Synes det er vanskelig å være samboer

[AnonymDiskusjon]

Heihei.

Dette går nok på hva enkelte har behov for, jeg skjønner det, men trenger bare å få det ut. Synes det er veldig vanskelig å være samboer med kjæresten min.

 

Noe av grunnen til dette er at han regner det å bo sammen som å tilbringe tid sammen. For meg er ikke dette tilfellet. Heller motsatt, at jeg føler meg mer alene når vi bare sitter i hver ende av sofaen sammen uten å snakke sammen eller gjøre noe sammen.

Før når vi ikke bodde sammen så fant vi ofte på ting sammen, men nå er det visst ikke rom for det siden vi gjør så mye sammen... Hvordan kan jeg komme meg over dette?

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

[NoTrace]

Hvor lenge har dere bodd sammen? Jeg vil tro at dette går seg til når dere får mer tid som samboere.

 

Det er naturlig at man ikke driver med ting sammen hele tiden, det må være rom for individuelle hobbyer o.l. selv om man bor sammen, og det å bli tvunget til samhandling 24/7 i sitt eget hjem er slitsomt.

Du kan jo ta opp noen hobbyer som gjør at du ikke bare sitter og venter på neste felles aktivitet eller samtale?

[AnonymDiskusjon]

Hvor lenge har dere bodd sammen? Jeg vil tro at dette går seg til når dere får mer tid som samboere.

 

Det er naturlig at man ikke driver med ting sammen hele tiden, det må være rom for individuelle hobbyer o.l. selv om man bor sammen, og det å bli tvunget til samhandling 24/7 i sitt eget hjem er slitsomt.

Du kan jo ta opp noen hobbyer som gjør at du ikke bare sitter og venter på neste felles aktivitet eller samtale?

 

Noen måneder bare...

 

Har selvsagt egne hobbier, og er enig at det ikke er naturlig å gjøre ting sammen hele tiden. Problemet er at vi ikke gjør NOE sammen. Trenger selv mye alenetid, men føles meningsløst å være i et forhold uten å gjøre noe sammen. (Selv om jo, man kan kun sette pris på hverandres nærvær)

 

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

[NoTrace]

Så det eneste dere gjør er å se på TV fra hver sin ende av sofaen?

 

Da skjønner jeg jo at det kan bli litt kjedelig i lengden, ja. Har du foreslått ting? Kino, middag ute, ta en drink eller to på byen, konsert e.l.? Eventuelt bare brettspill hjemme?

[AnonymDiskusjon]

Så det eneste dere gjør er å se på TV fra hver sin ende av sofaen?

 

Da skjønner jeg jo at det kan bli litt kjedelig i lengden, ja. Har du foreslått ting? Kino, middag ute, ta en drink eller to på byen, konsert e.l.? Eventuelt bare brettspill hjemme?

 

Ja, har foreslått kino, koselig film/seriekveld hjemme med god middag, skogstur, hyttetur, gå til skolen sammen, men ja, haha, han er ikke interessert i å gjøre noe med meg tydeligvis... Er "opptatt", men bruker all tiden på å se på youtube/game

 

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

[Taurean]

Huff, vanskelig.

 

Er man sammen, så er man sammen, og da bør man kunne forvente litt samarbeid fra partner om felles aktivitet. I hvert fall -litt-.

 

Hvis du ikke får dét, så må du vurdere om dere passer sammen eller ikke. Det kan virke som du har prøvd over lengre tid også? Men også uten å virke masete? I så fall har du gjort det du kan få gjort. Hvis han er mer interessert i å stenge seg inne i sin egen verden enn å finne på ting med deg, så viser jo bare det tydelig at han ikke er klar for et forholdsliv, eller det viser at han heller passer sammen med ei som vil ha et mer distansert forholdsliv, med like interesser som du beskriver.

 

Hvor lang tid det vil ta for han å "våkne opp" litt er jo umulig å si. Å flytte sammen skal jo vanligvis være en gledens situasjon som burde føre til tettere sammen"sveising", ikke større distansering.

 

Men du skriver dere fant på ting sammen når dere bodde fra hverandre. Hvorfor er det så vanskelig å fortsette med dette nå som dere har flytta sammen?

[BuffyAnneSummers]

Gamle er dere? 

Hvordan er fordelingen av arbeidet hjemme? Jobber/studerer dere begge, og isåfall innen hva da? 

