Gå til innhold

Statkraft: Grønt hydrogen vil bli konkurransedyktig [Ekstra]


Anbefalte innlegg

 

nå har de jo vinglet en del til nå uten å levere noe, og etter at de først åpnet for/innførte batteri, er det i mine øyne eneste logiske at de dropper hydrogen fullstendig, fordi hydrogen rett og slett blir for dyrt.

De har da aldri lovet å levere noe på dette tidspunktet? Det at de har laget produkter som går på batteri er ikke nytt. De har en Nikola Motorsport seksjon som har mye med elektriske produkter å gjøre. Det er bare helt naturlig at de fyller på porteføljen sin og tilbyr kort-distanse lastebiler på kun batterier, sammen med hybride hydrogen-lastebiler som kan gå mye lengre. 

 

Det er jo enklere å ha produkter fra én fabrikant, fremfor å ha lastebiler fra en haug forskjellige fabrikanter. 

Trenger du en lastebil til kort-distanse ferdsel innenfor kun én by, så kjøper du batteri-versjonen. Trenger du en langdistanse lastebil, så kjøper du hydrogen-lastebilen.

Begge lastebilene kan få service på samme verksted. 

jeg tror fortsatt de trenger mer penger (masse), og at de kommer til å droppe hydrogen. (evt at det blir en marginal kuriosetet av en rekkeviddeforlenger for de som ønsker å betale masse ekstra). Blir alt for dyrt å vedlikeholde stasjonene for at de ikke skal eksplodere, samt at strømmen de skal bruke til å produsere hydrogen, vil gjøre det for dyrt ift diesel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

jeg tror fortsatt de trenger mer penger (masse), og at de kommer til å droppe hydrogen. (evt at det blir en marginal kuriosetet av en rekkeviddeforlenger for de som ønsker å betale masse ekstra). Blir alt for dyrt å vedlikeholde stasjonene for at de ikke skal eksplodere, samt at strømmen de skal bruke til å produsere hydrogen, vil gjøre det for dyrt ift diesel.

Det er tydelig at du ikke helt vet hva du prater om. 

 

Har du sett el-lastebilene som Asko bruker? De har en rekkevidde på 150km, mens hydrogenversjonen av samme lastebil som i tillegg har mer nyttelast, har 400km rekkevidde. Så nei, jeg trur ikke hydrogen-lastebilene til Nikola forsvinner med det første. 

 

Prisen på den vil være billigere enn tilsvarende rekkevidde med batterier, når skaleringen går opp. 

 

Etter eksplosjonen så testkjørte NEL koblingene igjen med 1,000,000 runder. Det er nok til å la en stasjon være i 50 år uten vedlikehold. 

 

Hydrogenet skal lages lokalt ved stasjonene fra solceller, og vil dermed kunne bli solgt for 50kr/kg. Dette utkonkurrerer dieselprisene allerede nå idag, og vil fortsette å bli billigere og billigere etterhvert som prisen på solceller går ned, sammen med elektrolysørene. 

 

Det at de kan trenge penger er greit nok, men det å annonsere at en "spennende nyhet" kommer i Oktober, der det at de trenger penger er nyheten er vell lite plausibelt, eller? 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har du sett el-lastebilene som Asko bruker? De har en rekkevidde på 150km, mens hydrogenversjonen av samme lastebil som i tillegg har mer nyttelast, har 400km rekkevidde. Så nei, jeg trur ikke hydrogen-lastebilene til Nikola forsvinner med det første.

Det er jo ombygde eksosbilar. Ser du på Nikola med batteri vs Nikola-svindelen på hydrogen, er det opplagt at batterivarianten er betre. Same med Nikola-svindele på hydrogen vs Tesla Semi. Du treng ikkje veldig lang rekkjevidde på ein bil der sjåføren uansett må ta ei lang pause kvar 3-4 timar.

