Gaea Skrevet 1. september 2019 Del Skrevet 1. september 2019 Er bare at det hadde vært veldig urettferdig av meg, om hu virkelig er bipolar. Og jeg er rasshøl, og bare sier hade og stikker. Pinglete stikker av liksom. Kan se for meg litt, hvor sårende det kan være. Å miste noen man er glad i, fordi man sier ifra hvordan man har det. Hun har jo sagt at hu er glad i meg, og ikke vil miste meg. Og kunne jo i utgangspunktet holdt dette skjult, eller for seg selv. Til hu fant motet til å finne hjelp. Så jeg må på en måte også vise tålmodighet, respekt og empati for at hu faktisk fortalte det. Men det er fint at det er noen her, som kan gi innspill. Så jeg får andre synsvinkler. Skulle bare ønske noen som faktisk var litt bipolar kunne gitt litt innspill, for å sette opp ordentlig diskusjon. For å få fram viktige elementer å ta rede for. Det kan være at hun manipulerer deg. Men er ikke urettferdig av deg i hele tatt og ikke pinglete å avslutte et slik forhold, tvert imot er det kan det være ganske sterkt gjort av deg. Du skal aldri være i forhold med noen fordi du synes synd på de. Hun er 100 % ansvarlig for egne følelser og evt. sykdom eller ei. Det er faktisk ganske urettferdig gjort mot deg å behandle deg som hun gjør, synes jeg. Man er ikke klar for et forhold om man ikke klarer å ta vare på seg selv først, og jeg mener at det blir veldig feil om man ikke klarer å ta vare på den andre parten. Man må tørre å sette krav til folk som har f.eks. psykisk sykdom. Høres ikke bipolar ut. Jeg vil evt. tenkt mer i retning personlighetsforstyrrelser, om noe. 2 Lenke til kommentar
RunningRiver Skrevet 2. september 2019 Forfatter Del Skrevet 2. september 2019 Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt på denne måten, men samtidig ser jeg jo fakta. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 3. september 2019 Del Skrevet 3. september 2019 Du skylder ikke folk å gjøre ting på deres måte. Livet suger og er urettferdig og dette er en av de tingene som kommer til å suge uansett hvorfor du gjør det. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 3. september 2019 Del Skrevet 3. september 2019 Sier meg enig med flere andre her i tråden. Ikke noe av det du beskriver kan oversettes til bipolaritet. Hvor gamle er dere? Det er ikke alle destruktive personlighetstrekk som det kan settes en diagnose på. Selv om man kan analysere flere av karakterene i Parterapi ( https://tv.nrk.no/serie/parterapi ), til å ha en diagnose, er det noen personer som bare fungerer i relasjon med særskilt (u)interesserte. Det du må bestemme deg for er om dette er noe som du kan leve med over tid. Det er 50/50 at det blir bedre med tiden, eller enda verre. Er dette en person du kan se for deg være mor? Hvis hun ikke har opplevd krise før, hva skjer når det senere i livet virkelig kriser seg til? Skal du være kjæresten eller omsorgsyteren.. du kan ikke være begge deler over tid. Lenke til kommentar
darkyy Skrevet 3. september 2019 Del Skrevet 3. september 2019 (endret) virker ikke som bipolaritet overhode for meg(har familiemedlemmer som sliter med dette og det er ganske ekstremt hvor mye dem kan forandre seg når dem kommer i en episode, disse episodene er vanligvis mer varige enn 10 dager, verste tilfellet jeg har opplevd er 3 uker før at dem også kan snu på flekken og være i helt motsatt ende av spektrumet i humør og form). en form for unnvikende personlighets forstyrrelse virker til å stemme mer. Endret 3. september 2019 av darkyy Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå