Tre kanoner bombarderer kreftceller med industriell ammunisjon langt mer presist – med færre bivirkninger for pasienten

[Mona Strande]

Tre kanoner bombarderer kreftceller med industriell ammunisjon langt mer presist – med færre bivirkninger for pasienten

[G]

 

Forumet har en egen tråd om hvor en får tak i renest isopropyl-alkohol (isopropan finnes ikke, derfor er isopropanol feilaktig navngivning)
https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1665089 (til og med fri for blåfargestoff finnes)

 

Man kan se protoner. Dersom de er så store at man kan se sporene de etterlater seg i et tåkekammer, så må de vel etterlate noe spor etter seg inn i kroppsvevet på vei mot svulsten også?

 

Hvordan blir det når man sender mange protoner etterhverandre i samme stien (sporet), med sporetterlatenskaper? Jeg har kun grunnleggende Vgs. fysikk i ryggen.

 

Det kan vel kalles for hydrogenkjerner også.

https://en.wikipedia.org/wiki/Proton

 

Eller kan vel også kalles for protium 

https://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen#Isotopes

Endret 5. september 2019 av G

[-trygve]

 

Man kan se protoner. Dersom de er så store at man kan se sporene de etterlater seg i et tåkekammer, så må de vel etterlate noe spor etter seg inn i kroppsvevet på vei mot svulsten også?

 

Et tåkekammer er laget for å lett gi tydelige spor når ladde partikler med stor energi (f.eks. protoner) beveger seg gjennom. Hjernen er ikke laget for dette. Det betyr at selv om det vil være noen spor er de vanskelig å måle. Det foregår en hel del forskning på dette feltet fordi nøyaktig posisjonsbestemmelse av hvor energien avsettes er avgjørende ved proton-terapi. Den største styrken til proton-terapi er nemlig også den største svakheten. Fordi energien avsettes i et så lite område er det avgjørende at man treffer akkurat der man vil. Med foton-terapi trenger ikke en liten bom å bety så veldig mye, men med proton-terapi kan en bom med bare noen få millimeter i verste fall være katastrofalt.

[G]

Et tåkekammer er laget for å lett gi tydelige spor når ladde partikler med stor energi (f.eks. protoner) beveger seg gjennom. Hjernen er ikke laget for dette. Det betyr at selv om det vil være noen spor er de vanskelig å måle. Det foregår en hel del forskning på dette feltet fordi nøyaktig posisjonsbestemmelse av hvor energien avsettes er avgjørende ved proton-terapi. Den største styrken til proton-terapi er nemlig også den største svakheten. Fordi energien avsettes i et så lite område er det avgjørende at man treffer akkurat der man vil. Med foton-terapi trenger ikke en liten bom å bety så veldig mye, men med proton-terapi kan en bom med bare noen få millimeter i verste fall være katastrofalt.

 

Regner nesten med at du snakker om energi der. Beklager min svake utdanning i tema. Men jeg ser for meg at siden protiumet har en så mye større størrelse enn et foton, så bærer den på en form for kinetisk energi uten sidestykke ift. hva et foton kan bære?

 

Vet ikke om fotonets energi regnes for å være av kinetisk type en gang jeg? Siden det er masseløst. Men ryggmargen forteller meg at det også er kinetisk energi, for hva ellers skulle det vært. Evt. så må det kanskje sees på som en pakke med potensiell energi som transformeres til kinetisk straks fotonet samspiller med noe det møter på. Potensiell fordi det nytter null energi på å reise? Føler jeg snakker over hode på meg selv på begreper jeg ikke har så godt plantede røtter i nå. (2FY + litt svak i 3FY pga. matematikken der)

 

Noen internett sitater jeg kom over:

 

 

 

 

Because protons are not fundamental particles, they possess a measurable size; the root mean square charge radius of a proton is about 0.84–0.87 fm or 0.84×10⁻¹⁵ to 0.87×10⁻¹⁵ m. At sufficiently low temperatures, free protons will bind to electrons

 

vs

 

 

How big is a photon compared to an electron?

