KOMMENTAR: Når 5G-hypen sperrer snarveien til en trådløs tidsalder

[Bengt Birgersen]

Jeg tviler på at mobilbransjen kan kjøpe alle. Husk også kampen om å få denne SAR-merkingen, jeg husker at det var etternølere av mobilmerke inntil folk ble bevisste nok og ville ihvertfall ha seg noe redusert SAR. Da turte ikke mobilbransjen annet enn å senke SAR-nivåene i nytt utstyr.

 

De kan ikke kjøpe alle nei. Men strategien deres er å så tvil og fokusere på totalen av studier. Der har de lyktes veldig bra sålangt. SAR er bedre enn ingenting, men en råtten standard. Det SAR hodet har størrelsen på et voksent mannehode. Det er ikke relevant for et lite barn for eksempel. Det forholder seg også bare til oppvarmingseffekten.

 

Jeg husker selv litt kilingen og varmen som kom i fra de populære mobiltelefonene jeg hadde utover 90-tallet og mot årstusenskiftet. Jeg har også blitt dementert for det av f.eks. bruker som Simen1, om at det kanskje en bare holdt en gjenstand i mot hodet lenge nok så blir du varm og svett. Har ikke merket så mye til svetten. Det verste jeg har opplevd er trådløs hustelefon på 80-/90-tallet. Jeg tror at jeg hadde liknende opplevelser som du beskriver.

 

Jeg ble el-overfølsom i 2010. Men husker på slutten av 90-tallet at jeg ble varm på øret av å snakke en stund i mobiltelefon. Men ikke noe problemer utover det. Det eneste trådløse utstyret jeg kjente ubehag med rundt årtusenskiftet var trådløs hustelefon. Så der har vi samme opplevelsen.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Jeg blir varm bare jeg holder hånda inntil øret.

Men så trenger jeg ikke å opprette flere brukere her inne, for å diskutere med meg selv. Jeg klarer fint å komme frem til den konklusjonen at man blir varm i ørene, når noe trekkes over de. Slikt som ei hånd, mobiltelefon, lue, øre-varmere etc. etc.

Endret 28. august 2019 av Slettet-t8fn5F

[G]

Ok, det vil vel gå noen år før det innrømmes at mobilene på 90-tallet var litt verre type.

 

Uansett så utbrodert jeg dette ikke. Jeg følte en nummenhet i sidekjøttet rundt øret også inn til skallebeinet ihvertfall. Tro det eller ei, det er vel noen tynne slintrer muskler utpå skallen også. Jeg har selvsagt ikke tatt la oss si en tjukk plank tre å holdt inntil skallen for å sjekke om den kilingen og nummenheten som ble sittende igjen i kjøttet opptrer også da, helt uten mobilstråling. (og jabbet ut i luften i 25 minutter til Ingen)..

 

Selvsagt så skulle jeg helt sikkert ha gjort det, og kan sikkert gjøre de når som helst selv nå i dag, fordi en treplank ikke går ut av produksjon så lett. Men, jeg kom aldri på å gjøre et slikt forsøk for å se..

 

Og det var bare mobiltelefon. Disse trådløse hustelefonene på 80-tallet orket jeg knappt et par-tre minutter av før jeg syntes det var nok. De var mye verre og da var jeg en kunnskapsløs guttunge. Hadde ikke hørt om stråleparanoiaen enda.. Så jeg var på sett og vis unbiased egenpåført prøvekanin uten å vite om at forsøket pågikk

 

Likevel så kom jeg til den konklusjon at det var noe ubehagelig som kom fra å prate i disse. Vår familie tok seg ikke råd til slik luksus. Vi hadde trådet hustelefon med den dreieskiven vi i det aller lengste. En nabo som gjerne var tidlige på det å prøve ut det nyeste de hadde trådløs hustelefon, så det var der jeg opplevde dette med strålingen som var ubehagelig.

 

Vel jeg har jo et motforsøk. Den kablede hustelefonen kan vel sammenliknes med treplanken. I det telefonrøret så var det jo bare greit å prate med besteforeldre og venner over telefonen i kanskje en halvtime om gangen. Så nå kom jeg jo på at treplankeforsøket faktisk har blitt utført av meg selv. Jeg kan konkludere rent subjektivt selvsagt at det var noe med de 80-talls og 90-talls trådløse telefoner og mobiltelefoner strålingsmessig. Veldig subjektivt altså, men likevel så blir dette bidraget det jeg kan gi. Forhåpentligvis så blir dette innlegget lagret i statsarkivet som jeg regner med at diskusjon.no blir. Til glede for våre etterkommere

Endret 28. august 2019 av G

[Bengt Birgersen]

Men så trenger jeg ikke å opprette flere brukere her inne, for å diskutere med meg selv.

 

Hvilke brukere er det du mener tilhører samme person?

[G]

Lar denne lenken gå i favør Bengt Birgersen. Du kan utbrodere på den litt om du vil 

Vitenskapen som vi mennesker tilegner oss som ballast av informasjon blir nok neppe endelig noen sinne 

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1853754

Endret 31. august 2019 av G

[Bengt Birgersen]

G skrev (På 1.9.2019 den 0.03):

Lar denne lenken gå i favør Bengt Birgersen. Du kan utbrodere på den litt om du vil 

Takk for linken! Ingen tvil om at teknologi kan være både positivt og negativt for helsa våres.

 

G skrev (På 1.9.2019 den 0.03):

Vitenskapen som vi mennesker tilegner oss som ballast av informasjon blir nok neppe endelig noen sinne 

 

Helt enig. Derfor bør føre-var prinsippet veie tyngre. Særlig når kartet ikke stemmer overens med terrenget som med oss el-overfølsomme. Det er ikke så mange tiårene siden helsevesenet våres lobotomerte folk. Det hadde ikke skadet dem å være litt mer ydmyke.

