Gå til innhold

Gratis skolemat, diskusjon


Anbefalte innlegg

  1. Det er ingen tvil om at barn trenger mat. Spørsmålet er om mating av barn bør være en offentlig oppgave, eller om det hviler på den enkelte familie. Man kan definitivt ha bøtter og spann med empati og mene det siste.

    Dessuten bør ikke empati være det eneste kriteriet for politisk styring.

  2. Det er like meningsløst å fremme skolemat som en isolert sak som den om bompenger. Hvor skal midlene hentes fra? Lærelønninger? Færre assistenter? Læremidler? Vedlikehold av skolen?

1. Man kan også stille spørsmålet om gym er en offentlig oppgave? Eller skole? eller fotballbaner? Eller lekeapparater, fødselspermisjon, barnehager osv. Hvorfor er vi der vi er i dag og ikke tilbake i steinalderen der alle på egenhånd måtte stå for alle disse tilbudene til barna, med det resultat at noen sultet i hjel, andre fikk mye dårligere opplæring og tilbud enn andre, tvilsomt og variabelt vern mot rovdyr etc.

 

For å si det på en annen måte: Dette er neste trinn i det å bygge et godt samfunn. Når det endelig er på plass er det ingen som vil ønske seg tilbake, akkurat som røykeloven.

 

2. Enig i det, både gevinster og kostnader bør synliggjøres.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

At dugnads-brødskivesmøring, på skolen, skal gi bedre ernæring og spiserutiner enn matpakkespising i klasserommet sammen med læreren? Det er vel ett fett om brødskiva er smurt hjemme eller ikke.

 

Dersom den ER smurt hjemme og dersom matpakken er sunn har du helt rett. Her snakker vi om dem som stiller uten matpakke/med notorisk usunn (og lettvint) mat. 

 

 

Du er vel klar over at du har vært skoleunge du også en gang og alle går gjennom det stadiet i løpet av livet sitt? Barn + full jobb = tidsklemme (for de aller fleste). Sånn er det bare. Det er for sent å angre på at man ble til når man allerede er født.

 

Jeg er svært godt klar over at jeg har vært skolebarn (ikke "unge", jeg ble høyere verdsatt av mine foreldre!) og har faktisk referert til akkurat det tidligere på tråden. Jeg opplevde aldri noen tdsklemme hjemme - noe som muligens hadde med mine foreldres prioriteringer av sin tidsbruk å gjøre. 

 

 

 

Det vil si at alle får nytte av måltider servert på skolen, av skolen, i løpet av livet sitt. Unntatt de som gikk gjennom skoleverket før ordningen trer i kraft og forblir barnløse. 

 

Fullstendig feil. Vi har hatt to barn i grunnskolen og har fremdeles ett. Vedkommende ville ikke ha nytte av måltider servert på skolen

og vi ville selv se på det som uønsket inngripen i hjemmets ansvar og oppgaver. Det samme vil jeg påstå gjelder så godt som alle ved vår skole, noe ordningen vi har i dag også bekrefter. 

 

Ønsker flertallet foreldre ved en skole å betale for et slikt gode, så la også flertallet selv betale for det, i form av dugnad og/eller kontanter - akkurat slik man gjør for måltider til alderspensjonister som ser på dette som tjenlig. Dette er anno 2019 ingen offentlig oppgave for andre enn de minst bemidlede, og med med mindre man skal drive flertallstyranni uten respekt for midretallets rettigheter sender man ikke regningen for slikt til dem som verken har behov for eller ønske om tjenesten. Forholdene var totalt annerledes da Oslo-frokosten ble innført i 1932, for da var det rikelig av "minst bemidlede", bekreftet av skolelegene. 

Endret av *NORGE*
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Man kan også stille spørsmålet om gym er en offentlig oppgave? Eller skole? eller fotballbaner? Eller lekeapparater, fødselspermisjon, barnehager osv. Hvorfor er vi der vi er i dag og ikke tilbake i steinalderen der alle på egenhånd måtte stå for alle disse tilbudene til barna, med det resultat at noen sultet i hjel, andre fikk mye dårligere opplæring og tilbud enn andre, tvilsomt og variabelt vern mot rovdyr etc.

 

For å si det på en annen måte: Dette er neste trinn i det å bygge et godt samfunn. Når det endelig er på plass er det ingen som vil ønske seg tilbake, akkurat som røykeloven....

 

Helt riktig - dersom ens hjerne er gjennomsyret av sosialistisk tankegang. Er man ikke det er verken betalt fødselspersmijon, subsidiert barnehage, offentlig betalte lekeapperater, offentlig betalte fotballbaner eller skole en offentlig oppgave. Å la dette være ansvar for den enkelte vil ikke sende oss tilbake til noen steinalder eller forhindre å bygge noe godt samfunn, slikt er bare noe sosialister selv er overbevist om for å la andre betale for goder de selv ønsker seg uten å betale hele regningen for dem. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Man kan også stille spørsmålet om gym er en offentlig oppgave? Eller skole? eller fotballbaner? Eller lekeapparater, fødselspermisjon, barnehager osv. Hvorfor er vi der vi er i dag og ikke tilbake i steinalderen der alle på egenhånd måtte stå for alle disse tilbudene til barna, med det resultat at noen sultet i hjel, andre fikk mye dårligere opplæring og tilbud enn andre, tvilsomt og variabelt vern mot rovdyr etc.

 

For å si det på en annen måte: Dette er neste trinn i det å bygge et godt samfunn. Når det endelig er på plass er det ingen som vil ønske seg tilbake, akkurat som røykeloven.

