Gratis skolemat, diskusjon

[amor patriae]

Vi kan ta noen milliarder fra bistandsbudsjettet for eksempel. Jeg skjønner ikke hvorfor politikerne mener at lille Norge skal leke julenisse og dele ut penger i hytt og gevær.

 

Bistandsbudsjettet = bestikkelsespenger/beskyttelsespenger

[Aiven]

Oslo måtte øke renovasjonskostnaden med rundt 5% etter at offentlig sektor overtok søppelhenting. Så alle som eier bolig ble rammet, enten direkte eller via felleskostnader på sameiet.

Søppelhenting har vel vært offentlig ansvar her i landet alltid? Forstår ikke posten din.

[Camlon]

Søppelhenting har vel vært offentlig ansvar her i landet alltid? Forstår ikke posten din.

Søppelhenting i Oslo ble tidligere gjort av private aktører. Det fungerte fint til et nytt selskap tilbydde en mye lavere pris. Siden Oslo kommune brydde seg bare om jobben blir gjort, ikke om kvalitet, så takket de ja. Det gikk til helvete og kommunen måtte ta over til en vesentlig høyere pris.

 

Min personlige mening er at slike mellomløsninger fungerer dårlig. Enten bør man gå for en ordentlig markedsløsning hvor kunden betaler direkte, eller så bør det være en offentlig oppgave.

Endret 31. august 2019 av Camlon

[newman221]

Søppelhenting i Oslo ble tidligere gjort av private aktører. Det fungerte fint til et nytt selskap tilbydde en mye lavere pris. Siden Oslo kommune brydde seg bare om jobben blir gjort, ikke om kvalitet, så takket de ja. Det gikk til helvete og kommunen måtte ta over til en vesentlig høyere pris.

 

Min personlige mening er at slike mellomløsninger fungerer dårlig. Enten bør man gå for en ordentlig markedsløsning hvor kunden betaler direkte, eller så bør det være en offentlig oppgave.

Anbud fungerer veldig bra, så lenge det er utformet riktig og man evaluerer de riktig. Søppelsaken i Oslo var en varslet katastrofe, for det pristilbudet var ikke reelt. Der burde Oslo kommune reagert på alt for lav pris.

Siste anbudet som Vy/NSB tapte var absurd. Der tilbudte Vy å gjøre jobben for ca 65% lavere pris enn de har fakturert staten siste 10 årene.

"– Jernbanedirektoratet betaler 716 millioner kroner til Vy for disse strekningene i år. SJ Norge AS vil få tilsammen 1,24 milliarder de neste 10,5 årene, sier Slotsvik"

Vy lå noen få hundre millioner over SJ i pris.

Så i år, altså 2019, fikk de 716 millioner for å drifte strekningen, mens de krevde rundt 150 for 2020. Så ikke si at konkurranse ikke hjelper.

https://www.aftenposten.no/norge/i/b5jMXd/SJ-vant-konkurranse-om-a-kjore-jernbane---Vy-tapte-igjen

[Pernicious Weed]

Gledelig å se slikt engasjement!

 

Har ikke sjans til å lese gjennom alt siden sist, men ser det spørres litt om hvor pengene skal komme fra. Vel, se på det sånn: Hvis man gir denne bonusen til familier, så sparer de de pengene, og bruker det på andre varer og tjenester, som det betales skatt av.

 

Det vil kreve investering i jobb til kokker og logistikk, ja. Men dette er jo penger som skaper merverdi, med mindre jeg har misforstått noe?

 

Så i det store og hele, vil ingenting annet forandres enn at 1) Familier flest (de som ikke vil ta med mat selv) sparer tid, stress og utgifter til mat mtp planlegging av mat til skolen, og 2) Barn som sliter får mat. De fattigste og svakeste får et lite ekstra sikringsnett.

 

Det er ingen som taper på dette.

 

Selvfølgelig er det noen som taper på dette. Enten er du nødt til å øke skattene, for å få det gjennomført, ellers må pengene hentes fra andre steder. Vi snakker om flere titalls milliarder, bare for å komme i gang. Og om vi øker skattene for å få dette til, vil jo alle som ikke har barn i skolealder få niks og nada igjen, og kun er med på spleiselaget.

