en håpløst stråmann, og det er helt tydelig at du har null snøring i hva folk prater om når de omtaler hydrogenproduksjon. Les deg opp, og forstå faget.

Eg veit jo tydelegvis veldig mykje om dette enn det du gjer. Det var du som tok opp lagring av hydrogenet, ikkje eg. Om du meiner at hydrogenlagring er ein stråmann, får du rydde han vekk sjølv.

 

Det verkar som om du er desperat etter å finne nye bruksområde til hydrogen. Eg forstår desperasjonen din dersom du har aksjar i NEL eller jobbar der, men her er du fullstendig på ville vegar.

[oophus]

Men det er jo ei heilt absurd ikkje-løysing på problemet å kaste vekk 80% av energien med ei vanvittig dyr, komplisert og farleg løysing, når die berre kan leggje ein kabel! Når Danmark kan leggje ein 740 km lang kabel på 1,4 GW til Storbritannia, kan dei då leggje ein tilsvarande kabel i tillegg til den 58 km lange 600 MW-kabelen som går over Storebælt no!

Det handler om å være rustet for fremtiden også. Det er jo ingen som sier de ikke skal legge kabel!? 

 

Vil Danmark slutte å ekspandere innenfor fornybar kraft?

Vil Tyskland slutte å ekspandere innenfor fornybar kraft?

Er svaret nei, så må du da innrømme at et overskudd av kraft vil bli mer og mer normalt. 

 

Selv med en ny kabel til DK2, så vil man ved et punkt nå et tidspunkt hvor man selv da har overskudd av kraft i flere perioder. Så hva nå da? 

 

Det er i Nordsjøen dei største vindressursane er, og på Sjælland (København) det største forbruket er. Då må dei flytte krafta frå produsentane til forbrukarane på ein billig og effektiv måte. Ein måte som kastar vekk 80% av energien er korkje billig eller effektiv.

 

Kan du slutte med stråmannen? Det er ingen som kaster bort 80% av noe energi her. Det ville vært absurd. Dog, for at tankerekka di skal gi mening, så må du jo komme med helt håpløse argumenter som ikke har noe rot i virkeligheten for at det i det hele tatt skal gi "mening". 

 

Sjølvsagt vil det hjelpe over lengre tid. Ingenting er meir hjelp enn kablar over lengre tid. Kablar til Noreg gjer at vi kan auke kapasiteten til vår kraftkrevjande industri. Kablar tvers gjennom Tyskland gjer at dei kan kvitte seg med kolkraft og utnytte lagringskapasiteten i sveitsiske og austerriske alpar. Kablar til Nederland gjer at dei kan bruke sin unike lagringskapasitet ved at dei pumpar ut meir vatn av polderane når det er overskot og let vatnet stige att når det er underskot.

 

Med kablar kan nær 100% av energien utnyttast, som er ein føresetnad for at vi skal kunne klare overgangen til fornybar energi fort nok.

 

Les det jeg skrev på nytt. Jeg har ingenting imot kabler. Legg kabler der man kan, men man må se litt lengre forran sin egen nesetipp også. Olje og gass skal ut, og når man klarer å få det helt ut, så følger overskudd av kraft som en følge av fornybar kraft - det ligger i dets natur. Dette må en uansett gjøre noe med, og hydrogen er den åpenbare retningen å ta.

 

De landene som hopper på den bølgen når faktumet allerede er på plass, vil ligge alt for langt bak. Da har andre land tatt den industrien for seg selv. Norge skal også ende opp i en tid uten Olje og Gass. Hva skal vi gjøre? Hydrogensamfunnet, kan vi om vi vil gjøre om til den nye "oljealderen" slik vi så den på 60 tallet, og den har potensiale til å bli enda større enn olje og gass noen sinne var. 

 

Fordelen er at vi er verdensledende både innenfor hydrogenproduksjon, i den rene form, samt enormt med kompetanse innenfor maritim industri. Det å hoppe over denne nye tidsepoken, og hydrogensamfunnet er håpløst idiotisk. 

 

Det at du ikke ser dette, men kun fokuserer på nå og dagen i forveien er greit snevert. 

 

Det skal eg gjere når du er halvferdig med hydrogenfantasilandet ditt.

