Hun startet som CNC-lærling i 2006. Nå har hun tatt doktorgrad i avansert produksjon og digitalisering

[torest]

Hun startet som CNC-lærling i 2006. Nå har hun tatt doktorgrad i avansert produksjon og digitalisering

[aanundo]

"Oda framhever regionalt samarbeid for å bygge opp «strategisk motstandskraft» og peker på katapultordninger."

 

Det er bra at flere utdanner seg til innsats i industrien, men får et inntrykk av at det i dagens Norge ofte ender opp med mange fine ord og debatten blir på et overordnet plan.

Eksportindustrien er motoren i velferdsstaten, og dersom en i offentlig sektor får jobb i eksportindustrien tjener fellesskapet(staten) kr 400 000,- pr. person.

Det er med andre ord ekstremt viktig at de som jobber i eksportindustrien skatter til Norge, og at denne gruppen ikke blir for liten.

Det er bekymringsfullt at mange innen yrkesgruppene rørlegger, platearbeider, elektriker, snekkere, malere, bygningsarbeidere og maskinarbeidere er utlendinger.

Vi i Norge tar sikte på å administrere alle disse yrkesgruppene, men forvitrer ikke hele industrien dersom vi ikke holder fagkompetansen i hevd?

Hun måtte bruke en sommer på å få nok kompetanse i realfagene for å komme inn på ingeniørstudiet, og her er noe som har irritert meg i alle år som lærer i yrkesfag på v.g. skole.

De ungdommene som kommer på yrkesfag er som oftest lite motivert for språk og spesielt norsk med grammatikk og diktanalyse har mange langt opp i halsen.

For å være kvalifisert til opptak i ingeniørstudiet forlanger skoleverket 1 år med påbygning hvor en skal ha 11 timer norsk(er vist redusert til 10 timer nå), men hvorfor får ikke disse elevene bruke tiden på å studere realfagene som kreves?

Her er det akademikerne som stikker kjepper i hjulene for å holde oppe søketallene til studiespesialisering.

Et samfunn av akademikere for akademikere.

[KjeRogJør]

"Oda framhever regionalt samarbeid for å bygge opp «strategisk motstandskraft» og peker på katapultordninger."

 

Det er bra at flere utdanner seg til innsats i industrien, men får et inntrykk av at det i dagens Norge ofte ender opp med mange fine ord og debatten blir på et overordnet plan.

Eksportindustrien er motoren i velferdsstaten, og dersom en i offentlig sektor får jobb i eksportindustrien tjener fellesskapet(staten) kr 400 000,- pr. person.

Det er med andre ord ekstremt viktig at de som jobber i eksportindustrien skatter til Norge, og at denne gruppen ikke blir for liten.

Det er bekymringsfullt at mange innen yrkesgruppene rørlegger, platearbeider, elektriker, snekkere, malere, bygningsarbeidere og maskinarbeidere er utlendinger.

Vi i Norge tar sikte på å administrere alle disse yrkesgruppene, men forvitrer ikke hele industrien dersom vi ikke holder fagkompetansen i hevd?

Hun måtte bruke en sommer på å få nok kompetanse i realfagene for å komme inn på ingeniørstudiet, og her er noe som har irritert meg i alle år som lærer i yrkesfag på v.g. skole.

De ungdommene som kommer på yrkesfag er som oftest lite motivert for språk og spesielt norsk med grammatikk og diktanalyse har mange langt opp i halsen.

For å være kvalifisert til opptak i ingeniørstudiet forlanger skoleverket 1 år med påbygning hvor en skal ha 11 timer norsk(er vist redusert til 10 timer nå), men hvorfor får ikke disse elevene bruke tiden på å studere realfagene som kreves?

Her er det akademikerne som stikker kjepper i hjulene for å holde oppe søketallene til studiespesialisering.

Et samfunn av akademikere for akademikere.

 

Det virker som det er akademikerne som eier skoleverket, så de må ha sitt med uansett.

For tenk om noen så "lyset" underveis og heller ville bli som dem, for tradisjonelt er det jo disse som har hatt høyest status.

Dette er på mange måter et gufs fra fortiden, med skarpe klasseskiller.

[Nautica]

Leste for en stund siden at maktbalansen venstre vs høyre i akademika/utdanning har blitt forskyvet fra sånn rundt 60/40 til nærmere 90/10 i prosentandelen, leita etter artikkelen men finner den ikke igjen.

Endret 19. august 2019 av Nautica