 

Konspirasjonsgutta

Men det er mulig at mener at du G og jeg er samme person og at du dermed med å la den artikkelen gå i Bengt sin favør gir kreditt til deg selv, i sitt konspiratoriske univers.

 

Slettet-t8fn5F skrev (På 28.8.2019 den 22.21):

Men så trenger jeg ikke å opprette flere brukere her inne, for å diskutere med meg selv.

Jeg spurte han hvem disse brukerne er, men det har han ikke svart på. Akkurat som Beladinka ikke svarer hvorfor han kaller meg et "tinfoil-folk". Stille som i graven, som han sa...

 

beladinka skrev (På 20.8.2019 den 12.22):

Ganske typisk at når du stiller kritiske eller tekniske spørsmål til tinfoil-folkene, så blir det stille som i graven.

Gutta er best når de bare kan hakke løs på folk som har andre meninger enn internasjonale organisasjoner, men helt elendig når de må vise til seriøs forskning som dekker deres standpunkter.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Bengt Birgersen skrev (På 1.9.2019 den 12.14):

Takk for linken! Ingen tvil om at teknologi kan være både positivt og negativt for helsa våres.

 

 

Helt enig. Derfor bør føre-var prinsippet veie tyngre. Særlig når kartet ikke stemmer overens med terrenget som med oss el-overfølsomme. Det er ikke så mange tiårene siden helsevesenet våres lobotomerte folk. Det hadde ikke skadet dem å være litt mer ydmyke.

 

Konspirasjonsgutta

Men det er mulig at mener at du G og jeg er samme person og at du dermed med å la den artikkelen gå i Bengt sin favør gir kreditt til deg selv, i sitt konspiratoriske univers.

 

Jeg spurte han hvem disse brukerne er, men det har han ikke svart på. Akkurat som Beladinka ikke svarer hvorfor han kaller meg et "tinfoil-folk". Stille som i graven, som han sa...

 

Gutta er best når de bare kan hakke løs på folk som har andre meninger enn internasjonale organisasjoner, men helt elendig når de må vise til seriøs forskning som dekker deres standpunkter.

Begynn du først med å besvare spørsmål, så kommer resten til å følge etter, men det er du som FØRST må svare, da DU var først med å ikke besvare spørsmål.

Om du ikke forstår det, så vennligst la være å komme med påstander du selv ikke forstår.

[G]

Jeg kan ikke konkludere med noe som helst. Men om jeg får lov å bruke paraply "tinfoliehatt" litt, så tror jeg fortsatt at en del av dem har helseangst. Kan selvsagt ikke si hva du har, det er noe du selv må grave i Bengt Birgersen.

 

Når jeg opplevde mobilstrålingens barndom så var det først og fremst en negativ reell opplevelse jeg hadde fordi jeg mente at jeg kunne føle lang tids mobilbruk, som noe annet enn en klam høretelefonmuffe eller treplanke eller hva man holder i mot hodet.

 

MEN, og det tror jeg er viktig også. Jeg fikk nok litt forhøyet forsiktighetsterskel av det, og det kan i noen tilfeller være helt i orden for overlevelsesevnen. Men blir det til OCD så blir det jo OCD. Blir til lettere overdrevet så blir det jo fort helseangst.

 

Det er mulig at jeg berørte grensene for helseangst der og da, selv om det var en overlevelsesmekanisme som hjernen satte i gang. Jeg fortsatte å bruke mobiltelefon og har det fortsatt og nå er de jo mye bedre. Samt at man kan prate i mobilen over høytalerfunksjon, noe de fleste smarttelefoner har innebygget på bedre og på dårligere måte.

 

Når det kommer til helse så er det noe som interesserer meg litt. Og derfor skal ikke jeg avfeie alt heller. Du er litt interesant kar fordi du kan argumentere litt. Samtidig som du innrømmer at du ikke har faglig ballast i vitenskapen. Jeg har heller ikke for mye faglig ballast, men kan forstå litt om fysikk og hvordan vann oppfører seg gitt magnetfelt og litt forskjellige andre ting.

 

Men, selv jeg ble fristet til å plukke litt på deg som "tinfoliehatt" type, skal innrømme det 

Jeg hadde selv litt morro på din bekostning. Og om det ikke blir for ille så synes jeg det bare er en sunn ting.

 

Jeg har også noen i nær familie som har OCD. Og det er ingen spøk. Jeg er blitt litt heldigere med utfall og har ikke OCD. Men det noen i familie lærer, det lærer de muligens litt i fra foreldre også. Jeg kan alt for lite om OCD også.

 

Jeg er også nokså sikker på at opplevelser i ungdom ikke gjør livet lettere for flere. I vår familie så dreier det seg om sorg..

 

Men, det som er litt interessant er også å observere omgivelser. Tipper at de fleste omgivelser er tilgivende til en viss grad, men så kan det bikke over til at noen ikke vil ha med slike folk å gjøre også. En lege kan ikke gjøre det. Men, de gjør både rett og unngår nok litt å gi medhold i alt og er avventende fordi det kan jo hende at en pasient som er oppspilt faller til ro etter et par måneder også. Samt at leger har mulighet til å henvise til psykiatri for helseangstbehandling.

Endret 1. september 2019 av G

[Bengt Birgersen]

Jeg kan ikke konkludere med noe som helst. Men om jeg får lov å bruke paraply "tinfoliehatt" litt, så tror jeg fortsatt at en del av dem har helseangst. Kan selvsagt ikke si hva du har, det er noe du selv må grave i Bengt Birgersen.

 

Alt henger sammen med alt. Jeg mener det er altfor enkelt å skille det fysiske fra det emosjonelle. Jeg antar at du G også er åpen for at vi farges av våres tidligere erfaringer.