 

Er heldigvis ikke noe fantasi dette. Men godt å se at du til stadighet ikke gir deg da. Selv om du får fakta og det jeg har påstått i lengre tid nå slengt i fleisen på deg gang på gang. 

 

https://www.tu.no/artikler/nordens-storste-ladeanlegg-for-buss-har-ti-megawatt-tilgjengelig-men-ingen-batteribank/473970?key=287mVXNw

 

Dette sitatet må jo ha vært vondt å lese, siden du hardnakket nekter på å ta til deg fakta:

"Bussene skal etter hvert settes inn i døgnkontinuerlig drift. Sammenlignet med dieselbusser kreves det da litt flere elbusser til å utføre de samme oppgavene."

 

Dei betaler for å regulere ned produksjonen i DK1. Prisen på kraft var lågare i DE-LU enn i DK1. Dermed får DK1 betalt for å importere kraft frå Tyskland framfor å produsere krafta sjølv.

 

Nøyaktig det jeg har sitert fra artikkelen, og det jeg har pratet om. 

 

Så fremfor å produsere kraften selv, så importerer de kraft. Noe de kunne gjort samtidig som de produserte hydrogen av kraften de der ikke produserte. 

 

Det står da i artikkelen. Overskuddet var på 130% i snitt over et døgn. Men de kunne ha produsert mer. 

 

Kvifor skal vi sabotere Paris-avtala ved å kaste vekk fullt brukbar energi i staden for å

la all energien erstatte forureinande energiproduksjon? Det absurd. Kor mange aksjar har du i NEL?

 

Det er ingen som kaster bort energi her, ved dette forslaget. Vi kaster bort energi ved dagens situasjon, så det er på tide å gjøre noe med det. 

 

Jeg har aksjer og fond i en haug av fornybare segmenter. Så over diverse fond som gjerne krysser over hverandre og slikt, så aner jeg ikke. 

 

Resten er bare tull med stråmannen "kaste bort 80% av energien". Les artikkelen enda en gang. 

[Penguin]

 

Hydrogenprisen din er eksklusive produksjonskostnader, distribusjonskostnader og avgifter. Så din pris bør nok tredobles (minst) for å være sammenlignbar med strøm til elbil (kr 1,20 per kWh). Riktig pris vil altså være 6,3 (minimum) for hydrogenbil og 2,4 for elbil.

Takker for at noen tar seg bryet med å kontrollregne.

Laget derfor et regneark for å finne ut mer nøyaktig hva Nordlaks må ha for hydrogenet, dersom de satser på vindturbiner på havmerdene.

Selve havmerden er kalkulert til 1,5 mrd., og da forsvarer denne investeringen lakseprisene for tiden, så en vindturbin må forsvare de ekstra kostnadene.

Fant ut at NEL leverer elektrolyseanlegg med trykksetting for ca 30 mil./MW

En vindturbin koster ca 20 mil./MW.

Bruker 40% utnyttelsesgrad, og kommer til at Nordlaks vil tjene penger på hydrogen dersom de selger hydrogenet for kr 60,-/kg.

Med andre ord kr 6,-/mil for en bil med hydrogen, dersom oppdrettsnæringen er interessert i hydrogenproduksjon.

Stemmer ganske godt med dine antagelser om en 3 dobling.

Dette er uten avgifter, men det blir en annen debatt.

Ikke jeg som svarte deg, men takk til deg for å a) regne på tingene og b) ta i mot korreksjoner på en konstruktiv måte.

 

Jeg har ikke regnet på noen av tallene.

 

En megautfordring jeg ser med hydrogen som ny energibærer i samfunnet er distribusjon. Distribusjonsnettet vi har for hydrokarboner kan ikke brukes, og de fysiske anleggene for lagring av hydrokarboner kan heller ikke bare resirkuleres til hydrogen av den enkle grunn at de må eksistere side om side i overskuelig fremtid. Det er vel omtrent bare veiene og sjåførene som kan resirkuleres.

 

Det må med andre ord bygges Nytt Alt Sammen. På andre lokasjoner enn de som lagrer og distribuerer hydrokarboner. Med tanke på volumet av anlegg som eksisterer for hydrokarboner og tidsperioden det er bygget opp over, så er det snakk om enorme investeringer.