Er helt normalt å unwind med å se på youtube eller game etter jobb, men når det begynner å bli ett problem så er det ikke urimelig av deg å be han om å skjerpe seg og påpeke at du har lyst til å tilbringe mer kvalitetstid med han, for det er jo selvsagt det det handler om, at man skal se hverandre og gjøre ting sammen utenom de dagligse gjøremålene. Hvis typen din tror at forholdet klarer seg på å bare se hverandre og snakke sammen fordi dere bor sammen så kommer han til å slite deg ut til du ikke orker mer. Best å gå før det skjer for å være ærlig. Han kommuniserer hva han prioriterer: seg selv og sine egne lyster.

Endret 18. oktober 2019 av BuffyAnneSummers

[BuffyAnneSummers]

Men du skriver dere fant på ting sammen når dere bodde fra hverandre. Hvorfor er det så vanskelig å fortsette med dette nå som dere har flytta sammen?

 

Altfor mange later som i starten. De vet at ingen vil være sammen med en som dem så de later som om de er en annen, til de føler seg komfortable nok til å la den ekte seg skinne gjennom. For noen skjer dette når de flytter sammen, for noen skjer ikke dette før de gifter seg og/eller får barn sammen. Sånn sett er TS heldig. De har bare bodd sammen i noen mnd og han viser allerede hvem han egentlig er. 

[Taurean]

Noen gjør det, men det er jo alltid en grunn til det. Noen er jo født sånn kanskje, men da blir det gjerne oppdaget tidlig. Men så klart finnes det ofre. Så ja, det er bra å gjøre folk oppmerksom. Samtidig kan man bruke litt for mye av livet på å være mistenksom også, og kan gå glipp av mye bra på den måten også. Og også dømme folk urettferdig, som er den andre enden av skalaen. Det er alltid grunner til at folk ikke tør å by på seg selv så fort. Dette gjelder også begge kjønn.

 

Men jeg er i hvert fall enig i at man bør ha såpass innsikt i livet at man ikke setter barn til verden før man er veldig sikker på hvem man er selv, og hvem man er sammen med. Dette burde vi igjen lære om i skolen, selvrefleksjon, personlig utvikling, livserfaring. Men nei, viktigere å pugge algebra og brøk til kuene kommer hjem.

[Fasiten]

Hvordan kan jeg komme meg over dette?

 

 

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

 

 

Slutt å ha sex før dere er gift.

 

Nå regner jeg med at dere er mann og kvinne. You played yourself. Det hadde vært veldig spennende å være samboer om dere aldri hadde hatt sex før, men bare gikk rundt å ventet på det.

[henrikwl]

Slutt å ha sex før dere er gift.

 

Nå regner jeg med at dere er mann og kvinne. You played yourself. Det hadde vært veldig spennende å være samboer om dere aldri hadde hatt sex før, men bare gikk rundt å ventet på det.

Dette er kanskje det aller dårligste samlivsrådet jeg har lest noen gang.

 

Seksuell kompatibilitet er en av de viktigste tingene i et forhold, og jo før man får avklart om man er kompatible, jo bedre.

 

Å finne ut at man ikke passer sammen først etter at man er samboende og gift er hinsides nedsnødd.

[pizzafordi]

Du kan jo prøve å ta opp gaming.

Jeg trodde ikke at jenter gamet noe særlig.

Men så har jeg hørt at det er omtrent like mye damer som gamer som menn.

Så uansett alder, skaff deg et spill og gi f

Du vil alltid finne noe du liker.

Så kan du bli som han og si du er opptatt med gaming.

Se hva som skjer.

[Fasiten]

Dette er kanskje det aller dårligste samlivsrådet jeg har lest noen gang.

 

Seksuell kompatibilitet er en av de viktigste tingene i et forhold, og jo før man får avklart om man er kompatible, jo bedre.

 

Å finne ut at man ikke passer sammen først etter at man er samboende og gift er hinsides nedsnødd.

 

Nei.

 

Menn og kvinner motiveres av sex, helt til sexen blir gitt. En burde bruke denne spenningen til å være romantisk med hverandre. Det er så mange par forhold der folk har sex, fordi de ikke er kompatible, så de dekker over det med begjær. Da ender en opp med å sitte på hver sin side av sofaen, uten motivasjon til å finne på noe.

 

En kan gjerne ligge i sengen uten klær å være sprengkåt. Bare ikke ha sex. Pin deg selv litt for det. No pain no gain.

[BuffyAnneSummers]

Jo?

 

Stakkars sexlivet ditt

[AnonymDiskusjon]

Huff, vanskelig.

