Gå til innhold

Seiler gjennom Arktis på sol, vind og hydrogen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ingeniørløsning. Voldsomt teknisk avansert og kostbar løsning på et ikke-problem. Folk har da seilt samme og tilsvarende avstander i århundrer før solceller, doble skrog og høytrykks hydrogentanker ble funnet opp. Helt uten olje og landstrøm til og med. Det enkle er ofte det beste!

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Litt rart at det ikke er gjort flere forsøk på å utnytte dønningene på havet.

Jeg regner med å få patentet på et foilsystem som jeg sende søknad om for over et år siden.

Foiler fungerer, men systemet med foiler langs skutesiden har gått i glemmeboken og ikke blitt prøvd i tilstrekkelig grad.

Med foiler som fremdrift kan propellen brukes for å lage strøm og hydrogen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ingeniørløsning. Voldsomt teknisk avansert og kostbar løsning på et ikke-problem. Folk har da seilt samme og tilsvarende avstander i århundrer før solceller, doble skrog og høytrykks hydrogentanker ble funnet opp. Helt uten olje og landstrøm til og med. Det enkle er ofte det beste!

 

Om en klarer å realisere et kommersielt skip etter hvert basert på forskning/testing/utvikling som dette skipet får fram, er da alle ressursene som dette prosjektet bruker/har brukt bortkastet? Eller for å si det på en annen måte, tror du ikke noe av det som prosjektet utvikler, kan komme til nytte? Seilene som brukes her for eksempel er enkle og automatiserte i motsetning til slike seil som du snakker om, som var svært arbeidskrevende. Slike seil må testes i praktisk bruk for å bli gode. Prosjektet har allerede både gode og dårlige erfaringer og er i en kontinuerlig læreprosess.

 

Det overrasker meg at Simen1 er så negativ til et lite og billig prosjekt som kan ha enorme implikasjoner med hensyn til overgang til fornybar energi og minimalisering av energiforbruk (fartøyet bruker selv vind og sol) og energilagring.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Tenk skalering. En 30m katamaran er et relativt smalt marked. Det kan skaleres nedover til et mye større marked, men man må nok ned i ett skrog og da får nødvendigvis solcellene mye mindre areal. Det kan også skaleres oppover, men husk at masse skalerer med lineær dimensjon opphøyd i 3, mens areal (solceller) bare skalerer med dimensjon opphøyd i 2. Det samme gjelder seil-areal. Resten må forsynes av landstrøm/hydrogen. Denne katamaranen er allerede temmelig tunet for fornybar kraft, lite lastekapasitet og liten passasjerkapasitet. Skalering i begge retninger fungerer dårlig for solceller. For seil så er det litt lysere, da store seilskip opp mot 100-150m har vært prøvd før og funket greit (selv om arbeidsmengden hører til en annen tidsalder)

 

 

Automatiserte seil er ikke noe nytt (kom vel først på 90-tallet en gang, men har vært for kostbart til å godt slå an ennå).

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

 

Om bord i katamaranen er det i dag 1,4 tonn batterier for korttidslagring, og åtte 350-bars hydrogentanker på 64 kilo.

Om vi skulle lagret energi kun i batterier, ville batteripakken veid 15 tonn. Da ville båten beveget seg som en snegle, sier Delafosse.

Det er nok der cluet ligger, selv om batterilagring er mer kostnadeffektiv vil vekten tilsi at batterifordelene forsvinner i den ekstra vekten i forholdt til hydrogen.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Automatiserte seil er ikke noe nytt (kom vel først på 90-tallet en gang, men har vært for kostbart til å godt slå an ennå).

Heter egentlig vingeseil "wingsail" og det har vært brukt med variert suksess siden 60 tallet. Det er kun de siste fem seks årene at seilformen har tatt av i konkurranseøyemed.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Ingeniørløsning. Voldsomt teknisk avansert og kostbar løsning på et ikke-problem. Folk har da seilt samme og tilsvarende avstander i århundrer før solceller, doble skrog og høytrykks hydrogentanker ble funnet opp. Helt uten olje og landstrøm til og med. Det enkle er ofte det beste!

Problemet i seg selv er jo ikke hvor den seiler? 

Lenke til kommentar

Tenk skalering. En 30m katamaran er et relativt smalt marked. Det kan skaleres nedover til et mye større marked, men man må nok ned i ett skrog og da får nødvendigvis solcellene mye mindre areal. Det kan også skaleres oppover, men husk at masse skalerer med lineær dimensjon opphøyd i 3, mens areal (solceller) bare skalerer med dimensjon opphøyd i 2.

Vannmotstand skalerer også med dimensjon^2.

 

Det at volum og masse skalerer med en faktor høyere enn motstand er nettopp det som gjør at større skip er mer effektive.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tenk skalering. En 30m katamaran er et relativt smalt marked. Det kan skaleres nedover til et mye større marked, men man må nok ned i ett skrog og da får nødvendigvis solcellene mye mindre areal. Det kan også skaleres oppover, men husk at masse skalerer med lineær dimensjon opphøyd i 3, mens areal (solceller) bare skalerer med dimensjon opphøyd i 2. Det samme gjelder seil-areal. Resten må forsynes av landstrøm/hydrogen. Denne katamaranen er allerede temmelig tunet for fornybar kraft, lite lastekapasitet og liten passasjerkapasitet. Skalering i begge retninger fungerer dårlig for solceller. For seil så er det litt lysere, da store seilskip opp mot 100-150m har vært prøvd før og funket greit (selv om arbeidsmengden hører til en annen tidsalder)

 

 

Automatiserte seil er ikke noe nytt (kom vel først på 90-tallet en gang, men har vært for kostbart til å godt slå an ennå).

 

Det de kommer fram til i dette prosjektet kan naturligvis nyttiggjøres i alle typer skip i større eller mindre grad. Erfaringer kan også være nyttige for boliger og alle typer bygninger og biler! Så å knytte dette til små katamaraner, er uhyre smalsporet etter min mening!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det de kommer fram til i dette prosjektet kan naturligvis nyttiggjøres i alle typer skip i større eller mindre grad. Erfaringer kan også være nyttige for boliger og alle typer bygninger og biler! Så å knytte dette til små katamaraner, er uhyre smalsporet etter min mening!

Eg tror RiksRevisjonen kan intresere seg for statestikken som norske artikler/ komentarfelt inneholder overfor brukerne.

Hvor rett er data Du får tilbake. Her et eksempel på Fakta....:

https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-bodo/artikkel/fakta-om-elbiler/

 

Tilnærmet 0 i værdi, læren og leven.

5 år forran seier noen men’s datagrunllaget ligg 20 år bak, kva fortel dette Faktum Oss.

Hva makter Vi med SSB og RR sin unnasluntring, gjør det Oss betre.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...