 

Siden kommer det faktum at elektrisitetsnettet i stor grad allerede er utbygget helt frem til den enkelte forbruker, men har høye svingninger i utnyttelsesgrad. Å øke utnyttelsesgraden og jevne ut toppene *vil jeg tro* er både politisk og økonomisk ønskelig, rett og slett for å få mer utbytte av de investeringene som allerede er gjort der. Og med intelligent lading av elkjøretøy er dette også et praktisk løsbart problem.

 

Det er mulig at det fortsatt finnes scenarier igjen der hydrogen løser problemer som ikke kan løses bedre og billigere med intelligens i elnettet, intelligente dingser og/eller med sentrale eller distribuerte batterier. Jeg tror jeg skulle regnet temmelig grundig på forutsetningene for de scenarioene før jeg satset penger på det.

 

Et bruksområde som muligens kan overleve med hydrokarboner som energibærer en stund, er godstransport med båt. Si et skip med biler, ettersom tankbåter forhåpentligvis slår følge med personsøker og telefaks i nær framtid. Bærer sånne skip med seg så mye energi at det i praksis utelukker batteridrift i overskuelig fremtid?

(Kanskje de bare kunne brukt batteriene i elbilene de er lastet med? Vehicle2Ship? Skulle jeg patentert denne ideen? :-)

 

Og da lurer jeg:

Hvor langt kommer et skip med ett tonn LNG (eller hva slags enhet man bruker om LNG)?

Og hvor langt kommer det samme skipet, om det går på hydrogenet man kan produsere av det samme tonnet med LNG? Og dersom man må besørge karbonfangst på toppen?

 

Med andre ord: gir det mening å legge skipstransport over på hydrogen, eller er det bedre å bruke hakket mer miljøvennlige hydrokarboner enn det man bruker i dag?

 

Noen som har forutsetninger til å regne på sånt?

[hoj]

"Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet."

 

Om du eide et kullkraftverk i Tyskland, ville du da ikke forsøke å "stritte" imot så lenge som mulig for å ta ut "restverdier" i kullkraftverket? Dessuten er det slik at Tyskland har overproduksjon av el. Jeg tror at der er noe vrangvilje ute å går i Tyskland; kullkrafteiere og fagforeninger saboterer bruk av allerede eksisterende kraftledninger og bygging av nye kraftledninger i ren egeninteresse.

Til overmål må Tyskland importere kull for å holde dette gående, det samme må Polen.

Det må vel være mulig å i det minste å bygge om en del kraftledninger fra vekselstrøm til likestrøm . Det vil øke overføringskapasiteten betraktelig. En radikal utvei ville være å søke utviklinghjelp fra Kina til bygging av likestrømforbindelser.

[joakimb]

Vil bare skyte inn at "negative strømpriser" er en sannhet med modifikasjoner. Gjennomsnittlig strømpris i Danmark var i q2 2019 drøye 217 øre per kwh (privat).

Endret 19. september 2019 av joakimb

[Kamila Srokova]

Vil bare skyte inn at "negative strømpriser" er en sannhet med modifikasjoner. Gjennomsnittlig strømpris i Danmark var i q2 2019 drøye 217 øre per kwh (privat).

 

Hvoraf selve el prisen er ca. 40 øre

http://forsyningstilsynet.dk/fileadmin/Filer/0_-_Nyt_site/EL/Prisstatistik/2019/Elprisstatistik_2._kvartal_2019a.pdf

[Trestein]

Ikke jeg som svarte deg, men takk til deg for å a) regne på tingene og b) ta i mot korreksjoner på en konstruktiv måte.

Jeg har ikke regnet på noen av tallene.

En megautfordring jeg ser med hydrogen som ny energibærer i samfunnet er distribusjon. Distribusjonsnettet vi har for hydrokarboner kan ikke brukes, og de fysiske anleggene for lagring av hydrokarboner kan heller ikke bare resirkuleres til hydrogen av den enkle grunn at de må eksistere side om side i overskuelig fremtid. Det er vel omtrent bare veiene og sjåførene som kan resirkuleres.

Det må med andre ord bygges Nytt Alt Sammen. På andre lokasjoner enn de som lagrer og distribuerer hydrokarboner. Med tanke på volumet av anlegg som eksisterer for hydrokarboner og tidsperioden det er bygget opp over, så er det snakk om enorme investeringer.