 

La oss for eksempel ta unge tøffe menn som frivillig har vervet seg til krig i utlandet og som i ettertid har havnet som alkoholiserte nervevrak. De har antakeligvis fått noen traumer de ikke klarte å forholde seg til. Det vil det også være naturlig for de fleste at det fysiske kom først, som at for eksempel en kamerat ble sprengt i filler noen få meter unna, så han står igjen dekket i blodsprøyten til sin avdøde kollega. Senere kanskje det holder med noen nyttårsraketter, så ligger han tidligere tøffingen i fosterstilling på gulvet og griner.

 

Så ja, jeg tror det er en emosjonell komponent. Hvis jeg begynner å føle strålingssmerte, så misliker jeg det sterkt og blir nok enda mer oppmerksom på problemet. Men finnes det forskning på det? Eller dreier forskningen seg om temperaturmålinger av en SAR dukke? Svaret er selvfølgelig at ICNIRP har avgrenset forskningen til å måle temperaturen på en dukke. Enklest på den måten. Så slipper man også å forholde seg til komplekse biologiske effekter. Hvis det emosjonelle hadde kommet først for meg, hvorfor tålte jeg da å studere med bærbar med trådløst nett opp mot 12 timer om dagen i mange år uten noen problemer?

[Uderzo]

Moderatormelding

5 innlegg er fjernet fra tråden pga persondiskusjon, tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

[G]

Alt henger sammen med alt. Jeg mener det er altfor enkelt å skille det fysiske fra det emosjonelle. Jeg antar at du G også er åpen for at vi farges av våres tidligere erfaringer.

 

La oss for eksempel ta unge tøffe menn som frivillig har vervet seg til krig i utlandet og som i ettertid har havnet som alkoholiserte nervevrak. De har antakeligvis fått noen traumer de ikke klarte å forholde seg til. Det vil det også være naturlig for de fleste at det fysiske kom først, som at for eksempel en kamerat ble sprengt i filler noen få meter unna, så han står igjen dekket i blodsprøyten til sin avdøde kollega. Senere kanskje det holder med noen nyttårsraketter, så ligger han tidligere tøffingen i fosterstilling på gulvet og griner.

 

Så ja, jeg tror det er en emosjonell komponent. Hvis jeg begynner å føle strålingssmerte, så misliker jeg det sterkt og blir nok enda mer oppmerksom på problemet. Men finnes det forskning på det? Eller dreier forskningen seg om temperaturmålinger av en SAR dukke? Svaret er selvfølgelig at ICNIRP har avgrenset forskningen til å måle temperaturen på en dukke. Enklest på den måten. Så slipper man også å forholde seg til komplekse biologiske effekter. Hvis det emosjonelle hadde kommet først for meg, hvorfor tålte jeg da å studere med bærbar med trådløst nett opp mot 12 timer om dagen i mange år uten noen problemer?

 

Tror det enkleste svaret blir "jeg vet ikke" til det. Hvis du knappt nok vet det selv, hvordan kan fastlegen din si så mye om det.

 

I en tidligere stilling jeg hadde så var det en fyr som ikke gikk til legen over de mindre ting. Han fikk et sår, det ble betent, og han gikk fortsatt ikke til legen. Så fikk han plutselig en dag en oppblussing av sepsis (blodforgiftning). Innlagt på sykehus med intravenøs antibiotika og greier. Så ble han frisk, tilbake til jobb. Noen måneder senere så rammet det en etterrespons. Jeg kan for lite om det, men han ble rammet av et utmattelsessyndrom. Dette varte en stund og han kom omsider i gjenge igjen. Men mens han opplevde det utmattelsessyndromet så kunne han omtrent ikke gjøre en dritt uten å føle ubehag. Trening, være våken alt tok på ekstra..

 

Jeg tror dette er et nokså velkjent fenomen som kan skje hos alle som utsettes for noen ekstreme påkjenninger. Ingen kan komme å fortelle at blodforgiftning ikke er en ekstrem påkjenning. Det finnes kanskje forklaringer for mangt, men de kan være vanskelige å sette ord på eller å finne ut av helt.

[Bengt Birgersen]

Tror det enkleste svaret blir "jeg vet ikke" til det. Hvis du knappt nok vet det selv, hvordan kan fastlegen din si så mye om det.

 

Veldig mye innen kronisk sykdom er et mysterium. Så "jeg vet ikke" er nok et bra svar. Mitt poeng er at det kan være mange faktorer som spiller inn, så da er det et mysterium at Strålevernet kan være så sikre på at stråling innen for grenseverdiene ikke er farlig. De har absolutt ikke peiling. De bare sier det ikke er stråling og henviser oss videre til helsevesenet. Deres eneste bidrag er at de har forbudt el-overfølsom som diagnose, sånn at vi ikke kan bruke språket på en presis måte.

[Simen1]

Birger: Uten sikkelige fakta blir det mye synsing og meninger i begge leire. Hvis man gjøre en svært god innsats for å tilegne seg ekte fakta så fjerner vi usikkerhet fra begge leire og kommer nærmere den ekte sannheten for hvordan dette henger sammen.

