Slett

[Gjest Slettet-JEm7FT]

*

Endret 14. januar 2020 av Slettet-JEm7FT

[fo2re]

Hva slags bransje? Finnes selv i 2019 firmaer som er villig å satse på folk uten en fet CV og masse referanser.

Er dine personlige problemer av en sånn karakter at de kan lage problemer igjen?

[Gjest Slettet-JEm7FT]

*

Endret 14. januar 2020 av Slettet-JEm7FT

[Prusk]

Uten at jeg aner noe om din situasjon: Jeg har vært i intervju hvor kandidaten har forklart hull i sin CV og mindre gode referanser med psykisk knekk etter alvorlig sykdom i familie i kombinasjon med høyt arbeidspress hos tidligere arbeidsgiver. Vi ringte referansen, og historien stemte greit overens med kandidaten sin versjon.

 

Nå endte vi opp med å ansette en annen person, men de tidligere psykiske problemene var ikke årsaken til manglende tilbud fra oss. Det var manglende dokumentert kompetanse i forhold til andre kandidater som tippet vekta mot kandidaten.

 

Moralen er: Om du kan være ærlig i intervjusituasjon, så er det ikke sikkert det blir brukt mot deg. Jeg kan selvsagt ikke sette meg inn i hvor vanskelig det eventuelt kan være, men stort sett sitter det mennesker på andre siden av bordet som ser etter noe akkurat du kan tilby. Hull og usikkerheter i en CV taler mot deg, særlig om de ligger uten forklaring. 

Du kan forøvrig dra en hvit løgn - du var på reise i 1 år. Bodde 2 år i Danmark på en kristen-leir, men så slukket noen Jesus for deg osv.

[ilpostino]

Hvorfor må du forklare i det vide og brede hva som hendte på det forrige stedet du jobbet?

[djgudleif]

Jeg har aldri oppgitt referanser i noe særlig grad. Skriver ingen referanser på CV. Når de spør om referanser så er det sånn "ja, jeg skal skaffe" 

Så ordner jeg 2-3 nummer. Da kan de plutselig si "kan du skaffe fra (det spesifikke) arbeidsoppholdet?" "Joda, jeg skal ordne det, jeg finner ikke nye nummeret, blbabla"

 

Tre dager senere:

"Du er innkalt til andregangsintervju..." Oi så var det glemt. 

Endret 4. september 2019 av Edgelord

[Civilix]

Ikke oppgi referanser som vil si negative ting om deg, jeg har selv gjort den feilen en gang og det kostet meg da den jobben(kjente personen som gjorde intervjua og hun var involvert i hele prosessen så jeg fikk historien i etterkant).

 

Finn andre personer du jobbet med eller noen andre du hadde mye kontakt med i samme tidsrom som en referanse.

 

Ett annen ting å gjøre er å ta en ikke-relevant jobb i noen måneder for å få en sjef som kan være referanse for deg som kan fortelle at du jobber hardt og er pålitelig, forutsetter seff at du kan leve opp til det.

 

En annen mulighet (om det er mulig innen Telecom) som kan gå er å lage ditt eget enkeltpersonforetak, få en stabil kunde som du kan bruke som referanse. Så lenge du bare selger tjenester er risikoen ved dette veldig lav.

Endret 4. september 2019 av Civilix

[Taurean]

Vel. Jeg ville fokusert på å fremheve alle de gangene jeg har gått på jobb og gjort en god jobb! Den éne gangen du gjør en miss bør -ikke- ødelegge i så stor grad. Hvis lederen for den siste jobben pusha deg på den måten til å si opp, så synes jeg det er litt smålig. Personem burde heller ta lærdom av situasjonen til å implementere nye rutiner så en slik feil ikke kan skje igjen. Å bli kvitt deg løser jo ikke problemet.

 

Og hvis han/hun -fremdeles- driver og ødelegger for deg, og legger til ting som upålitelighet og lite rutinert (noe som bare du vet om er sånt eller ikke) så ville jeg sagt til nye arbeidsgivere på intervju at: "De to første arbeidsgiverne jeg hadde for meg gode skussmål, og de har jeg hatt et bra arbeidsforhold med, men den siste jeg var hos snakker bare dritt om meg og det er fullstendig uberettiget. Du får velge om du vil høre på det eller ikke, men jeg forklarer gjerne alt i detalj."

 

Hvis det dog har vært og/eller fremdeles er personlige problemer som du nevner, som ødelegger for fokuset ditt, så bør du få utredet det og sikre din økonomiske fremtid. Å slåss mot egen sykdom (hvis det er det) kan være vanskelig. Men det bestemmer du.

 

Hvis det er intelligent ledelse, så hører de på deg. Hvis de er mest interessert i å bruke og så kaste folk ved første anledning for å skape et fryktmiljø, og ikke er interessert i å bry seg om driften, så har du luket ut en useriøs arbeidsgiver.

 

Det er aldri kun en arbeidere feil når det begås en feil. Det skal være rutiner og oppfølging som bidrar til å hindre feil. En arbeidsgiver som bare skylder på ansatte er overveldet og har mistet selvkontrollen.