 

2. Enig i det, både gevinster og kostnader bør synliggjøres.

 

Steinalder, rovdyr og barn som sulter i hjel. Nå synes jeg du trekker den vel lang  :wee:. Det er bør være legitimt å stille spørsmål ved grensene for hva det offentlige skal beskjeftige seg med, uten at steinalder er det eneste alternativet til: Alt. Det er heller ikke så sikkert at det er et linjert forhold mellom offentlighetens omnipotens og gode samfunn. Kan komme på et par nærliggende eksempler i farta. Dernest, fremdeles noen som ønsker røykeloven dit peppern gror.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg får umiddelbart her inntrykket av verdien “nestekjærlighet” aldri later til å ha festet seg hos deg. Til orientering er den en verdi vårt tradisjonelle Norge er bygget på og en arv fra dengang kristendommen betød noe for Ola og Kari. Den sier at du ikke skal hjelpe din nabo fordi han er din venn (det er faktisk islamsk tankegang, “elske sin venn og hate sin fiende”), men fordi han a) er et menneske som lever et liv på jorden, akkurat som du selv, og b) fordi han er din nabo og neste. Det er faktisk derfor vi har skatt også. Helt enig i at den skatten ikke alltid brukes fornuftig og at det her (ofte) er rom for forbedringer og grunn til arbeide for det, men skatt i seg selv er faktisk fornuftig. 

 

Nestekjærlighet er å melde fra til pappa staten når barn blir mishandlet, så de kan komme å ta barna fra naboen, som mishandler sine barn. Nestekjærlighet er ikke å sponse din nabo som ikke evner å fø unga sine. Hvis en familie står ovenfor at de ikke klarer å fø unga sine, selv om de prøver sitt aller beste, så får de faktisk hjelp av staten om de spør.

 

Hvis du fortsatt mener jeg ikke eier nestekjærlighet, så kan du takke kommunistene for å avskaffe kristendom i dette landet, og heller innføre islam.

 

Skatt i seg selv er ikke fornuftig. Man kan helt fint ha samfunn uten at staten tar majoriteten av det man tjener fra arbeid (eller noe som helst for den saks skyld). Skatt er fornuftig for de som vil at andre skal betale for seg.

 

 

Er det DU som skaper verdiene gjennom arbeidet - eller har du fått noe hjelp av det samfunnet du vokste opp i som gav deg grunnlag for dette? Jeg nevner muligheter i fleng, fra en fødsel på et sykehus og ikke under en busk via foreldre som hadde både vilje og evne (fordi deres eget liv var lagt til rette?) til å gi deg en grei oppvekst, via skole hvor ikke foreldrene dine betalte for regningen, via vgs hovr du ikke selv betalte timepris for klasseværelser og lærer, via helseforsikring som gjorde det mulig for deg å få legebehandling og kanskje sykehusbehandling når du trengte det. 

 

Jeg ble født inn i et system, og jeg gjør det jeg skal for at dette systemet fortsetter å gå rundt. Jeg hadde intet valg? Hadde det vært opp til meg hadde samfunnet sett veldig annerledes ut.

 

 

Hvorfor skal man sende staten på døren dersom foreldrene ikke makter å ta vare på sine barn. Det har aldri falt deg inn at når du ser slikt har du sett en oppgave å gjøre for deg  i samfunnet? 

 

Hva skal jeg gjøre mener du? Mate naboens barn?

 

 

85 % av din inntekt til staten som skatt? Vel, da har du enten usedvanlig høy inntekt eller usedvanlig spesielt forbruk siden høyeste skatt som utlignes i Norge er 38,2 % (inntektsskatt 22 % + trinnskatt på 16,8 %) - og før du når den har du en million i inntekt. Det vil da si at du faktisk har 61,8 % av din inntekt over en million - altså en hel del mer enn de fleste - til eget forbruk, fratrukket tvungen helseforsikring og pensjonssparing via NAV. Trekker vi denne fra har du ca 54 % igjen og trekker vi også fra full MVA har du 43 % igjen - ikke 15 % som du prøver å gi inntrykk av. 

 

Inntektsskatt, moms og helseforsikring/pensjon er alle skatter og avgifter i dette samfunnet, ikke sant? Tror du mangler en del her.

-

85% var noe jeg trakk ut av luften, for som du leste i innlegget så vet jeg ikke hvor mye jeg skatter.

 

Her har du noen av skattene og avgiftene du mangler. Ser forøvrig ikke eiendomsskatt og formueskatt på den siden, som er rart.

 

 

Nei, her skinner klart gjennom et ukjærlig sinnelag og egoistens bønn: “Først meg selv, og så meg selv og så meg selv igjen. min neste - om det blir til eget beste.”Vel, hadde Ola og Karis forfedre og -mødre levd etter den målestokken hadde det i dag ikke vært noen Ola og Kari - men kua glemmer så altfor lett at den også engang har vært kalv! 

 

"Betal for meg, ellers er du egoist!" For meg virker det som at du har oppfattet stillingen feil.

 

Satser på at du gir bort alt du har av overskudd til fattige i verden? Ikke? Egoist da eller?

Lenke til kommentar

Vedkommende ville ikke ha nytte av måltider servert på skolen

 

 

Kan du forklare litt om dette?

 

Jeg har som nevnt tidligere gått på både svensk (måltider på skolen) og norsk barneskole (halvparten av matpakkene kastet i perioder?). Jobbet både steder uten og med kantine - også jobbet steder hvor daglig lunsjen foregikk på restaurant.

 

Vil gjerne forstå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Så det er ikke en negativ greie om barn har ett eneste lyspunkt i livet, gratis mat på skolen?

Ingenting å glede seg til, ingenting å se frem til, bortsett fra neste dags "gratis" skolemat.