 

Bare for å ta det med hustelefonen. Det er fullt mulig å regne (fysikk, matte etc) på hvor mye energi (joule) et trådløst håndapparat gir fra seg. Dette kan igjen regnes på hvor mye hodet kan varmes opp som følge av denne strålingen. Dvs. vi har noen ukjente tapsledd (hvor mye stråling som forsvinner andre veier etc) men et slikt regnestykke gir oss i hvertfall et øvre tak for hvor mye hodet kan varmes opp dersom all energi i strålene går til oppvarming av hodet, helt uten tapsledd. Slike regnestykker er interessante fordi det gir oss konkret faktabasert tall som man kan sammenligne med de opplevde (synsede) praktiske erfaringene. Hvis disse tallene spriker vidt så gir det en viss indikasjon på mengden nocebo-effekt. Det vil si at man får et slags mål på om og hvor mye man eventuelt lurer seg selv. Her skiller reaksjonene hos eloverfølsomme seg kraftig. Noen går inn i en fornektelse og hevder regnestykket, målingene eller noe annet bare er en del av en større konspirasjon. Andre tar det som konstruktiv selvkritikk og innser at opplevde ting må ha andre årsaker enn de fysiske.

 

For å spinne videre på dette med fysiske vs psykiske årsaker så er det stor forskjell på hvordan folk har lært å forholde seg til fakta opp gjennom oppveksten. Noen "fødes" inn i religioner og ideologier som de lærer at de må akseptere uten å stille spørsmål ved. I mange religioner er det fullstendig tabu å stille kritiske spørsmål til lærdomsboka, menighetens praksis osv. Selv folk som ikke har noen sterk tilknytning til religion kan ha dårlige måter å finne sannheter og fakta på. Bare se på nyreligiøse fenomener som astrologi, vaksinemotstand og kostholdsideologier.

 

I grunnskolen undervises det lite eller ingenting i temaet vitenskapelig metode. Nå vil sikkert en del religiøse få piggene ute når de hører ordet vitenskap, men det er ikke noe skumlere enn filosofi rundt søken etter fakta. Metoder for søken etter fakta er egentlig bare logiske ressonementer uten å hverken angripe eller forsvare religion på noen måte. Hvordan kvalitetssikrer man jobben man gjør som regnskapsfører for eksempel? Hvordan kvalitetssikrer man fakta-innhenting? Slike ting bure vært grunnskoletema, ikke noe man slumper borti i enkelte universitetsfag om man velger den retninga.

 

Noen ganger kommer man over tidligere "kunnskap", "visdom" og etablerte "sannheter" som viser seg å være direkte feil eller delvis feil. Da kan man fort befinne seg på en knivegg angående hva som er sosialt akseptert å si. Noen kan ha lagt ned prestisje i den gamle kunnskapen og vil føle seg tråkket på tærne om man kommer og hevder noe annet. Kristendommen er full av slike episoder. Galileo Galilei sitt heliosentriske verdensbilde er kanskje den mest kjente. Det er jo litt trist at man må trå varsomt frem når man presenterer ny kunnskap, men det er nå engang sånn. For å få gehør for sin nye kunnskap bør man både gå varsomt frem og være mest mulig faktaorientert, nøytral og konkret. Akkurat som i en debatt så bør man holde seg til temaet og ikke la det skli ut i synsinger, personfokus, ville analogier osv. Dette er en god metode for å vinne terreng i en debatt, eller i søken etter fakta. Som du sikkert skjønner har jeg lite til overs for revolusjonære karismatiske typer når det kommer til faktaspørsmål. Slike er mer ute etter å være "popstjerner" eller autokratiske ledere og bruker gjerne storm i vannglass-metoden for å skape tilhengerskarer for å nå sine mål.

[Simen1]

Ok, for å komme litt mer tilbake til fysikken her, så er det viktig å forstå begrepet ioniserende. Stråling kan deles i to kategorier, enten er den ioniserende eller så er den ikke ioniserende. Ioniserende betyr at strålingen har nok energi til å kunne endre kjemien i et materiale, skape ioner (elektrisk ladde atomer eller molekyler). Stråling som ikke er ioniserende kan ikke ionisere, altså endre kjemien, i et materiale. Sagt på en annen måte, så må man ha stråling med en viss energi per foton for å klare å ionisere et materiale.

 

Grensa for ionisering (energimengde per foton) varierer med hvilket materale det treffer og hvor "hardt" materialet ioniseres. Ionisering skjer i "trinn" med bestemte energinivåer.

 

I følge nobelprisen i fysikk fra 1921 (Albert Einstein) må fotonets energi være over en viss terskel for å kunne ionisere noe, og det kan ikke ioniseres med to fotoner med halve den energien. Det er altså ikke total energi som teller, men enkeltfotonets energi. Har man 1000 fotoner med 99% av ioniseringsenergien ioniseres ikke materialet, men har man bare 1 foton med 100% av den nødvendige energien kan materialet ioniseres.

 

Så hva har dette med 5G og eloverfølsomhet å gjøre? Jo - det har med frekvens å gjøre. Frekvens er et mål på energien i et foton, eller strålene om du vil. Ioniseringsenergien "terskelen" for ionisering av stoffer ligger i størrelseorden ca 400 THz frekvens (= ca 700 nm bølgelengde). Man kan også regne seg fram til energien målt i joule eller eV. Poenget er at 5G-frekvensene er i størrelseorden 10⁶ til 10⁸ ganger lavere enn ioniseringsenergien til kjemiske forbindelser. De er altså milevis unna å være ioniserende. Helt enkelt og greit, 5G er ikke ioniserende og kan følgelig ikke endre kjemien i stoffer. 5G-frekvensene er til og med 10⁴-10⁶ ganger lavere enn varmeenergien i romtempererte stoffer. Varmestrålingen du kan føle fra en håndflate er altså flere tierpotenser mer energirike enn 5G-frekvensene. Alle disse tingene er lette å faktasjekke. Ioniseringsenegien til ulike stoffer kan slåes opp i kjemiske tabeller.

 

Ok, da håper jeg vi har slått fast det første viktige faktumet, 5G-stråling kan ikke ionisere (endre kjemien i) stoffer. Dette er et helt nøytalt faktum og angriper ingen.

