Rettspraksis.no tapte anken i Høyesterett: – En trist dag for demokratiet

[Martin Braathen Røise]

Rettspraksis.no tapte anken i Høyesterett: – En trist dag for demokratiet

[quantum]

Uforståelig at en privat stiftelse skal forvalte dette med de investerings- og inntjeningsbehov det medfører. Men det er sikkert en intensjon bak ordningen, kan i tilfelle noen kaste lys over hvorfor den er valgt?

[Hysas]

Jeg synes det er merkelig at vi i dagen digitale tidsalder ikke kan tilgjengelig gjøre denne typen informasjon for alle. Greit nok at Lovdata gjør en stor jobb med å strukturere og standardisere informasjonen, men rådata burde det gå an å gjøre tilgjengelig for en relativt lav kost. Siden rettspraksis har vist interesse for å gjøre dette kan man ikke lenger bruke unnskyldninger som at Lovdata gjør tilgjengeligheten av informasjon for staten.

 

Jeg synes Lovdata er en utrolig bra side, men jeg liker ikke prisnivået jeg som enkelt person er nødt til å betale for å få tilgang til offentlig informasjon...

 

Samtidig stiller jeg meg også skeptisk til habilitet av norsk rett til å behandle uenigheter rundt Høyesterett sin praksis for behandling av slike dokumenter, så jeg håper dette havner i Den europeiske menneskerettsdomstolen da det vil være interessant å se hva de mener.

[G]

Spørsmålet er om det Rettspraksis.no går til søksmål for er noe som er mer et politisk anliggende som Stortinget kunne gjort noen endringer på. Det må vel sitte noen folkevalgte på Stortinget som har litt evner til å resonnere at det ville ha vært smart om høyesterettsbeslutninger ble mer åpent tilgjengelig for allmenheten.

Endret 12. september 2019 av G

[vidor]

Så denne type informasjon finnes kun elektronisk strukturert i Lovdata ?

 

Hvis prinsippet om offentlig tilgjengeligheten er viktig må en vel strukturere dette på nytt fra en offentlig kilde med OCR-scanning av arkiv om hele datasettet ikke finnes i en offentlig tilgjengelig tekst-database ?

 

Å ta 16K for internett-tilgang til denne typen åpen info tilsvarer vel at det er gjort en stor punche-jobb og tilrettelegging som også må videreføres fortløpende ?

[asshole]

"Høyesterett gir dokumentene videre til Lovdata, uten at de blir tilgjengeliggjort videre"

Enig at Lovdata ikke er den skyldige, det er helt klart høyesterett som er den kriminelle.

[oneword]

Ikke bare er dommerne data-analfabeter, de forstår ikke hva offentlig tilgjengelig betyr.

[oneword]

Ikke bare er dommerne data-analfabeter, de forstår ikke hva offentlig tilgjengelig betyr.

 

Gode penger tjener de på monopolet sitt også.

https://www.purehelp.no/m/company/details/stiftelsenlovdata/934282744

[Shruggie]

Hvis dette ble driftet av det offentlige ville det kostet milliarder

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Flott at høyesterett verdsetter det arbeide som Lovdata gjør.

 

Lovene og dommene er tilgjengelige, men det er Lovdata som systematiserer og forenkler den vanlige brukers tilgang.

Endret 12. september 2019 av Slettet-t8fn5F

[Bing123]

men rådata burde det gå an å gjøre tilgjengelig for en relativt lav kost

 

En god del må anonymiseres av hensyn til personer som er berørt, feks ofre i alvorlige saker eller andre ting som er sensitiv informasjon. Man kan ikke alltid bare pushe dette rått ut. Endret 12. september 2019 av atlemag

[8086]

Det er prinsipielle ting her som folk virker å ikke fått med seg.

1. Rettsavgjørelse er allerede tilgjengelig, men ikke på noen enkel måte elektronisk. Da må man gjøre jobben med å hente det ut selv.

2. Man kan ikke publisere høyesterettsdommer helt uten redigering. Personer skal anonymiseres og steder av og til også. dette krever elektronisk bearbeiding og er veldig langt fra gratis.

 

rettspraksis og gjengen til wium Lie kan altså helt fint bygge opp en slik database men de får ikke lov til å bygge på det private arbeidet til en annen aktør.

Endret 13. september 2019 av 8086

[Hysas]

Problemet her er at høyesterett har lagt til rette for et monopol i stedet for å legge til rette for gratis og enkel bruk.
Hvis jeg ber om et dokument så har jeg rett til det gratis og dokumentene må evt. anonymiseres av domstolen, men hvis man systematisk vil hente ut informasjonen så blir det for mye manuelt arbeid og de har valgt å la en ekstern aktør ta seg av det mot betaling.
Dette ansvaret burde ligge på domstolen for å fasitlitere tilgjengelighet av offentlig informasjon, ikke bare dytte jobben over på andre for å spare den kostnaden. De bare dytter rundt på problemet i stedet for å finne en god nok løsning.
Jeg vil også sitere noe fra en artikkel publisert av M24 i fjor: https://www.medier24.no/artikler/skal-offentlige-dokumenter-og-rettspraksis-kun-forbeholdes-dem-som-har-rad-til-a-betale-slipp-dommene-fri/438846
 