 

Mest av alt vil dette trenere alle fremtidige løft i skolen. Så kan politikerne sitte der å skryte av at de har brukt mer penger på skole og utdanning, men at dette i teorien kun handler om mat.

 

Ta med i beregningen at vi står overfor voldsomme økte kostnader i skolen. Siden alle fremtidige lærere skal ha mastergrad, vil lønnskostnadene skyte i været.

 

Det er synd om bygging av industrikjøkken vil gå foran andre oppgraderinger av skolebyggene og annet materiell. I dag sitter mange elever på ødelagte gamle stoler, på små, krøkkete gamle pulter og leser i lærebøker skrevet og utgitt lenge før de ble født. Mine elever i ungdomsskolen kan lese i norskboken sin om det "nye mediet internett", men at også de fleste fremdeles leser papiraviser. I samfunnsfagboken står det om Hugo Chavez  som er en del av ny generasjon ledere som kan være med på å endre Latin-Amerika.

[Gjest Slettet+921324]

Jeg støtter gjerne påsmurt mat på skolen, men varmmat blir for mye styr. Er slettes ikke alle skoler som er dimensjonert for storkjøkkenvirksomhet.

[debattklovn]

Jeg støtter gjerne påsmurt mat på skolen, men varmmat blir for mye styr. Er slettes ikke alle skoler som er dimensjonert for storkjøkkenvirksomhet.

Enig. Påsmurt mat er godt nok

[Taurean]

aklla: debattklovn og newman221 svarte bra nok for meg. Men, jeg kan prøve å lese litt statsbudsjett om det er mulig, en dag hvis jeg finner viljen, siden du spør, og siden det er nok engasjement. Men det er vel tusenvis av forvaltningsposter. Jeg tenker bare at goder til rike og folk som har "verv" og andre slike styretitler, som får titusener av kroner i året i "honorar" for å bare komme med noen råd, dette er penger som ikke gagner fattige overhodet. Kanskje noen få prosent som gjør en god jobb av altruisme. Jeg har vel skrevet det før, jeg behøver vel ikke begynne å grave særlig langt før jeg finner poster man kan fjerne uten at noen rikfolk lider noen nød. Men jeg skal se hva jeg får til med tiden.

 

Selvfølgelig er det noen som taper på dette. Enten er du nødt til å øke skattene, for å få det gjennomført, ellers må pengene hentes fra andre steder. Vi snakker om flere titalls milliarder, bare for å komme i gang. Og om vi øker skattene for å få dette til, vil jo alle som ikke har barn i skolealder få niks og nada igjen, og kun er med på spleiselaget.

 

Mest av alt vil dette trenere alle fremtidige løft i skolen. Så kan politikerne sitte der å skryte av at de har brukt mer penger på skole og utdanning, men at dette i teorien kun handler om mat.

 

Ta med i beregningen at vi står overfor voldsomme økte kostnader i skolen. Siden alle fremtidige lærere skal ha mastergrad, vil lønnskostnadene skyte i været.

 

Det er synd om bygging av industrikjøkken vil gå foran andre oppgraderinger av skolebyggene og annet materiell. I dag sitter mange elever på ødelagte gamle stoler, på små, krøkkete gamle pulter og leser i lærebøker skrevet og utgitt lenge før de ble født. Mine elever i ungdomsskolen kan lese i norskboken sin om det "nye mediet internett", men at også de fleste fremdeles leser papiraviser. I samfunnsfagboken står det om Hugo Chavez  som er en del av ny generasjon ledere som kan være med på å endre Latin-Amerika.

 

Takk for deling av førstehåndserfaring. Det er jo trist å lese om at det er slike tilstander.

 

Men til tross for alle feil skolene har, så vil mat fremdeles være en viktigere prioritet enn forfallent utstyr, og jeg vet ikke om jeg vil utstrekke dét til studiebøker. Men vi har jo internett i dag. Og du som lærer (?), kan kanskje svare på om informasjon man finner på internett er verifisérbart og innholdsrikt nok til å kunne brukes som skolepensum? Såvidt jeg vet, så foregår mye av lærdommen på nettbrett, laptop og gjerne via internett per i dag? Så det er kanskje ikke så mye bøker som behøver å produséres og skrives ut? Selv om jeg er fullt for å ikke skifte ut alt med papirløst. Én katastrofe som kutter ut strømnettverket er alt som skal til for å kaste oss tilbake til steinalderen, og da må vi ha papirversjoner av kunnskap å falle tilbake på. Så det er et dilemma, ja.