[Simen1]

Ok, på tide med neste faktum og ikke minst en liten innrømmelse at 5G-stråling kan påvirke den menneskelige organismen, og andre ting. Det er også helt nødvendig at 5G-strålingen kan påvirke noe ettersom det må kunne påvirke antenner for kunne gi noe som helst mening å bruke det.

 

Men vi vet at det ikke kan endre kjemien i stoffer, så hvordan virker det på antenner, og mennesker?

 

- I antenner vil det skape et uhyre svakt elektrisk felt som kan forsterkes av svært sensitive elektroniske forsterkere slik at det kan brukes vidre til å gi signal med nok styrke til f.eks å kunne styre en høyttalers vibrasjoner/ lydproduksjon. AM-radio er det enkleste eksemplet på virkemåte, uten at jeg gidder å gå dypere inn i virkemåten på det, FM, QAM eller andre modulasjonsmetoder. Det er heller ikke nødvendig for å forklare hvordan 5G og andre frekvenser påvirker antenner og mennesker. Det er ikke modulasjonen, men bærefrekvensen som er hele poenget og virkemåten her.

 

- I mennesker er den elektriske ledningsevnen mye lavere enn i antenner. Derfor virker det også annerledes. Strålingen trenger lengre inn og absorberes i stedet for å danne svake elektriske felt på overflaten av antenna. Absorbsjon betyr at strålingen slutter å være stråling, mens energien omdannes til en annen form. Det skjer pga termodynamikkens første lov. I dette tilfellet omdannes strålingen til varme (det finnes ingen relevante alternativer). Varme kan i store mengder ha skadelig effekt. Alle som har brent seg på noe har erfart det.

 

Så er spørsmålet, hvor mye varme gir egentlig 5G? Det avhenger av avstanden, spredning, refleksjon og materialet (hodet?) som absorberer strålingen. Wifi og mobiltelefoner må følge direktiver for hvor mye strålingsenergi de kan sende ut. Håndholdte apparater og husapparater (switcher etc) er begrenset til 2 watt sendeeffekt om jeg husker rett, men de fleste produsentene holder seg godt under det både for å forlenge batteritida og for å holde seg under SAR-grenseverdiene. Målinger viser ofte noe i området 0,5-1 watt maksimalt (ved dårligst mulig dekning og full aktiviering for maks båndbredde), dvale ligger mye lavere i snitt, rundt 1 milliwatt.

 

Antennene på telefoner er rettet mest mulig bort fra hodet av to grunner. 1. SAR-verdiene og 2. God dekning. Stråling som absorberes av hodet går tapt med tanke på dekning og signalstyrke. Derfor plasseres antennene på baksiden, lengst mulig opp på telefonen. Et sted som sjeldent skjules av hånda. Det gjør at bare en liten brøkdel av strålingen blir absorbert av hodet. Jeg vil anslå i størrelseorden 1-10% av de minst 1 mW til maks 2 W. Altså høyst 0,2 watt i verst tenkelige tilfelle.

 

Kokeplater bruker å være på rundt 1-2 kilowatt. LED-pærer på 3-10 watt. Her snakker vi om ca 1/10 av det en svak LED-pære gir, i aller verst tenkelige tilfelle. Det er altså ganske lite varme og neppe nok til å kunne varme hodet målbart eller merkbart. I hvert fall ikke så mye at det blir skadelig varmt.

 

Men ta for deg en vanlig vinterdag og prøv å erfare mest mulig nøytralt. Blir du mest varm på høyre øre av å holde telefonen opp dit, eller trekke på deg en lue? Antagelig sistnevnte. Da har vi endelig fått et slags mål på hvor skadelig varmen fra 5G-strålinga er: i størrelseorden mindre enn å trekke på seg lua. Det blir under ingen omstendighet så varmt at man risikerer brannskader / blemmer hverken med telefon eller lue.

 

Etter å ha avsluttet forrige innlegg med en konklusjon om at 5G ikke kan endre kjemien i stoffer, så vil jeg nå avslutte dette med konklusjonen om at 5G ikke kan gi varmeskader heller. Mye annet kan (som telefonbatterier i brann), men altså ikke strålingen fra 5G.

 

Dette er de to eneste måtene 5G-frekvenser kan påvirke kroppen rent fysisk. Det er selvsagt et utall måter det kan påvirke oss psykisk (man kan f.eks få en dårlig beskjed på telefon), men det ser jeg ingen hensikt i å gå inn på nå. Merk at jeg ikke går til angrep på dine opplevelser og hvorfor du føler det sånn. Jeg går bare inn på de fysiske fenomenene og forklarer hvorfor fysiske årsaker kan utelukkes. Du får altså spekulere videre på årsakene til dine opplevelser med eloverfølsomhet.

 

Når helsevesnet utelukker eloverfølsomhet som en fysisk diagnose så er det altså dette de henviser til. Strålevernet har satt grenseverdiene både for å være i takt med andre lands lovverk og for å utelukke fysiske negative helseeffekter. Skrur man opp effekten langt nok så får man sikkert varmeskader på et eller annet nivå. Strålevernets grenseverdier er veldig langt under nivået for fare for varmeskader, for å være helt sikker. Strålevernets oppgave er ikke å verne folk mot psykiske plager som følge av telefonbruk og derfor har heller ikke grenseverdiene noe med det å gjøre.

[G]

Ok, da håper jeg vi har slått fast det første viktige faktumet, 5G-stråling kan ikke ionisere (endre kjemien i) stoffer. Dette er et helt nøytalt faktum og angriper ingen.

 

Alt om ioniserende stråling er helt greit. Man snakker om stråling som i verste uheldige omstendighet kan endre på arvestoffet i kroppen. Altså den informasjon du presenterer om ioniserende stråling er ryddig.

