Hva er historikken til kravet om egenkapital bolig?

[hoodoo]

Når oppstod det?

Hvem fant på det?

Osv osv.. Søker en grunnleggende innføring/historiebakgrunn hvis noen hiver seg utpå.

 

Trenger bare et par setninger, forventer ikke en lang avhandling

Endret 20. august 2019 av hoodoo

[nacario]

Kjenner ikke til historikken, men i mitt enkle hode, at man har 15% av en lånesum gir trygghet til bankene og indikasjon på at man har en viss bærekraftig evne til sparing, og annet som årslønn for betjeningsevne.

[logaritmemannen]

Med 15 % egenkapital så har man "råd" til å tape 15 % av boligverdien, dvs. man ender ikke opp med negativ egenkapital ved salg. Hvis man ender opp med negativ egenkapital ved salg, så vil dette kunne regnes som usikret gjeld = høy rente.

[newman221]

Kravet om egenkapital er vel også for å redusere bankenes eksponering i markedet i nedgangstider. Det var jo hovedproblemet på slutten av jappetiden på 80-tallet. Ved prisfall satt banken med dårlig likviditet og sikkerhet i pengemarkedet, og fikk ikke refinansiert sine lån, og på den måten eskalerte situasjonen der bankene måtte inndrive kravene sine ved å tvangsselge eiendom. 

 

Historien med egenkapital startet vel i 2010, med 10% egenkapital. Den grensa på 10% var ikke absolutt etter hva jeg husker, men "sterkt anbefalt". Jeg fikk lån uten egenkapital, men da kun fordi banken ikke hadde justert kravene i fagforeningsavtalen. 

[*NORGE*]

Krav til EK har eksistert siden 2. verdenskrig, unntatt i perioden 1983 - 1991. I hele min ungdom var de 40 % i forhold til et ordinært boliglån (som ellers ikke under noen som helst omstendighet ble gitt før man hadde fem års systematisk oppsparing med avtalt minstebeløp for alle fem årene og en måneds forsinkele = “rykk tilbake til start”) , men forretningsbanker (en annen verden enn sparebanker da) kunne gi “toppfinanisering” i form av annenprioritet pant i boligen for halvparten av den kapitalen, da mot avdragstid maksimum ti år og rente 50 % høyere enn ordinært boliglån, som dengang da hadde myndighetsregulert maksimalrente, i praksis lik i alle banker.  I 1983 falt disse reglene, vi fikk først en jappetid med sterk prisstigning på boliger samt lavere og lavere krav til EK (unntatt hos noen sparebanker med sjefer som bare nektet å forholde seg til ny policy og dermed i praksis reddet den lokale sparebank fra å bli en del av Sparebank 1 og andre “fellessparebanker” gjennom valg mellom tvungen reorgansiering og konkurs) , deretter et boligkrasj så det holdt, med mange boliger nær halvert i verdi på fem år.. (Vi var selv boligkjøper i 1991 og da var dette rimelig morsomt. Man kunne velge og vrake mellom boliger, samt godt legge inn et bud 30 % under prisantyding og likevel være eneste budgiver - og det gjaldt større byer også. Boligselgere hadde da til dels valget mello å akseptere bud 20-25 % under lån og så sitte igjen med hundrevis av tusen i restlån etter solgt bolig eller tvangssalg av boligen av banker svært opptatt av å skaffe kontanter for å selv unngå konkurs - noe som kjent flere banker ikke unngikk). 

 

På grunnlag av denne kom fra 1992 boligforskrifter bankene må holde seg til, de regulerer både EK-krav, nedbetalingstid, maks lån totalt og en del annet. Pt er EK-kravet 15 % til vanlig, men 40 % for sekunderbolig i Oslo, helt bevisst politikk for å avskjære boligspekulasjon der. 15 % er basert på det norske folks gjeldsgrad + konsekvensene av perioden 1986-1992. Jeg blir for øvrig ikke fornundret om 15 %-kravet øker når forskriften endres fra nyttår. 

[hoodoo]

Tusen x 1000 takk!!

Artig med så god innsikt, takk igjen.