 

Men likevel, mat er en så viktig del av barns oppvekst, at hvis de fikk dette på skolen, ville læreviljen blitt større, alt ville blitt bedre, i mine øyne. Det ville sikret barn og ungdoms behov for næring, føre til bedre miljøer og psykisk helse. Og det ufravikelige argumentet at de aller svakeste ville hatt et fast holdepunkt gjennom oppveksten.

 

 

Angående økte krav til lærere, ja, jeg vet ikke nok om det til å mene særlig mye. Har ikke lest mange artikler rundt det. Hvis jeg skal anta politikernes mål, så er det vel for å "sikre" at barn og ungdom blir kunnskapsrike nok til å vite nok til å stå i jobb når de blir voksne. Ingen politiker bruker penger uten å ville få noe igjen for det. Jeg har vel sjelden opplevd å møte en lærer som ikke har henda fullt opp gjennom hele dagen, det er ett av yrkene jeg respektérer mest. De er på mange måter samfunnets ledere, som har mest omgang med alles barn. Så i dét perspektivet, så kan det være en god investéring. Men da er jeg heller på det nivået, at det er ikke nødvendigvis -kunnskap- som krever et løft! Det er også kunnskap om livet, som teller. Så å tvinge mastergrad på alle lærere, vet jeg ikke om er riktig. Den menneskelige faktor er viktig, og det er veldig mange mennesker som er egnet til til å være lærere på et menneskelig nivå, som via sin personlighet ville sørget for at mange barn og ungdom ville fått en bedre oppvekst, og dermed bedre predisposisjon for å stå i jobblivet, som ikke får muligheten til å jobbe som lærer fordi det er for vanskelige krav i skolen.

 

For å elaborére enda dypere i dette poenget, så er det dog min mening at det -ikke- er læreres jobb å være ekstraforelder for elevene. De er kun der for å lære bort kunnskap, og det burde være egne lag av psykologer/terapeuter/miljøarbeidere som jobbet direkte med å holde oversikt over miljøer i klasser og skoler.

 

Så i stedet for å kreve flinkere lærere, så burde man kanskje heller investére penger i slike tiltak, som ville sørget for mer psykologisk balansérte skolemiljøer og bedre psykisk helse blant barn. Disse arbeiderne kunne hatt autoritét til å prøve å holde dialog med og veilede foreldre til vanskeligstilte barn og ungdom på en subtil måte. Barnevern er etter min mening aller siste instans.

 

 

For å komme tilbake til poenget om at det er kunnskap om livet vi trenger, at det -er- mye lærdom vi lærer, som det ikke er nødvendig å lære om. Generell kunnskap er greit, men vi lærer for eksempel lite om livsstrategi/livsplanlegging, økonomi (både privat, finans, global og alt imellom), psykologi/psykisk helse. Det er vel mye som står i bøkene som folk flest aldri får noen nytte av gjennom et liv. Dét står kun der for at barn skal tilvennes et mønster av disiplin og å tåle kjedsomhet over veldig lang tid, fordi igjen, folk flest skal tvinges til å stå i jobb hele livet, og ikke ta over familiebedrifter hvor de kan gå rett i læretid fra de er 13 år gamle. Jeg leste i en artikkel jeg ikke klarer å finne igjen en professor som sa at en viss prosent av alt vi lærer i skolen er unyttig, og det var en ganske høy prosent. Det er kun der for at vi skal lære å sitte pent og følge regler, også gjennom livet. Ikke at dét nødvendigvis er noen dårlig egenskap, men det er bedre å lære å leve livet best mulig, og ikke å forvitre det bort ved å sitte pent og ikke tørre å leve. Dét skaper mye mer sykdommer og negativ ballast enn når man lærer livskunst.

