Gå til innhold

Måling: Seks av ti nordmenn positive til mer jernbane i Nord-Norge


Anbefalte innlegg

Ja til firefelts motorvei i nord og ikke tog.

 

1) Tog er best hvor en kan ha lange tog og ofte tog, men i nord bor det for få til å gi noe grunnlag for dette. En toglinje bygd for store hastigheter som opp mot 200km/t krever slake kurver og maks 1% stigninger som gir store byggekostnader. Enkeltspor med lange strekninger med dobbeltspor må til for å kunne opprettholde stor hastighet og ikke måtte stoppe for å vente på møtende tog. Toget vil måtte stoppe kun på større steder og det er det ikke mange av. Derfor må folk reise til en stasjon med bil og samme fra en stasjon.

2) Veier kan bygges med krappere svinger og større stigninger, samt kan brukes på korte turer også, og fra dør til dør. Sats på El og hydrogen transport på veien både langtransport og buss. Bilveien er fleksibel. Stopper en lastebil kan en kjøre rundt.

3) Flytrafikken kan på lang sikt også bli elektrisk og en tenker her 10 til 20 år frem tid.

 

Forskning viser at bedre veier skaper mer trafikk.

https://www.tu.no/artikler/bedre-veier-gir-alltid-mer-ko/223850 veier skaper mer trafikk.

Riktinok omhandler artikkelen veier inn til større byer/tettsteder.

Den sier ingenting om bedre veier i mer tynt befolkete områder eller bedre veier mer landlig til.

 

Men det kunne vært intresant å vite.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den store elefanten her er: Når er pensjonsfondet tilstrekkelig oppfyllt til at "svi av neste generasjons pensjon" ikke er et argument mer?

 

I dag? Neste valg? Hvor stort må eksakt fondet være for å imøtekomme etterslepet + ny-investeringer?

 

Skjult i spørsmålet ligger svaret. Arktis (vår kontinentalsokkel) har verdier i olje, sjeldne jordarter som får pensjonsfondet til å likne fattigslig.

 

Russere, kinesere, indere, amerikanere står i kø for det neste klondyke. Vi i nord er midt oppi det som er i ferd med å skje.

En jernbane nordpå er peanøtter som investering å regne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bygg vei så får du bygget for mennesker og gods samtidig.

Jeg er ikke helt fremmed for den tanken. Det er nok rett løsning for strekninga Fauske-Narvik. For Kiruna-Tromsø må det nok mer kapasitet til. Vanlig 2-felts vei er ikke nok selv på de stedene av strekninga der kvaliteten er god, altså 90-soner. Jeg har liten tro på at vi får oppgradert til 4-felts det nærmeste århundret så da er jernbane løsninga. Et annet punkt er redundansen, som jeg kommer til etter neste sitat:

 

Bilveien er fleksibel. Stopper en lastebil kan en kjøre rundt.

Nei, som hovedregel kan man ikke kjøre rundt. I Sør-Norge har man redundans for tog f.eks med buss for tog og er én bilvei stengt finner man ofte en annen uten så alt for mye bryderi. Sånn er ikke veinettet i Nord-Norge bygget opp. Her er det én streng, E6, som forgrenes i mange "blindveier". Avstandene er også noe større enn det folk i sør er vant til.

 

For å ta et eksempel: Kvænangsfjellet har vært en svært værutsatt strekning i alle år med et titalls dager i året der den er stengt på grunn av uvær, trailere som sklir baklengs og sakser etc. Var man uheldig å kom bak traileren som sakset og værforholdene tillater det, så tar det 9,5 time å kjøre korteste vei rundt. Nå har riktignok flaskehalsen Kvænangsfjellet blitt løst med en tunell som åpnet i år, men hva om tunellen må stenge for vedlikehold? Eller trailerne sakser et annet sted utenfor tunellen? Det er jo ikke akkurat sommerføre der hele året, eller gode veier. Mange rasutsatte steder, isras om våren, telehiv, tuneller med stein som løsner og mange andre problemer.

 

Hadde man hatt mangelen på jernbane i tankene og bygget redundans inn i veinettet så hadde det nok hjulpet bra på. I tillegg til kapasitetsøkning til 4 felt på strekninger med mye trailertrafikk.

 

Olje er Norges største eksportnæring i kroner, men transporterer sine varer på sjøen. Det ble produsert fisk for 194 milliarder kroner i fjor og mye av dette transporteres med trailere på Nord-Norske veier. I motsetning til olje er fisk er en næring i sterk vekst. I disse dager bygges et nytt lakseslakteri på Senja som skal produsere 50-100 vogntog med laks - hver dag. Disse skal kjøre tur/retur gjennom Finsnes sentrum (30-sone, mange fotgjengerfelt og myke trafikanter etc) og kjøre på alt for smale veier for den typen trafikk. Slike anlegg finnes det massevis av i landsdelen allerede og flere blir det. Det er dette vi - (inkl dere i sør) skal leve av i framtida. Svært mye av trafikken skal bare ut av landet og sørover i Europa, gjerne med tog. Det har vi allerede Ofotbanen til, men også den trenger oppgradering og utvidelse mot Tromsø for å møte framtida. Så jeg tror ikke 4-felts løser problemet for Troms fylke sin del. For Fauske-Narvik er jeg mer pessimistisk. Der tror jeg mer på oppgradert 2-felts + fergefri E6, er en mer realistisk løsning. + noen detaljer som å flytte E6 ut av 30-soner gjennom bysentra og tettsteder flere plasser.

Lenke til kommentar

Den store elefanten her er: Når er pensjonsfondet tilstrekkelig oppfyllt til at "svi av neste generasjons pensjon" ikke er et argument mer?

 

I dag? Neste valg? Hvor stort må eksakt fondet være for å imøtekomme etterslepet + ny-investeringer?

I 2015 var pensjonsfondet fortsatt ikke stort nok til å dekke dagens pensjonsfordringer. Fondet har nok kommet over på positiv side nå, men er altså langt unna å sikre «neste generasjons pensjon». Svaret er vel dermed «ikke på en god stund».

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/opparbeidede-pensjonsrettigheter-er-tre-ganger-storre-enn-bnp

Endret av Ernie
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...