 

Er foreldrene da skikket når høydepunktet i barndommen er gratis skolemat og ikke f.eks turer/aktiviteter med foreldre og å være med venner eller drive med andre fritidsaktiviteter og hobbyer?

Barn fortjener så mye bedre barndom enn den du skisserer..

 

 

Ville du forresten betalt mer i skatt/få mindre penger for å dekke utgiftene?

 

Jo, det er klart. Jeg har også ønske om å få psykologer/terapeuter inn i skolene som kan hjelpe foreldre med veiledning, Barnevern er aller siste instans, som beskrevet. Psykisk helse i dag er overlatt i størst mulig grad til frivillige, noe som er en stor skam.

 

Men maten kan redde familier. Det kan fungere på mange måter, men det kan være mange funksjoner som gjør at de ikke har mat. Jeg kjenner ei som mange ganger ikke hadde mat til frokost eller fikk med seg på skolen, og ho har fungert i livet, men det har vært "trått" mange ganger. Sånn tror jeg det er mange som har hatt det opp i gjennom.

 

 

Jeg forstår det du skriver da. Men jeg er da også for psykologi/personlig utvikling/psykisk helse og slike fag i skolen i mye større grad, og også økonomi, sånn at -alle- lærer mye mer om livsmestring enn de gjør i dag. Vi lærer jo ingenting. Jeg er også for borgerlønn.

 

 

Angående økonomi, så kunne vi som skrevet tidligere kutte i tilsynelatende unyttige milliardkostnader og investére i egen befolkning for å sikre fundamental psykisk helse, i det minste til en større grad. Tilsynelatende skriver jeg fordi jeg er ingen ekspert, jeg har ikke brukt årevis på å studere statistikk og sjekke deres troverdighet. Men jeg har lest hundrevis/tusenvis av relevante avisartikler, så det går an å legge to og to sammen da.

 

 

Men takker for refleksjonen, du har rett i det du skriver. Jeg vil at alle skal ha mest mulig frihet, ikke bare de med mye penger.

 

 

 

 

1) Å ikke fø unga sine er per definisjon "grov forsømmelse", så ja, send barnevernet på disse foreldrene.

 

 

 

2) Subjektivt for svake familier er jo "gratis" ting selvfølgelig det beste alternativ. Det blir jo ikke dem som skal betale for alle disse "gratis" tjenestene uansett.

 

 

 

3) Det er alt den verden vi lever i. Barnearbeid, slaveri, sult, fordervelse og faenskap. Hvis naboen min sliter, og han er min venn, så klart jeg vil hjelpe vedkommende. Men ofte er det litt vanskelig å hjelpe folk etter at staten tar 85%(? vet ærlig talt ikke hvor mye jeg skatter, og det er vel litt av poenget for staten også, kamuflere graden av ran.) av verdiene jeg skaper gjennom arbeid.

 

 

 

4) Som i hovedsak er foreldrenes oppgave, ikke statens. Hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna, send staten (barnevernet, politi) på døra.

 

 

 

5) Sikker på at du ikke forveksler Karl Marx, eller annen kommunist propaganda inn her?

 

1) Det er et vanskelig tema. Som jeg skrev over i denne posten, jeg kjenner ei som er litt opp i åra. Det var mange dager ho gikk på skolen uten mat og uten å ha spist frokost, men det fungerte likevel i hjemmet. Det er slike tilfeller jeg tenker på. Men også i tilfeller som kanskje er verre. Barnevernet bør være siste instans. Barn trenger foreldrenes nærhet, selv om det ikke fungerer. Som jeg også skrev over; Jeg er for psykolog og terapeut i skolene, som kan bistå foreldre med råd og hjelp. Jeg tipper at foreldre som ikke fungérer skikkelig, lever med temmelig mye skam helt i bunn, og de er veldig redde for å miste barna. Dette bør man prøve å -jobbe- med, ikke bare rive opp familier med røttene. Da kan maten i skolen være en livlinje for barna enn så lenge. Det kan rett og slett være forskjell på liv og død for mange, også med tanke på oppvekstvilkår, man får mer overskudd via oppvekst, og kan bli et bedre fungerende individ som voksen. Næring og mat er viktigere enn mange tror, det påvirker psyken i veldig stor grad fra dag til dag.

 

2) Som mange har skrevet i kommentarfeltet på Facebook: I Sverige får de det til. Ja, de har også hatt suksessfull industri, som Ikea og annet, men likevel så får de det til. Det behøver ikke koste milliarder på milliarder. Jeg tror det er mulig å få til i Norge uten å stenge ned alt av bistand og andre investeringer, og uten at rike skal miste yachten på sjøen og luksushytta på fjellet, som de heeelt sikkert er så livsavhengige av!!

 

3) Det er ofte sånn det er gitt, men det -behøver ikke være sånn-! Hvis du endrer mentalitet i dag, og stemmer på et parti som heller prøver å jevne ut forskjellene, så blir verden litt bedre i morgen. Sånn er det over hele verden. Det er bedre om alle får litt, og likt, sånn at alle kan føle en grunnleggende rettferdighet som kjerneverdi, sånn at de slipper å ta fra naboen for å overleve, enn at det må være sånn at den sterkeste skal overleve. Fritt marked betyr fritt vilt, folk er fritt vilt, også psykologisk. I dag er jo mobbing tilnærmet lovlig, selv på forumet her blir ingen straffet for å mobbe. Mobbing er mord av psyken. Dét er i hovedsak fritt marked: Fremgang til enhver pris. Men det skaper maange ofre, og det verste er, at veldig mange talenter går tapt. Du og jeg kunne hatt veldig mange gode ideer i verden, og jeg håper du har fått gehør for dine, men alle burde få uendelige sjanser til å finne sin plass i livet. I dag får vi én sjans til utdannelse. Vi burde få uendelige sjanser.