 

Er man sammen, så er man sammen, og da bør man kunne forvente litt samarbeid fra partner om felles aktivitet. I hvert fall -litt-.

 

Hvis du ikke får dét, så må du vurdere om dere passer sammen eller ikke. Det kan virke som du har prøvd over lengre tid også? Men også uten å virke masete? I så fall har du gjort det du kan få gjort. Hvis han er mer interessert i å stenge seg inne i sin egen verden enn å finne på ting med deg, så viser jo bare det tydelig at han ikke er klar for et forholdsliv, eller det viser at han heller passer sammen med ei som vil ha et mer distansert forholdsliv, med like interesser som du beskriver.

 

Hvor lang tid det vil ta for han å "våkne opp" litt er jo umulig å si. Å flytte sammen skal jo vanligvis være en gledens situasjon som burde føre til tettere sammen"sveising", ikke større distansering.

 

Men du skriver dere fant på ting sammen når dere bodde fra hverandre. Hvorfor er det så vanskelig å fortsette med dette nå som dere har flytta sammen?

 

Føler jeg har prøvd ja, og faller på konklusjonen om at vi rett og slett ikke passer sammen.. Føles også veldig kjipt å aldri bli prioritert av 'den ene' jeg føler at jeg har krav på å bli prioritert av iblant..

 

Hvorfor det er vanskeligere å fortsette med dette nå som vi har flyttet sammen er jeg usikker på... Får kanskje prøve å spørre om dette.

 

 

 

 

 

Gamle er dere? 

 

Hvordan er fordelingen av arbeidet hjemme? Jobber/studerer dere begge, og isåfall innen hva da? 

 

Er helt normalt å unwind med å se på youtube eller game etter jobb, men når det begynner å bli ett problem så er det ikke urimelig av deg å be han om å skjerpe seg og påpeke at du har lyst til å tilbringe mer kvalitetstid med han, for det er jo selvsagt det det handler om, at man skal se hverandre og gjøre ting sammen utenom de dagligse gjøremålene. Hvis typen din tror at forholdet klarer seg på å bare se hverandre og snakke sammen fordi dere bor sammen så kommer han til å slite deg ut til du ikke orker mer. Best å gå før det skjer for å være ærlig. Han kommuniserer hva han prioriterer: seg selv og sine egne lyster.

 

 

Vi er i tjueårene, han er tre år eldre. Begge studerer ingeniørfag, jeg har jobb på siden (forskerstilling). Fordelingen er at jeg ca gjør alt, og hvis jeg ikke gjør det, så må jeg ta initiativ til det; med unntak av den ene dagen når jeg kom hjem etter ti timer på jobb og han spurte om VI skulle gå med søpla (???) - eneste gangen han har spurt om vi skal gjøre noe sammen etter vi flytta sammen? (var kanskje det som fikk dråpen til å renne over for meg) 

Har innsett det samme som du påpeker her (uthevet skrift), og tror jeg må undersøke om det går an å komme seg tidligere ut av leiekontrakten. Skal jeg være ærlig så snakker vi ikke særlig mye sammen heller, siden han alltid er oppslukt av youtube/ett eller annet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

[AnonymDiskusjon]

Du kan jo prøve å ta opp gaming.

 

Jeg trodde ikke at jenter gamet noe særlig.

 

Men så har jeg hørt at det er omtrent like mye damer som gamer som menn.

 

Så uansett alder, skaff deg et spill og gi f

 

Du vil alltid finne noe du liker.

 

Så kan du bli som han og si du er opptatt med gaming.

 

Se hva som skjer.

 

 

Kanskje, men har egentlig nok andre hobbyer/jobb jeg har glede av. Er ikke det at jeg har problemer med å fylle tiden min, men jeg sliter med å skjønne meningen med et samliv hvis vi kun skal bo sammen.

 

Jeg gjorde mer sammen med de jeg bodde sammen med i fjor som ikke var kjæresten min...

 

Anonymous poster hash: 4dd7a...d91

[BuffyAnneSummers]

Høres ut som om forholdet allerede er over hvis dere ikke prater sammen og du alltid føler deg oversett og at du må gjøre alt. Du er mamma nr 2.

[Taurean]

Hvordan stjernetegn er dere? Bare ut av egeninteresse.

Endret 21. oktober 2019 av Taurean

[Corp Por]

Nei.

 

Menn og kvinner motiveres av sex, helt til sexen blir gitt. En burde bruke denne spenningen til å være romantisk med hverandre. Det er så mange par forhold der folk har sex, fordi de ikke er kompatible, så de dekker over det med begjær. Da ender en opp med å sitte på hver sin side av sofaen, uten motivasjon til å finne på noe.

 

En kan gjerne ligge i sengen uten klær å være sprengkåt. Bare ikke ha sex. Pin deg selv litt for det. No pain no gain.

Jeg er til en viss grad enig i første setning.

Min konklusjon er derimot at det rett og slett bare betyr at det er ikke alle som er ment til å leve sammen i et eksklusivt romantisk forhold bare fordi man kan ha det fint rent platonisk.

 

Jeg sier alltid at det smarteste man gjør i innledningen til et forhold er å være fullstendig ærlige mot hverandre, vise hvem man egentlig er uten å pynte på fasaden eller skjule deler av eget vesen. Kun da kan man ta gode, veloverveide beslutninger for hvorvidt man er sammen med en person man faktisk har en realistisk mulighet til å leve et tilfredsstillende liv med.

 

I min mening er din fremgangsmåte i praksis det samme som å manipulere partner inn i et forhold.

Klart, det kan fungere for noen, men jeg tror vi kan være enige om at et godt sexliv er svært viktig i et eksklusivt samliv for de fleste. Da er det jo veldig lite konstruktivt å bevisst gå inn for å tåkelegge dette aspektet og la dette mer eller mindre bli helt opp til tilfeldighetene.

 

Jeg mistenker at du holder på et romantisert tradisjonalistisk syn på samlivet fra en tid da naboene mer enn de faktisk involverte bestemte om et par hadde det godt eller ikke. Idag er det ikke tabu å innse at man ikke passer sammen. Og det er ikke negativt.

 

Før i tiden når par holdt sammen av frykt så gikk det vanligvis ut over minst én av partene og utroskap var nok veldig vanlig. Man holdt det bare skjult, andre lukket øynene og det var stille aksept så lenge man var diskré og ikke dreit der man spiste.

[Fasiten]

Jeg sier alltid at det smarteste man gjør i innledningen til et forhold er å være fullstendig ærlige mot hverandre, vise hvem man egentlig er uten å pynte på fasaden eller skjule deler av eget vesen. Kun da kan man ta gode, veloverveide beslutninger for hvorvidt man er sammen med en person man faktisk har en realistisk mulighet til å leve et tilfredsstillende liv med.

 

 

Nei, dette er universale problem som kommer innen i fra. De kommer ikke i fra samfunnet, ikke fra religion. Det kommer i fra at mennesker er litt gode og litt onde. Og flukten fra dette er egoet som står i veien for din spirituelle utvikling.

 

Det er aldeles ikke noen måte å manipulere noen inn i et forhold. Det som ofte skjer er at personen heller drar sin vei, fordi de er kun ute etter sex. Jeg vil utfordre deg til å se denne vinkelen. Noen andres kropp er jo ikke noe du har rett på, om du så hadde vært gift. Min erfaring er at det er en rekke menn, som later som at sex er super viktig, som påstår at det er veldig dumt å vente med sex til etter man er gift. Ærlig talt ser jeg ingen ulemper med det, det er personen du har sex med, ikke vaginaen. Jeg anbefaler folk som sier seg uenig i dette med å prøve dildo og fleshlight.

 

Det er også slik at kvinners seksuelle markedsverdi ikke holder seg oppe i skyene til evig tid. De burde i grunn gifte seg som 20åring om de vil ha mest for utseendet. Mange jenter, blindet av begjær og stolthet, har trodd at de alltid ville leve som unge og vakre, men så kom rynkende, så kom menopausen, og nå sitter dem i saksa.

 

Det er langt viktigere å bestemme at en passer sammen, enn å bestemme seg for at en ikke passer sammen. Du er ikke moden om du gir deg ved første tegn til problem. Det heter "I gode og onde dager". Ingen er perfekte, men en må tilknyttes på et åndelig nivå, om en har å gjøre med noen som er oppslukt av sitt eget ego, så blir en ikke det. Sex og vurderinger av hverandre kan ofte bli veldig overfladisk, så rettferdiggjør en det åndelig. Det er noe alle gjør, ateister og kristne vrir på skriftene sine for å tilpasse det sine egoistiske valg.

 

Så er på en måte ærlig med deg, men jeg tror jeg kommer med noen nyanser her, som rett og slett bare jeg har. Litt lurt å tenke over.