Gratis skolemat, diskusjon

[Gjest Slettet+2534]

..

Dette er strengt tatt ikke noe mer enn en Gish Gallop.

 

The Gish Gallop is the fallacious debate tactic of drowning your opponent in a flood of individually-weak arguments in order to prevent rebuttal of the whole argument collection without great effort. The Gish Gallop is a conveyor belt-fed version of the on the spot fallacy, as it's unreasonable for anyone to have a well-composed answer immediately available to every argument present in the Gallop. The Gish Gallop is named after creationist Duane Gish, who often abused it.

[Red Frostraven]

Dette er strengt tatt ikke noe mer enn en Gish Gallop.

Det er ikke gish gallopp.

 

Men for å strukturere posten i tre deler:

 

1: Mye annet vi betaler for er ting vi helt fint kunne gjort selv, og som bare tar fem minutter hver dag -- eller 35 minutter en dag i uken / 70 minutter annenhver uke.

Kvaliteten på arbeidet, livskvaliteten vår, og effektiviteten i arbeidet og arbeidet man får for pengene blir mangedoblet av at vi lar profesjonelle ta seg av arbeidet i stedet for at alle gjør arbeidet individuelt eller ordner seg selv.

Dette gjelder sannsynligvis også matpakker -- slik det gjelder for drikkevann, internett, kloakk, avfallshåndtering, og barnepass / skolefritidsordning.

 

2: De som ikke får barn har vært barn selv, og er avhengige av at andre får og fikk barn, for å kunne kjøpe noe for pengene sine når de blir eldre.

Argumentet om at man ikke ønsker å betale for andre sine barn er altså urimelig, fordi:

 

3: De som får barn i dag kommer til å betale ekstreme mengder med penger -- omtrent 2 millioner per barn bare over de neste 18 årene; Med dagens priser er prisen 1 million per barn -- legg så til inflasjon.

https://www.klikk.no/foreldre/sa-mye-koster-barnet-deg-2350046

 

Det er prisen foreldrene betaler for å sikre at de barnløse og de med barn faktisk får bruke pengene sine i fremtiden.

 

Samfunnet og økonomien ville kollapset om ingen fikk barn, eller om for få mennesker får barn, eller om vi ikke har nok innvandring -- om vi velger å erstatte å få egne barn med å la innvandrere utføre arbeidet som yngre generasjoner ville utført.

Men da er disse fremdeles andre mennesker sine barn, foreldre som har betalt for å sikre de barnløse sin fremtid.

De som ikke får barn ble båret på skuldrene til sin foreldregenerasjon da de selv var barn, og skal bli båret på skuldrene til barnas generasjon i fremtiden -- barn de vitterlig bør være med på å investere i, fordi de selv kommer til å benytte seg av deres arbeid, med mindre de tar selvmord ved pensjonsalder.

Endret 29. august 2019 av Red Frostraven

[ArtVandalay]

Hvorfor skulle det være mer moralskt enn at foreldrene betaler for maten barna spiser?

 

Hvis problemet er foreldre med lav inntekt, så er subsidier for de med lav inntekt en mye bedre løsning enn at staten går inn og betaler for maten.

Fordi barn ikke selv har mulighet til å påvirke dette, de betaler ikke selv, velger ikke sine foreldre eller politikere.

Å gi våre barn samensatte sunne og gode måltider på skolen, synes jeg vi har et samfunnsansvar å gjennomføre.

Det får være del av grunnskolen.

 

Mener du og at bare de med barn selv, skal betale kostnaden med barnehager, skoler, og barnehelse? I såfall er nok de fleste av oss skyldig staten store beløp for vår egen oppvekst.

Endret 29. august 2019 av ArtVandalay

[Camlon]

Fordi barn ikke selv har mulighet til å påvirke dette, de betaler ikke selv, velger ikke sine foreldre eller politikere.

Å gi våre barn samensatte sunne og gode måltider på skolen, synes jeg vi har et samfunnsansvar å gjennomføre.