 

-Litt- konkurranse kan være en bra ting! Men det kan ikke være den styrende kraften. Det skaper for mye lidelse og ofre.

 

4) Svart på i post 1 og til aklla.

 

5) Du vet, jeg bryr meg ikke om hvor ideene kommer fra. Jeg bruker det som legger fundamental empati og godhet til bunn, så lager jeg min egen politikk og ideologi. Så lar jeg historie være historie. Folk flest kan dessverre veldig lite om politikk og psykologi. Det er mye mer mangfoldig enn svart og hvitt, man er ikke enten marxist-kommunist, "tree hugger", fanatisk religiøs (kan diskuteres) eller kapitalistsvin. Folk kan endre tankegang, og har flere tanker i hodet på en gang.

 

Folk flest -vil- gjøre en god innsats, da må man bare legge til rette for det. Mat i skolen er én stein i det fundamentet. For at folk skal ha mest mulig frihet, må visse fundamentale ting bør være dekket. De som vil, og har råd, kan jo få lov til å ha med seg mat på skolen likevel. Jeg tror heller ikke på tvang. Bare fordi en vei går i en retning, så må man ikke følge den. Men den veien skal man kunne stole på leder en til en trygg havn et sted.

Endret av Taurean
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bare lurer, men det virker som om du er for at staten skal styre mest mulig over alle sine liv, altså, ta seg av økonomi, mat på bordet, bestemme over alt arbeid, la staten oppdra og fø opp barn og voksne, ordne og bestemme over alt i alle markeder, ha fullt ansvar for alle arbeidsplasser osv, stemmer det?

 

Angående økonomi, så kunne vi som skrevet tidligere kutte i tilsynelatende unyttige milliardkostnader og investére i egen befolkning for å sikre fundamental psykisk helse, i det minste til en større grad.

Så det er greit så lenge du ikke må være med på spleiselaget selv, men at det kun går ut over andre?

 

 

Forresten, psykologi, psykisk helse og personlig utvikling er en stor del av skolen, det skjer i hver time, i hvert friminutt og på fritiden, selv om det ikke står på timeplanen.

Endret av aklla
Lenke til kommentar

Hvis du endrer mentalitet i dag, og stemmer på et parti som heller prøver å jevne ut forskjellene, så blir verden litt bedre i morgen.

 

Et parti som vil rane meg for enda mer penger enn staten allerede gjør? Det eneste de partiene vil kunne få til, er å dra alle i middelklassen ned til det svakeste nivået. Men da er vi alle like hvertfall. Alle like elendige! For et mål, skikkelig milepæl.

 

 

For at folk skal ha mest mulig frihet, må visse fundamentale ting bør være dekket. De som vil, og har råd, kan jo få lov til å ha med seg mat på skolen likevel. Jeg tror heller ikke på tvang. Bare fordi en vei går i en retning, så må man ikke følge den. Men den veien skal man kunne stole på leder en til en trygg havn et sted.

 

Du er mot tvang, og for frihet. I samme posten forteller du meg at jeg burde stemme på partier som vil frata meg enda mer av mine verdier, ved bruk av tvang. Logisk kortslutning kaller jeg det.

 

 

Jeg vil at alle skal ha mest mulig frihet, ikke bare de med mye penger.

 

Så svaret er å frata de rike frihet, for å gi til de fattige, som selv etter å bli subsidiert, ikke vil ha noen form for frihet? Netto frihetstap i mitt regnskap.

 

 

Da kan maten i skolen være en livlinje for barna enn så lenge. Det kan rett og slett være forskjell på liv og død for mange

 

Hvis man i det hele tatt er nær punktet hvor to brødskiver på skolen er det som holder et barn fra total psykisk ødeleggelse på grunn av tilstanden hjemme. Prakteksempel på en jobb for barnevernet. Og du vet barnevernet "røsker" ikke bare familier opp etter rota. De gjør også andre ting, som å gi råd til foreldre som ikke har snøring på hva de holder på med.

 

Jeg er dog enig i mye av det du skriver Taurean. Psykisk helse og sånt. Problemet er at noen skal betale for alt dette. Og samfunnet vårt går praktisk talt i oppløsning foran øynene våre. Det er ikke rart folk ikke vil betale skatt, når man ser på hva som skjer. Det er bare å bla opp VG kommentarfeltet, så kan du se hva det har blitt av samfunnet.

 

Vi lever ikke i eventyrland, og å strebe etter et utopia hvor alle er like er ikke rasjonelt. Det er så enkelt at verden ikke er rettferdig, dessverre.

Lenke til kommentar

Kan du forklare litt om dette?

 

Jeg har som nevnt tidligere gått på både svensk (måltider på skolen) og norsk barneskole (halvparten av matpakkene kastet i perioder?). Jobbet både steder uten og med kantine - også jobbet steder hvor daglig lunsjen foregikk på restaurant.

 

Vil gjerne forstå.

 

Svært enkelt: Vedkommende barn har all nødvendig mat og drikke med hjemmefra og ville derfor ikke ha noe ekstra nytte av ytterligere tilbud. Man kan ikke (bør ikke) spise seg mer enn mett og matpakkens sunnhet mangler intet. 
 