Siden kommer det faktum at elektrisitetsnettet i stor grad allerede er utbygget helt frem til den enkelte forbruker, men har høye svingninger i utnyttelsesgrad. Å øke utnyttelsesgraden og jevne ut toppene *vil jeg tro* er både politisk og økonomisk ønskelig, rett og slett for å få mer utbytte av de investeringene som allerede er gjort der. Og med intelligent lading av elkjøretøy er dette også et praktisk løsbart problem.

Det er mulig at det fortsatt finnes scenarier igjen der hydrogen løser problemer som ikke kan løses bedre og billigere med intelligens i elnettet, intelligente dingser og/eller med sentrale eller distribuerte batterier. Jeg tror jeg skulle regnet temmelig grundig på forutsetningene for de scenarioene før jeg satset penger på det.

Et bruksområde som muligens kan overleve med hydrokarboner som energibærer en stund, er godstransport med båt. Si et skip med biler, ettersom tankbåter forhåpentligvis slår følge med personsøker og telefaks i nær framtid. Bærer sånne skip med seg så mye energi at det i praksis utelukker batteridrift i overskuelig fremtid?

(Kanskje de bare kunne brukt batteriene i elbilene de er lastet med? Vehicle2Ship? Skulle jeg patentert denne ideen? :-)

Og da lurer jeg:

Hvor langt kommer et skip med ett tonn LNG (eller hva slags enhet man bruker om LNG)?

Og hvor langt kommer det samme skipet, om det går på hydrogenet man kan produsere av det samme tonnet med LNG? Og dersom man må besørge karbonfangst på toppen?

Med andre ord: gir det mening å legge skipstransport over på hydrogen, eller er det bedre å bruke hakket mer miljøvennlige hydrokarboner enn det man bruker i dag?

Noen som har forutsetninger til å regne på sånt?

Ett tonn Lng inneholder ca 13000kwh energi. En motor utnytter dette ca 47%. Det betyr at den kan lage 6MWh av denne energimengden.

 

Et skip med 2MW fremdriftsbehov kan seile i 3 timer på dette. Hvor mye hydrogen kan man få utav ett tonn Lng vet jeg ikke.

 

I tillegg må kostnad og energi til selve prosessen trekkes fra. Tror det blir dårlig butikk.

 

En kilo hydrogen får man ca 16kwh ut av i en fuel celle. For et skip er fuel celler på flere MW ikke Sterling holdbare da skip blir designet for 30-års levetid. Dette er typisk 200 000 driftstimer. Mange vil nok velge stempelmotor i stedet. Da blir virkningsgrad typisk 45%. En kilo hydrogen vil da gi ca 14kwh fremdrift. Ett tonn hydrogen vil gi 14MWh.

 

Et tonn Lng koster typisk 20-30 øre PR kWh. Et tonn ca 4000kr Det blir ca 60 øre PR kWh.

 

Et tonn hydrogen om man regner svært optimistisk 60kr kiloen. Et tonn 60 000kr. Deler man dette på 14000kwh blir dette ekstremt kostbart å kjøre på. 428øre kWh.

 

Det betyr at hydrogen må selges for under 10kr kiloen for å konkurrere med Lng.

 

Prisen på Lng kan diskuteres da jeg kun har brukt typiske bunkringspriser som vil variere etter hvor du er i verden.

[Simen1]

Et skip med 2MW fremdriftsbehov kan seile i 3 timer på dette. Hvor mye hydrogen kan man få utav ett tonn Lng vet jeg ikke.

 

I tillegg må kostnad og energi til selve prosessen trekkes fra. Tror det blir dårlig butikk.

Det er ren støkiometri. LNG = Metan = CH4. C har molmasse 12, H har molmasse 1. Total molmasse 16, derav 4 som er hydrogen. 1 tonn metan inneholder altså 1/4 tonn hydrogen.

 

Energimessig får man ut ganske mye energi av prosessen CH4 + O2 -> CO2 + 2H2. Jeg husker ikke tall og har ikke tabeller for hånden, men det er vel i størrelseorden like mye energi som det finnes i hydrogenet. Velger man den klimanøytrale måten å gjøre det på: CH4 -> C + 2H2 så går prosessen omtrent av seg selv om jeg husker rett. (altså lite tilført eller avgitt energi).

