Offentlige bygg forfaller fortsatt. Nå trenger vi et nytt system for å stoppe sløseriet

[Redaksjonen.]

Offentlige bygg forfaller fortsatt. Nå trenger vi et nytt system for å stoppe sløseriet

[KjeRogJør]

Ja, vi må gjøre noe............

Å sånn går dagan.

[Simen1]

Helt enig i denne kommentaren! Vi trenger en indeks på hvordan det står til med offentlige bygg. Denne indeksen må inngå i en totalvurdering av den politiske styringen slik at velgerne får målbare indekser på hvem som har den beste politikken.

 

Det hjelper lite å klippe snor på et milliardbygg/prestisjeprosjekt i sittende periode om resten av kommunen forfaller mer enn det kommunen rustes opp. Indeksen bør oppdateres årlig.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Så lenge politikere ikke får reise rundt å spise kanapeer og klippe snorer, når et bygg er renovert, så kommer det alltid til å være at det får råtne på rot.

[Ketill Jacobsen]

Hele artikkelen framstår som udokumentert synsing (eller promotering av Rådgivende ingeniørers forening). Artikkelforfatter må generelt realitetsorientere seg framfor å synse (han synset også stort om vindkraftutbyggingen i Norge i annen artikkel).

[Simen1]

Hele artikkelen framstår som udokumentert synsing (eller promotering av Rådgivende ingeniørers forening). Artikkelforfatter må generelt realitetsorientere seg framfor å synse (han synset også stort om vindkraftutbyggingen i Norge i annen artikkel).

Hva konkret er det du klager på?

 

Man trenger ikke være rådgivende ingeniør for å skjønne at det er fakta at norske skoler og offentlige bygg råtner på rot fordi pengene og fokuset ligger på nybygging "snorklipping" i stedet for "kjedelig" levetidsforlengende vedlikehold (som er mye billigere i det lange løp).

[G]

Kanskje det er rimeligere å rive noen av de gamle byggene?

[bas]

Jeg nevnte det i en annen tråd som omhandlet noe av det samme, at det skal bli interessant å se på vedlikehold og kostnader når de nye "miljøskolene" begynner å dra på årene. Ser for meg at solcellepaneler som dekker hele taket stort sett blir til "pynt", og at forskjellige løsninger for energilagring blir stående og bare ta opp plass. Jeg håper for all del jeg tar feil, men når man ikke engang kan finne penger til å vedlikeholde det man har, hvordan skal man da på sikt klare å vedlikeholde topp moderne bygninger som sannsynligvis er mye mer avanserte og dyrere og vedlikeholde?

[Simen1]

Kanskje det er rimeligere å rive noen av de gamle byggene?

Som et øyeblikksbilde på 2019, ja definitivt. Men ser vi litt bredere på det kunne mange bygg vært i brukbar kvalitet over tid.

 

 

 

Jeg nevnte det i en annen tråd som omhandlet noe av det samme, at det skal bli interessant å se på vedlikehold og kostnader når de nye "miljøskolene" begynner å dra på årene. Ser for meg at solcellepaneler som dekker hele taket stort sett blir til "pynt", og at forskjellige løsninger for energilagring blir stående og bare ta opp plass. Jeg håper for all del jeg tar feil, men når man ikke engang kan finne penger til å vedlikeholde det man har, hvordan skal man da på sikt klare å vedlikeholde topp moderne bygninger som sannsynligvis er mye mer avanserte og dyrere og vedlikeholde?

Disse avanserte tiltakene skal/bør være kostnadseffektive over sin levetid. Har f.eks solceller 1/3 av levetida til det nye skolebygget så bør det påregnes at det må skiftes ut et par ganger i løpet av levetida. Med dagens politikk skjer ikke det. Politikerne prioriterer å klippe snorer på nye spennende bygg og heller la "uspennende" ting råtne på rot, system for system, bit for bit.

 

Sånn er det egentlig med mye av bygningsmassen, slik at det i praksis er klart for riving etter 30-40 år i stedet for 50-100 år som det burde være.