 

Så det er viktig å ha et helhetsperspektiv her. Gratis mat kan være viktigere enn -noen- type lærdom. Å få noe gratis, da føler man psykologisk takknemlighet, en frisone, og får lyst til å yte litt ekstra! Hvor mye er det som er gratis i samfunnet i dag? I hvert fall uten å møte en ekstremt solid dose fordømmelse på kjøpet! Dét gjelder alle typer sosiale goder, som sykemelding, uføretrygd, sosialtrygd, barnestønad og alt mulig. Senest i dag så jeg en kommentar på facebook under en artikkel om at barnetrygden heves med 300 kr per måned 9 måneder på etterskudd, at én skrev i kommentarfeltet: "Hva med å jobbe?", og mange likte kommentaren. Én av mine hovedfilosofier i livet er at sosial stigmatisering er en av vår tids største folkefiende, og gjerne godt hjulpet av medier, som er (delvis) betalt av, og reglestyrt av, staten. Det er en annen diskusjon, men det henger litt sammen med gratis skolemat.

 

Poenget mitt er at vi skal alltid tvinges til å tenke at ingenting er gratis. Og i bunn og grunn -er- det vel lite som er gratis, jeg vil ikke at alt skal være gratis. Men -mest mulig- kan være så gratis som mulig!! Da får folk lyst til å stå opp av senga og yte! Når man hele livet, eller i hvert fall fra starten av livet, føler at man må strekke seg og strekke seg og strekke seg enda litt lenger, fordi det aldri er noen bonuser på veien, og alt bare blir holdt sammen av sosiale koder som bursdag, jul- og helligdager, da føles alt meningsløst til slutt.

 

Så ved å innføre noen gratis goder til -alle-, dét vil fungére som en psykologisk boost for hele befolkningen. Som jeg skrev i forrige post: De som tjener mest på dette, vil få bedre råd til å kjøpe tjenester og varer på andre måter, som jo er tungt beskattet, så pengene vil sirkulére like mye som før, forskjellen er bare at de fattigste vil få et litt bedre liv.

 

Men for å avslutte, så burde det vel ikke være utenfor rekkevidde å finansiére både skolemat -og- oppgradéring av hele skolesystemet!

 

Jeg skal prøve å finne tid til å lese statsbudsjett om det er mulig.

[ArtVandalay]

Jeg og tenker brødmat/enkel helt vanlig mat. Mat som bare taes frem Ost Skinke, makerll, leverpostei, mulig litt salat og frukt. Vil tro at i nokså tidlig skolealder kan man forvente at de greier å smøre sin egen brødskive. Det kan evt Barnehagene/førskolene forberede dem litt på. 

 

Ser ikke at dette skal gå ut over, eller tas fra andre poster på statsbudsjettet. Muligens på tid, at det betaler seg hvis det viser seg at en får gevinst i form av bedre opplæring, helsegevinst? Ikke godt å si nøyaktig hvordan det vil slå ut, før det er utprøvd ordentlig.

 

Det foreslås å kutte i bistandsbudsjetter for å få råd til slikt. Skal en kutte i kultur/Idrett, slik at en ikke kan fremme sunne interesser, er jeg redd for at unge kan få mer usunne interesser. Mye av slikt arbeid baserer seg på frivillige, og har utvilsomt helsebringende effekt på mange unge.

Jeg har en teori at om at denne utgiftsposten betaler seg selv i form av helsegevinst, og at vi muligens ville hatt større utgifter knyttet til helse hvis det ikke var for slikt.

 

Eller det blir vel feil det og... lever vi lengre. Så koster vi mer i form av mer pensjon.

 

Litt vanskelig å backe en slik teori, da enten en blir smartere, lever lengre eller presterer bedre vanskelig kan knyttes direkte til at en fikk mat på skolen i barndommen, spilte fotball, gikk på musikkskole var speider, hadde tilgang til ballbinge osv.

[Gouldfan]

Barna kommer til å kaste mat på hverandre, det dyre er jo ombygging til kantiner og kjøkken....

 

Jeg spår at Catering bransjen står å håper på rødgrønn seier, jubler og gnir seg i hender på sine kjøkken med rotter.

 

Og den tørre baguetten havner i håret på Lisa som gikk til skolen med rødt hår.

[aklla]

aklla: debattklovn og newman221 svarte bra nok for meg. Men, jeg kan prøve å lese litt statsbudsjett om det er mulig, en dag hvis jeg finner viljen, siden du spør, og siden det er nok engasjement. Men det er vel tusenvis av forvaltningsposter. Jeg tenker bare at goder til rike og folk som har "verv" og andre slike styretitler, som får titusener av kroner i året i "honorar" for å bare komme med noen råd, dette er penger som ikke gagner fattige overhodet. Kanskje noen få prosent som gjør en god jobb av altruisme. Jeg har vel skrevet det før, jeg behøver vel ikke begynne å grave særlig langt før jeg finner poster man kan fjerne uten at noen rikfolk lider noen nød. Men jeg skal se hva jeg får til med tiden.