"Det er fritt frem å gjengi rettsavgjørelser offentlig – med mindre retten har bestemt noe annet. Det er derfor det på de fleste domsutskrifter står, nederst på første side, «Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Prinsippet ble sist testet i Borgarting lagmannsrett (LB-2016-152373), som igjen viste til Høyesterett (Rt-2007-518 avsnitt 10): «Det følger av domstolsloven § 124 første ledd at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Dette er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp..».
Datatilsynets rådgiver, Tobias Judin, går til verket med anonymisering som utgangspunkt og hevder at informasjonshensynet og personvernhensynet er like størrelser. Problemet er at på rettsområdet har vi for lengst bestemt at personvernet må vike for informasjonsbehovet i de fleste sammenhenger. Det er derfor det er mulig for publikum å møte opp i rettsmøter og overvære vitneforklaringer om temaer som ellers ofte ville vært underlagt personvernregler. Det er derfor rettslige kjennelser som i mange tilfeller omtaler ellers private ting, merkes «Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Poenget er at man må legge de særlige og ikke de alminnelige prinsipper til grunn."

Jeg sier igjen at det Lovdata gjør og nettsidene deres er veldig bra, men jeg mener at det lages uforholdsmessige mange hinder for andre aktører som vil tilgjengelig gjøre denne typen dokumentasjon gratis. Det gjøres til og med på en måte som det virker bare er til fordel for de som vil tjene penger på det. Derfor mener jeg at det at rettspraksis utfordrer legaliteten av måten det i dag håndteres av Lovdata på er riktig.

At Lovdata gjør en jobb som de skal kunne tjene penger på en noe helt annet hvis det at de tjener penger på dette er feil til å begynne med og at derfor opphavsretten derfor ikke bør gjelde.

[Spoki0]

Data som er eldre enn 15 år har ikke noe vern selv om Lovdata prosseserte de, og nyere data prosseserer Rettspraksis selv da det er tilgjengelig direkte fra staten.

 

Problemet er de kjennelsen som ikke er 15 år gamle, og kom før høyesterett begynte å tilgjengeliggjøre data direkte. Disse er det tilsynelatende bare Lovdata som har fått tilgang på, til tross for at det er offentlige data.

[galasb]

Norge er ikke et demokrati det er et autoritært EØS/EU diktatur.
Demokratiet må tas tilbake ved å ikke stemme på globalist nasist partier som AP, V, H, Frp, Krf.
De som stemmer på globalister ønsker å leve i et teknokratisk overvåkings og kontroll samfunn uten rettigheter.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Norge er ikke et demokrati det er et autoritært EØS/EU diktatur.

Demokratiet må tas tilbake ved å ikke stemme på globalist nasist partier som AP, V, H, Frp, Krf.

De som stemmer på globalister ønsker å leve i et teknokratisk overvåkings og kontroll samfunn uten rettigheter.

Hva som skjedde på mandag her i landet?

[henrikwl]

Uforståelig at en privat stiftelse skal forvalte dette med de investerings- og inntjeningsbehov det medfører. Men det er sikkert en intensjon bak ordningen, kan i tilfelle noen kaste lys over hvorfor den er valgt?

 

 

Fordi staten selv tydeligvis ikke har tenkt til å bruke penger på å gjøre disse dokumentene tilgjengelige for folk, og da er argumentet tilsynelatende at det er bedre at noen private gjør det enn at ingen gjør det.

 

Denne jobben som Lovdata gjør (og vil ha betalt for) er en jobb som staten selv burde ha gjort, men ikke gjør. Det er hovedproblemet her.

[quantum]

Fordi staten selv tydeligvis ikke har tenkt til å bruke penger på å gjøre disse dokumentene tilgjengelige for folk, og da er argumentet tilsynelatende at det er bedre at noen private gjør det enn at ingen gjør det.

 

Denne jobben som Lovdata gjør (og vil ha betalt for) er en jobb som staten selv burde ha gjort, men ikke gjør. Det er hovedproblemet her.

 

Riktig. Men igjen så virker det litt hodeløst å gjøre det slikt, særlig på et område som er så viktig som demokratiet. Så da står spørsmålet fortsatt.

[henrikwl]

Riktig. Men igjen så virker det litt hodeløst å gjøre det slikt, særlig på et område som er så viktig som demokratiet. Så da står spørsmålet fortsatt.

Det finnes vel flust av ting det er hodeløst av staten å ikke bruke penger på, og svaret er vel her som med alle de andre tingene: det er andre ting som anses som enda viktigere å bruke pengene på.

[Xantippe]

At avsagte dommer er lett tilgjengelig er viktig for rettsvesenet.

Selv vant jeg en sak med to forsikringsselskaper fordi jeg klarte å grave fram en høyesterettsdom med en nøyaktig tilsvarende sak som var i min favør.

Det er synd at offentlig informasjon ligger bak betalingsmuren hos Lovdata.

Det er å håpe at Stortinget vil endre dette slik at disse dataene blir fritt tilgjengelig.

Det har med rettssikkerheten å gjøre.