Det får være del av grunnskolen.

 

Mener du og at bare de med barn selv, skal betale kostnaden med varnehager, skoler, og barbehelse? I såfall er bok de fleste av oss skyldig staten store beløp for vår egen oppvekst.

 

I barnehager så betaler foreldrene for mat for barna, jeg antar at du også mener det er umoralskt?

 

Jeg forstår heller ikke logikken din. Barna kan ikke påvirke lunsjen og de bestemmer ikke sine foreldre og politikere, derfor så er det umoralskt at foreldrene betaler for lunsj? Denne må du forklare bedre.

Endret 29. august 2019 av Camlon

[Illuminatum]

https://www.nettavisen.no/nyheter/gratis-skolemat---dette-sier-elevene-selv/3423832204.html

 

https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10157593444471940?comment_id=10157593474301940&notif_id=1566310869194162&notif_t=feedback_reaction_generic

 

Jeg lurer på hva dere synes? Er skolemat virkelig en så stor last på økonomien at vi ikke har råd til å sikre vanskeligstilte barns fundamentale behov for mat en gang? Og man får jo igjen for investeringen i økt folkehelse og bedre psykisk helse i voksen alder?

 

Jeg synes kommentarfeltet avdekker en stor mangel på empati hos folk flest, det må være mange som aldri har hatt problemer i livet sitt. Rett og slett meget trist å lese så mange voksne som aktivt motarbeider en så viktig del av barns liv.

 

Og angående å koble inn barnevernet, er det flere her som virkelig mener det er første og siste løsning? Skal vi virkelig ikke undersøke og utforske hva problemene er først, før vi river familier opp med rota?

 

En ting er kostnaden, men hvem skal lage maten? Lærerne?

 

Blir det bedre folkehelse av dette? Det er stort sett synsing og ikke forskning som ligger bak hypotesene. Det vi vet er at lærerne er viktig for at elevene skal lære men da må de være lærere og ikke kokker.

[ArtVandalay]

I barnehager så betaler foreldrene for mat for barna, jeg antar at du også mener det er umoralskt?

 

Jeg forstår heller ikke logikken din. Barna kan ikke påvirke lunsjen og de bestemmer ikke sine foreldre og politikere, derfor så er det umoralskt at foreldrene betaler for lunsj? Denne må du forklare bedre.

Jeg mener ikke at det er umoralsk at foreldre betaler for maten i barnehagen. (Jeg ramset opp flere samfunnskostnader ved barnehold, for å belyse at det er flere saker som går på fellesregnskapet. Hva spleiser vi på, hva spleiser vi ikke på?)

 

Det er moralsk at samfunnet sikrer barn sunt og godt kosthold gjennom skolegangen (som forøvrig ikke er frivillig). Det vil kunne betale seg i bedre læring og bedre helse? Samtidig, så er det ikke gitt at barnet selv, eller foreldrene greier å sikre dette gjennom hjemmet. Derfor tenker jeg at det er ok at vi tar det på skatteseddelen for  å få et likt tilbud til alle. Det trenger ikke være så dyrt. 

Det er ivestering i fremtiden, samt et helseforebyggende tiltak. Tror at på sikt vil det kunne lønne seg.

[Villfaren]

Tja, betaler i dag for barnehage maten. To dager i uken er det suppe, alt fra rabarbra, til tynn tomatsuppe. Jentungen er 1.5 år.

Forstå det den som kan. Det meste går rett i bosset eller inn i munnen på assistentene.

 

Bedre å lage selv

[Camlon]

Jeg mener ikke at det er umoralsk at foreldre betaler for maten i barnehagen. (Jeg ramset opp flere samfunnskostnader ved barnehold, for å belyse at det er flere saker som går på fellesregnskapet. Hva spleiser vi på, hva spleiser vi ikke på?)