Ett riktig råd kan være verdt millioner..

Mange riktige råd kan være verdt milliarder, det er uansett ikke staten som i hovedsak styrer med verv.

Alle penger må ikke gagne fattige direkte, men at ett firma f.eks overlever pga gode råd fra erfarne folk kan sørge for arbeidsplasser for titusner.

Se litt lengre enn nesetippen din.

 

 

 

Poenget mitt er at vi skal alltid tvinges til å tenke at ingenting er gratis. Og i bunn og grunn -er- det vel lite som er gratis, jeg vil ikke at alt skal være gratis. Men -mest mulig- kan være så gratis som mulig!! Da får folk lyst til å stå opp av senga og yte! Når man hele livet, eller i hvert fall fra starten av livet, føler at man må strekke seg og strekke seg og strekke seg enda litt lenger, fordi det aldri er noen bonuser på veien, og alt bare blir holdt sammen av sosiale koder som bursdag, jul- og helligdager, da føles alt meningsløst til slutt.

Hva tenker du når du tenker gratis?

Du vet at staten sine penger er penger de krever inn fra folk sine skatter, slik at ingenting av det man får fra staten faktisk er gratis, bare ett tvungen spleiselag?

 

Barn får forresten ca 2 millioner fra staten før de er 18, er ikke det noe som allerede bør få de til å stå opp og yte?

[RRhoads]

Jeg er for gratis skolemat, men jeg synes ikke at varm mat er nødvendig. Da vil jeg heller ha to serveringer med kald mat, frokost og lunsj.

[Villfaren]

Skjønner ikkje helt hvordan vi kan snakke om gratis skolemat når en ser tilstanden på mange av skolene.

Enkelte skulle en jo tro var hentet fra gamle Sovjetunionen!

[Camlon]

Hvis det ikke er snakk om varm mat, hva er egentlig poenget? Å gå fra matpakke til at læren henter fram brød og pålegg i hvert klasserom er ikke en stor forbedring og vil kreve mye ekstraarbeid for læreren.

 

Hvis det er planen så ender vi nok med en ny fruktordning. Det er fint det, men ikke noe revolusjonerende.

[fokkeslasken]

https://www.nettavisen.no/nyheter/gratis-skolemat---dette-sier-elevene-selv/3423832204.html

 

https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10157593444471940?comment_id=10157593474301940&notif_id=1566310869194162&notif_t=feedback_reaction_generic

 

Jeg lurer på hva dere synes? Er skolemat virkelig en så stor last på økonomien at vi ikke har råd til å sikre vanskeligstilte barns fundamentale behov for mat en gang? Og man får jo igjen for investeringen i økt folkehelse og bedre psykisk helse i voksen alder?

 

Jeg synes kommentarfeltet avdekker en stor mangel på empati hos folk flest, det må være mange som aldri har hatt problemer i livet sitt. Rett og slett meget trist å lese så mange voksne som aktivt motarbeider en så viktig del av barns liv.

 

Og angående å koble inn barnevernet, er det flere her som virkelig mener det er første og siste løsning? Skal vi virkelig ikke undersøke og utforske hva problemene er først, før vi river familier opp med rota?

Mine to barn har gått i finsk barnehage og går på finsk skole. Det er varm mat til lunch som inkluderer frukt og grønnsaker hver dag samt retter som normenn ville kalt middag.

Det er i dag vanskelig for meg å i det hele tatt se for meg hvordan dette skulle fungere uten, men jeg vet mange barn tar snarveien via energidrikker og annet søl fra kiosken i Norge.

 

- I tillegg får man en startpakke når barn fødes som inkluderer bleier, alle klærne, en barneseng, pleieprodukter, osv. Selv kondomer og glidemiddel får man.

- Min sønn ble mobbet på skolen. Dette var slutt to dager etter at jeg fant det ut grunnet skolens innsats.

- Det er garantier for psykologisk evaluering innen (jeg tror det var) 5 uker skulle det være behov. En garanti som holder.

