Den skal svinge i takt med vannet på 20 meters dyp og produsere strøm: – Godt egnet for Norge [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Den skal svinge i takt med vannet på 20 meters dyp og produsere strøm: – Godt egnet for Norge [Ekstra]

[aanundo]

"Eierne av Waveroller-teknologien, finske AW Energy, har tro på at bølgekraft kan finne sin plass i energisystemet."

Jeg har holdt på med bølgeenergi i 40 år og blir provosert av denne type artikler.
Det er en form for systemsvikt, når de historiske faktaene glemmes og det gamle kommer igjen og igjen i en annen drakt, og presenteres som nyheter.
Når jeg startet å lese artikkelen tenkte jeg på Langlee sitt patenterte system fra 2006, men her er det firmaet AW Energy i Finland som er eier.
Dette firmaet har fått med seg EU på et nytt fremstøt for å utnytte bølgene.
Bare det at systemet skal brukes på grunt vann burde tenne noen varsellamper hos alle som kan noe om bølgeenergi.
Elementer kunnskap om bølgeenergi sier at bølgene taper energi når de kommer på grunt vann, og selvsagt er det da lite energi å utnytte.
En ender opp i samme dilemmaet som i Danmark, hvor danskene hadde en ide om å kopiere suksessen med vindenergi innen bølgeenergi.
Helt siden bølgekraftprogrammet mellom 1997-2001, og frem til i dag har danskene testet mer enn 10 forskjellige teknologier.
Problemet i Danmark er at havområdene er grunne og tilført energi er rundt 20-30 kW/m bølgefront.
Med lite tilført energi blir også økonomien dårlig, men selvsagt er det enkelt å få politikerne i EU til å bevilge penger når forskningsinstitusjonene lokker med energien i Atlanteren på 100 kW/m bølgefront.
Forskningsinstitusjonene sier selvsagt ikke NEI til forskning, så lenge noen betaler.
Som artikkelen sier er havet en nådeløs utfordrer, og dimensjonene i oljenæring og skipsindustri forteller oss at også bølgekraftteknologien må dimensjonere i forhold til bølgene på så store havdyp at det er nok energi å hente til at strømprisen blir konkurransedyktig.
Forskningen har låst seg i feil spor, ved at en fokuserer på "Point absorber", som sier at skal bølgeenergien utnyttes maksimalt må flottøren være relativt liten, og forskerne har konkludert med at små flottører i stort antall skaffer oss den billigste energien.
Det er denne konklusjonen som er feil!
Den billigste energien fra bølgene får vi ved å bygge bølgekraftsystemene inn i flåter av typen Nordlaks bygger, som er 400 m lang og 60 m bred.
Nordlaks sin havmerd koster 1,5 mrd., og ved å sette vindturbiner på dekk og utforme siden på merden som en strand ledes bølgene inn i en dam, og turbiner lager energi når dammen tappes.
Det er denne type kombinerte anlegg skaffer oss billig mat og energi fra bølger og vind, men noen med mye penger må vise intaeresse.
Derfor er dette en jobb for staten Norge, som bør ta klimatrusselen på alvor og omprioritere noe av de 25 mrd./år som vi i dag bruker til oljeleting for å teste slike kombinerte anlegg.

Endret 7. september 2019 av aanundo