 

Det er moralsk at samfunnet sikrer barn sunt og godt kosthold gjennom skolegangen (som forøvrig ikke er frivillig). Det vil kunne betale seg i bedre læring og bedre helse? Samtidig, så er det ikke gitt at barnet selv, eller foreldrene greier å sikre dette gjennom hjemmet. Derfor tenker jeg at det er ok at vi tar det på skatteseddelen for  å få et likt tilbud til alle. Det trenger ikke være så dyrt. 

Det er ivestering i fremtiden, samt et helseforebyggende tiltak. Tror at på sikt vil det kunne lønne seg.

Det er moralsk at samfunnet sikrer barnehagebarn sunt og godt kosthold gjennom barnehagen (som ikke er frivillig i praksis). Det vil kunne betale seg i bedre læring og bedre helse? Samtidig, så er det ikke gitt at barnehagebarn selv, eller foreldrene greier å sikre dette gjennom hjemmet. Derfor tenker jeg at det er ok at vi tar det på skatteseddelen for å få et likt tilbud til alle. Det trenger ikke være så dyrt.

 

Nøyaktig samme logikk kan brukes mot barnehager. Du må være konsekvent, enten så er det umoralskt for både barnehager og skoler, eller så er det ikke umoralskt for verken skoler eller barnehager at foreldrene må betale.

[ArtVandalay]

Det er moralsk at samfunnet sikrer barnehagebarn sunt og godt kosthold gjennom barnehagen (som ikke er frivillig i praksis). Det vil kunne betale seg i bedre læring og bedre helse? Samtidig, så er det ikke gitt at barnehagebarn selv, eller foreldrene greier å sikre dette gjennom hjemmet. Derfor tenker jeg at det er ok at vi tar det på skatteseddelen for å få et likt tilbud til alle. Det trenger ikke være så dyrt.

 

Nøyaktig samme logikk kan brukes mot barnehager. Du må være konsekvent, enten så er det umoralskt for både barnehager og skoler, eller så er det ikke umoralskt for verken skoler eller barnehager at foreldrene må betale.

Barnehagen er frivillig i praksis og ikke obligatorisk. Du må selv velge å søke dine barn inn eller ikke. Du kan til og med få kontant støtteordning om du velger å la være i en periode.

 

Kan ikke gi enten eller svar ved det moralske anngående betalingen, eller hvor en må ta fatt først. Da det er mer komplisert. Er vel flere saker en mat i skolene som kunne vert løst på felles-regning, men ønsker ikke å spore av mer, men jeg er for gratis barnehager med gratis mat. En må ihvertfall begynne et sted.

 

 

Det er mest moralsk riktig å dra lasset sammen for å sikre at alle barn har det godt, også i barnehage. En del av god oppvekst er vel sikring av sunt kosthold.

Er ca 280.000 barn i barnehage, ca 92% av alle barn. Er moralsk positivt at det og blir sikret av det offentlige kostnadsmessigmessig. Det vil koste ved grovt overslag 1.5mrd pr år (450kr mat pr barn/måned) Delt på 2,7 mill arbeidstakere fra alle lønnsklasser. Her er det derimot lang vei å gå først, siden barnehagen ikke er helt gratis for noen. Hvor vidt regnestykket kan fordeles ut over andre poster en kun skattebetalerenes regning, tør jeg ikke uttale meg om. Kostnaden er der for folk uansett, og det synes mulig å kunne få til bedre tilbud med mat servert ved skoler, og barnehager som det og er sporet inn på. 

En liten bonus med å ha dette i barnehagene og, er at barna blir forberedt på hvordan det blir før de begynner på skolen.

[aklla]

Det er ikke alltid skolen er gratis, f.eks. leirskole og hvite busser. 

 

Så lenge det er frivilig, så burde det ikke være mot norske lover å kreve at de som vil spise varm lunsj, må betale en egenandel.

Nå er vel leirskoler og hvite busser dekket inn av dopapirsalg og/eller kakesalg og lignende?

Eller har det blitt endret de siste årene?

[Gjest Slettet+2534]

Det er ikke gish gallopp.

Mulig, men fremstod sånn.