 

Skal vi tro at Finlands stilling som eksportland av teknologi samt at de er i verdenstoppen i skoleresultater har noe å gjøre med at de gidder bry seg om barna og ikke setter foreldrenes begrensninger som mal?

 

Jeg tror det.

[Gouldfan]

Sverige har hatt det lenge, men det er Sverige.

 

I Norge så er det annerledes, om barn ikke har med matpakke flere ganger så er det lik bekymringsmelding.

 

Jeg synes de rødgrønne er på feil spor her.

 

Jeg skal foreslå noe viktigere som Sverige har.

 

Egenandel på tannlege, der mye støttes av staten.

 

Og det viktigste -Helt gratis medisin for barn.. noe som Vänstre fikk igjennom.

[fokkeslasken]

Jeg støtter gjerne påsmurt mat på skolen, men varmmat blir for mye styr. Er slettes ikke alle skoler som er dimensjonert for storkjøkkenvirksomhet.

I Finland løser de dette med noen sentrale storkjøkken. For eksempel var mine barn på en barnehage med cirka 30 barn. Ikke stort nok til å ha eget kjøkken så de fikk varm mat tilkjørt hver dag.

[Taurean]

Da har denne diskusjonen blusset opp igjen. 500 kommentarer på NRK Nyheter: https://www.facebook.com/nrknyheter/?__tn__=%2Cd%2CP-R&eid=ARAWB-mPiiYNvbL3QwxeTFpjsqwZC9VYuACbVvWDDfhLumuvCyw9CWsAEQB9WQngi-ZkAP2_1zpvJgtN

 

Blir helt matt av alle som slåss så hardt og aktivt mot denne ordningen. Som om de ønsker livet av barn og ungdom som sliter mest, og generelt.

 

Ett riktig råd kan være verdt millioner..
Mange riktige råd kan være verdt milliarder, det er uansett ikke staten som i hovedsak styrer med verv.
Alle penger må ikke gagne fattige direkte, men at ett firma f.eks overlever pga gode råd fra erfarne folk kan sørge for arbeidsplasser for titusner.
Se litt lengre enn nesetippen din.


 
Hva tenker du når du tenker gratis?
Du vet at staten sine penger er penger de krever inn fra folk sine skatter, slik at ingenting av det man får fra staten faktisk er gratis, bare ett tvungen spleiselag?

Barn får forresten ca 2 millioner fra staten før de er 18, er ikke det noe som allerede bør få de til å stå opp og yte?

 

 

Hæ ^^ Jeg er enig i at alle skal leve, rik som fattig. Men gratis skolemat kommer ikke til å velte noe statsbudsjett. Det kommer bare til å øke statsbudsjettet ved at flere får bedre fysisk og psykisk helse fordi de får næringsrik og riktig mat i skolen.

 

 

De rike betaler mest i skatt, og veldig mye kommer fra oljen. Og, jobber og mat blir administrert på en måte som gjør at pengene går tilbake til staten i form av skatt. Mange peker på lavkostland som har skolemat. Så klarer ikke rike Norge det? Det blir de fattigste som gagner mest for det.

 

Når alle tenker kollektivt, da blir alt gratis. Men hvis noen skal ha goder og nekte andre goder, da blir det dyrt for alle. Det er fundamental psykologi.

 

Det siste du skriver er et godt poeng. Men det er mer skjulte goder, og det følger massiv stigmatisering og andre livsregler hvis man nekter å godta de godene, som jeg regner med er hovedsaklig gratis skolegang. Nekter man det, så blir man sett på som et utskudd av samfunnet, og mange foreldre mener kanskje det beste med å lære barna selv hjemme, og noen igjen klarer det -kanskje-, men jeg tviler på at de fleste klarer å lære barna på en sånn måte at de kan søke jobb og yte på måten som alle andre som går på skolen gjør.

 

Gratis mat gjør at man får lyst til å ta vare på den goden man får. Man lurer på hvorfor den forsvant, og man savner det. Da har man lært verdien av en god vane, og vil jobbe hardt for å opprettholde den. Hvis man ikke vet hva en god vane er, så kan man ikke savne den på den samme måten.