On the other hand, electron has a value of 2.82 X 10^-15 m , Charge of electron is 1.6022 x 10^-19 Coulomb and Mass of 0.000548597 a.m.u. or 9.1 x 10-31 kg. . That's certainly small but not smaller then a photons which don't have any mass, charge and radius

 

vs

 

 

 

Nobody knows the exact sizes, but a proton has about 1836 times the mass of an electron. The mass of a proton is 1.0073 u, and the mass of an electron is 5.486×10-5u . Therefore, a proton has about 1836 times the mass of an electron. ... If they are correct, then a electron has about three times the diameter of a proton.

 

 

 

 

 

Blander inn elektroner her fordi det er mye nærmere fotonenes størrelser enn hva protonet er. Samt det var de første sammenlikningene jeg fant med google som da involverte elektron selv om jeg søkte etter foton. Samme det, poenget er jo at protonet er over 1800 ganger større minst enn et elektron, nært fotonet det selv om fotonet er masseløst og ser ut å måles på sin bølgelengde istedet.

Endret 6. september 2019 av G

[-trygve]

Protoner og fotoner oppfører seg helt forskjellig når de beveger seg gjennom materie. Røntgenfotoner (som det er snakk om her) vil avgi en stor andel av energien sin når de treffer på elektronene i stoffet de beveger seg gjennom. Det betyr at mesteparten av røntgenstrålingen absorberes tidlig på veien inn til kreftsvulsten. Hvis de bestråler fra bare en retning vil altså vevet foran kreftsvulsten bli mye hardere bestrålt enn selve svulsten, men ved å bestråle fra mange retninger kan man gi svulsten en større dose enn omliggende vev.

 

Protoner med høy energi gir fra seg kun litt energi hver gang de treffer på et elektron. Dette betyr at vevet som ligger foran svulsten mottar lite energi (som er det vi ønsker). Men når protonet har gitt fra seg tilstrekkelig mye energi blir sannsynligheten større for at det kolliderer med en atomkjerne og gir fra seg resten av energien sin. Man ønsker at dette skal skje inne i kreftsvulsten slik at cellene der blir ødelagt av all denne energien.

 

Hvis protonene beveger seg gjennom et homogent medium som er i ro kan man ved å justere start-energien til protonene bestemme svært nøyaktig hvor dypt inne de skal stoppe opp å gi fra seg energien sin. Utfordringene er at hjernen (eller hvilken del av kroppen svulsten er i) ikke er homogen, og ikke nødvendigvis i ro (pga f.eks. puls-bevegelse, pusting etc). Siden energien fra protonene avgis i et så lite område vil cellene der bli ødelagt, og derfor er det avgjørende å faktisk treffe svulsten presist. 

[toreae]

Trodde strålingen var en miks av mange typer. Var i alle fall det jeg ble fortalt på Haukeland.

Ser for meg at det skal mye betongvegger og blydører når man skal ha tre retninger på strålingene.

[-trygve]

Trodde strålingen var en miks av mange typer. Var i alle fall det jeg ble fortalt på Haukeland.

Ser for meg at det skal mye betongvegger og blydører når man skal ha tre retninger på strålingene.

Såvidt jeg vet bruker de kun røntgenstråling på Haukeland nå, men med en miks av ulike bølgelengder. Det er mulig at de bruker elektron-stråling også uten at jeg er klar over det, men det har uansett ganske like virkning som røntgenfotoner. Tyngre partikler er ikke i bruk, men protonsenteret er under planlegging.

 

I teorien vil det ikke være noen vesentlig stråling andre steder enn der man ønsker den i et slik proton-anlegg, men likevel vil det helt sikkert bli bygget med rikelig skjerming for sikkerhets skyld.