 

Dessuten så vet jeg at hos f.eks. tannlegens røntgenstråler, som også er blitt dempet på eksponeringen over noen tiårs utvikling av røntgenutstyr, så kan du stå ca. 4 meter i fra røntgenapparatet om det siktes i mot deg. Minimalt med stråling vil da ramme deg pga. avstanden. Selvsagt så kan man ikke garantere at ingen stråling vil treffe, men den vil være så å si ubetydelig.

 

Det samme prinsippet vil gjelde for mikrobølgestråling som tilhører en ikke-ioniserende type stråling. Altså konseptet om avstanden i fra strålingsskilden.

 

Men, jeg reagerer litt på påstanden "kan ikke endre kjemien i stoffer". Jeg mener at du på dette lille punktet og den konklusjon du trekker der kommer med en direkte feilaktig framstilling.

 

Stekt kjøtt er en ending av kjemien i stoffer vil jeg påstå. Mikrobølger kan steke, det jo også mange folk på kjøkkenet hver dag. Man kan til og med relatere dette direkte til fysikklærebøkene man har på Vgs. Der lærer man om f.eks. gassers muligheter for å bevege seg og man navnsetter typer energi på bevegelsesmønstrene. Bevegelse er det samme som kinetisk energi. Mikrobølger gir vanninnholdet i maten du legger i mikrobølgeovnen en kinetisk energi. Mikrobølgene avsettes altså som kinetisk energi i vann.

 

Vann som er gitt kinetisk energi vibrerer som bare det. Det har altså en mekanisk slagkraft. Og kjører du mikrobølgeovnen lenge nok så vil du se at den slagkraften selv der vil gi brent svart mat.

 

Kroppen vår består av proteiner. Disse proteinene tåler svært dårlig temperaturer over ca. 40 grader tror jeg en snakker om. Da vil proteinkjedene begynne å ta skade. Når du i tillegg utsetter disse proteinkjedene for veldig høy temperatur så vil skadeomfanget øke. Man får svidd mat.

 

Simen1 skrev også i neste innlegg:

- I mennesker er den elektriske ledningsevnen mye lavere enn i antenner. Derfor virker det også annerledes. Strålingen trenger lengre inn og absorberes i stedet for å danne svake elektriske felt på overflaten av antenna. Absorbsjon betyr at strålingen slutter å være stråling, mens energien omdannes til en annen form. Det skjer pga termodynamikkens første lov. I dette tilfellet omdannes strålingen til varme (det finnes ingen relevante alternativer). Varme kan i store mengder ha skadelig effekt. Alle som har brent seg på noe har erfart det.

 

Det er bra at du nevner dette. Men da må du vel kunne innrømme at påstanden tidligere om 5G var litt for bastant og faktisk feilaktig framstillet?

 

Jeg ser på 5G utelukkende som mikrobølger. Man kan gjerne diskutere avstander og styrke av mikrobølger videre. Det er helt greit. Men det fysiologiske utgangspunktet mener jeg at man må konkludere med at mikrobølger kan varme opp ting og kropper.

 

Nå er jo nesten 3 grader Celcius mye vann og kjøtt som skal varmes opp da i fra en kropp på ca. 37 grader Celcius. Men man kan også ha febersyke mennesker som spretter opp i 38 - 40 grader, og da er jo differansen plutselig noe mindre. Kroppen har blod som beveger seg hurtig og sakte her og der. På en måte så kan man si at kroppen ihvertfall delvis har en innebygget vannkjølingsmekanisme. Man har også svette til å fjerne varme.

 

Man vet at vannets varmekapasitet er noe helt enormt stor. Så det skal ganske mye energi til for å varme opp 1 liter vann 1 grad Celcius høyere. Sånn sett så kan man her har noe å enes om. Istedetfor å komme med uriktige påstander rundt mikrobølger.

 

 

Vann 4183 J/(K · kg)

Kilde: https://snl.no/varmekapasitet

I SI-systemet er enheten joule per kelvin og per kg.

 

Og for nøyaktighetens skyld:

1 liter vann veier som kjent ca. 1 kg alt etter hvilken temperatur det har. Det vil være mer nøyaktig å si 1 kg vann og oppgi hvilket volum vann man prater om samtidig. Eller volum og temperatur er like anvendelig. På sett og vis flisespikk i mange sammenhenger, men kan være viktig i andre spesielle sammenhenger.

 

Den litt kjedelige typen forklaring:

 

 

Men gitt eksempelet med mobiltelefonen inntil øret, så er det jo vel neppe snakk om 1 liter vann. Det må jo være litt mindre. Likevel 4 tusen Joule er formidabelt mye. Tallet 4 tusen er faktisk ikke så enkelt å forhold seg til. La oss dra dette ned på forståelige volum, som står litt nærmere bruken.

 

1 Liter = 1000 kubikkcentimeter.

 

Altså 4183 J/(K · kg) blir vel?  4,2 J/(Kelvin * kg) / 1000 for en kubikkcentimeter, tenker jeg riktig da? Som videoen da forklarer ovenfor så er 4,2 Joule ganske mye energi det også alene.

 

Men som vitenskapsmenneske så bør man ikke se ting ensidig. Så hvor mye energi er det i f.eks. 1000 mAh lithium ion battery som man finner i mobiltelefoner?

 

【 Rechargeable 9V Long-lasting Batteries】: This RC car Equipped with a high capacity rechargeable 9V 1000 mAh battery pack which can last up to 15 - 20 minutes on a non-stop driving when fully charged. All you need to get started are 6V batteries for the transmitter!

 

Så tar det minste tallet 15 minutter varighet med en rask radiostyrt bil sier du? Det er jo litt energi der.