 

 

Etter eksplosjonen så testkjørte NEL koblingene igjen med 1,000,000 runder. Det er nok til å la en stasjon være i 50 år uten vedlikehold.

Slurvet til NEL, og den lite gjennomtenkte konstruksjonen, syner at NEL ikkje har noko i hydrogenbransjen å gjere. Den skremmande slappe haldninga dei har demonstrert til tryggleik tilseier at NEL bør halde seg langt unna eksplosive gassar.

 

 

Hydrogenet skal lages lokalt ved stasjonene fra solceller, og vil dermed kunne bli solgt for 50kr/kg. Dette utkonkurrerer dieselprisene allerede nå idag, og vil fortsette å bli billigere og billigere etterhvert som prisen på solceller går ned, sammen med elektrolysørene.

Ja, det er miljøkriminalitet av verste sort. Dei burde sendt straumen ut på nettet og produsert hydrogenet med dampreformering av gass i staden.

Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Det er jo ombygde eksosbilar. 

Stemmer. Det er ombygde fossil-chassiser, og det er perfekt siden man da får sett virkningen av kun batterier, mot brenselsceller og hydrogentanker i en direkte sammenligning. Nyttelasten er større, og rekkevidden over dobbelt så stor på hydrogen. 

 

Det samme som man ser ellers ved andre områder. Fly, og droner viser jo dette på en perfekt måte. 

 

Ser du på Nikola med batteri vs Nikola-svindelen på hydrogen, er det opplagt at batterivarianten er betre. Same med Nikola-svindele på hydrogen vs Tesla Semi. 

 

På hvilken måte er det opplagt? Samt klarer du ikke diskutere på en voksen måte? Nikola "svindelen" passet seg bedre å diskutere for noen måneder siden, når du mente at de ikke hadde prototyper. For da hadde du fremdeles et lite snev av håp. Nå idag, så har vi sett mer informasjon rundt Nikola produktene enn Tesla Semi. Så hva som er "svindel" kan diskuteres. 

 

Slurvet til NEL, og den lite gjennomtenkte konstruksjonen, syner at NEL ikkje har noko i hydrogenbransjen å gjere. Den skremmande slappe haldninga dei har demonstrert til tryggleik tilseier at NEL bør halde seg langt unna eksplosive gassar.

 

50 år i drift uten vedlikehold er slurv? Det som er slurv er påmonteringen, ikke designet. Den er beviselig godt fungerende, og har fått flere sertifiseringer av en grunn. Da får du isåfall klage mot sertifiseringprosessen istedenfor. 

 

Ja, det er miljøkriminalitet av verste sort. Dei burde sendt straumen ut på nettet og produsert hydrogenet med dampreformering av gass i staden. 

 

Uff. Det er som å prate mot en vegg. Dampreforming av gass uten CCS forurenser ekstremt mye mer enn grønn elektrolyse. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er jo ombygde eksosbilar. 

Stemmer. Det er ombygde fossil-chassiser, og det er perfekt siden man da får sett virkningen av kun batterier, mot brenselsceller og hydrogentanker i en direkte sammenligning.
Det er nettopp det du ikkje kan. Tesla klarde det ingen andre klarde, fordi dei lagde bilen for batteri frå grunnen opp. Dei gjorde m.a. batteriet til ein del av sjølve konstruksjonen, slik at dei kunne spare mykje anna vekt. Både eksosbilar og hydrogenbilar må konstruerast på ein annan måte.

 

Det samme som man ser ellers ved andre områder. Fly, og droner viser jo dette på en perfekt måte.

Nei. Elektrifisering av eit eksosfly fungerer akkurat like dårleg. Dei har for store luftinntak, og alt for stort motorrom med alt for høg luftmotstand. Same med dronar. Elektriske overvakingsdronar kan ha fleire veker flytid, men berre dersom dei er konstruert som elektriske frå grunnen med stort vengjeareal til solcellepanel.

