Tolkning av sameieloven (på nynorsk til og med).

[TEFredheim]

I Sameieloven, § 5:

 

§ 5. Går eit vedtak etter § 4 ut på utnytting for sams rekning, har kvar av eigarane rett til å vera med i samdrifta så langt det svarar til hans part i sameiga. Om nokon vil vera med som ikkje røysta for, lyt han seia frå utan tarvlaus drying og seinast 3 veker etter at han har fått skriftleg melding om vedtaket med opplysning om denne fristen.

Vert ikkje alle med etter som dei har part til, skal vederlag for utnyttingsretten svarast til sameiga og etlast ut på partane.

 

Sliter med å tolke den siste setningen. None som kan hjelpe meg?

[*NORGE*]

Er da bare koselig med litt nynorsk juss, særlig når den - som sameieloven - er skrevet på ordentlig nynorsk og ikke den kvasi-nynorsken en del offentlige byråkrater som ikke kan nynorsk ogi sine skriv mishandler nynorsken like mekanisk som Google mishandler  f eks oversettelse polsk-norsk. 

 

Forklarer med et eksempel: 

 

Forklarer med et eksempel: 

 

Peder Aas, Lars Holm og Marte Kirkerud har et sameie 2:1:1. I medhold av § 4 gjør Peder Aas og Lars Holm et vedtak om å utnytte sameiet på en måte som gir sameierene en utnyttingsrett verdt 12000 kr, mens Marte Kirkerud sier nei takk til å bli med på prosjektet.  Peder Aas og Lars Holm skal da betale hhv 8000 og 4000 kr til sameiet som vederlag for den utnyttelsesretten og etterpå deler Peder Aas, Lars Hom og Marte Kirkerud deenne summen 2:1:1, altså 6000:3000:3000 kr (evt lar de summene bli en del av sameieverdien). 

 

Hvordan ma faktisk finnes verdien av utnyttingsretten ligger utenfor sameieloven. Grunnlegende er den retten verdt hva det ville kostet å kjøpe en tilsvarende rett fra andre, altså uten å utnytte “rettigheter og herligheter” i eget sameie

[krikkert]

Sameigelova § 5 regulerer i første ledd at alle eiere har rett til å være med på samdrift, selv om man stemte mot.

 

Annet ledd regulerer hva som skjer hvis ikke alle blir med, for sameigelova § 4 lar 51 % av sameiet treffe vedtak om hvordan 100 % av sameiet skal drives. Annet ledd regulerer hvordan mindretallet som ikke deltar i samdriften skal kompenseres for dette.

 

La oss si at A, B, C, og D eier en åker sammen med 25 % hver. A og B vedtar at åkeren skal brukes til sommerbeite. D var ikke til stede på møtet. C stemte mot. Markedsverdien av sommerbeitet er 1200,- per år.

 

Første ledd bestemmer at C og D har rett til å delta i samdrift av beite selv om de stemte imot. La oss si at D blir med i samdriften, dette har D krav på etter § 5 første ledd. C har ikke beitedyr, og vil ikke delta.

 

Situasjonen er nå at A, B, og D eier 75 % av eiendommen, men utnytter 100 % av den.

 

Her kommer § 5 annet ledd inn. A, B, og D skal betale inn 1200 per år til fellesskapet, dvs. 400,- på hver. Dette skal så utlignes på alle sameierne ("partane"). A, B, C, og D er altså berettiget til å få utbetalt 300,- kr hver. A, B, og D kan selvsagt motregne sine andeler, slik at de i stedet for å betale inn 400,- og få ut 300,- bare betaler inn 100,-, poenget her er at C har krav på betaling for bruken de gjør av hans andel.