Endret 19. september 2019 av Simen1

[Sturle S]

 

Men det er jo ei heilt absurd ikkje-løysing på problemet å kaste vekk 80% av energien med ei vanvittig dyr, komplisert og farleg løysing, når die berre kan leggje ein kabel! Når Danmark kan leggje ein 740 km lang kabel på 1,4 GW til Storbritannia, kan dei då leggje ein tilsvarande kabel i tillegg til den 58 km lange 600 MW-kabelen som går over Storebælt no!

Det handler om å være rustet for fremtiden også. Det er jo ingen som sier de ikke skal legge kabel!?

Du rablar om noko hydrogenfjas når eg skriv at dei må få lagt ein kabel. Det er svært plausibelt at det var fyllerør frå di side, men eg forstod deg slik at du ville kaste vekk 80% av energien på å produsere hydrogen med elektrolyse i DK1, køyre hydrogenet til DK2 og bruke det i gasskraftverk der, i dei tre timane DK1 hadde større overskot enn dei kunne eksportere til Noreg, Sverige og DK2.

 

Å leggje 58 km kabel går veldig fort. Bygginga av AC-DC-AC-konverter på begge sider bør kunne gjerast på eit års tid. Merk at du treng eit heilt tilsvarande anlegg dersom du vil gå via hydrogen, berre at 80% av energien går tapt.

 

Vil Danmark slutte å ekspandere innenfor fornybar kraft?

Vil Tyskland slutte å ekspandere innenfor fornybar kraft?

Er svaret nei, så må du da innrømme at et overskudd av kraft vil bli mer og mer normalt. 

 

Selv med en ny kabel til DK2, så vil man ved et punkt nå et tidspunkt hvor man selv da har overskudd av kraft i flere perioder. Så hva nå da?

Då løyser vi problemet etter kvart. COBRAcable kjem i drift i år, og kan frakte 700 MW til bruk/lagring i Nederland. Med den i full drift hadde det ikkje vore naudsynt å redusere produksjonen i DK1 denne gongen. NORD.LINK skal vere i drift til neste år, og løyser problemet for 1,4 GW nord-tysk vindkraft med lagring i norske fjell. Det er mange vindturbinar. Den vil òg ha effekt for Danmark, sidan det er høg overføringskapasitet mellom DK1 og DE-LU.

 

Å kaste venn 80% av energien, når vi veit det er bruk for han andre stader, er eit desperat tiltak.

 

Elles vert batteri stadig billigare. Dei lagrar straum med svært høg verknadsgrad, og vert stadig vanlegare å kombinere med sol- og vindkraftverk.

 

 

Det er i Nordsjøen dei største vindressursane er, og på Sjælland (København) det største forbruket er. Då må dei flytte krafta frå produsentane til forbrukarane på ein billig og effektiv måte. Ein måte som kastar vekk 80% av energien er korkje billig eller effektiv.

 

Kan du slutte med stråmannen? Det er ingen som kaster bort 80% av noe energi her. Det ville vært absurd. Dog, for at tankerekka di skal gi mening, så må du jo komme med helt håpløse argumenter som ikke har noe rot i virkeligheten for at det i det hele tatt skal gi "mening".

Du ynskjer det, og du vil til og med gjere det på ein vanvittig dyr måte. Du ville produsere hydrogen av straumen i DK1, køyre det til DK2 og bruke hydrogenet til å erstatte gasskraft i DK2. Her er nøyaktig det du skreiv:

Lag hydrogen, kjør det til DK2, og erstatt gasskraft.

Du var sikkert ikkje heilt edru då du lirte av deg dette, men du kan ikkje nekte for at du då kastar vekk meir enn 80% av energien.

 

 

Sjølvsagt vil det hjelpe over lengre tid. Ingenting er meir hjelp enn kablar over lengre tid. Kablar til Noreg gjer at vi kan auke kapasiteten til vår kraftkrevjande industri. Kablar tvers gjennom Tyskland gjer at dei kan kvitte seg med kolkraft og utnytte lagringskapasiteten i sveitsiske og austerriske alpar. Kablar til Nederland gjer at dei kan bruke sin unike lagringskapasitet ved at dei pumpar ut meir vatn av polderane når det er overskot og let vatnet stige att når det er underskot.