 

Men for å strukturere posten i tre deler:

1: Mye annet vi betaler for er ting vi helt fint kunne gjort selv, og som bare tar fem minutter hver dag -- eller 35 minutter en dag i uken / 70 minutter annenhver uke.

Kvaliteten på arbeidet, livskvaliteten vår, og effektiviteten i arbeidet og arbeidet man får for pengene blir mangedoblet av at vi lar profesjonelle ta seg av arbeidet i stedet for at alle gjør arbeidet individuelt eller ordner seg selv.

Dette gjelder sannsynligvis også matpakker -- slik det gjelder for drikkevann, internett, kloakk, avfallshåndtering, og barnepass / skolefritidsordning.

Selvfølgelig, jeg er ikke i mot noe av dette. Jeg betaler gladelig for internett, telefon, tannlege, veterinær osv. Det jeg derimot er motstander av, det er denne oppfatningen om at vi ikke ville hatt internett, telefon, tannlege, veterinær, supermarked, etc om det ikke var for staten.

 

2: De som ikke får barn har vært barn selv, og er avhengige av at andre får og fikk barn, for å kunne kjøpe noe for pengene sine når de blir eldre.

Hvordan kom du frem til denne slutningen?

 

Argumentet om at man ikke ønsker å betale for andre sine barn er altså urimelig, fordi:

3: De som får barn i dag kommer til å betale ekstreme mengder med penger -- omtrent 2 millioner per barn bare over de neste 18 årene; Med dagens priser er prisen 1 million per barn -- legg så til inflasjon.

https://www.klikk.no/foreldre/sa-mye-koster-barnet-deg-2350046

Det er prisen foreldrene betaler for å sikre at de barnløse og de med barn faktisk får bruke pengene sine i fremtiden.

Hva er tankerekken her? At det ikke ville bli født barn om ikke staten hadde tilbydd "gratis" ditt og "gratis" datt?

 

Samfunnet og økonomien ville kollapset om ingen fikk barn, eller om for få mennesker får barn, eller om vi ikke har nok innvandring -- om vi velger å erstatte å få egne barn med å la innvandrere utføre arbeidet som yngre generasjoner ville utført.

Selvsagt, men nå har det aldri noensinne vært noe problem for menneskeheten å formere seg.

 

Eller mener du at ingen nordmenn ville ønsket å få barn om det ikke var for alskens "gratis" ting?

 

Men da er disse fremdeles andre mennesker sine barn, foreldre som har betalt for å sikre de barnløse sin fremtid.

De som ikke får barn ble båret på skuldrene til sin foreldregenerasjon da de selv var barn, og skal bli båret på skuldrene til barnas generasjon i fremtiden -- barn de vitterlig bør være med på å investere i, fordi de selv kommer til å benytte seg av deres arbeid, med mindre de tar selvmord ved pensjonsalder.

Selvfølgelig, foreldre har stort sett gjennom hele menneskehetens historie tatt vare på sine barn. Hva er poenget ditt?

[Camlon]

Nå er vel leirskoler og hvite busser dekket inn av dopapirsalg og/eller kakesalg og lignende?

Eller har det blitt endret de siste årene?

Hos oss ble det bare delevis dekket av kakesalg, resten måtte foreldrene punge ut.

 

Men det var "frivilig". De sa at de som ikke ville dra, kan bli plassert i naboklassen. Det var ingen elever som sa nei.

[newman221]

Det jeg sliter med å skjønne er hvordan dette skal bli en god ting over tid... På lik linje med mat til eldre, kvaliteten på skolebygg, teknisk tilstand på ventilasjonsaggregatet på skolen, antall jordmødre i kommunen og alt det andre som ikke alltid er like bra i kommunen: Gratismaten i skolen kommer til å bli begredelig den også. 

Måltidene vil sikkert virke fristende og se lekre ut i forsøksperiodene, for da er det satt av penger i budsjettet til akkurat det. Men ettersom årene går blir det plutselig andre ting å bruke pengene på. Enten er det lønnsoppgjør som blir dyrt, eller så er det lekk i taket på skolebygget/omsorgsbygget/kommunehuset eller andre ting som må fikses. Så henter man litt penger fra skolemat-budsjettet... Og så gjør man det samme året etter. 

