Spørsmål angående raske sekvenser/redigering/medieteknikk og psykologisk påvirkning

[Taurean]

Jeg husker ikke om jeg har laget en tråd om dette før, men får bare lyst til å spørre litt rundt det her.

 

Lasta ned Ringenes herre igjen, og la merke til dette igjen nå. La også merke til det da det kom ut, dog jeg var ikke så opptatt av det her. I dag, skjer det jeg vil påstå omtrent 95% av alt som er på tv og film. Det krever ikke mange minutter å sette på hva som helst og se det.

 

 

Rask redigering, eller raske sekvenser! (Eller som jeg selv kaller det; "Blink-blink tv" ^^)

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Fast_cutting

 

 

Jeg sa det da Ringenes herre kom ut, at ja, det er en helsikes bra trilogi (Hobbiten også). Men den kunne vært bedre. Så ble jeg kalt gal av fans ^^

 

Men det er en omtrent 9 timers trilogi, som er ca 34 200 sekunder, med omtrent like mange videoklipp. Det skifter og skifter fokus -hele- tiden, jeg vil si hvert eneste sekund i gjennomsnitt. Hver film består av en sekvens med 11 400 x 1-sekunders videoklipp.

 

Dette kan vel umulig være sunt for psyken? Altså å prosessére så mange inntrykk hele tiden? Man må skifte fokus på hvor man følger med så ofte.

 

Jeg kan forstå denne teknikken bli bruk i visse sammenhenger, som beskrevet i Wikipedia-artikkelen, for å forsterke intensitet og gi mer informasjon i kortere tidsperspektiv. Men jeg føler det misbrukes i altfor stor grad. Og særlig i en filmserie som RH, der alt ligger til rette for dypere dialoger og sekvenser! Man får ingen dybde når alt klippes sammen av 100 forskjellige kilder. Jeg ville heller sett noen få eksperter diskutere emnet i dybden, enn å få noen få meninger av 20 forskjellige personer. Eller, man kunne gjerne gjort det, men i så fall i 5-minutters sekvenser, enn i 500 forskjellige klipp i 3 sekunder hvert klipp.

 

Dette ser jeg i alle slags programmer, også nyheter. Én ting som er verre enn i film (i hvert fall enn i RH), er at ofte, i nyhetsprogrammer og lignende, så "vibrerer" eller "rister" kameraet, ofte kombinért med rask zooming ut og inn. Jeg trodde det var vanlig når man gjorde intervjuer og lignende, at man hadde en "tripod" (trefoter eller hva det heter, stativ), å sette kameraet på?? Og selv uten, burde profesjonelle fotografer klare å holde et 10-15 kg (regner med det er omtrent vekt på nymotens kameraer?) kamera på skulderen stillere enn det man ser i dag? Og særlig på så nært hold som man ser?

 

Det var ikke så ofte sånn før. Kameraet stod mer stille, man kunne følge med på ting uten å bli så sliten osv.

 

 

Så da lurer jeg på, hvorfor er det sånn? Hvilken politikk eller strategi ligger bak? Hvem bestemmer denne teknikken og strategien?Hvis jeg skal være på den paranoide siden, så tipper jeg dette er noe som gjøres for å holde folk litt slitne i hodet, så de ikke skal ha energi til å tenke på ting i dybden. Også på et veldig stort nivå.

 

Er det politikere som lager regelverk som mediebyråer følger? Kan mediebyråer og filmprodusenter bestemme helt selv hvordan de vil vinkle innhold? Hvem kan man sende mail til for å spørre om slike ting hvis man har interesse?

 

 

Jeg må gå så langt som å ta steg for å beskytte meg, særlig reklame ser jeg aldri på. Hvis det er et interessant program jeg har veldig lyst til å se, så kan det hende jeg bare lar være å se på fordi det er for slitsomt å følge med på, hva enn det er. Selv naturprogrammer, og selv interessante dokumentarer er blitt gjennomsyret av denne ekstreme slitsomme filmteknikken! Det er en styggedom.

Endret 27. august 2019 av Taurean