 

Nå skal det også sies at byggebransjen og myndighetene har erfart mye om byggeteknikker opp gjennom tidene og gjort mange problematiske byggeteknikker ulovlige. Mange uheldige kontraktsforhold og ansvar har også blitt bedre med tida. Et bygg som bygges i dag bør man ha langt større forventninger til enn et bygg som ble bygd for 50 år siden. Råte og strukturelle problemer bør være mye mindre i et bygg som er 50 år gammelt i 2069 enn et bygg som er 50 år i 2019. Men tekniske løsninger, spesielt elektriske systemer som involverer signaler, bør nok byttes ut flere ganger innen den tid og derfor forberedes for det. (Stikkord: coax antennesystemer, internettforbindelse, lysstyring, byggautomasjon)

[Ketill Jacobsen]

 

Hele artikkelen framstår som udokumentert synsing (eller promotering av Rådgivende ingeniørers forening). Artikkelforfatter må generelt realitetsorientere seg framfor å synse (han synset også stort om vindkraftutbyggingen i Norge i annen artikkel).

Hva konkret er det du klager på?

 

Man trenger ikke være rådgivende ingeniør for å skjønne at det er fakta at norske skoler og offentlige bygg råtner på rot fordi pengene og fokuset ligger på nybygging "snorklipping" i stedet for "kjedelig" levetidsforlengende vedlikehold (som er mye billigere i det lange løp).

Det er veldig vanlig og populært å hevde disse synspunktene. Det er også en realitet at det finnes massevis av flotte og velholdte offentlige bygg både gamle og nye. På den annen side finnes naturligvis bygninger som er dårlig vedlikeholdte over tid. Men jeg nekter å være med i et hylekor over hvor fælt allting er før jeg får dokumentert den faktiske situasjon.

 

Også i artikkelen kommer det fram at man har liten oversikt, men typisk nok er konklusjonene voldsommere til mindre en vet!

[Dagfinn Rapp]

Så lenge politikere ikke får reise rundt å spise kanapeer og klippe snorer, når et bygg er renovert, så kommer det alltid til å være at det får råtne på rot.

 

De klipper gjerne snorer etter renoveringer, men en renovering gjør man med mange tiårs mellomrom. Vedlikehold, derimot, det legges bare merke til om man unngår det lenge nok...

[Dagfinn Rapp]

 

 

Hele artikkelen framstår som udokumentert synsing (eller promotering av Rådgivende ingeniørers forening). Artikkelforfatter må generelt realitetsorientere seg framfor å synse (han synset også stort om vindkraftutbyggingen i Norge i annen artikkel).

Hva konkret er det du klager på?

 

Man trenger ikke være rådgivende ingeniør for å skjønne at det er fakta at norske skoler og offentlige bygg råtner på rot fordi pengene og fokuset ligger på nybygging "snorklipping" i stedet for "kjedelig" levetidsforlengende vedlikehold (som er mye billigere i det lange løp).

Det er veldig vanlig og populært å hevde disse synspunktene. Det er også en realitet at det finnes massevis av flotte og velholdte offentlige bygg både gamle og nye. På den annen side finnes naturligvis bygninger som er dårlig vedlikeholdte over tid. Men jeg nekter å være med i et hylekor over hvor fælt allting er før jeg får dokumentert den faktiske situasjon.

 

Også i artikkelen kommer det fram at man har liten oversikt, men typisk nok er konklusjonene voldsommere til mindre en vet!

Det finnes en oversikt for bygg, men den er frivillig. Norsk kommunalteknisk forening har over noen år samlet data i et rapporteringsverktøy som synliggjør tilstanden på kommunale bygg etter alle relevante forskrifter og valgte fokusområder. Blant de som bruker verktøyet ser etterslepet ut til å kortes inn gradvis. Hos de andre er det ikke utenkelig at det motsatte er tilfelle.

[bjorners]

 

Kanskje det er rimeligere å rive noen av de gamle byggene?

