Gå til innhold

FORSKNING: Dorotheas plutonium-eksperiment vekker oppsikt blant toppforskere


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skulle ønske våre politikere kunne vær stolte av og fremsnakke våre forskere. Vi har så mang flinke folk, og lat vi hører om r hvordan hele skoleløpet faller sammen under beina på oss.

Mange flinke folk, men dessverre små miljøer.

 

Samt staten satser ikke mye penger på det med og sponse mye tidlig forsking (Som er nødvendig før de private kommer inn og vil tjene penger)

 

Medisin er vel det eneste jeg kan si jeg ser det blir satset litt på. Også har vi våpen industrien som det ser ut til av vi satser mye på i det siste. Men vet ikke helt om det er den type forskning vi ønsker.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Spørsmål: Er det mulig å lage en atombombe slikt som media fremstiller det?

Dagens moderne atomvåpen er hybrid mellom fisjon og fusjon. De bruker ofte fisjon til og starte en fusjon. Da det kreves mye energi og skape "solens" forhold. Så de bruker en fisjon til og komprimere materiale til det fusjonerer som på solen. Og gir vanvittig mye energi frigjort på kort tid. Aka bombe. Gjør man dette kontrollert, og høster energien. Er det kraftverk.

 

Kalt 2 stegs atomvåpen. Radioaktivt avfall kommer fra fisjons delen.

 

Tsar bomba (største bomben noengang testet) fikk 97% av sin energi fra fusjon. Den var 3 steg. Og er den reneste atombomben noengang utviklet. Hadde dem byttet bly med uran i den, så hadde den ca doblet i energi potensiale. Men også blitt like skitten som resten av atombombene i verden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Spørsmål: Er det mulig å lage en atombombe slikt som media fremstiller det?

 

Det enkle svaret er ja, det er enkelt å lage en atombombe. Om du har mer enn 10 kg ren Pu239, eller 50 kg med 90 % anriket U235, som hver er en kritisk masse, kan du lage en atombombe. Alt du trenger å gjøre er å dele en kritisk masse i to halvkuler som hver blir sub-kritisk, og så bringe de to halvdelene sammen i en kule, og "atomeksplosjonen" starter. "Problemet" du møter er at bare en forsvinnende liten del av brenselet vil fisjonere før "trykket" fra eksplosjone vil drive brenselet i alle retninger og "eksplosjonen" stopper av seg selv. En slik "skitten" bombe vil ikke ha stor sprengkraft, men den vil kunne spre store mengder radioaktiv forurensing og avgir kraftig gammastråling i det den tenner. Utfordringen med å lage en kilo/megatonn bombe er 1) å holde de to halvdelene sammen lenge nok til at mesteparten av brenselet fisjonerer, og 2) å omgi "sprengstoffet" med materialer som danner nøytroner når eksplosjonen starter, og som hindrer nøytronlekkasje ut av "prosessen". En skitten bombe er skremmende lett å lage, en "effektiv" bombe er langt vanskeligere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

tja, er det noen som har sett en atombombe eksplosjon da?

eller er det fake news??

Sannelig ikke sikker jeg.

 

Jeg er sikker på at mennesker født før 1945 i Hiroshima og Nagasaki, og som ennå lever, vil kunne bekrefte at atombomber virkelig finnes. Har selv sett bombekraterne i Nevadaørkenen som neppe er laget av Den Store Grønne Steinspiseren.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dagens moderne atomvåpen er hybrid mellom fisjon og fusjon. De bruker ofte fisjon til og starte en fusjon. Da det kreves mye energi og skape "solens" forhold. Så de bruker en fisjon til og komprimere materiale til det fusjonerer som på solen. Og gir vanvittig mye energi frigjort på kort tid. Aka bombe. Gjør man dette kontrollert, og høster energien. Er det kraftverk.

 

Kalt 2 stegs atomvåpen. Radioaktivt avfall kommer fra fisjons delen.

 

Tsar bomba (største bomben noengang testet) fikk 97% av sin energi fra fusjon. Den var 3 steg. Og er den reneste atombomben noengang utviklet. Hadde dem byttet bly med uran i den, så hadde den ca doblet i energi potensiale. Men også blitt like skitten som resten av atombombene i verden.

 

Av og til lurer en litt på hvordan folk vet så mye om ting. Forsker, militæret, spion eller noe helt annet?

Ja jeg vet at enkelte ting er helt allmennlære som selv Vgs.-lærere kan.

