CO2-rensing sliter med imageproblem: – Denne torsdagen blir en viktig dag for et prosjekt som verden er nødt til å lykkes med

[Gavekort]

CO2-fangst er historie. Når tyskerne er skeptiske er det fordi det er dårlig økonomi i det i dag, og framtidig økonomi ser enda mørkere ut. I framtida vil det bli svært god økonomi i kullfangst, men aldri igjen i CO2-fangt!

 

Men hvorfor være så pessimistisk? Skal vi løse klimakrisen så må vi ta alt det vi kan få. Ser vi tilbake i historien så vet vi at hvalfangst ikke avtok fordi vi fant politisk og moralsk vilje, men fordi parafin var billigere og enklere. Hvis befolkning og velstand skal øke så må vi også bruke innovasjon til å motvirke klimagassutslipp, og ikke bare stoppe utslippene.

[Gjest Slettet+5132]

Men hvorfor være så pessimistisk? Skal vi løse klimakrisen så må vi ta alt det vi kan få. Ser vi tilbake i historien så vet vi at hvalfangst ikke avtok fordi vi fant politisk og moralsk vilje, men fordi parafin var billigere og enklere. Hvis befolkning og velstand skal øke så må vi også bruke innovasjon til å motvirke klimagassutslipp, og ikke bare stoppe utslippene.

 

Det er sant, men vi opererer likevel med et begrenset statsbudsjett, og hver krone vi bruker på CO2-rensing er en krone vi kunne brukt på si vindturbiner. Vi må vurdere hvor vi skal plassere pengene, og da gjerne hvor vi har størst tro på at det lønner seg.

[sverreb]

Det er sant, men vi opererer likevel med et begrenset statsbudsjett, og hver krone vi bruker på CO2-rensing er en krone vi kunne brukt på si vindturbiner. Vi må vurdere hvor vi skal plassere pengene, og da gjerne hvor vi har størst tro på at det lønner seg.

Hva betyr det å lønne seg her. Her må vi vel diskutere lønnsomheten i form av CO2 utslipp spart.

Er det gitt at en krone brukt på en vindturbin gir mindre CO2 i atmosfæren enn en krone brukt til CO2 rensing, og ja ta da gjerne med rentesrentereffekter av å skape inntekter.

 

Hverken vindmøller eller CO2 rensing er meningsfulle tiltak om ikke behovet for CO2 reduksjon legges til grunn, så vi må uansett måle verdien av tiltakene fra dette målet.

[Gjest Slettet+5132]

Hva betyr det å lønne seg her. Her må vi vel diskutere lønnsomheten i form av CO2 utslipp spart.

Er det gitt at en krone brukt på en vindturbin gir mindre CO2 i atmosfæren enn en krone brukt til CO2 rensing, og ja ta da gjerne med rentesrentereffekter av å skape inntekter.

 

Hverken vindmøller eller CO2 rensing er meningsfulle tiltak om ikke behovet for CO2 reduksjon legges til grunn, så vi må uansett måle verdien av tiltakene fra dette målet.

Lønne seg som i reduserer CO2-utslipp. Grunnlaget mitt er egentlig hvor mye penger vi spyttet inn i Mongstad uten å få noe igjen for det.

[oophus]

Det er sant, men vi opererer likevel med et begrenset statsbudsjett, og hver krone vi bruker på CO2-rensing er en krone vi kunne brukt på si vindturbiner. Vi må vurdere hvor vi skal plassere pengene, og da gjerne hvor vi har størst tro på at det lønner seg.

Skal man bruke en gjennomsnittlig kraftmiks i Europa på 46% fossilt, så vil det være penger å hente på f.eks hydrogenproduksjon med CCS i ei god stund til. 

 

Mens i land som Island, og forsåvidt Norge om vi kappet over ledningene til utlandet, så ville det vært omvendt. 

[Simen1]

Tja, atmosfæren veier ca 5.15×10^18 kg, og vi ligger på noe over 400ppm CO2. På 70 tallet lå dette litt over 300pp, så si vi vil ta ut 100ppm etter volum. For å få vekten av dette har vi at CO2 molar masse er ca 44g/mol, og luften forøvrig ligger på ca 29g/mol => CO2 å fjerne = 5.15e18 * 44/29 * 100e-6 * kg = 7.81e14 kg = 781 gigatonn.

 

I fast form veier CO2 ca 1.5 tonn pr. m^3 (Og må holdes på ca -80C for å forbli i fast form ved 1 atmosfære). I denne fasen vil da 781 Gtonn ta opp ca 520e6 kubikkmeter eller ca 1/2 kubikkilometer.

Hvis CO₂ spaltes til C + O₂ så trenger man bare lagre det faste karbonet, ikke oksygenet. Det utgjør 27% av vekta til CO2, altså 213 gigatonn. Volumet blir også mindre ettersom karbon har høyere egenvekt, ca 2,23 tonn per m³ hvis det er i form av grafitt. Volumet blir "bare" ca 0,96 km³ .