 

 

Slurvet til NEL, og den lite gjennomtenkte konstruksjonen, syner at NEL ikkje har noko i hydrogenbransjen å gjere. Den skremmande slappe haldninga dei har demonstrert til tryggleik tilseier at NEL bør halde seg langt unna eksplosive gassar.

50 år i drift uten vedlikehold er slurv?
Hydrogenstasjonen som eksploderte på Kjørbo, fordi NEL hadde slurva med samanskruing av ein høgtrykkstank, kom opp i november 2016. Det er ikkje 50 år. Du har sikkert heilt rett i at NEL heller ikkje driv vedlikehald på stasjonane, og det er heller ikkje tillitvekkjande.

 

Det som er slurv er påmonteringen, ikke designet.

Akkurat korleis dei slurvar er ikkje spesielt interessant.

 

Eg merkar meg at folk som har mykje betre greie på konstruksjon av trykktankar enn meg meiner at tanken er dårleg konstruert. Han skulle vore konstruert slik at han er sjølvtettande når tanken er under trykk, ikkje slik at skruene må bere heile trykket.

 

 

Ja, det er miljøkriminalitet av verste sort. Dei burde sendt straumen ut på nettet og produsert hydrogenet med dampreformering av gass i staden. 

Uff. Det er som å prate mot en vegg. Dampreforming av gass uten CCS forurenser ekstremt mye mer enn grønn elektrolyse.
So lenge dei ikkje sender straumen frå solcellepanela ut på nettet, gjer dei i praksis elektrolysen med den skitnaste straumen på nettet som solstraumen kunne erstatta. Det er enkel matematikk, og du har sikkert heilt rett i at det å krangle mot enkel matematikk er som å prate mot ein vegg.
Lenke til kommentar

Det er nettopp det du ikkje kan. Tesla klarde det ingen andre klarde, fordi dei lagde bilen for batteri frå grunnen opp. Dei gjorde m.a. batteriet til ein del av sjølve konstruksjonen, slik at dei kunne spare mykje anna vekt. Både eksosbilar og hydrogenbilar må konstruerast på ein annan måte.

Du har sett illustrasjoner fra en Tesla Semi og en Nikola One sant? Begge lager lastebilene på rimelig lik måte. Ikke glem at Nikola One har en 320kWh pakke i gulvet de også. Så begge bygger nye chassiser med batteriet som endel av det bærende verket. 

 

Da spiller det ingen rolle om Asko's lastebiler ikke har dette bygget inn, men kun tar ut fossile deler og erstatter det med batterier, og/eller batterier samt hydrogen utstyr. 

 

150km rekkevidde mot 400km rekkevidde er ille nok for BEV. Det verste er vell at nyttelasten er dårligere også. 

 

Nei. Elektrifisering av eit eksosfly fungerer akkurat like dårleg. Dei har for store luftinntak, og alt for stort motorrom med alt for høg luftmotstand. Same med dronar. 

 

Hvem er det som elektrifiserer eksosfly? Jeg snakker om fly som har vært i luften. Fly på hydrogen får større nyttelast, og kan fly lengre der, som på bakken gjennom lastebiler. 

 

Vis meg ei 20 seters elektrisk fly som kan fly 800km? Slik som dette

 

Elektriske overvakingsdronar kan ha fleire veker flytid, men berre dersom dei er konstruert som elektriske frå grunnen med stort vengjeareal til solcellepanel.

 

Dette er ikke noe som vil fungere til persontransport, og det vet du.

 

Hydrogenstasjonen som eksploderte på Kjørbo, fordi NEL hadde slurva med samanskruing av ein høgtrykkstank, kom opp i november 2016. Det er ikkje 50 år. Du har sikkert heilt rett i at NEL heller ikkje driv vedlikehald på stasjonane, og det er heller ikkje tillitvekkjande.

 

Det var slurv under sammenskruing av utstyret, ja. Det du skrev var at patenten var dårlig. Det er selvfølgelig feil, og direkte løgn. Men hva annet skal man forvente av lystløgneren Sturle S. 