At matpakker kastes ved en del skoler er noe jeg ellers kjenner til. Av et par grunner forekommer ikke det hos oss: 
  • Hos oss "deponeres" matpakker og drikke i kjøleskap kjøpt inn for formålet (og for øvrig betalt delvis av elevrådet gjennom dugnadsinnsats, delvis av foreldrene) like før skoledagen starter. De er av praktiske grunner nummeret og deponteringen skjer i lærers påsyn, som også vil notere seg om noen systematisk ikke har med mat (at man ikke har en enkelt dag KAN komme av dagens appetitt og det er ellers alltid noen  "krisesandwich" i skapet til salgs for kr 10/stk, det sørger elevrådet for) og ta saken opp med foreldrene.
  • Bygdens butikk er lukket land for skoleelever frem til 10-15 minutter etter skoledags slutt. For det ene er det ikke tillatt for elever å forlate skolens område i skoletiden (og butikken åpner ikke før skoledagen har startet), for det andre nektes skoleelever ekspedering til 10-15 minutter etter skoledags slutt, unntatt om de kommer to sammen og med rekvisisjon fra skolen om innkjøp for skolens og regning skolen (noe som ellers også normalt varsles butikken pr tlf dersom aktuelt) 
Lenke til kommentar

Nestekjærlighet er å melde fra til pappa staten når barn blir mishandlet, så de kan komme å ta barna fra naboen, som mishandler sine barn. Nestekjærlighet er ikke å sponse din nabo som ikke evner å fø unga sine. Hvis en familie står ovenfor at de ikke klarer å fø unga sine, selv om de prøver sitt aller beste, så får de faktisk hjelp av staten om de spør.

 

Hvis du fortsatt mener jeg ikke eier nestekjærlighet, så kan du takke kommunistene for å avskaffe kristendom i dette landet, og heller innføre islam.

 

....

Du har nok misforstått begrepet en del her - men holdninger som dette er ikke ukjent hos dem som notorisk ikke VIL vise nestekjærlighet. 

 

Har du lest den bibelske beretning om den bamhjertige samaritan? Han gikk ikke og meldte fra til pappa stat om at det lå en forkommen i veikanten, han gjorde noe selv. 

 

 

 

...

Skatt i seg selv er ikke fornuftig. Man kan helt fint ha samfunn uten at staten tar majoriteten av det man tjener fra arbeid (eller noe som helst for den saks skyld). Skatt er fornuftig for de som vil at andre skal betale for seg.

 

....

 

Har man et SAMFUNN og ikke lever som eremitt i verden er det fornuftig å løse noen oppgaver i fellesskap. Det kan løses på to måter, via dugnad eller via skatt. Ofte er siste best. 

 

 

Nestekjærlighet er å melde fra til pappa staten når barn blir mishandlet, så de kan komme å ta barna fra naboen, som mishandler sine barn. Nestekjærlighet er ikke å sponse din nabo som ikke evner å fø unga sine. Hvis en familie står ovenfor at de ikke klarer å fø unga sine, selv om de prøver sitt aller beste, så får de faktisk hjelp av staten om de spør.

 

Hvis du fortsatt mener jeg ikke eier nestekjærlighet, så kan du takke kommunistene for å avskaffe kristendom i dette landet, og heller innføre islam.

 

Skatt i seg selv er ikke fornuftig. Man kan helt fint ha samfunn uten at staten tar majoriteten av det man tjener fra arbeid (eller noe som helst for den saks skyld). Skatt er fornuftig for de som vil at andre skal betale for seg.

 

 

 

Jeg ble født inn i et system, og jeg gjør det jeg skal for at dette systemet fortsetter å gå rundt. Jeg hadde intet valg? Hadde det vært opp til meg hadde samfunnet sett veldig annerledes ut.

 

 

 

Hva skal jeg gjøre mener du? Mate naboens barn?

 

 

 

Inntektsskatt, moms og helseforsikring/pensjon er alle skatter og avgifter i dette samfunnet, ikke sant? Tror du mangler en del her.

-

85% var noe jeg trakk ut av luften, for som du leste i innlegget så vet jeg ikke hvor mye jeg skatter.

 

Her har du noen av skattene og avgiftene du mangler. Ser forøvrig ikke eiendomsskatt og formueskatt på den siden, som er rart.

 

 

 

"Betal for meg, ellers er du egoist!" For meg virker det som at du har oppfattet stillingen feil.

 

Satser på at du gir bort alt du har av overskudd til fattige i verden? Ikke? Egoist da eller?

 
 
 

...

Jeg ble født inn i et system, og jeg gjør det jeg skal for at dette systemet fortsetter å gå rundt. Jeg hadde intet valg? Hadde det vært opp til meg hadde samfunnet sett veldig annerledes ut.

 

...

 
Du ble født inn i et system - og du har ansvar for å gjøre det du mener er feil ved systemet riktig. Gidder man ikke slikt er man et totalt ansvarsløst menneske. 
 

....

 

Hva skal jeg gjøre mener du? Mate naboens barn?

 

...

 

 
For eksempel, og i tillegg ta ansvaret å undersøke litt HVORFOR naboen ikke mater sitt barn selv. 
 
 

 

...

Inntektsskatt, moms og helseforsikring/pensjon er alle skatter og avgifter i dette samfunnet, ikke sant? Tror du mangler en del her.

-

85% var noe jeg trakk ut av luften, for som du leste i innlegget så vet jeg ikke hvor mye jeg skatter.

 

Her har du noen av skattene og avgiftene du mangler. Ser forøvrig ikke eiendomsskatt og formueskatt på den siden, som er rart.