Til slutt sitter man igjen med FirstPrice-skinke hentet inn fra Holdbart med overgått "Bestfør-dato", billigste gårsdags-Kneip som er å oppdrive, og "ost" heter "Gul Skive" fordi produsenten ikke har lov til å kalle det ost. 

 

Landet har mer enn nok penger, bare det slutter å sløse. Tromsø har nå brent av en milliard på et svømmebasseng, noen hundre millioner på et kaianlegg for Hurtigruta (som de ikke vil ha), Fredrikstad har brent av 3 millioner på 3 busskur nede ved elva, og planlegger å bruke ytterligere 5 på et stupetårn. Hamar brant 30 millioner på et stupetårn, og Oslo brenner rundt 120 millioner på å feire seg selv som miljøby. 

 

Så tydeligvis finnes det masse penger man kan bruke på mat i skolen. Bare slutt å plag skattebetalere med økt skatt for det. La foreldrene betale for det selv. Da har de valget om tjenesten er verdt å bruke penger på. 

[Simen1]

Individuell valgfrihet er generelt bra. Jeg liker det fra min liberalistiske del av hjernen. Men helt realistisk så vil det også medføre ekstra arbeid. I tilfellet skolemat så må man ha lister over hvem som skal ha, hvem som ikke skal ha, hvem som har betalt og hvem som har fakturaen på inkasso, mangler forhåndsbetaling og ikke minst en kontaktperson man kan kontakte i forbindelse med fakturaspørsmål, allergier og allskens annet man måtte lure på i forbindelse med matordninga. For ikke å snakke om fakturagebyr, støtte for ulike betalingsordninger. Så skal maten deles ut kun til de elevene som har foreldre som har betalt fakturaen innen tida og det hele skal holdes oppdatert til en hver tid. Alt dette er arbeidstid og kostnader som skyldes den indivuduelle valgfriheten. Dersom tilbudet blir såpass populært som over 90% på landsbasis kan det godt hende at merkostnadene i forbindelse med indivuduell valgfrihet blir høyere enn å faktisk gi de siste 10% gratis mat. Så enn så markedsstyrt, liberalistisk ideelt og flott det virker så kan denne ideologien føre til unødvendige merkostnader.

 

I tillegg til dette har vi det sosiale skillet som oppstår blant elevene når noen har og andre ikke har skolemat. Man sier ofte at alle skal likebehandles eller få like muligheter men det skjer ikke når man skiller elevene i matveien, uansett om det er foreldrenes "skyld" eller skolens. Dette har en egenverdi som ikke er lett å måle i kroner og øre, men verdien finnes likevel. Noen vil absolutt ha et beløp å forholde seg til for at verdien skal være "reell" for dem.

[DirekteDemokrati]

Det jeg sliter med å skjønne er hvordan dette skal bli en god ting over tid... På lik linje med mat til eldre, kvaliteten på skolebygg, teknisk tilstand på ventilasjonsaggregatet på skolen, antall jordmødre i kommunen og alt det andre som ikke alltid er like bra i kommunen: Gratismaten i skolen kommer til å bli begredelig den også. 

Måltidene vil sikkert virke fristende og se lekre ut i forsøksperiodene, for da er det satt av penger i budsjettet til akkurat det. Men ettersom årene går blir det plutselig andre ting å bruke pengene på. Enten er det lønnsoppgjør som blir dyrt, eller så er det lekk i taket på skolebygget/omsorgsbygget/kommunehuset eller andre ting som må fikses. Så henter man litt penger fra skolemat-budsjettet... Og så gjør man det samme året etter. 

Til slutt sitter man igjen med FirstPrice-skinke hentet inn fra Holdbart med overgått "Bestfør-dato", billigste gårsdags-Kneip som er å oppdrive, og "ost" heter "Gul Skive" fordi produsenten ikke har lov til å kalle det ost. 