 

Men telefondistribusjonen av energien kan neppe være like høy vel, over så kort tid? Tvilsomt. Har tatt et eksempel fra en eldre mobil jeg har brukt i noen år: 

 

 

During the Laptop Battery Test (continuous Web surfing over 4G LTE), the LG Spirit 4G lasted 7 hours and 13 minutes.

https://www.laptopmag.com/reviews/smartphones/lg-spirt-4g

Det blir jo ikke helt nøyktig men burde gi en pekepinn. Batteriet er ikke 1000 mAh, men 2100 mAh. Omkalkulert ganget med 2,1 så blir tiden i telefonen 15,2 timer eller 15 timer og 9 minutter. Med fullt uttak av energi i form av websurfing over 4G.

 

 

Nå var dette kun et eksempel for å belyse ting litt. Enda eldre mobiltelefoner kan ha hatt et litt høyere strømuttak i fra batteriene, enn en 2015-modell mobil. Men man sitter altså i en telefonsamtale alt i fra 5 min til kanskje 2 timer alt hvem man prater med. Jeg tror at de fleste synes at 20 - 30 minutt til maks en time er nok å sitte. Noen gjør jo dette mer enn en gang til dagen..

 

Edit: Eloverfølsomhetsprat..

Nå over på min egen lille EL-overfølsomhetsopplevelse på 90-tallet og 80-tallet.

Spesiellt på 90-tallet som er enklere å huske klart.

 

Da tenker jeg at sånn SubjektObjektivt sett at jeg ikke følte fullt så mye på varmen som det største problemet. Ja, jeg ble noe varmere også. Men, mer på nummenheten og prikkingen som jeg ble sittende igjen med etter 20 minutter i denne Siemens mobilen med NikkelMetallhydrid batteri.

 

Jeg klarer nok aldri å legge den vemmelige opplevelsen til side. For det virket så veldig objektiv ut. For jeg prøvde virkelig å bruke mobilen mange ganger. Hadde jo heller ikke noe valg da jeg ikke hadde råd til noen ny og bedre den gang. Likevel så kom spesiellt denne prikkingen i fra det numne sidekjøttet rundt øret.

 

Jeg får ikke helt dette med kun oppvarming til å rime helt. Men kanskje jeg ble mildere kokt den gang, at det er slik det føles å bli sakte kokt? Ikke vet jeg.

 

Men, nå er jo dyreriket veldig sensitivt for så mangt. Kan det ha vært andre ting i virksomhet. Magnetisme eller andre fenomener? Det sitter jo en spole i telefonrøret. Ihvertfall så må spolen ha hatt en litt større størrelse på 90-tallet enn på 2020-tallet. Men det rimer heller ikke. Det må jo være like mye magnetisme i fra en hustelefon med ledning. Der kjente jeg aldri noen slik nummenhetsfølelse og prikking i muskulaturen rundt hodet.

 

Og for å sette litt tall på hva utstyr jeg hadde. Tror det var en Siemens S3:

 

 

Dette må ha vært før de begynte å bry seg om SAR. For når jeg søker etter: "siemens s3 sar radiation" så får jeg kun opp samsung S3 som blir helt feil mobilmerke.

 

 

For GSM phones the transmit power is specified by ETSI - European Telecommunications Standards Institute. GSM900 is the original GSM Std, it uses frequencies in the 900 MHz band and is designed for wide area cellular operation with maximum output powers of 1W to 8W allowed for mobile applications. That has not changed since the late 80’s. That standard calls for the mobile and base to negotiate the lowest transmit power from the mobile that maintains a clear transmission. For hand held phones generally the maximum transmit power is 2 watts, 3,5 & 8 watt power levels were/are used on vehicle phones where battery limitations are not an issue.

 

Back in the late 80’s and 90’s when the cellular network was far less dense, hand held phones often needed to transmit at higher powers to maintain a clear connection with the base station but they were not higher powered transmitters.

 

Modern smart phones are almost constantly transmitting in the background generally at much lower power levels but your total RF radiation dose (SAR) could be higher depending how your phone is set up. So, old GSM cellphones did not emit more radiation.

 

The radiation emitted by a cellphone is not a health concern.

Kilde: https://www.quora.com/Did-old-cellphones-emit-more-radiation

 

 

Aner ikke hvem som står bak denne posteren, som jo kan være viktig nok. Men litt artig er den jo:

 

Ser ut til at jeg fant kilden muligens:

 

 

The Weizmann Institute of Science, which is based in Israel has released the results of their scientific study into cell phone radiation and cancer – and the results are truly shocking.

Kilde: https://www.disclose.tv/new-study-highlights-the-connection-between-cell-phones-and-cancer-310277

 

https://www.weizmann-usa.org/news-media/in-the-news/weekend-live-discussion-of-weizmann-research-on-cell-phones-and-cancer

 

https://www.cbsnews.com/news/cell-phones-cause-cancer-no-they-dont-yes-they-do/

 

Weizmann..:

https://www.weizmann.ac.il/pages/research-activities

Endret 11. september 2019 av G

[Simen1]

 Men, jeg reagerer litt på påstanden "kan ikke endre kjemien i stoffer". Jeg mener at du på dette lille punktet og den konklusjon du trekker der kommer med en direkte feilaktig framstilling.

 

Stekt kjøtt er en ending av kjemien i stoffer vil jeg påstå. Mikrobølger kan steke, det jo også mange folk på kjøkkenet hver dag. Man kan til og med relatere dette direkte til fysikklærebøkene man har på Vgs. Der lærer man om f.eks. gassers muligheter for å bevege seg og man navnsetter typer energi på bevegelsesmønstrene. Bevegelse er det samme som kinetisk energi. Mikrobølger gir vanninnholdet i maten du legger i mikrobølgeovnen en kinetisk energi. Mikrobølgene avsettes altså som kinetisk energi i vann.