 

 
Helseforsikring/pensjon er verkens skatt eller avgift. Første er nettopp en forsikring med tanke på den dagen du trenger lege/helsehjelp, siste er tvungen sparing til DIN EGEN pensjon. De andre skattene har jeg faktisk tatt hensyn til. Listen er lang, men dersom du bare har et noenlunde normalt forbruk oppveies det at du ikke betaler MVA av bl a husleie, forsikring, renter/avdrag tl banken osv av disse ekstra skattene ellers. Altså har du minst 61 % av din  inntekt over en million og mer av din inntekt under til eget forbruk. Å da snakke om at man har firedelen av dette til egen disposisjon er et tegn på at man overhodet ikke har begrep om hvordan det samfunnet man er født inn i faktisk fungerer.
 
 
 

....

 

Betal for meg, eller er du egiost". For meg vvirker det som at du har oppfattet stillingen feil. 

 

Satser på at du gir bort alt du har av overskudd til fattige i verden? Ikke? Egoist da, eller?

 

 
Joda, vi har gode inntekter i dag - slik blir det bare så lenge man har 25+ års erfaring samt et daglig leder-ansvar og brukbart gjort jobb her konsekvent belønnes med økt kontotilførsel. 
 
Du satset imidlertid helt rett mht overskuddet etter en nøktern livsstil. Ikke fordi vi er prektige, men fordi det er noe som heter nestekjærlighet... Med inntekt som vår er det fullt mulig å bruke mer på andre enn på oss selv uten å lide noen form for nød selv, og da blir det også naturlig å gjøre nettopp det i en verden som lider av svakheter både her og der. Det gjelder ikke bare oss, det gjelder alle som har mer inntekt en de trenger (altså det klare flertall av den norske befolkning, men ikke alle)  og har forstått begrepet nestekjærlighet. Det gjelder heller ikke bare inntekt, men også tid og krefter. Som vi synger i forsamlingen vi tilhører: "Hjelp meg, Gud, til å gi/både pengar, arbeid og tid/i den tenesta der eg er sett/slik at eg kan forvalta ho rett./Gi meg kraft til å dela mitt brød/med kvart menneskje som er i nød,/hjelp meg søkja fornying og fred/høyr meg, kjære Gud, når eg bed." (Kirsti Solli Schøyen) 
Endret av *NORGE*
Lenke til kommentar

Det virker som tre personer i tråden her ikke forstår følgende konsepter:

 

- Prinsippene likebehandling og at alle skal ha like muligheter

- At individuelle ordninger genererer mye byråkrati som man slipper hvis man behandler alle likt

- Stordriftsfordeler

- Viktigheten av å redusere sosiale forskjeller i skolen

- At det offentlige kan være mest effektivt på en del samfunnsoppgaver. (Konkurranseutsetting er ikke noen universalfasit. Det passer til noe, men ikke alt.)

- At samfunnsoppgaver er noe man må balansere og velge med omhu, ikke ensidig eliminere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det virker som tre personer i tråden her ikke forstår følgende konsepter:

 

- Prinsippene likebehandling og at alle skal ha like muligheter

- At individuelle ordninger genererer mye byråkrati som man slipper hvis man behandler alle likt

- Stordriftsfordeler

- Viktigheten av å redusere sosiale forskjeller i skolen

- At det offentlige kan være mest effektivt på en del samfunnsoppgaver. (Konkurranseutsetting er ikke noen universalfasit. Det passer til noe, men ikke alt.)

- At samfunnsoppgaver er noe man må balansere og velge med omhu, ikke ensidig eliminere.

 

Det har muligens noe å gjøre med at tre personer her på tråden ikke er så preget av kommunist-sosialistisk tankegods at de har skylapper vendt innover i sin tankegang. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Svært enkelt: Vedkommende barn har all nødvendig mat og drikke med hjemmefra og ville derfor ikke ha noe ekstra nytte av ytterligere tilbud. Man kan ikke (bør ikke) spise seg mer enn mett og matpakkens sunnhet mangler intet. 
 
At matpakker kastes ved en del skoler er noe jeg ellers kjenner til. Av et par grunner forekommer ikke det hos oss: 
  • Hos oss "deponeres" matpakker og drikke i kjøleskap kjøpt inn for formålet (og for øvrig betalt delvis av elevrådet gjennom dugnadsinnsats, delvis av foreldrene) like før skoledagen starter. De er av praktiske grunner nummeret og deponteringen skjer i lærers påsyn, som også vil notere seg om noen systematisk ikke har med mat (at man ikke har en enkelt dag KAN komme av dagens appetitt og det er ellers alltid noen  "krisesandwich" i skapet til salgs for kr 10/stk, det sørger elevrådet for) og ta saken opp med foreldrene.
  • Bygdens butikk er lukket land for skoleelever frem til 10-15 minutter etter skoledags slutt. For det ene er det ikke tillatt for elever å forlate skolens område i skoletiden (og butikken åpner ikke før skoledagen har startet), for det andre nektes skoleelever ekspedering til 10-15 minutter etter skoledags slutt, unntatt om de kommer to sammen og med rekvisisjon fra skolen om innkjøp for skolens og regning skolen (noe som ellers også normalt varsles butikken pr tlf dersom aktuelt) 

 

 

Det med kjøleskap likte jeg veldig godt. Slikt hadde verken jeg eller barna mine. Det hadde hjulpet veldig. Skulle vært et krav!!

 

Men når først man har kjøleskap, så er det ikke langt unna å skaffe ferskt brød og pålegg... og det smaker så veldig mye bedre enn den matpakka - selv om den har ligget i kjøleskapet.

 

Mange smører jo til og med matpakka kvelden før... 

Endret av Mr_Spock
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det har muligens noe å gjøre med at tre personer her på tråden ikke er så preget av kommunist-sosialistisk tankegods at de har skylapper vendt innover i sin tankegang. 