 

Patenten har vist seg å fungere i 50 år uten tilsyn under tester. Den har også blitt godkjent med de sertifiseringene den trenger. 

 

Om det er Uno-X eller NEL som må ha vedlikehold på Uno-X stasjoner vet jeg ikke, men det gjør kanskje du? Uansett vil man nok se at stasjonene i fremtiden, etter denne ulykken være mye sikrere enn før. Alle industrier opplever bedre sikkerhet etter ulykker, da det er ulykkene som stort sett bedrer lovverket, og sikringen bak industrien. 

 

Eg merkar meg at folk som har mykje betre greie på konstruksjon av trykktankar enn meg meiner at tanken er dårleg konstruert. Han skulle vore konstruert slik at han er sjølvtettande når tanken er under trykk, ikkje slik at skruene må bere heile trykket.

 

De som har sett på designet og godkjent den med de sertifiseringene har mindre peil enn denne tilfeldige personen du har sett på et forum skrive om den? 

 

Forklaringen kan være så enkel som at denne delen er det første som skal ryke ved feil på utstyret, og overtrykk i tankene. Jeg aner ikke, men det finnes nok gode årsaker til at designet er slik den er blitt. Den er uansett fått de sertifiseringene som skal til. Den er også blitt testet gjennom 1,000,000 sykluser, som er nok til å la en stasjon gå i 50 år uten tilsyn. 

 

So lenge dei ikkje sender straumen frå solcellepanela ut på nettet, gjer dei i praksis elektrolysen med den skitnaste straumen på nettet som solstraumen kunne erstatta. Det er enkel matematikk, og du har sikkert heilt rett i at det å krangle mot enkel matematikk er som å prate mot ein vegg. 

 

Hva er det du snakker om? Det er jo 100% klart og tydelig at du ikke er oppdatert rundt dette, når du kan klare å lire av deg et sitat som det her. 

 

Selvfølgelig sender man strøm fra solcellepanelene til nettet. Elektrolyseanlegget produserer kun til når lageret er fult. Resten går ut på nettet, og det er ikke slik at 100% av produsert strøm går kun til elektrolyseanlegget.

Om Uno-X velger å investere i solcellepaneler på taket av stasjonen for å produsere hydrogen lokalt, så er det jo en fordel for samfunnet. Hydrogenet blir jo ikke produsert hele tiden. Det er jo hele poenget med en PEM elektrolysør. Den er mye enklere å skru av og på. Så når man ikke trenger mer hydrogen, så vil solcelleanlegget som Uno-X har betalt for, gi strøm til lokalsamfunnet og "naboen". 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fint at NEL nå har regnet ut at det skal være mye sikrere, men de trodde vel at det var sikkert før ulykken også?

 

Nikola har så langt noen fine tegninger og modeller, med vage / manglende spesifikasjoner. De har luftet forskjellige modeller og priser uten at det ser ut til at de står ved noe veldig konkret akkurat nå. Det kanskje mest konkrete er at de trenger minst en milliard dollar, planlegger å starte produksjon i 22-23?

 

Noen vesentlig spm for min del: skal de garantere at strømmen brukt til å produsere hydrogen på stasjonene kun er fra fornybare kilder? (hvor mye skal hver stasjon produsere i døgnet, hvilken effektivitet? Hvor mange påfølgende fyllinger uten forsinkelse? Vil prisen de tar følge strømprisen, eller tar de en gigantisk risiko i å forplikte seg til en gitt pris? Det hevdes at de skal kunne konkurrere med diesel, men hva forutsetter dette av investering og driftskostnad i tillegg til faktisk effektivitet og strømpris, og vil de forplikte seg til dette?

Hva er planen for de 700 stasjonene de skal bygge? lett å si at man skal etablere et slikt nettverk, men når, og hvem betaler? (og har de en fungerende prototype som leverer den effektivitet som forutsettes, eller er dette noe som kommer en gang i fremtiden?)