De termiske effektene av mikrobølger tar jeg opp i innlegget etter det med kjemiske endringer. Som sagt så er det teoretisk (og praktisk) mulig å steke noe med mikrobølger, men det skjer ikke med de mengdene som er relevante her. Altså godt innenfor grenseverdiene til strålevernet. Jeg er helt enig i at høy temperatur, som f.eks steketemperatur, endrer kjemien i stoffer, selv om varmen kommer fra ikke-ioniserende stråling. Men så var det tilbake til det med relevante størrelseordner. Hadde man koblet sammen en frankenstein-telefon med en magnetron fra en mikrobølgeovn, 230V og satt magnetronen mot øret så joda, da hadde man nok raskt merket det og fått brannskader, altså kjemiske endringer. Skadene skyldes riktignok mengde varme. Om varmen stammer fra 5G-stråling eller at noen mister en kasserolle med kokende vann over hodet er egentlig sekundære årsaksammenhenger. Tar vi det ennå et skritt kan vi si at det kokende vannet hadde ennå en bakenforliggende årsak, nemlig at den som bar kasserollen snublet i teppet. Som igjen hadde en annen årsak osv. Poenget er at det ikke er 5G-strålingen direkte, men varmen som gir brannskaden. Men som sagt, sånne styrker er irrelevant for telefoner (som ikke er modifisert med magnetroner fra mikrobølgeovner eller noe annet absurd).

[Simen1]

 Men som vitenskapsmenneske så bør man ikke se ting ensidig. Så hvor mye energi er det i f.eks. 1000 mAh lithium ion battery som man finner i mobiltelefoner?

Det interessante i denne sammenhengen må jo være hvor mye energi som sendes ut av antenna, ikke hvor mye energi som befinner seg i batteriet. Vi har gode tall på begge deler, men hvis du bruker sistnevnte så må du også finne ut alle andre veier energien tar og så trekke det fra for å finne ut hvor mye som ble sendt ut av antenna. Skjermen trekker strøm, stråler ut lysenergi, blir varm og avgir varme til lufta omkring osv. Massevis av ukjente faktorer det er helt unødvendig å gå innom.

[Simen1]

I teksten til venstre står det "with no exposure to harmful cell phone radiation", som om det andre viser det motsatte, altså utsatt for "harmful" stråling. Det avslører kildens partiske holdning, fordi ingen av bildene viser noe som har med skadelig stråling å gjøre. At personen til høyre muligens er varmere enn den til venstre sier ingenting om skadelighet. Det er kun ladde ord de har lagt inn. Slike synsende påstander går ikke gjennom nåløyet til vitenskapelig kvalitetssikring. Der skal påstander dokumenteres og sannsynliggjøres. Den andre ordbruken som avslører kildekredibiliteten her er "cell phone radiation" som om det var et vitenskapelig navn på en type stråling. Heller ikke dette ville gått gjennom en kvalitetskontroll. Mener de f.eks 2,4 GHz, så skriver man det og ikke folkelige upresise begreper. I teksten vil venstre står det noe om telefonsamtale i 15 minutter, men typen telefon er ikke nevnt. Hustelefon kan ikke utelukkes. Slike upresisheter ville gått rett i fagfella og blitt bedt om presisering. Videre står det ingenting om fargeskalaen på de to bildene. Det er ikke sikkert de bruker samme skala en gang, noe hals og skulderparti kan tyde på. Ei heller hva som er topp og bunn på disse skalaene. For alt vi vet går skalaen fra 37,0 til 37,1 ºC og ser kjempedramatisk ut selv om det er helt ubetydelig og milevis unna termiske skadevirkninger. Her ville fagfellevurderinga nok en gang satt en stopper for publikasjonen. Rett skal være rett i ting som publiseres og som publikasjonen satser sin troverdighet på å trykke. Som om ikke det var nok så avslutter de teksten med "that can cause negative health effects", uten å dokumentere noe om hvilke effekter, hvor sannsynlig det er eller i hvilket omfang. Kort og greit, hele sitatet her hadde blitt slaktet rett og slett fordi det ikke lever opp til de kvalitetsmål som kreves for ekte vitenskap. Med så mange feil på så lite plass er det veldig lett å trekke konklusjonen om at dette stammer fra useriøse kilder.

 

At slike ting ville blitt felt til de grader sier litt om hvilket kvalitetsnivå vitenskapen legger seg på. Det kan nok komme som en overraskelse på folk som er vant til lemfeldig omgang med fakta eller ikke har vært borti vitenskap på profesjonelt nivå før.

 

Edit: Det står heller ikke noe om hvilke andre potensielle årsaker som kan gi oppvarmingen som antydes på bildene og heller ingen forklaring på hvorfor disse potensielle andre årsakene kan utelukkes. Som for eksempel at samtaler generelt gir hjerneaktivitet, kjevemuskene jobber, stemmebånd jobber, åndedrettet jobber hardere og gir mer varmetransport via utpust etc.

 

Setter man termometer på hver side av hodet til en unge og lar ungen klemme og prate intenst med kosebamsen sin på den ene siden i et kvarter er det mye mulig vi ser like mye eller kanskje mer oppvarming enn det som antydes på bildet.

Endret 11. september 2019 av Simen1

[Chris93]

Ang batteripoenget. mAh er enheten på kapasiteten til et batteri, ikke energien. Energi måles i Joule[J], eller Wattsekuind [Ws]. Da er det ikke lange veien for å se at målet som det bør snakkes om (for batterier) burde være Wh. Dette er avhengig av spenningen til batteriet. Da blir eksempelet med den radiostyrtebilen ikke helt sammenlignbart.

 

For å svare på hvor mye eenergi det er er i et 1 Ah mobilbatteri, gitt 3,7 V: 3,7 Wh eller 13320 J