Som et øyeblikksbilde på 2019, ja definitivt. Men ser vi litt bredere på det kunne mange bygg vært i brukbar kvalitet over tid.

 

 

 

Jeg nevnte det i en annen tråd som omhandlet noe av det samme, at det skal bli interessant å se på vedlikehold og kostnader når de nye "miljøskolene" begynner å dra på årene. Ser for meg at solcellepaneler som dekker hele taket stort sett blir til "pynt", og at forskjellige løsninger for energilagring blir stående og bare ta opp plass. Jeg håper for all del jeg tar feil, men når man ikke engang kan finne penger til å vedlikeholde det man har, hvordan skal man da på sikt klare å vedlikeholde topp moderne bygninger som sannsynligvis er mye mer avanserte og dyrere og vedlikeholde?

Disse avanserte tiltakene skal/bør være kostnadseffektive over sin levetid. Har f.eks solceller 1/3 av levetida til det nye skolebygget så bør det påregnes at det må skiftes ut et par ganger i løpet av levetida. Med dagens politikk skjer ikke det. Politikerne prioriterer å klippe snorer på nye spennende bygg og heller la "uspennende" ting råtne på rot, system for system, bit for bit.

 

Sånn er det egentlig med mye av bygningsmassen, slik at det i praksis er klart for riving etter 30-40 år i stedet for 50-100 år som det burde være.

 

Nå skal det også sies at byggebransjen og myndighetene har erfart mye om byggeteknikker opp gjennom tidene og gjort mange problematiske byggeteknikker ulovlige. Mange uheldige kontraktsforhold og ansvar har også blitt bedre med tida. Et bygg som bygges i dag bør man ha langt større forventninger til enn et bygg som ble bygd for 50 år siden. Råte og strukturelle problemer bør være mye mindre i et bygg som er 50 år gammelt i 2069 enn et bygg som er 50 år i 2019. Men tekniske løsninger, spesielt elektriske systemer som involverer signaler, bør nok byttes ut flere ganger innen den tid og derfor forberedes for det. (Stikkord: coax antennesystemer, internettforbindelse, lysstyring, byggautomasjon)

Bygg bør være klare for riving eller rehabilitering etter 30-40 år ifølge Sintef. Både samfunnsøkonomisk og i et miljøperspektiv. Det er kun Statsbygg som aviker fra dette med 100 år. Problemet er ofte at bygg ikke rives, men bygges til eller på, igjen og igjen. Gjerne med et budsjett på halvparten av hva det egentlig koster.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

De klipper gjerne snorer etter renoveringer, men en renovering gjør man med mange tiårs mellomrom. Vedlikehold, derimot, det legges bare merke til om man unngår det lenge nok...

Har aldri sett det, men så har jeg ikke sett alt her i verden heller, men frem til det foreligger noen håndfaste beviser, så holder jeg meg til min påstand enn så lenge. Og finnes der noen beviser på det motsatte, så er det garantert unntaket som bekrefter min påstand og gjør den automatisk om til en regel.

[Simen1]

Bygg bør være klare for riving eller rehabilitering etter 30-40 år ifølge Sintef. Både samfunnsøkonomisk og i et miljøperspektiv. Det er kun Statsbygg som aviker fra dette med 100 år. Problemet er ofte at bygg ikke rives, men bygges til eller på, igjen og igjen. Gjerne med et budsjett på halvparten av hva det egentlig koster.

Helt uenig med Sintef. Bygg bør bygges for lengre levetid enn de gjorde for 50-70-100 år siden. Det innebærer at grunnstrukturen bør være mer holdbar, fleksibel og forberedt for rehabilitering.

 

Dersom bygg bare skal ha 30 år levetid kan man drite i vedlikehold og la de råtne. Det er hverken ressursvennlig, økonomisk eller smart. Byggebransjen blir sikkert glad for planlagt foreldelse..

