Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hakking fra partner


Anbefalte innlegg

Min kjæreste hakker på meg til stadighet. Jeg er på ingen måte en feilfri mann, men forsøker etter beste evne å være en snill og ordentlig kar. Derfor synes jeg at denne hakkingen er unødvendig og skaper en dårlig stemning i forholdet. Hun hakker om alt egentlig, fra hvordan jeg kjører til hvordan jeg lager mat. Hun hakker på meg foran sine unger og familien. Jeg har bedt henne skjerpe seg, men istedenfor å beklage og si at hun skal prøve å kuttet dette ut, så mener hun at det er nærmest fullt berettiget. Dette gjør meg både frustrert og nedfor. Har tatt dette opp med henne utallige ganger. 



Anonymous poster hash: e8a2e...cb6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mulig du ikke er helt klar for dette, men les dette innlegget her, spesielt første "kapittel".

 

Det er ikke nødvendigvis hun det er noe galt med - det kan like godt være deg.

 

Les det med ydmykhet, og et ønske om å ta tilbake styringen i ditt eget liv. Les det gjerne flere ganger og la det synke godt inn.

 

https://www.reddit.com/r/marriedredpill/comments/2yrxtp/the_three_dysfunctional_captains_and_first/



Anonymous poster hash: f5b90...21f
  • Liker 1
Lenke til kommentar

er det DERES barn eller bare hennes barn? Har deres felles finanser? Bor dere sammen? 

Nevnt parterapi? Nevnt at dette er en dealbreaker for deg og at hun MÅ bli med deg ellers blir det slutt? Ikke? Da har du mye å gjøre i lekser da! 

Drit i å prøve å fikse dette uten terapi hvis hun ikke engang er villig til å innse at noe er galt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Slik jeg kjenner kvinner er det sånn kvinner flest er? Basert på mine foreldre og de en majoritet av mine venners forhold. Alltid en evig klaging og surmuling.

 

Nå er jeg i den unike situasjon at her er det jeg som hakker på min kjæreste.  :eek:

Hvorfor?

Lenke til kommentar

 

Min kjæreste hakker på meg til stadighet. Jeg er på ingen måte en feilfri mann, men forsøker etter beste evne å være en snill og ordentlig kar. Derfor synes jeg at denne hakkingen er unødvendig og skaper en dårlig stemning i forholdet. Hun hakker om alt egentlig, fra hvordan jeg kjører til hvordan jeg lager mat. Hun hakker på meg foran sine unger og familien. Jeg har bedt henne skjerpe seg, men istedenfor å beklage og si at hun skal prøve å kuttet dette ut, så mener hun at det er nærmest fullt berettiget. Dette gjør meg både frustrert og nedfor. Har tatt dette opp med henne utallige ganger. 

 

Anonymous poster hash: e8a2e...cb6

 

Hvis hun finner så mye negativt ved deg, hvorfor vil hun være med deg i det hele tatt?

Og hvorfor vil du være med en som tilsynelatende kun ser (ev. ytrer seg om) dine negative sider?

Lenke til kommentar

Mulig du ikke er helt klar for dette, men les dette innlegget her, spesielt første "kapittel".

 

Det er ikke nødvendigvis hun det er noe galt med - det kan like godt være deg.

 

Les det med ydmykhet, og et ønske om å ta tilbake styringen i ditt eget liv. Les det gjerne flere ganger og la det synke godt inn.

 

https://www.reddit.com/r/marriedredpill/comments/2yrxtp/the_three_dysfunctional_captains_and_first/

 

 

Anonymous poster hash: f5b90...21f

lol

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor lenge har ho holdt på med dette, har ho alltid vært sånn? Det er alltid en grunn, så det er alltid mulig å løse.

Forsiktig. Du kan ikke kontrollere andre, TS kan ikke tvinge på henne en løsning hun ikke ønsker selv. 