 

Med kablar kan nær 100% av energien utnyttast, som er ein føresetnad for at vi skal kunne klare overgangen til fornybar energi fort nok.

Les det jeg skrev på nytt. Jeg har ingenting imot kabler. Legg kabler der man kan, men man må se litt lengre forran sin egen nesetipp også. Olje og gass skal ut, og når man klarer å få det helt ut, så følger overskudd av kraft som en følge av fornybar kraft - det ligger i dets natur. Dette må en uansett gjøre noe med, og hydrogen er den åpenbare retningen å ta.

Uansett om hydrogen er ein veg å ta, er produksjon av hydrogen med elektrolyse ein heilt usannsynleg dårleg veg å ta. Ingen framskrivingar tilseier at vi kjem til å vere sjølvforsynt med fornybar kraft i Europa før tidlegast i 2040-2050, og overskot vert det neppe. Det løner seg ikkje.

 

Hydrogen kan lett produserast ved behov på staden med meir energieffektive måtar enn elektrolyse. Damp-reformering av biomasse eller trekol, til dømes. Sidan reelt overskot av fornybar energi er sjeldant (danskane måtte berre redusere produksjonen i tre timar) og hydrogen er veldig vanskeleg å lagre, er det uansett ikkje aktuelt å bruke eit overskot av fornybar energi til det.

 

I California skal dei no installere eit batteri på 1,2 GWh i tilknytning til eit sol- og vindkraftverk. Det tilsvarer meir enn 3,4 millionar liter hydrogen ved 250 bar. Om dei klarde å lagre so mykje hydrogen i eit firkanta bygg, ville det vore 10 meter høgt og hatt sider på 20 meter, og eg tvilar på at nokon ville hatt det i sin kommune.

 

Ein kabel på 1,4 GW kan flytte straumen i sanntid. Det vil naturlegvis vere best. Vi har fleire industriverksemder med høgt kontinuerleg forbruk og vasskraftverk som kan regulere ned produksjonen når vi importerer billigare kraft. Vi har òg nokre hundre tusen elbilar og selskap som sel løysingar som gjer det mogeleg for eigarane å spare pengar ved å lade når straumen er billig. Tesla har åleine seld meir enn 900 MWh med lagringskapasitet i Noreg til no i år.

 

De landene som hopper på den bølgen når faktumet allerede er på plass, vil ligge alt for langt bak. Da har andre land tatt den industrien for seg selv. Norge skal også ende opp i en tid uten Olje og Gass. Hva skal vi gjøre? Hydrogensamfunnet, kan vi om vi vil gjøre om til den nye "oljealderen" slik vi så den på 60 tallet, og den har potensiale til å bli enda større enn olje og gass noen sinne var.

Det sa dei på 60-talet òg.

 

Det sokalla "hydrogensamfunnet" var kanskje meir realistisk då, sidan utviklinga av annan teknologi ikkje var kommen like langt. No vert "hydrogensamfunnet" stadig meir usannsynleg.

 

Fordelen er at vi er verdensledende både innenfor hydrogenproduksjon, i den rene form, samt enormt med kompetanse innenfor maritim industri. Det å hoppe over denne nye tidsepoken, og hydrogensamfunnet er håpløst idiotisk.

No bør du snart setje frå deg flaska. Vi er på ingen måte verdsleiande på produksjon av reint hydrogen – tvert imot, og maritim industri har ingenting med å gjere med hydrogenproduksjon. I Noreg har vi miljøkriminelle som NEL, som har den den aller skitnaste hydrogenproduksjonen som er mogeleg som forretningskonsept.

 

 

Det skal eg gjere når du er halvferdig med hydrogenfantasilandet ditt.

Er heldigvis ikke noe fantasi dette. Men godt å se at du til stadighet ikke gir deg da. Selv om du får fakta og det jeg har påstått i lengre tid nå slengt i fleisen på deg gang på gang. 

 

https://www.tu.no/artikler/nordens-storste-ladeanlegg-for-buss-har-ti-megawatt-tilgjengelig-men-ingen-batteribank/473970?key=287mVXNw

 

Dette sitatet må jo ha vært vondt å lese, siden du hardnakket nekter på å ta til deg fakta:

"Bussene skal etter hvert settes inn i døgnkontinuerlig drift. Sammenlignet med dieselbusser kreves det da litt flere elbusser til å utføre de samme oppgavene."