Jeg synes jeg er ganske pragmatisk som klarer å se begge sider av saken og holde en fornuftig balanse. Politisk ensidighet/ekstremisme, handler ofte om at man ikke klarer å se kompromisser eller balanse, men har sett seg blind på noe og henger seg opp i en ytterlighet. også kalt skylapper.

 

Jeg skjønner at du forsøker å bruke ordene "kommunist-sosialistisk" som nedsettende beskrivelse. Nå passer ikke beskrivelsen til meg, men jeg mener likevel det er en uting å ikke respektere andre ideologier enn sin egen. Jeg har debattert så mye opp gjennom årene at jeg skjønner at alle ideologier har fordeler og ulemper. Men det er klart, har man skylapper så er det jo ikke så lett å se fordelene til andre ideologier.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det med kjøleskap likte jeg veldig godt. Slikt hadde verken jeg eller barna mine. Det hadde hjulpet veldig. Skulle vært et krav!!

 

Men når først man har kjøleskap, så er det ikke langt unna å skaffe ferskt brød og pålegg... og det smaker så veldig mye bedre enn den matpakka - selv om den har ligget i kjøleskapet.

 

Mange smører jo til og med matpakka kvelden før... 

 

Var faktisk eldste hos oss (nettopp startet på vgs) som tok initiativet til å få kjøleskap. Sommeren før han startet i 8. klasse hadde han sin første regulære feriestilling i bedriften vi begge er ansatt i og jeg både leder og har fagstilling i. Her oppdaget han reelt (hadde nok hørt om det før, men...) at vi hadde kjøleskap for matpakker, og da han like etter skolestart ble valgt som klassens representant til elevrådet tok han raskt initiativ til litt elevdugnad formål kjøleskap - for hvorfor skulle elever ha verre forhold på skolen enn voksne på arbeid? Senere i prosessen ble både lærere og FAU utfordret ,til innsats og etter noen måneder og innsats fra alle parter var økonomi for kjøleskap for elevmatpakker og elevenes juice/melk (lærernes også) et faktum. Få dager etter januarsalget også i hvitevarebransjen kom det på plass første dag etter fikk alle elever et nummer og det + årstrinn er enten fast påført matboksen eller påføres matpapiret daglig. 
 
En lærer (av og til en betrodd elev) åpner rommet (kottet) der skapet står et kvarter før skolestart, stenger fem minutter før -og registerer selvsagt om noen ikke legger noe der. (skolen er liten, intet årstrinn er nok til å fylle en klasse til maks), slik at dette kan tas opp med foreldre om det er vane og ikke hendelig arbeidsuhell en dag. Samme gjør den som henter matpakkene/drikken (etter først å ta tømt avfallsbøtten, så er den “depot” frem til klasseværelset)  og deler ut i spisepausen. I kjøleskapet er også en liten eske med noen sandwich elevrådet selv sørger for - pris 10 kr/stk og overskudd elevkassen - med tanke på slike som har glemt matpakken. Som regel fritt valg mellom hvitost, servelat/italiensk salat og eggeskiver. Smøres hjemme av dem som har “matpakkevakt” straks det bare er en sandwich igjen og betales med 5 kr/stk - siste 5 kr/stk fratrukket svinn er altså elevkasseinntekt. 
 
At maten smaker verre om den “ligger i pakke og ikke på fat” er jeg derimot overhodet ikke enig i - ikke når de pakkene oppbevares ordentlig. 
 
Smører man matpakke om kvelden er det jo bare å legge den i kjøleskapet hjemme 
Lenke til kommentar

Jeg synes jeg er ganske pragmatisk som klarer å se begge sider av saken og holde en fornuftig balanse. Politisk ensidighet/ekstremisme, handler ofte om at man ikke klarer å se kompromisser eller balanse, men har sett seg blind på noe og henger seg opp i en ytterlighet. også kalt skylapper.

 

Jeg skjønner at du forsøker å bruke ordene "kommunist-sosialistisk" som nedsettende beskrivelse. Nå passer ikke beskrivelsen til meg, men jeg mener likevel det er en uting å ikke respektere andre ideologier enn sin egen. Jeg har debattert så mye opp gjennom årene at jeg skjønner at alle ideologier har fordeler og ulemper. Men det er klart, har man skylapper så er det jo ikke så lett å se fordelene til andre ideologier.

 

Det kan tenkes du selv synes du er pragmatisk og klarer å se begge sider av en sak, men har du tenkt over at det kan tenkes andre absolutt ikke deler synspunktet? Det du kaller "se balanse" vil jeg si er å se balanse mellom kommunisme og sosialisme. Du tar for gitt at andre deler dine synspunkter, noe som tyder på at du bare omgås en viss type folk.

 

Jeg hører du sier (skriver) at kommunistisk-soslalistisk ikke passer på deg - det du ellers forteller i enkelte innlegg overdøver imidlertid den påstanden ganske grundig. Du tar f eks for gitt at andre deler synspunktet om at individuelle ordninger er en svakhet fordi man slipper det du kaller mye byråkrati ved å behandle alle likt - helt i kommunistisk ånds tankegang. Du tar også for gitt at likebehandling er et mål med skolen og samfunnet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du har nok misforstått begrepet en del her - men holdninger som dette er ikke ukjent hos dem som notorisk ikke VIL vise nestekjærlighet. 

 

Har du lest den bibelske beretning om den bamhjertige samaritan? Han gikk ikke og meldte fra til pappa stat om at det lå en forkommen i veikanten, han gjorde noe selv.

 

Hadde jeg levd i et samfunn som ikke var degenerert til søppel, så kanskje jeg hadde hatt en annen holdning til samfunnet.

