Veldig hypotetisk arvespørsmål

[AnonymDiskusjon]

 Såvidt jeg har skjønt kan man ikke arve noen man har myrdet. (?)

 

Men hva er foreldelsesfristen for å få inndratt arv etter å ha myrdet noen?  Si du myrder kona og arver en gård - hvis dette blir oppdaget når oldebarna eier gården - vil det gå ut over oldebarna?

Anonymous poster hash: 02a1f...942

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke (jeg er ingen jurist), men hvis du dreper kona og dermed ikke kan arve helle, så er de de neste i arverekken som arver, altså barna til den myrdede konen. Dermed er oldebarn de rettmessige arvinger uansett det er kun den som dreper som mister arverett, ikke drapspersonens felles arvinger.

Hvis drapspersonen og kona ikke har felles arvinger, så arver denne ikke alt etter kona.

Dersom de ikke far felles barn, så arver han likevel ikke alt dersom verdien er under en viss G (er det 4 tro? Eller 1/2? Det som er «størst» av disse). Så kommer det jo an på om mann og kone har skrevet testamente om at de skal være hverandres enearvinger.

 

Hvis man går ut i fra at mannen er konens eneste arving ved testament og konen ikke har livsarvinger, så tenker jeg at dersom oldebarna hans nå eier gården, så er vel drapspersonen død og kan ikke stilles for retten og det blir ingen rettskraftig dom. Tenker da at det logiske er at oldebarna beholder gården.

 

Anonymous poster hash: efd75...b5e

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke (jeg er ingen jurist), men hvis du dreper kona og dermed ikke kan arve helle, så er de de neste i arverekken som arver, altså barna til den myrdede konen. Dermed er oldebarn de rettmessige arvinger uansett det er kun den som dreper som mister arverett, ikke drapspersonens felles arvinger.

Hvis drapspersonen og kona ikke har felles arvinger, så arver denne ikke alt etter kona.

Dersom de ikke far felles barn, så arver han likevel ikke alt dersom verdien er under en viss G (er det 4 tro? Eller 1/2? Det som er «størst» av disse). Så kommer det jo an på om mann og kone har skrevet testamente om at de skal være hverandres enearvinger.

 

Hvis man går ut i fra at mannen er konens eneste arving ved testament og konen ikke har livsarvinger, så tenker jeg at dersom oldebarna hans nå eier gården, så er vel drapspersonen død og kan ikke stilles for retten og det blir ingen rettskraftig dom. Tenker da at det logiske er at oldebarna beholder gården.

 

Anonymous poster hash: efd75...b5e

 

Ja, det glemte jeg - du har ingen barn med den myrdede kona, men får barn senere.

 

Håper du ikke har rett i det siste avsnittet.  Jammen vanskelig å skrive krim

 

Anonymous poster hash: 02a1f...942

[what_no2000]

Reglene finnes i Arvelova § 73:

 

§ 73. Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot den han skulle arve, og arvelataren døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort.

 

Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot arving etter arvelataren som han sjølv har eller kan få arverett etter, og arvingen døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort. Det same gjeld når nokon blir dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot som er årsak til at eit barn som er avla, ikkje blir født levande, og barnet hadde hatt betre eller like god arverett som gjerningsmannen.

 

Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom. Krav om bortfall av arverett kan setjast fram av kvar den som får rett til arv eller større arv dersom kravet blir godtatt. I offentleg straffesak om handlinga kan dessutan påtalemakta setje fram slikt krav, og retten kan av eige tiltak ta avgjerd om bortfall av arverett, jamvel om det ikkje er sett fram krav om det.

 

Blir nokon fråkjend rett til arv etter reglane framanfor, skal arven gå som om han var død før arven fall.

 

Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at arveretten blir gitt tilbake med testament. Men slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen.

 

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5 for hele Arvelova.

Endret 1. september 2019 av what_no2000

[krikkert]

Vel, hvis vi snakker om at oldebarna er voksne nå i 2019 kan drapet fint ha skjedd før arvelova 1972 trådte i kraft den 1. januar 1973. Etter arvelova 1854 § 69 inntraff tap av arverett ved selve handlingen, uavhengig av tiltale mv. Denne loven hadde også en regel i § 71 om plikt til å tilbakebetale uberettiget arv som ikke ble ansett nødvendig å videreføre i arveloven 1972 fordi det var en selvfølge (NUT 1962:2 s. 201).

 

Hans barn, barnebarn, og oldebarn kan ikke arve bedre rettigheter enn han selv hadde. Men i så mange slektsledd snakker vi som regel om at vilkårene for hevd er oppfylt etter hevdslova (brukt eiendommen i 20 år som sin egen i god tro). Det kan i seg selv bli et interessant tema for en krimroman, for det sentrale etter hevdslova er at noen i arverekken har vært i god tro i minst 20 år. La oss si at man tror oldefar innrømmet på dødsleiet for 19 år siden... ;-)