 

Jeg tror det mest plausible, er at Nikola kommer til informasjon av den uforpliktende men kanskje litt sensasjonelle arten, nok til at de lurer flere til å investere i et svært risikabelt prosjekt.

 

Etter mitt syn har ikke Nikola lansert en plausibel forklaring eller detaljer på hvordan de skal kunne tilby en trekkvogn med tilhørende infrastruktur som har en konkurransedyktig totalkostnad. En vag forklaring med at de skal oppnå volum som gir effektivitet som muligjør dette, høres fint ut. Men det er forholdsvis enkelt å si at noe kommer til å fungere i fremtiden gitt x betingelser, og si at når dette snart skjer, vil det bli bedre enn noe som er etablert i dag.

 

At ASKO har en batteri-lastebil med kortere rekkevidde enn en hydrogen-lastebil, sier faktisk veldig lite. Hva er total kostnad pr kilometer? hva er behovet deres? Kanskje har de anskaffet disse til forskjellig bruk. Et helt annet eksempel er at Ruter etter å ha testet hydrogen i flere år, nå kun benytter batteri, og ikke har noe planer om å gå tilbake til hydrogen. (en helt annen sak er at der det benyttes/drives med hydrogen, er det vel uten unntak betydelig finansiering fra diverse offentlige instanser). Ift ASKO, hva har de fått av støtte til sine hhv batteri og hydrogen lastebiler?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fint at NEL nå har regnet ut at det skal være mye sikrere, men de trodde vel at det var sikkert før ulykken også?

Skru inn noen bolter på feil måte i et fly, så vil nok det gå ned selv om man i utgangspunktet trudde det var sikkert. 

 

Nikola har så langt noen fine tegninger og modeller, med vage / manglende spesifikasjoner. De har luftet forskjellige modeller og priser uten at det ser ut til at de står ved noe veldig konkret akkurat nå. Det kanskje mest konkrete er at de trenger minst en milliard dollar, planlegger å starte produksjon i 22-23?

 

Du kødder? Tegninger og modeller? Vi vet mer om Nikola produktene enn vi gjør Tesla Semi. 

 

Noen vesentlig spm for min del: skal de garantere at strømmen brukt til å produsere hydrogen på stasjonene kun er fra fornybare kilder? (hvor mye skal hver stasjon produsere i døgnet, hvilken effektivitet? Hvor mange påfølgende fyllinger uten forsinkelse? Vil prisen de tar følge strømprisen, eller tar de en gigantisk risiko i å forplikte seg til en gitt pris? Det hevdes at de skal kunne konkurrere med diesel, men hva forutsetter dette av investering og driftskostnad i tillegg til faktisk effektivitet og strømpris, og vil de forplikte seg til dette?

Hva er planen for de 700 stasjonene de skal bygge? lett å si at man skal etablere et slikt nettverk, men når, og hvem betaler? (og har de en fungerende prototype som leverer den effektivitet som forutsettes, eller er dette noe som kommer en gang i fremtiden?)

 

  • Ja, de skal på sikt garantere at strømmen du både lader med elbilen din, el-lastebilen, eller hydrogenet du fyller er fra fornybare kilder. 
  •  8 tonn i utgangspunktet med muligheten til å oppgradere til 24 tonn. Effektiviteten kan du finne ut av ved å besøke NEL's hjemmeside.
  • Du kan se på grafen fra kjørbo uhellet der man ser noen påfyllinger i forkant, og hvor lang tid det tok å bygge opp trykk igjen. Det tok ikke lange tiden. 
  • Hele poenget med å lage egne solcellefarmer, er for å få billigere strøm, og hydrogen. 
  • Man konkurrerer mot diesel idag ved produksjon rundt 40 øre kWh. 
  • Servicekostnadene er omtrent halvparten. Dette ser man allerede idag på de hydrogenproduktene som er ute. 
  • De har en fungerende prototype. De påstår rundt 60% effektivitet på brenselscellen.

