Hvert år blir 2.000 tonn landbruksplast ikke levert til retur

[G]

Det er ikke lovlig i Norge å brenne plastavfall selv. Alt skal leveres til et egnet miljømottak. Men det er mye jævlig åpen plastbrenning rundt forbi. Også i blant husholdningene faktisk så skjer slik brenning. Det er kun bråtebrenning som er lovlig.

[Nautica]

Det er kun bråtebrenning som er lovlig.

Nesten, noen kommuner godtar bråtebrenning i visse perioder og i omfang, andre kommuner igjen forbyr bråtebrenning. Så anbefaler og sjekke opp dette i respektive kommuner så man ikke gjør noe ulovlig.

Endret 19. august 2019 av Nautica

[G]

Takker for nyanseringen:

https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/hage/bratebrenning/

 

Har en nabo som brenner av og til. Så kanskje siden det er i tettbygd bebyggelse at han gjør noe ulovlig 

Han hiver selvsagt på litt ekstra saker, som stinker av plastbrenning, så han gjør nok uansett noe ulovlig.

 

Skulle ønske at etatene som regulerer det turte og gjerne hadde ressurser å gå ut å ta stikkprøver i fra brent aske for å avdekke plastrester og andre uønskede reststoffer ala tungmetaller eller hva det nå måtte være i det folk brenner. Med en påfølgende advarsel og milde bøter ved førstegangsovertredelse og svindyre bøter ved andregangsovertredelser, gjerne i over kr 50 tusen klassen ved andregangsovertredelser. Da hadde det blitt endringer i folks oppførsel. Så kunne de gått å fryktet at naboen så dem og varslet ved brudd på regelverket.

Endret 19. august 2019 av G

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Mener du at artikkelens negative fokus på de 2000 manglende tonnene er bare tull og tøys og eventyr?

Blant de beste i landet, så er de blant de beste i landet.

 

Få heller fokus på all forsøpling og ikke gå etter de som allerede gjør det bra.

[The Avatar]

Har en nabo som brenner av og til. Så kanskje siden det er i tettbygd bebyggelse at han gjør noe ulovlig

Han hiver selvsagt på litt ekstra saker, som stinker av plastbrenning, så han gjør nok uansett noe ulovlig.

Antagelegvis kan du nok ta naboen på eit eller anna, enten det er brudd på brannlova, grannelova eller forurensningslova, i tillegg finnes det sikkert andre lover som eg ikkje har oversikt over.

[G]

Antagelegvis kan du nok ta naboen på eit eller anna, enten det er brudd på brannlova, grannelova eller forurensningslova, i tillegg finnes det sikkert andre lover som eg ikkje har oversikt over.

 

Det må uansett nøye vurderes opp i mot hvilket naboforhold man ønsker å beholde eller ikke beholde 

Alltid flere hensyn å ta. Så om det skjer veldig sjelden så er jeg redd for at folk gjerne ikke tar like mye hensyn til miljøet som de tar til et godt naboforhold 

 

Det er også veldig synd at etater som håndhever slike regler gjerne er lite engasjerte i å rydde opp i det. Kan være alt i fra latskap til mangel på nok ressurser det der. Eller holdninger hos de som sitter i posisjonene hvor det går an å rydde i ting.

 

En annen ting, er at lovgivende makt (Stortinget) ikke bør innføre regler som ikke lar seg håndheve i praksis. Så hvorfor skal man ha disse lovene dersom brannvesen/politi ikke løfter en finger som regel?

Endret 20. august 2019 av G

[Simen1]

Flere elg funnet døde med plast i magen. Ketil har en teori om hvorfor de lokkes til rundballer

 

(AN.no): Siden nyttår har det blitt funnet flere døde elger i Beiarn i Nordland, der mageinnholdet vesentlig har bestått av landbruksplast, ifølge tipser. Dette er trolig dyr som har lagt sin elsk på fôrballer, eller rundballer som det også kalles, og tygger i seg plast sammen med gresset. Utfordringen skaper trøbbel både for dyr, bønder og jegere i området.

– Det stemmer at det er funnet noen elg med plast i magen det siste året. Akkurat hvor mange og når den siste elgen ble funnet kan jeg ikke si sikkert, men det var i vinter og vår at vi ble oppmerksomme på dette. Det er vanskelig å fastslå dødsårsaken til disse elgene, men plasten kan være en faktor, sier Ketil Christoffersen, i Beiarn jeger og fisk, samt fjelltjenesten i Statskog.