Endret av G
Lenke til kommentar

tja, er det noen som  har sett en atombombe eksplosjon da?

eller er det fake news??

 

Sannelig ikke sikker jeg. 

 

Dette er de eksplosjonene som visstnok skal ha skjedd mest før, men også enkelte etter at min levetid påbegynte:

 

Endret av G
Lenke til kommentar

Av og til lurer en litt på hvordan folk vet så mye om ting. Forsker, militæret, spion eller noe helt annet?

Ja jeg vet at enkelte ting er helt allmennlære som selv Vgs.-lærere kan.

Kan mye?

Han er jo utdatert, det har jo gått han hus forbi at tretrinns er helt vanlig, ikke bare noe russerkuken har.

Og dial-a-yield er jo litt tøft, det nevner han ikke.

Lenke til kommentar

Kan mye?

Han er jo utdatert, det har jo gått han hus forbi at tretrinns er helt vanlig, ikke bare noe russerkuken har.

Og dial-a-yield er jo litt tøft, det nevner han ikke.

Alle USA sine atombomber er 2 stegs.

 

Man kan lage så mange steg man vil, uten at det har noen betydning. Tsar bomba var en test som kom pga politiske årsaker ikke at det er en god idè. Eller et effektivt våpen.

 

Atomvåpen skalerer dårlig. Mye bedre og ha mange små våpen.

 

Du kan bare samle så mye fissilt materiale på en plass før det står i fare for og gå superkritisk. 

 

Two special variations exist that will be discussed in a subsequent section: the cryogenically cooled liquid deuterium device used for the Ivy Mike test, and the putative design of the W88 nuclear warhead—a small, MIRVed version of the Teller–Ulam configuration with a prolate (egg or watermelon shaped) primary and an elliptical secondary.

Most bombs do not apparently have tertiary "stages"—that is, third compression stage(s), which are additional fusion stages compressed by a previous fusion stage. (The fissioning of the last blanket of uranium, which provides about half the yield in large bombs, does not count as a "stage" in this terminology.)

The U.S. tested three-stage bombs in several explosions (see Operation Redwing) but is thought to have fielded only one such tertiary model, i.e., a bomb in which a fission stage, followed by a fusion stage, finally compresses yet another fusion stage. This U.S. design was the heavy but highly efficient (i.e., nuclear weapon yield per unit bomb weight) 25 Mt B41 nuclear bomb.[20] The Soviet Union is thought to have used multiple stages (including more than one tertiary fusion stage) in their 50 megaton (100 Mt in intended use) Tsar Bomba (however, as with other bombs, the fissionable jacket could be replaced with lead in such a bomb, and in this one, for demonstration, it was). If any hydrogen bombs have been made from configurations other than those based on the Teller–Ulam design, the fact of it is not publicly known. (A possible exception to this is the Soviet early Sloika design).

 

 

Jeg kan faktisk ikke komme på et våpen som noen nasjon har som har 3 steg i dag. Men nå vet jeg ikke alt, er bare en hobby. Så om du kan opplyse meg om noen som har 3 steg i dag takker jeg for det.

Atomvåpen avtaler har satt en stopper for mye utvikling av 3 og 4 generasjons atomvåpen (takk gud, selv om jeg ikke er kristen)

Samt avtalene setter en max yield på bombene, noe som gjør et 3 steg unødvendig. Legger bare til produksjons kostnader og fler ting som kan gå feil. Enkle er ofte det beste.

 

Hvorfor skulle jeg nevne dial a yield, lite relevant. Og blir bare unødvendig info for en som er litt nybegynner når det gjelder atomvåpen. Eller som de fleste kaller det Variable yield. 

 

Og er langt fra det han/hun spør om.

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Spennende forskning og flott at det kommer fra Norge. Stå på Dorothea!

 

Synd at det ikke er mer synlig i media da det kan også være inspirerende for andre å se at det er fine muligheter for ungdom å velge studier i retning av forskning.

 

Er jo også inspirerende og oppmuntrende for unge jenter å se at de har muligheter innen forskning også. Selv om Norge er langt fremme innen likestilling så er det fortsatt en del inngrodde trender i forhold til hvilken utdanning gutter og jenter sikter seg inn på når de skal videre fra ungdomskolen til videregående.

 

Kjempebra at TU tar dette opp, men hadde vært fint å se denne artikkelen også i mer "allmenn" media.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...