 

TS burde løpe hvis hun ikke samarbeider. Hva er vitsen med å prøve å holde livet i ett forhold hvis man er den eneste som ønsker å løse problemene? De er ikke TS sine å løse, de er DERES problemer. 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forsiktig. Du kan ikke kontrollere andre, TS kan ikke tvinge på henne en løsning hun ikke ønsker selv. 

 

TS burde løpe hvis hun ikke samarbeider. Hva er vitsen med å prøve å holde livet i ett forhold hvis man er den eneste som ønsker å løse problemene? De er ikke TS sine å løse, de er DERES problemer. 

 

 

 

Jeg har empati for begge parter og synes det er urettferdig hvis et 20-års forhold går dunken bare fordi noen løsninger ikke var prøvd. Hvis et forhold har vart lenge, så må det være noen punkter som er positive. Det kan være mange grunner.

 

Har ingen ønske om å kontrollére andre, men jeg har et ønske om at andre skal kunne kontrollére seg selv i størst mulig grad, i den kaotiske situasjonen de står i. Bare litt moralsk støtte kan være dét som trengs.

 

Jeg skulle likt å høre den andre partens versjon.

Lenke til kommentar
Enhver sak har (minst) to sider, og vi på forumet kjenner bare den ene. Gitt at den er noenlunde edruelig vurdert ville jeg selv i et kjæresteforhold “reservert” en stille stund for å ta opp saken - og gjøre tydelig klart at det da var akkurat dette temaet som stod på sakskartet. Forberedt med litt kaffe/te og kaker, levende lys etc (utrolig hvordan slikt påviker klimaet før diskusjoner) og så etter ett minutts (maks) snikk-snakk satt meg i førersetet, presisert jeg hadde tatt opp temaet fordi jeg selv opplevde den andre som stadig hakkende og bedt om den andres synspunkter i saken. Kom det ta frem som TS antyder at den andre mente dette var berettiget var tiden inne for å spørre HVORFOR dette var berettiget, skrevet “NN mener det PP oppfatter som hakking berettiget fordi” på et ark, bedt den andre oppsummere i ti prioriterte punkt og deretter signere og så sagt at nå tok du X minutters pause mens den andre i ro og mak klargjorde, lengre om den andre bad om det etter X minutter. Så er det tid for å få arket, spørre om den andre kommentarer til punktene og NOTERE hva som kommenteres - klart synlig. 

 

Etter at dette er avsluttet tid for å lukke deg selv inn i enerom, lese KRITISK og vurdere deg selv kritisk - prøver den andre faktisk å fortelle deg noe med hakkingen sin, elelr er den “kun” utslag av dårlig vane og lang øvelse? Må du da si deg enig i noe punkt skal du også gjøre den andre oppmerksom på at du er takknemlig for at vedkommende har gitt deg økt innsikt, og disse punktene begynner du med -. å innrømme egne feil først gjør alltid godt for forhandlinger videre  i slike tilfeller. Mener du derimot dette er å skyte spurv med kanon klargjør du det, ber den andre begrunne hvorfor vedkommende mener dette IKKE er å skyte spurv med kanon og notere svaret, lese det opp for den andre og få bekreftet at du faktisk har forstått den andre rett. Mener du dette er rent sludder ber du om konkrete eksempler, lytter, spør og oppsummerer hva du forstår den andre vil si med eksemplene (og får bekreftelse fra den andre at du faktisk har forstått riktig, evt går en runde til for å gjøre nettopp det). Så avslutter du med å oppsummere -skriftlig igjen - saken i et slags referat/oppsummering hvor du holder skarpe og negativt ladede ord lengst mulig borte, før du ber den andre lese gjennom og bekrefte med en signatur at forståelsen er den samme, evt utdype hvor vedkommende ikke er enig. 

