Ny stortingsmelding neste år: Oppryddingen av norsk atomavfall vil koste 15 milliarder

[NTB - digi]

Ny stortingsmelding neste år: Oppryddingen av norsk atomavfall vil koste 15 milliarder

[EHDisen]

1) Gjør ikke som Sverige og Finland : kapsle inn i korroderende kopper og lagre i våt geologi under Østersjøen.. 

2) Det bør startes banebrytende R&D på i) non-LNT paradigme for strålingsgrenser og spesielt det økte handlingsrommet vesentlig høyere tillatte doserater gir for nukleære arbeidsrordre i form av lavere kostnader og forenklinger i konstruksjon av GenIV.

3) Dekommisjonering av komponenter utenom brukt brensel og er vel ikke så mye å forske på. En kan ta rygg på svenskenes og danskenes erfaring fra Studsvik, Barsebäck og Risøe. Det finns firmaer som tilbyr instant decommissioning uten tiårlange ventetider om de sentrale arealene bør frigjøres fortest mulig. 

4) Uranstavene på 3 tonn metall kan flises opp og tilsettes som redokskontroll i en saltsmeltereaktors livslengde. Oksydavfallet kan også konverteres til fluorid. Om Norge virkelig bygger geologisk lagringsplass for istidene til 15 milliarder, bør det også ta høyde for framtidens lagringsformer som ennå ikke er definert. Uttjente fluorider fra saltsmeltereaktorer bør støpes inn i standard glass (silikater, fosfater) og lagres tørt i dyp, stabil geologi. 

Det er viktig å skjære ned kostnader, bli kvitt berøringsskrekken og de endeløse papirmøllene. 

[Ketill Jacobsen]

1) Gjør ikke som Sverige og Finland : kapsle inn i korroderende kopper og lagre i våt geologi under Østersjøen.. 

2) Det bør startes banebrytende R&D på i) non-LNT paradigme for strålingsgrenser og spesielt det økte handlingsrommet vesentlig høyere tillatte doserater gir for nukleære arbeidsrordre i form av lavere kostnader og forenklinger i konstruksjon av GenIV.

3) Dekommisjonering av komponenter utenom brukt brensel og er vel ikke så mye å forske på. En kan ta rygg på svenskenes og danskenes erfaring fra Studsvik, Barsebäck og Risøe. Det finns firmaer som tilbyr instant decommissioning uten tiårlange ventetider om de sentrale arealene bør frigjøres fortest mulig. 

4) Uranstavene på 3 tonn metall kan flises opp og tilsettes som redokskontroll i en saltsmeltereaktors livslengde. Oksydavfallet kan også konverteres til fluorid. Om Norge virkelig bygger geologisk lagringsplass for istidene til 15 milliarder, bør det også ta høyde for framtidens lagringsformer som ennå ikke er definert. Uttjente fluorider fra saltsmeltereaktorer bør støpes inn i standard glass (silikater, fosfater) og lagres tørt i dyp, stabil geologi. 

Det er viktig å skjære ned kostnader, bli kvitt berøringsskrekken og de endeløse papirmøllene. 

 

Man må lære seg å like stråling. Bare spør overlevende fra Hiroshima som har levd med sine stråleskader i mange titalls år!

[toreibjo2]

1) Gjør ikke som Sverige og Finland : kapsle inn i korroderende kopper og lagre i våt geologi under Østersjøen.. 

2) Det bør startes banebrytende R&D på i) non-LNT paradigme for strålingsgrenser og spesielt det økte handlingsrommet vesentlig høyere tillatte doserater gir for nukleære arbeidsrordre i form av lavere kostnader og forenklinger i konstruksjon av GenIV.

3) Dekommisjonering av komponenter utenom brukt brensel og er vel ikke så mye å forske på. En kan ta rygg på svenskenes og danskenes erfaring fra Studsvik, Barsebäck og Risøe. Det finnes firmaer som tilbyr instant decommissioning uten tiårlange ventetider om de sentrale arealene bør frigjøres fortest mulig. 

4) Uranstavene på 3 tonn metall kan flises opp og tilsettes som redokskontroll i en saltsmeltereaktors livslengde. Oksydavfallet kan også konverteres til fluorid. Om Norge virkelig bygger geologisk lagringsplass for istidene til 15 milliarder, bør det også ta høyde for framtidens lagringsformer som ennå ikke er definert. Uttjente fluorider fra saltsmeltereaktorer bør støpes inn i standard glass (silikater, fosfater) og lagres tørt i dyp, stabil geologi. 

Det er viktig å skjære ned kostnader, bli kvitt berøringsskrekken og de endeløse papirmøllene. 

 

Det er innlegg som dette som gjør kommentarfeltet på TU til norges beste. Jeg lærte masse. Dette økte min kunnskap om temaet. Også er jeg enig med "de endeløse papirmøllene". Vi kan alle ikke leve av å være konsulenter - etter oljen om du vil.