Det at du må stille disse spørsmålene, sier sitt om hvor mye du kan om det du prøver å stille til veggs. Majoriteten av svarene hadde du fått om du bare besøkte hjemmesidene til de involverte. 

 

Jeg tror det mest plausible, er at Nikola kommer til informasjon av den uforpliktende men kanskje litt sensasjonelle arten, nok til at de lurer flere til å investere i et svært risikabelt prosjekt.

 

Når man ser på investorene, så er det ikke bare hvem som helst. De forventer selvfølgelig en avkastning på sikt. Samtidig har det militæret involvert seg for å teste ut Nikola Motorsports produktene, samtidig som de ser for seg å bytte ut diesel og aggregat mot hydrogen og elektrolysører i felt på sikt. 

 

Etter mitt syn har ikke Nikola lansert en plausibel forklaring eller detaljer på hvordan de skal kunne tilby en trekkvogn med tilhørende infrastruktur som har en konkurransedyktig totalkostnad. En vag forklaring med at de skal oppnå volum som gir effektivitet som muligjør dette, høres fint ut. Men det er forholdsvis enkelt å si at noe kommer til å fungere i fremtiden gitt x betingelser, og si at når dette snart skjer, vil det bli bedre enn noe som er etablert i dag.

 

Hva med forklaringen er det som ikke er plausibel? Nikola er ikke alene om å vise til at hydrogenprodukter kan og vil konkurrere mot/ut diesel. 

 

At ASKO har en batteri-lastebil med kortere rekkevidde enn en hydrogen-lastebil, sier faktisk veldig lite. Hva er total kostnad pr kilometer? hva er behovet deres? Kanskje har de anskaffet disse til forskjellig bruk.

 

Det var en direkte sammenligning gjort av Asko selv. Om du vil ha flere svar på hvorfor de skriver og sammenligner produktene så kan du jo gjøre det. Det å sammenligne produktene der de hadde forskjellige behov og var designet annerledes høres ut som feil-informasjon, og noe jeg tipper de ikke ville gjort. 

 

Et helt annet eksempel er at Ruter etter å ha testet hydrogen i flere år, nå kun benytter batteri, og ikke har noe planer om å gå tilbake til hydrogen. 

 

Dette er jo bare løgn? 

https://enerwe.no/hydrogen-ntb/ruters-hydrogenbusser-snart-i-gang-igjen/327845

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har du noen kilder på det? Tenkte jeg skulle dobbeltsjekke at du ikke har forvesklet forhåndsreservasjoner (=uforpliktende likes) med forhåndsbestillinger .

Spiller det noen rolle? Det at de har valgt å ikke ta til seg penger på "pre-orders"  går jo tvert imot anklagene om at de er et stykke svindel. 

 

I starten så kostet det 1,500 dollar - noe de betalte tilbake, siden de ikke ville ha på seg det at de levde på forhåndsbestillinger. Nå er det gratis å vise interesse, og kaste seg inn i køen. Den viser over 13,000 som står i kø for produksjonen. Eller interesse, om du vil. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er nok en kombinasjon av reservasjoner og bestillinger. Hva som er hva er vanskelig å vite, men ordet "bestillinger" brukes fra flere selskaper. 

 

Ellers har Sveits bestilt 1600 hydrogenlastebiler fra Hyundai og et annet merke i Asia har fått bestilling på 1000 til et ukjent europeisk land (ikke offentliggjort).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

om ikke ren løgn, så jo ikke helt presist, beklager det. De gjenopptar overraskende nok testprosjektet med 5 busser. Men det ble valgt å ikke kjøpe inn nye/flere: https://www.tu.no/artikler/ruter-parkerer-hydrogenbussene-og-stenger-fylleanlegget/467669