Hæ!? Har du røyka noko rart i tillegg? Dette har då absolutt null og niks å gjere med kraftoverskotet i Danmark, og eg har ikkje skrive eit einaste ord her om nokon buss. Snakkar om stråmenn.

 

 

Dei betaler for å regulere ned produksjonen i DK1. Prisen på kraft var lågare i DE-LU enn i DK1. Dermed får DK1 betalt for å importere kraft frå Tyskland framfor å produsere krafta sjølv.

Nøyaktig det jeg har sitert fra artikkelen, og det jeg har pratet om.

Du påstod i tillegg at dei fekk betalt for å redusere kapasiteten, som ikkje er sant.

 

Så fremfor å produsere kraften selv, så importerer de kraft. Noe de kunne gjort samtidig som de produserte hydrogen av kraften de der ikke produserte.

Men det ville krevje latterleg store investeringar berre for å kunne kaste vekk mesteparten av energien, i staden for å bruke han, og det i eit veldig kort tidsrom med mindre dei skulle investere i eit absurd digert hydrogenlager i tillegg. Dersom du kunne rekne, hadde du hatt eit heilt anna syn på dette.

 

Produksjon av "grønt" hydrogen løner seg berre der dei kan produsere kontinuerleg, som ved tyske brunkolkraftverk. Dei kan kjøpe opp avlatsbrev frå periodar med mykje vid, og produsere kontinuerleg heile året gjennom. Det gjev mykje betre utnytting av utstyret.

 

Det står da i artikkelen. Overskuddet var på 130% i snitt over et døgn. Men de kunne ha produsert mer. 

Jepp, mellom klokka 12 og 15 kunne dei produsert meir i DK1. Når COBRAcable vert sett i full drift seinare i år, er det problemet løyst, og når NORD.LINK kjem i drift til neste år er problemet løyst i lang tid framover. Sjølv om heile Kriegers Flak ikkje er ferdig før i 2021, ser eg at sambandet mellom DK2 og DE-LU skal setjast i drift allereie seinare i år, slik at meir av overskotet frå DE-LU kan forsyne DK2. I 2022 kjem VikingLink på 1,4 GW mellom DK og UK. Osb. Det er mange grunnar til at slike overskot kjem til å komme stadig sjeldnare framover. Energinet.dk har òg ein ny kabel under planlegging på 600 MW frå DK1 til DK2. Den kabelen vil gå lenger nord enn dagens, frå ca Århus til Kalundborg.

 

Om ikkje den nye kabelen mellom DK1 og DK2 kjem på plass, treng DK2 korttids reservekapasitet på 425 MW i DK2 innan 2025, fordi forbruket aukar og konvensjonelle kraftverk vert lagt ned. Batteri er ei opplagt løysing her, sidan den effekta vil vere tilgjengeleg øyeblikkeleg.

 

 

Kvifor skal vi sabotere Paris-avtala ved å kaste vekk fullt brukbar energi i staden for å la all energien erstatte forureinande energiproduksjon? Det absurd. Kor mange aksjar har du i NEL?

Det er ingen som kaster bort energi her, ved dette forslaget. Vi kaster bort energi ved dagens situasjon, så det er på tide å gjøre noe med det. 

 

Jeg har aksjer og fond i en haug av fornybare segmenter. Så over diverse fond som gjerne krysser over hverandre og slikt, så aner jeg ikke. 

 

Resten er bare tull med stråmannen "kaste bort 80% av energien". Les artikkelen enda en gang.

Eg kommenterer ditt framlegg om å kaste vekk 80% av energien ved å produsere hydrogen i DK1, køyre hydrogenet til DK2 og produsere kraft av hydrogenet i gasskraftverk der. Det var din idé, ikkje noko som står i artikkelen. Det er heller ingen oppegåande menneske som har lansert noko slikt eventyrprosjekt offentleg. Om du får det til utan å kaste vekk 80% av energien, vil eg vite korleis. På Utsira prøvde dei noko liknande utan å transportere hydrogenet, og der oppnådde dei ei verknadsgrad på berre 18%. Dvs at 82% av energien gjekk tapt på vegen frå straum attende til straum.

Endret 19. september 2019 av Sturle S