 

Ved avsluttet prosjekt 1 bestiller du en tenkepause et par dager, gjennomgår saken kritisk og ber om et prosjekt 2 på samme måte som 1. Der oppsummerer du konklusjonen din og gjør klart at X, Y og Z er du etter nøye gjennomgang ikke enig i fordi A og B og C, og ber så om en kommentar til det og begrunnelse at din vurdering er feil. Fastholder vedkommende (og særlig om begrunnelsen vurderes tynn) spiller du ut kortet at “du har full rett til å ha ditt synspunkt, men fordi D, E og F er dette så vesentlig for meg at selv om jeg er glad i deg/dere er MITT synspunkt t i denne saken nå at jeg tror tiden er inne for at vår vandring videre sammen i livet bør avsluttes dersom du fastholder standpunktet”, før du forklarer at dette synspunktet vil du IKKE ha kommentar til nå - “den tar jeg likevel ikke alvolig nå” - men om X timer/dager etter at den andre tenkt. gjennom konsekvensen av å fastholde standpunktet/-punktene.  Så avslutter der med å rolig fortelle at du går en lang tur for å tenke, oppfordrer den andre til å gjøre det samme og gjerne tilbyr deg å ta med barna slik at det blir ro i huset om du tror et slikt tilbud kan glede den andre. Etter turen forteller du at du gjerne vil ta saken videre opp om X dager/timer som nevnt tidligere og legger ballen død til da. 

 

Når tiden er inne for å gå videre etter X dager/timer ber du henne først fortelle hva hun mener tilsier at veien videre er fornuftig å fortsette tross så ulike standpunkt i sak så viktig for deg, og igjen gjerne sette opp en liste i ti prioriterte punkt for det. Når dere begge har fordøyd - godt og grundig - dette er tiden inne for å ta en ny analyse av hverandres standpunkter pr nå og så diskuere om veien skal gå videre sammen (og i så fall på hvlke vilkår) eller skilles (og i så fall hvordan og innen hvilken tidsramme). 

 

Og for også å si det: Har den andre problemer med en prosess som dette er det klart rødt flagg om flere problemer fremover! Da skal du nemlig vurdere - grundig - om den andre faktisk trenger noen hakke på i livet for å føle seg bedre selv. Noen mennesker er nemlig bare i stand til gjøre seg selv og sin egen eksistens i verden berettiget ved å ha noen å hakke på og se ned på. Det er ingen god grunn til at du skal være den andres “noen” for en slik oppgave. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er den såkalte sunken cost fallacy. Det bare ender opp med at du kaster bort enda mer tid på noe som kanskje ikke engang kommer til å funke. TS burde absolutt pull the plug hvis hun ikke er villig til å samarbeide. 

 

For meg er "kanskje" godt nok. Når så alt er utprøvd over lang tid, og det ikke finnes lyspunkt å jobbe med, da begynner tiden å bli inne for å pulle pluggen. Da viser det et tydelig tegn på at det ikke er genuin vilje igjen hos den motstridende part. Men dette må jo sées an over lang tid, ergo fordi jeg spurte om hvor lenge dette har pågått.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

Min kjæreste hakker på meg til stadighet. Jeg er på ingen måte en feilfri mann, men forsøker etter beste evne å være en snill og ordentlig kar. Derfor synes jeg at denne hakkingen er unødvendig og skaper en dårlig stemning i forholdet. Hun hakker om alt egentlig, fra hvordan jeg kjører til hvordan jeg lager mat. Hun hakker på meg foran sine unger og familien. Jeg har bedt henne skjerpe seg, men istedenfor å beklage og si at hun skal prøve å kuttet dette ut, så mener hun at det er nærmest fullt berettiget. Dette gjør meg både frustrert og nedfor. Har tatt dette opp med henne utallige ganger.

 

Anonymous poster hash: e8a2e...cb6

Var i samme forhold tidligere, er bare å avslutte. Bedre ting å bruke tiden og pengene dine på, og ikke minst fortjener du bedre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...