 

Landet har mer enn nok penger, bare det slutter å sløse. Tromsø har nå brent av en milliard på et svømmebasseng, noen hundre millioner på et kaianlegg for Hurtigruta (som de ikke vil ha), Fredrikstad har brent av 3 millioner på 3 busskur nede ved elva, og planlegger å bruke ytterligere 5 på et stupetårn. Hamar brant 30 millioner på et stupetårn, og Oslo brenner rundt 120 millioner på å feire seg selv som miljøby. 

 

Så tydeligvis finnes det masse penger man kan bruke på mat i skolen. Bare slutt å plag skattebetalere med økt skatt for det. La foreldrene betale for det selv. Da har de valget om tjenesten er verdt å bruke penger på. 

 Vil en drit gjerrig familie som bruker alle penga sine på menigheten, bruke penger på skolemat? Så ungen får billigste drit kneipen kjøpt på tilbud for 3 måneder siden og har vært fryst siden. Tina i mikro så skorpen detter av. 

 

Så klart kaster dette barnet maten i søppla og går heller sulten.

 

Mange barn må "lide" av foreldrenes dårlige valg. Med skolemat, til alle så kan vi fjerne mye av dette. Ettersom barn bruker mye tid på skolen. Så og sørge for at de spiser næringsrik og bra mat mens de er der er veldig gunstig.

 

For at et barn blir feks bedre i matte pga det har energi til og lære = penger til staten/oss på sikt.

 

Så et estimat på USA, om de klarte og øke matte kunnskapene med 5% på et årskull. Ville de generere 26 trillioner mer i løpet av sin livstid i penger.

 

Så vi kan faktisk tjene penger på og gi barna mat. Om man skal se litt pragmatisk på det. 

 

Har ingen barn btw, og ingen planer om og få noen. Men prøver og tenke litt lengre enn bare meg.

Endret 29. august 2019 av DirekteDemokrati

[Camlon]

Individuell valgfrihet er generelt bra. Jeg liker det fra min liberalistiske del av hjernen. Men helt realistisk så vil det også medføre ekstra arbeid. I tilfellet skolemat så må man ha lister over hvem som skal ha, hvem som ikke skal ha, hvem som har betalt og hvem som har fakturaen på inkasso, mangler forhåndsbetaling og ikke minst en kontaktperson man kan kontakte i forbindelse med fakturaspørsmål, allergier og allskens annet man måtte lure på i forbindelse med matordninga. For ikke å snakke om fakturagebyr, støtte for ulike betalingsordninger. Så skal maten deles ut kun til de elevene som har foreldre som har betalt fakturaen innen tida og det hele skal holdes oppdatert til en hver tid. Alt dette er arbeidstid og kostnader som skyldes den indivuduelle valgfriheten. Dersom tilbudet blir såpass populært som over 90% på landsbasis kan det godt hende at merkostnadene i forbindelse med indivuduell valgfrihet blir høyere enn å faktisk gi de siste 10% gratis mat. Så enn så markedsstyrt, liberalistisk ideelt og flott det virker så kan denne ideologien føre til unødvendige merkostnader.

 

Du er flink til å oppkonstruere problemer når det passer deg.

 

Fakturering er selvfølgelig ikke et problem, og vil ordnes med en automatisk faktureringsystem. Kontaktperson må man ha uansett, og lister må man fortsatt ha fordi man må vite hvem som skal ha spesialmat. Det er heller ingen grunn til å holde en nøyaktig liste over hvem som skal betale, det er ingen krise hvis noen lurer til seg en gratis lunsj. Men hvis det gjentar seg så inkluderer man ungen på listen. Om foreldrene betaler for sent, så vil det naturligvis ikke føre til at de ikke får lunsj.

 

Og du glemmer du alle fordelene av å ha foreldrebetaling. 