 

altså, når de 5 bussene er ferdig "testet", er det pr nå ingen planer for hydrogen i Ruter, samtidig som man iløpet av året vil ha mer enn 100 batterbusser i ordinær drift.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

om ikke ren løgn, så jo ikke helt presist, beklager det. De gjenopptar overraskende nok testprosjektet med 5 busser. Men det ble valgt å ikke kjøpe inn nye/flere: https://www.tu.no/artikler/ruter-parkerer-hydrogenbussene-og-stenger-fylleanlegget/467669

 

altså, når de 5 bussene er ferdig "testet", er det pr nå ingen planer for hydrogen i Ruter, samtidig som man iløpet av året vil ha mer enn 100 batterbusser i ordinær drift.

De 10 bussene var uansett kun ment for å opparbeide seg erfaring. Hydrogen er idag fremdeles for dyrt til at de ville ha gått 100% inn for å erstatte alt av langdistanse busser til FCEB per dags dato. 

 

Det at de nå starter opp igjen hydrogenbussene, fremfor å stoppe det helt burde jo tilsi at interessen fremdeles er der. Spesielt når dette egentlig ville vært et perfekt tidspunkt å skrinlegge prosjektet på, om det ikke fungerte. Men kostnadene for å få stasjonen dobbelt-sjekket, har altså vært der, og nå starter man opp pilot-prosjektet igjen for å fortsette der man sluttet. 

 

Batteribusser er flott for faste ruter, med mulighet for hurtiglading. Redundans ligger i at hurtigladingen er tilgjengelig på flere plasser ved rutene som regel, slik at man kan fortsette selv om en av stasjonene er nede for vedlikehold. I en expressbuss rute, så vil det være vanskeligere

 

I tillegg har man charter-busser. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vis meg ei 20 seters elektrisk fly som kan fly 800km? Slik som dette.

:rofl:

Artikkelen har no fått dette tillegget til slutt:

 

Correction: This article has been updated to reflect the fact that the test flight mentioned used only the powertrain that is designed to be powered by hydrogen, but on this flight it was powered by batteries. While the hydrogen fuel has been tested successfully on the ground, a plane has not yet flown with hydrogen fuel aboard the plane, though that test flight will happen soon. We regret the error.

 

Takk for poenget. Dagens! Desutan er flyet ein 6-seters Piper PA-46.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

:rofl:

Artikkelen har no fått dette tillegget til slutt:

 

Correction: This article has been updated to reflect the fact that the test flight mentioned used only the powertrain that is designed to be powered by hydrogen, but on this flight it was powered by batteries. While the hydrogen fuel has been tested successfully on the ground, a plane has not yet flown with hydrogen fuel aboard the plane, though that test flight will happen soon. We regret the error.

 

Takk for poenget. Dagens! Desutan er flyet ein 6-seters Piper PA-46.

Hehe, ja da er det greit. Vi får vente å se på om de kommer lengre, så skal du høre fra meg igjen, så skal du få seieren denne gang. ;) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Interessa for å sope til seg EU-støtte vil alltid vere der. Alle hydrogenbussar i Europa er finansiert av EU.

Elbussene er ikke det? 

Nei. Dei var det dei fyrste åra, men dei fleste elbussar som vert kjøpt inn no får ingen støtte frå EU. Somme byar har fått støtte til å starte opp, men når dei sidan utvidar med hudrevis av elbussar får dei ikkje meir støtte.

Lenke til kommentar

Nei. Dei var det dei fyrste åra, men dei fleste elbussar som vert kjøpt inn no får ingen støtte frå EU. Somme byar har fått støtte til å starte opp, men når dei sidan utvidar med hudrevis av elbussar får dei ikkje meir støtte.

Spiller vell liten rolle om støtten er fra EU, eller fra Enova? 

 

https://www.enova.no/bedrift/landtransport/landtransport-historier/frakter-700-000-passasjerer-med-el-buss/

Siste linken jeg fant, og prosjektene foregår tydeligvis fremdeles med støtte. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...