[Ketill Jacobsen]

 

Bygg bør være klare for riving eller rehabilitering etter 30-40 år ifølge Sintef. Både samfunnsøkonomisk og i et miljøperspektiv. Det er kun Statsbygg som aviker fra dette med 100 år. Problemet er ofte at bygg ikke rives, men bygges til eller på, igjen og igjen. Gjerne med et budsjett på halvparten av hva det egentlig koster.

Helt uenig med Sintef. Bygg bør bygges for lengre levetid enn de gjorde for 50-70-100 år siden. Det innebærer at grunnstrukturen bør være mer holdbar, fleksibel og forberedt for rehabilitering.

 

Dersom bygg bare skal ha 30 år levetid kan man drite i vedlikehold og la de råtne. Det er hverken ressursvennlig, økonomisk eller smart. Byggebransjen blir sikkert glad for planlagt foreldelse..

Helt enig med deg. Gode bygninger har evig liv og som oftest lar de seg tilpasses til dagens behov. Nær meg har man fått en flott barneskole bygd i tegl og med nydelig og gjennomtenkt uteområde. Men den erstattet en ca tretti år gammel skole i ussel kvalitet.

[Per Magus]

> Offentlige bygg forfaller fortsatt.

 

Og slik kommer det til å fortsette så lenge halvparten av Norges befolkning ønsker rød/grønn styring av landet; som igjen fører til et enormt, ineffektivt og byråkratisk samfunn.

 

https://verdenogvi.blogspot.com/2015/01/byrakratitis-nar-byrakratene-overtar.html

[XIFXEGLO]

> Offentlige bygg forfaller fortsatt.

 

Og slik kommer det til å fortsette så lenge halvparten av Norges befolkning ønsker rød/grønn styring av landet; som igjen fører til et enormt, ineffektivt og byråkratisk samfunn.

 

https://verdenogvi.blogspot.com/2015/01/byrakratitis-nar-byrakratene-overtar.html

 

Tror du høyresiden er en bedre?

 

Tror du en privat barnehage gidder å bruke penger på vedlikehold når de bare kan stenge ned og flytte når vinduene lekker og muggen spirer?

 

Og ikke minst: Det er svært god buissness i "planned obsolescence".

[Per Magus]

> Tror du høyresiden er en bedre?

 

Ja, så absolutt. Problemet med offentlig virksomhet er at det utføres så ubeskrivelig ineffektivt og uten kontroll. Intet system er perfekt; men konkurranse er det beste vi har funnet hittil. På samme måten som demokratiet er langt fra godt – men de andre systemene er dårligere.

 

Når det offentlige skal utføre noe blir det svært dyrt og dårlig. Se på tsunamikatastrofen for noen år siden, da satte UD sammen en gruppe på førtiåtte personer som brukte to uker på å finne ut at det var nesten ti tusen nordmenn som hadde forsvunnet; redaksjonen i VG mente dette ikke kunne stemme og fire journalister brukte en dag på å finne ut at det riktige tallet var femti.

 

Ikke all offentlig virksomhet fungerer fullt så dårlig, men dessverre, det er vanligvis ikke særlig bra. Så når det private overtar en funksjon så blir det rom både for lavere pris, bedre kvalitet, høyere lønn til de ansatte og fortjeneste til eierne.

[Simen1]

Ikke all offentlig virksomhet fungerer fullt så dårlig, men dessverre, det er vanligvis ikke særlig bra. Så når det private overtar en funksjon så blir det rom både for lavere pris, bedre kvalitet, høyere lønn til de ansatte og fortjeneste til eierne.

Tror du på julenissen også? Det eventyret der er noe som gjentas så ofte at noen tror det er sant.

 

Høyresiden tror markedsguden skal fikse alt, noe praksis viser at det ikke gjør. Ikke at venstresiden eller midten er noe fantastisk det heller, for det finnes stort forbedringspotensiale over hele fjøla av ideologier. Løsninga er ikke så enkel som å ensidig velge én bestemt ideologi, eller fornekte at vi trenger det offentlige. Det er nok mer komplisert enn som så.