Lærer av hverandre

Christoffersen får støtte fra Ylva Edvardsen, friluftsveileder i Nordland Jeger- og Fiskerforbund. De mener begge at det er et problem at rundballene blir liggende omkring ute, og ikke kjørt inn.

– Det er et problem at bøndene har ulik praksis på dette, noen lar dem ligge ute hele året, mens andre kjører dem inn på eget tun for å holde oversikt. Elgen med sin gode luktesans og innarbeidede vaner trekker mot beitene, og spiser seg gjennom plasten og plastringen på fôrballen. De lærer av hverandre, sier Christoffersen og Edvardsen.

Plast i havet og plast på land og strender har de siste årene blitt diskutert mye i media. Nå er det på tide at vi også kikker mer på hva plasten gjør med dyrene i skogen, mener Edvardsen.

– Det har og er et stort fokus på marin forsøpling av plast, men vi må ikke glemme hva plast kan gjøre med dyrene i skogen, i dette tilfellet hjortedyr. De ser dessverre ikke forskjellen på rundballene og hva de er pakket inn i, så lenge det gir mat, sier Edvardsen.

Kjenner til problemet

Problematikken rundt elg og andre hjortedyr som spiser av fôrballer er ikke ny flere steder i landet, ei heller i Beiarn. I 2008 skrev NRK Nordland om fortvilte bønder i Beiarn, som opplevde at elger forsynte grovt av foret. En som kjenner godt til det hele er Ketil Christoffersen, bonde og leder i Beiarn Landbrukslag.

– Jeg har ikke hørt om disse tilfellene det snakkes om fra i år, men vet at det finnes elg som har lagt sin elsk på rundballer her i Beiarn, spesielt i øverbygda. At elgen spiser av rundballene og får i seg plast er virkelig ikke noe bønder i området ønsker, verken for dyrene eller med tanke på det økonomiske, forteller Christoffersen.

Har en teori

Christoffersen har en teori for hvorfor elgen lokkes av rundballer.

– Før i tiden rørte ikke elgen rundballene på samme måte som nå. En årsak til at dette har skjedd mer de siste årene, kan være at rundballer og gresset i dem har blitt brukt som lokkemat for å holde elgen unna jernbanesporet litt lenger sør. Elgen er et smart dyr som får vaner, og i dette tilfellet har det utviklet seg til en stygg uvane. De lærer også av hverandre – hvordan spise seg gjennom plasten for å få litt fôr.

Dyrt problem

For bønder koster en fôrball i gjennomsnitt 400 kroner, ifølge Christoffersen. Det er sjeldent kun en blir ødelagt hvis elgen setter i gang, noe som kan bli en dyr affære for bøndene, som ikke får erstatning for fôret som elgen spiser opp.

– Elgen ødelegger gjerne ikke en eller to rundballer når de er i gang, men river hull på flere. Noen bruker beina, andre horn og noen spiser seg gjennom. Blir det mange ødelagte rundballer så er det svært kostbart. Skadeomfanget kan også bli så stort at det går utover deres evne til å opprettholde sin produksjon, sier Christoffersen, før han fortsetter:

– Selv har jeg kjørt alle ballene med fôr hjem for å ha bedre oversikt, men selv da møtte jeg på en elgku som åpnet plasten på en ball mens hun stirret meg rett i øynene. Bønder har ulike utfordringer med dette. Noen i Beiarn har bygd gjerde rundt beite for å slippe problemet, men elgen er et dyr med mye kraft og lange bein, så det hjelper ikke bestandig. Men som nevnt så er ikke dette en situasjon vi bønder ønsker, men den er reell.

Nærgående elg

Verken rådmann Ole Petter Nybakk eller fagansvarlig på vilt Thomas Olufsen Skrautvol i Beiarn kommune er kjent med akkurat denne saken. Kommunen har flere ganger den siste tiden vært i kontakt med kommunens ettersøksjegere, men ingen har nevnt noe slik, skriver Nybakk og Olufsen Skrautvol i en e-post.

– Uansett så vet vi jo at noen elg i bygda er spesielt nærgående, og har lagt sin elsk på rundballer. Når de gnager seg igjennom utallige lag med plast, er det ikke rart at de også ender opp med en del plast i magen. Når vi har hatt kontakt med bønder som er plaget med elg som spiser på rundballer, har vi vært klare på at det under jakta er jegernes ansvar å sørge for å ta ut disse dyrene. Dersom ikke det lykkes, kan vi etter endt jakttid vurdere om dyrene skal tas ut som skadedyr, avslutter Nybakk og Olufsen Skrautvol.

Endret 22. september 2019 av Simen1