Regjeringen setter av penger til det videre arbeidet med CO2-prosjektet for fangst og lagring

[inaa]

Regjeringen setter av penger til det videre arbeidet med CO2-prosjektet for fangst og lagring

[joakimb]

Det kan hende CCS er et blindspor, men jeg støtter uansett dette tiltaket som et teknologiutviklingstiltak. Pengene som brukes er relativt sett småpenger og vil ikke gå på bekostning av andre prosjekter.

 

Norge kan ikke bidra med så mye i klimasaken, men teknologi bør vi bidra med.

[Simen1]

Hva er levetida til et slikt "permanent" CO2-lager og hva skjer når levetida slutter? Lekker alt ut i en diger smell? En gass er jo ganske så flyktig i andre sammenhenger om det skulle bli en liten sprekk i beholderen. Burde ikke fast stoff (karbon) være en mer permanent lagringsform, ettersom det finnes naturlige karbonlagre som har eksistert i hundrevis av millioner år? Så vidt meg bekjent finnes ikke CO2 naturlig i noen geologiske formasjoner.

[mosedotten]

Hent CO2 fra atmosfæren, spalt det i carbon og O2.....Og start diamantproduksjon....

Det ble nevnt i en annen tråd at hvis man tar ut så mye CO2 fra atmosfæren at man kommer til det nivå som var på 1970 tallet så tilsvarer uttaket 1/2 kubikk kilometer CO2 i fast form.....det må da være carbon til å produsere mye diamanter av det....Og så får man frigjort oksygen også... Og diamanter og oksygen fins det kjøpere til...

 

Råstoffet er gratis, her er det penger å tjene......:-)

 

 

Ref. Store norske leksikon: https://snl.no/diamant

 

Kunstige diamanter

I 1955 lyktes det General Electric Company å fremstille kunstige diamanter, og konsernets aksjer steg på én dag med mer enn 300 mill. dollar. Tidligere rapporter om syntetiske diamanter er ikke sikre.

 

Den industrielle fremstilling foregår ved hjelp av et såkalt høytrykksbelte, hvor trykket konsentreres på et pulverpreparat som befinner seg mellom to spisser i apparatets akse. Årsproduksjonen av syntetiske diamanter er på over 500 mill. karat. De har stor anvendelse i borekroner, sager og andre skjærende redskaper. I 1970 lyktes GE å lage kunstige diamanter av slipekvalitet på ca. én karat, men omkostningene var langt høyere enn for naturlige diamanter. Først i 1980-årene kom kunstige diamanter på det kommersielle markedet, og disse var gule. Fargeløse kunstige diamanter er stadig ikke kommersielt tilgjengelig, selv om flere produsenter hevder at de har teknologien klar.

 

Se også edelstener, diamantsliping, diamantverktøy.

[joakimb]

Hent CO2 fra atmosfæren, spalt det i carbon og O2.....Og start diamantproduksjon....

Det ble nevnt i en annen tråd at hvis man tar ut så mye CO2 fra atmosfæren at man kommer til det nivå som var på 1970 tallet så tilsvarer uttaket 1/2 kubikk kilometer CO2 i fast form.....det må da være carbon til å produsere mye diamanter av det....Og så får man frigjort oksygen også... Og diamanter og oksygen fins det kjøpere til...

 

Råstoffet er gratis, her er det penger å tjene......:-)

 

 

Ref. Store norske leksikon: https://snl.no/diamant

 

Kunstige diamanter

I 1955 lyktes det General Electric Company å fremstille kunstige diamanter, og konsernets aksjer steg på én dag med mer enn 300 mill. dollar. Tidligere rapporter om syntetiske diamanter er ikke sikre.

 

Den industrielle fremstilling foregår ved hjelp av et såkalt høytrykksbelte, hvor trykket konsentreres på et pulverpreparat som befinner seg mellom to spisser i apparatets akse. Årsproduksjonen av syntetiske diamanter er på over 500 mill. karat. De har stor anvendelse i borekroner, sager og andre skjærende redskaper. I 1970 lyktes GE å lage kunstige diamanter av slipekvalitet på ca. én karat, men omkostningene var langt høyere enn for naturlige diamanter. Først i 1980-årene kom kunstige diamanter på det kommersielle markedet, og disse var gule. Fargeløse kunstige diamanter er stadig ikke kommersielt tilgjengelig, selv om flere produsenter hevder at de har teknologien klar.

 

Se også edelstener, diamantsliping, diamantverktøy.

Hvis ikke jeg har regnet helt feil så veier 500 millioner karat 100 tonn, så akkurat den metoden må skaleres opp ganske kraftig for å ha noen effekt.

[nessuno]

Nisseprosjekt for å skape feelgood, hashtag-glede og masse utgifter. For samme summen kunne ma kjempefint plantet massevis av skog og oppnådd en bedre effekt og resultat som ikke involverer slik gambling.

Mens dette idiotiet finansieres så holder den Norske staten kjeften tett igjen selv om ukompetente idioten Bolsonaro sammen med cowboyer og fullstendig gjennomkorrupte politikere brenner ned halve regnskogen i bananrepublikken sin. Nei det har dere ikke baller nok for å takle, selv om det er en sann naturkatastrofe, fordi vedkommende er av andre grunner en "politisk venn". Akkurat som Saudiene.

 

I mellomtiden skal saueflokken stemme inn flere slike politikere (og aaalll slaaags MDGæææææ) som skal "tette flere tak" ved å "blåse vekk regnskyene", i stedet for å takle de helt konkrete årsakene.

[chrisbt]

Hva er levetida til et slikt "permanent" CO2-lager og hva skjer når levetida slutter? Lekker alt ut i en diger smell? En gass er jo ganske så flyktig i andre sammenhenger om det skulle bli en liten sprekk i beholderen. Burde ikke fast stoff (karbon) være en mer permanent lagringsform, ettersom det finnes naturlige karbonlagre som har eksistert i hundrevis av millioner år? Så vidt meg bekjent finnes ikke CO2 naturlig i noen geologiske formasjoner.

 

Eeeh, jeg regner med CO2-en som skal lagres kommer fra en forbrenning av naturgass der målet er å frigjøre energi til et nytteformål. Nå har jeg ikke regnet noe i detalj på det, men tall for energitettheter tilsier at naturgass har omtrent dobbelt så høy energitetthet som kull (karbon i fast form). Ser man bort fra de lette hydrogenatomenes andel av massen i naturgass og også tap i prossesene, vil det kreve omtrent halvparten av den frigjorte energien for å omdanne CO2-en til karbon. Er det ikke da langt enklere å heller eliminere forbrenning av kull først?

[Vetle Houg]

Eeeh, jeg regner med CO2-en som skal lagres kommer fra en forbrenning av naturgass der målet er å frigjøre energi til et nytteformål. Nå har jeg ikke regnet noe i detalj på det, men tall for energitettheter tilsier at naturgass har omtrent dobbelt så høy energitetthet som kull (karbon i fast form). Ser man bort fra de lette hydrogenatomenes andel av massen i naturgass og også tap i prossesene, vil det kreve omtrent halvparten av den frigjorte energien for å omdanne CO2-en til karbon. Er det ikke da langt enklere å heller eliminere forbrenning av kull først?

 

CO2 som fanges i sementproduksjon kommer i hovedsak (ca 2/3) fra spalting av kalkstein (CaCO3). En tredel kommer fra brenselet, som i Brevik er avfallsbaserte brensler (drøyt 70 %) hvorav mye igjen er biobrensel.