 

Så du mener ingen skal melde fra til myndighetene når de ser ting som ikke er bra/lovbrudd, og heller ta saken i egne hender? Jeg er opplært til det motsatte.

 

 

Har man et SAMFUNN og ikke lever som eremitt i verden er det fornuftig å løse noen oppgaver i fellesskap. Det kan løses på to måter, via dugnad eller via skatt. Ofte er siste best. 

 

Jeg mener dugnad er bedre enn skatt.

 

 

Du ble født inn i et system - og du har ansvar for å gjøre det du mener er feil ved systemet riktig. Gidder man ikke slikt er man et totalt ansvarsløst menneske. 

 

De eneste effektive virkemidlene vi slaver har, for å endre systemet, er handlinger som bryter loven. Bryter man loven får man i mitt tilfelle, et veldig mye mindre komfortabelt liv. Så det er nok best å følge loven, inntil noe skjer med samfunnet.

 

 

For eksempel, og i tillegg ta ansvaret å undersøke litt HVORFOR naboen ikke mater sitt barn selv. 

 

Nei, det er en jobb for kompetent personell fra barnevernet.

 

 

Helseforsikring/pensjon er verkens skatt eller avgift. Første er nettopp en forsikring med tanke på den dagen du trenger lege/helsehjelp, siste er tvungen sparing til DIN EGEN pensjon.

 

For det første er det ikke MIN pensjon man blir skattet for. Det er pensjonistenes pensjon.

 

Si jeg jobber til jeg blir 67 år, og går av med pensjon. Dør jeg dagen derpå, så er alle de pensjonspengene som jeg har skattet hele livet, borte. Det er staten som eier de pengene, de går ikke i arv. Dette er en skatt.

 

Så til poenget. Hvorfor skal staten blande seg inn i folks liv? Hvorfor kan ikke folk spare til pensjon selvstendig? Feriepenger på samme måte, systemet er helt tafatt. Sparer ikke jeg til ferie selv, så blir det ikke noen ferietur da. Sparer jeg ikke til pensjon, så blir det ikke noen pensjon da. Enkelt.

 

Skatt for helseforsikring vil jeg ikke gå nærmere inn på, fordi det systemet er helt skadeskutt.

 

 

 

De andre skattene har jeg faktisk tatt hensyn til. Listen er lang, men dersom du bare har et noenlunde normalt forbruk oppveies det at du ikke betaler MVA av bl a husleie, forsikring, renter/avdrag tl banken osv av disse ekstra skattene ellers. Altså har du minst 61 % av din  inntekt over en million og mer av din inntekt under til eget forbruk. Å da snakke om at man har firedelen av dette til egen disposisjon er et tegn på at man overhodet ikke har begrep om hvordan det samfunnet man er født inn i faktisk fungerer.

 

Kan du gi deg på skatteberegningen? Jeg var i utgangspunktet ikke veldig interessert i det, men nå har jeg brukt denne kalkulatoren, som kommer frem til 55% skatt for meg (ekskludert eiendomsskatt). Og sånn som jeg har forstått det tar ikke kalkulatoren med skatt på pengene som er til overs etter skatter og forbruk (forbruk for livsopphold, ikke glede). Så si man har 200 000 til overs etter det, så må man finne ut selv hva man skatter av disse pengene, hvis jeg har forstått det riktig. Så 55% av inntekt og forbruk, og av det beløpet som er til overs, gidder jeg ikke finne ut hvor mye jeg skatter av. Så om jeg lander et sted mellom 60-70% er ikke utenkelig. Å regne på dette ranet øker ikke akkurat arbeidslysten.

 

 

Joda, vi har gode inntekter i dag - slik blir det bare så lenge man har 25+ års erfaring samt et daglig leder-ansvar og brukbart gjort jobb her konsekvent belønnes med økt kontotilførsel. 

 
Du satset imidlertid helt rett mht overskuddet etter en nøktern livsstil. Ikke fordi vi er prektige, men fordi det er noe som heter nestekjærlighet... Med inntekt som vår er det fullt mulig å bruke mer på andre enn på oss selv uten å lide noen form for nød selv, og da blir det også naturlig å gjøre nettopp det i en verden som lider av svakheter både her og der. Det gjelder ikke bare oss, det gjelder alle som har mer inntekt en de trenger (altså det klare flertall av den norske befolkning, men ikke alle)  og har forstått begrepet nestekjærlighet. Det gjelder heller ikke bare inntekt, men også tid og krefter. Som vi synger i forsamlingen vi tilhører: "Hjelp meg, Gud, til å gi/både pengar, arbeid og tid/i den tenesta der eg er sett/slik at eg kan forvalta ho rett./Gi meg kraft til å dela mitt brød/med kvart menneskje som er i nød,/hjelp meg søkja fornying og fred/høyr meg, kjære Gud, når eg bed." (Kirsti Solli Schøyen) 

 

 

Hæ?

 

 

Det virker som tre personer i tråden her ikke forstår følgende konsepter:

 

1. Prinsippene likebehandling og at alle skal ha like muligheter

2. Viktigheten av å redusere sosiale forskjeller i skolen

 

1.) Folk er forskjellige, og har ulike behov. Folk har ulike forutsetninger. Folk er ikke tjent med at alle skal stappes i en A4 form. Folk har ikke like muligheter, og det må man ta høyde for.

 

Man må gjerne strebe for at folk skal ha like muligheter, det er jo et nobelt mål, dog en sosial konstruksjon. Problemet kommer når man hindrer de flinke, for at "alle skal med". Noen når målet kjappere enn andre. De bør man fremheve, ikke holde tilbake, for at alle skal nå mål før man går videre.

 

2.) Hvorfor?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...