 

Jeg ville bare fortsatt å søke i samme bransje, men ordlagt meg litt annerledes, forsvart min posisjon litt bedre. Du må huske på at du har sikkert gjort tusenvis av oppgaver hvor det gikk -bra-! At du har gjort en bommert får så være, hvis intensjonen din var god, så burde du få flere sjanser. Så trén deg til å bli flinkere til å tåle din egen sak og kjenne dine styrker.

 

Utover dette, så går det jo an å videreutvikle seg til andre bransjer av interesse. Alle står fritt til dét, de fleste har flere interesser og predisposisjoner i livet og har vanligvis flere talentområder de ikke utforsker. Problemet er at vi ikke lærer noe om dette (personlig utvikling, psykologi) i skolen. Så ikke vær redd for å prøve noe nytt heller!

[The Avatar]

Det er sjølvsagt ikkje optimalt med ei dårlig referanse, men det er heller ikkje eit uoverkomeleg problem.

 

Reint praktisk så må du slutte å snakke om dette i jobbintervju, du har ingenting å tene på det og i følge deg sjølv så er det heller ikkje relevant for ein ny jobb.

Det andre du må gjere er å kutte ut gamlesjefen din som referanse, det er ingen grunn til å bruke referanser som snakkar deg ned.

 

Det er forøvrig heilt normalt å ikkje bruke tidlegare sjef som referanse, og heller bruker tidlegare sjefar eller nære kollegaer i forrige jobb som referanser.

Det er ikkje uvanleg at når eit arbeidsforhold har skjært seg så er det fordi det har vært ein eller anna form for ueinigheit mellom sjefen og arbeidstakaren, så mange velger bevist å bruke andre referansepersonar i staden for. Ein kollega (eller mellomleiar) vil ofte kunne være ei meir verdifull referanse enn toppsjefen sidan toppsjefen ofte ikkje har personleg kjennskap til kva arbeidstakaren er god for.

[ChristianReviderer]

Vel. Jeg ville fokusert på å fremheve alle de gangene jeg har gått på jobb og gjort en god jobb! Den éne gangen du gjør en miss bør -ikke- ødelegge i så stor grad. Hvis lederen for den siste jobben pusha deg på den måten til å si opp, så synes jeg det er litt smålig. Personem burde heller ta lærdom av situasjonen til å implementere nye rutiner så en slik feil ikke kan skje igjen. Å bli kvitt deg løser jo ikke problemet.

 

Og hvis han/hun -fremdeles- driver og ødelegger for deg, og legger til ting som upålitelighet og lite rutinert (noe som bare du vet om er sånt eller ikke) så ville jeg sagt til nye arbeidsgivere på intervju at: "De to første arbeidsgiverne jeg hadde for meg gode skussmål, og de har jeg hatt et bra arbeidsforhold med, men den siste jeg var hos snakker bare dritt om meg og det er fullstendig uberettiget. Du får velge om du vil høre på det eller ikke, men jeg forklarer gjerne alt i detalj."

 

Hvis det dog har vært og/eller fremdeles er personlige problemer som du nevner, som ødelegger for fokuset ditt, så bør du få utredet det og sikre din økonomiske fremtid. Å slåss mot egen sykdom (hvis det er det) kan være vanskelig. Men det bestemmer du.

 

Hvis det er intelligent ledelse, så hører de på deg. Hvis de er mest interessert i å bruke og så kaste folk ved første anledning for å skape et fryktmiljø, og ikke er interessert i å bry seg om driften, så har du luket ut en useriøs arbeidsgiver.

 

Det er aldri kun en arbeidere feil når det begås en feil. Det skal være rutiner og oppfølging som bidrar til å hindre feil. En arbeidsgiver som bare skylder på ansatte er overveldet og har mistet selvkontrollen.

 

Jeg ville bare fortsatt å søke i samme bransje, men ordlagt meg litt annerledes, forsvart min posisjon litt bedre. Du må huske på at du har sikkert gjort tusenvis av oppgaver hvor det gikk -bra-! At du har gjort en bommert får så være, hvis intensjonen din var god, så burde du få flere sjanser. Så trén deg til å bli flinkere til å tåle din egen sak og kjenne dine styrker.

 

Utover dette, så går det jo an å videreutvikle seg til andre bransjer av interesse. Alle står fritt til dét, de fleste har flere interesser og predisposisjoner i livet og har vanligvis flere talentområder de ikke utforsker. Problemet er at vi ikke lærer noe om dette (personlig utvikling, psykologi) i skolen. Så ikke vær redd for å prøve noe nytt heller!

Er ikke du ufør?

[Taurean]

Er ikke du ufør?

Jodagitt. Men har jobba i omtrent 10 år i 4-5 forskjellige jobber. Og har ikke planer om å gå ufør resten av livet. Så slutt å grin ^^ jeg skriver ikke bare tull.

Endret 5. september 2019 av Taurean