 

Fast karbon "lekker" ikke sånn som en gass eller væske gjør og trenger ikke en gang tette beholdere eller geologiske tette hulrom for å lagres permanent.

[Simen1]

Ulempen er at du må da bruke energi minst lik det man fikk med å forbrenne C til CO2 i første omgang.

Det stemmer. Derfor er det smartere å ikke forbrenne det i utgangspunktet. Da slipper man energitap i konverteringen til CO2 og energitap i konverteringen tilbake til karbon.

[Gavekort]

Hvis CO₂ spaltes

 

Det er vel millionkronersspørsmålet.

[sverreb]

Det stemmer. Derfor er det smartere å ikke forbrenne det i utgangspunktet. Da slipper man energitap i konverteringen til CO2 og energitap i konverteringen tilbake til karbon.

Vi kan desverre ikke reise i tid og gi våre tidligere selv beskjed om å revertere samfunnet sitt tilbake til førindustriell velferdsnivå. Ikke at de ville hørt på oss.

 

Spørsmålsstillingen var hva som skulle til for å få CO2 innholdet tilbake til ett laveere nivå.

[Simen1]

Vi trenger ikke tidsmaskin. CO2 i atmosfæren er som en kulp i en elv, det renner inn og renner ut kontinuerlig. Hvis vi bare slutter å gi kunstig høy innrenning så stabiliserer nivået i kulpen seg på før-industrielt nivå. Måten å unngå kunstig høy innrenning, er i denne sammenhengen å la være å brenne karbonet i utgangspunktet.

[Emil]

Ligger ikke CCS altfor langt unna et realistisk kostnadsnivå?

 

CO2kvoter og skattlegging av CO2utslipp koster jo bare en brøkdel av kostnaden for å lagre karbon. Man får heller øke kostnadene av utslipp så fornybart blir billigere enn å fortsette med CO2 utslipp. I noen tilfeller er jo det allerede billigere med fornybart/ kutte ned CO2 utslipp gjennom teknologiske nyvinninger.

 

Lagring av CO2 er så utrolig mye lenger unna som et effektivt tiltak for å hindre mer CO2 i atmosfæren at frem til vi får bukt med utslippet bør man fokusere på nettopp redusert utslipp da det gir mest for pengene. Så får man fortsette å forske på bedre CCS metoder til evt det blir et nødvendig neste skritt om man er klar for å bruke enda mer penger på dette, frem til andre billigere alternativ er oppbrukt.

 

Det handler jo som andre diskuterer her om å ha minst mulig CO2 i atmosfæren. Da kan man ikke si at man må gjøre alt samtidig om noe lønner seg mye mer enn noe annet.

 

Spesielt når CCS i tillegg kan bli en hvilepute mot å få has på utslippet. Da er det maks kontraproduktivt.

[oophus]

Påtvunget CCS på nye prosjekter og der man idag ikke bruker det, er jo litt det samme som å øke kostnadene for CO2 utslipp. 

[Emil]

Ja CCS på nye prosjekter er jeg muligens for. Det blir å øke kostnadene på utslipp. Men CCS i form av å hente ut av atmosfæren det som allerede er sluppet ut, er jeg imot slik jeg forstår feltet og kostnadsbilde nå. Det er vel bare å se på hva f.eks. differansen er på mindre utslipp ved å gå fra kullkraftverk til offshore vind, med kostnaden ved å redusere CO2 gjennom CCS.

[dahln]

Hvorfor ser du bort fra skogplanting? I en fersk studie ble nettopp skogplanting fremhevet som det mest realistiske alternativet for å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det var ikke noe lite prosjekt, 1 trillion trær over flere tiår..

 

https://edition.cnn.com/2019/04/17/world/trillion-trees-climate-change-intl-scn/index.html

 

Kineserne sier at de vil bruke reaktorer til å produsere billig varme som de vil bruke til å lage drivstoff av atmosfærisk CO2. De fleste andre prøver å bruke solenergi til dette.

[likferd]

Dette høres stygt ut som en ny "månelanding".

[Kahuna]

Kineserne sier at de vil bruke reaktorer til å produsere billig varme som de vil bruke til å lage drivstoff av atmosfærisk CO2. De fleste andre prøver å bruke solenergi til dette.

Kineserne gjør mye rart..

 

Syntetisk drivstoff er helt klart en mulighet. Batteriteknologi skal forbedre seg *mye* før vi ikke lenger har bruk for energitettheten i flytende hydrokarboner. Jeg klarer ikke helt se at kampfly, krysserraketter og stridsvogner vil bli batteridrevne noen gang. Derimot så representerer den typen anvendelser så liten del av totalen at vi godt kan bruke hydrokarboner til den slags lenge etter at alt annet er elektrifisert.