• Det er mye billigere for staten,. Dette er penger man kan bruke på å gjøre skolene klare for varm lunsj.
• Brukerbetaling vil hindre at det blir underfinansiert. Det betyr bedre mat.
• Brukerbetaling fører til mindre variasjon i antall elever som kommer hver dag.
• Det fører til mer valgfrihet. Hvis en elev foretrekker å spise matpakke eller middagen igår så er ikke det et problem.
• Hvis kvaliteten synker, så vil mange elever velge å droppe varmlunsjen. Dette gir et signal til skoleledelsen at noe er galt.

[morgasme]

https://www.nettavisen.no/nyheter/gratis-skolemat---dette-sier-elevene-selv/3423832204.html

 

https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10157593444471940?comment_id=10157593474301940&notif_id=1566310869194162&notif_t=feedback_reaction_generic

 

Jeg lurer på hva dere synes? Er skolemat virkelig en så stor last på økonomien at vi ikke har råd til å sikre vanskeligstilte barns fundamentale behov for mat en gang? Og man får jo igjen for investeringen i økt folkehelse og bedre psykisk helse i voksen alder?

 

Jeg synes kommentarfeltet avdekker en stor mangel på empati hos folk flest, det må være mange som aldri har hatt problemer i livet sitt. Rett og slett meget trist å lese så mange voksne som aktivt motarbeider en så viktig del av barns liv.

 

Og angående å koble inn barnevernet, er det flere her som virkelig mener det er første og siste løsning? Skal vi virkelig ikke undersøke og utforske hva problemene er først, før vi river familier opp med rota?

Djevelens advokat her. Det har neppe med empati å gjøre. Det har trolig med skatter å gjøre. Senkes/la vær å øke skattene, vil fler bedrifter ha en større mulighet til å ansette mennesker som øker netto skatteinntekt som man kan evt. bruke på skolemat. Argumentet mot dette er ofte sysselsettingsprosent.

[Camlon]

Barnehagen er frivillig i praksis og ikke obligatorisk. Du må selv velge å søke dine barn inn eller ikke. Du kan til og med få kontant støtteordning om du velger å la være i en periode.

 

Prøv å ta 4-åringen din ut av barnehagen og du vil de hvor "frivilig" barnehagen er. Å droppe videregående er faktisk enklere enn å droppe barnehage, men gratisprinsippet gjelder der også.

 

Hvis det er umoralsk å kreve at foreldre betaler for skolemåltider, så er det også umoralskt å kreve betaling for mat i barnehage.

 

 

Det er mest moralsk riktig å dra lasset sammen for å sikre at alle barn har det godt, også i barnehage. En del av god oppvekst er vel sikring av sunt kosthold.

 

Du tror barnehagenbarnas kosthold blir bedre om det blir gratis?

 

Hvis staten skal betale for alt som er bra, så må naturligvis skattene opp og valgfriheten vil bli redusert. Det pleier også føre til gjennomgående lav kvalitet. Jeg er ikke enig med deg at det er en god løsning.

Endret 29. august 2019 av Camlon

[ArtVandalay]

Djevelens advokat her. Det har neppe med empati å gjøre. Det har trolig med skatter å gjøre. Senkes/la vær å øke skattene, vil fler bedrifter ha en større mulighet til å ansette mennesker som øker netto skatteinntekt som man kan evt. bruke på skolemat. Argumentet mot dette er ofte sysselsettingsprosent.

Er det eneste altenativ? Hva med eventuellt å øke nåværende skattenivå? Det blir ikke gratis enten en tar det over skatteseddelen, eller fakturerer privat, ei heller om en smører niste hjemme.

[morgasme]

Er det eneste altenativ? Hva med eventuellt å øke nåværende skattenivå? Det blir ikke gratis enten en tar det over skatteseddelen, eller fakturerer privat, ei heller om en smører niste hjemme.

Dette er ikke det eneste alternativ. Men økes skattenivået vil det påvirke små bedrifter som ikke har råd til å holde følge med reguleringene og derfor spille monopol. Trolig er det organisk å markedet bestemme. Å smøre niste hjemme er et annet argument.

Takk for kommentaren.