 

 

 

Mine to barn har gått i finsk barnehage og går på finsk skole. Det er varm mat til lunch som inkluderer frukt og grønnsaker hver dag samt retter som normenn ville kalt middag.
Det er i dag vanskelig for meg å i det hele tatt se for meg hvordan dette skulle fungere uten, men jeg vet mange barn tar snarveien via energidrikker og annet søl fra kiosken i Norge.

- I tillegg får man en startpakke når barn fødes som inkluderer bleier, alle klærne, en barneseng, pleieprodukter, osv. Selv kondomer og glidemiddel får man.
- Min sønn ble mobbet på skolen. Dette var slutt to dager etter at jeg fant det ut grunnet skolens innsats.
- Det er garantier for psykologisk evaluering innen (jeg tror det var) 5 uker skulle det være behov. En garanti som holder.

Skal vi tro at Finlands stilling som eksportland av teknologi samt at de er i verdenstoppen i skoleresultater har noe å gjøre med at de gidder bry seg om barna og ikke setter foreldrenes begrensninger som mal?

Jeg tror det.

 

 

I Finland løser de dette med noen sentrale storkjøkken. For eksempel var mine barn på en barnehage med cirka 30 barn. Ikke stort nok til å ha eget kjøkken så de fikk varm mat tilkjørt hver dag.

 

Ja, hvorfor skal det være så vanskelig å få til? Sånne jobber skaper jo arbeidsplasser for folk også. Det blir bare jobb som gir skatt til staten. Jeg skjønner ikke hva som er galt med det, og så mange som slåss mot det. Blir helt matt.

[aklla]

Gratis mat gjør at man får lyst til å ta vare på den goden man får. Man lurer på hvorfor den forsvant, og man savner det. Da har man lært verdien av en god vane, og vil jobbe hardt for å opprettholde den. Hvis man ikke vet hva en god vane er, så kan man ikke savne den på den samme måten.

Hvorfor skiller denne goden seg fra alle andre goder de allerede har som "ikke teller"?

Barn har f.eks gratis helsehjelp, gratis psykolog, gratis tannlege, gratis skole, gratis turer, gratis barnehage, foreldrene får økonomisk støtte, betalt for å gå på videregående skole og sikkert mer jeg har glemt.

 

Gratis skolemat vil veldig raskt falle i samme kategori som alle andre goder de allerede har, at det ikke teller som en gode men er en selvfølge..

Gratis skolemat er ingen gode med unike egenskaper som vil påvirke barna til å virkelig stå på og gjøre det bra i livet og revolusjonere landet i all fremtid, det er ett lite måltid som blir en selvfølge ingen bryr seg nevneverdig om etter første måneden.

Måltidet har de jo allerede også, bare at det er hjemmefra i stedet for fra skolen. Den ekstreme effekten du mener burde ha kommet ut av gratis mat på skolen skulle allerede ha vært til stede, barna har tross alt gratis mat på skolen i dag, men medbrakt.

 

Når alle tenker kollektivt, da blir alt gratis. Men hvis noen skal ha goder og nekte andre goder, da blir det dyrt for alle. Det er fundamental psykologi.

Når alt er gratis betaler alle, gjerne mer enn om det ikke er gratis..

Gratis er en illusjon.

 

Det er f.eks ikke gratis mat, det er betalt fra din lomme, du vil få mindre penger hver eneste måned.

[fokkeslasken]

Måltidet har de jo allerede også, bare at det er hjemmefra i stedet for fra skolen. Den ekstreme effekten du mener burde ha kommet ut av gratis mat på skolen skulle allerede ha vært til stede, barna har tross alt gratis mat på skolen i dag, men medbrakt.

Dette er jo situasjonen man vil ha, men det viser seg vel at det ikke er fullt så enkelt. Mange foreldre bryr seg lite og sender med barna noe de ikke kommer til å spise, samt at det blir ensidig og veldig ofte ikke spesielt næringsrikt.

Og det viser seg jo i praksis at dersom det er ålreit mat tilgjengelig vil barna velge dette over det å rusle bort på kiosken og kjøpe energidrikk.

Her i Finland vil sågar lærere passe på at barna også tar grønnsaker til maten.

 

For Norge vil nok gratis skolemat heller være et løft i bunnen hvor de få uten medbragt nå får mat samt de som får dårlige alternativer hjemmefra nå får noe næringsrikt så de gjør mer enn å fylle magen så sulten blir borte.

Dette igjen vil vise seg på skoleresultatene.