Hvorfor er det så "feil" å ønske seg penger istedenfor ting?

[Reg2000]

 

Hvorfor er det så vanskelig for folk å godta at jeg heller ikke vil ha noe som helst, enn å få noe jeg ikke trenger eller vil ha?

 

Penger er upersonlig og folk vil gjerne vite at det skal gå til noe spesielt og ikke bare til det sedvanlige forbruket.

Hvis du vil ha penger så si hva de går til. At du feks skal betale sykehusregning, eller at du sparer til å kjøpe noe dyrt.

[S4050-R40B]

Penger er upersonlig og folk vil gjerne vite at det skal gå til noe spesielt og ikke bare til det sedvanlige forbruket.

Hvis du vil ha penger så si hva de går til. At du feks skal betale sykehusregning, eller at du sparer til å kjøpe noe dyrt.

At det er upersonlig er jeg uenig i, for min del. Syns sjelløse smågaver og ubrukelige ting som gis bare for å gi noe er mer upersonlig.

Og hva jeg hadde brukt en eventuell pengegave på er privat, uansett om det er å gå til frisøren, handle middag, eller som jeg vil, betale sykehusregning. Om det er et kriterie å forklare eller fortelle så klarer jeg meg helt fint uten en gave

[Reg2000]

At det er upersonlig er jeg uenig i, for min del. Syns sjelløse smågaver og ubrukelige ting som gis bare for å gi noe er mer upersonlig.

Og hva jeg hadde brukt en eventuell pengegave på er privat, uansett om det er å gå til frisøren, handle middag, eller som jeg vil, betale sykehusregning. Om det er et kriterie å forklare eller fortelle så klarer jeg meg helt fint uten en gave

 

Ja hvis det er for vanskelig er det igrunn greit å bare droppe gaver. Det er vel generelt litt for mye plikt og litt for lite ønske involvert i gavegivning blant endel.

Endret 13. august 2019 av Reg2000

[Samara]

Jeg tenker at en del kanskje også kan være redd for at størrelsen på en eventuell pengegave kan virke gnien, eller så overdådig at mottaker får dårlig samvittighet? Summen man bruker blir mindre synlig hvis den er «bakt» inn i en ting.

 

Uansett heier jeg på forbruksvarer og opplevelser til gaver, men det er en annen diskusjon

[Reg2000]

Uansett heier jeg på forbruksvarer og opplevelser til gaver, men det er en annen diskusjon

 

Ja jeg kjøper omtrent ikke andre gaver lengre.

[€uropa]

Å gi gaver er nok mer en kulturell greie enn noe som er ment å være nyttig eller for den del en praksis giveren har reflektert over.

 

Jeg har hatt den diskusjonen med moren min et par ganger. Det er stas for barn å få gaver til bursdag og jul, men hvorfor skal voksne mennesker drive og gi hverandre ting de kunne kjøpt selv? Damene i familien mener at det er fint uten at de klarer å si helt hvorfor. Det bare er sånn. Det henger vel sammen med at de har holdt på sånn hele livet, har en klar idé om hvordan begivenheter som jul skal være og legger mer vekt på slike sosiale ritualer. Vi menn er mer opptatt av at ting skal ha en praktisk hensikt og av å anstrenge oss minst mulig.

 

Gaver er dermed i stor grad en dameting. Vi menn har som regel ansvar for bare én gave, og det er gaven til kona eller kjæresten. (Eller begge to.) Det er den ene gaven hun ikke kan ordne selv. Julegaven hennes kjøper vi omtrent fem minutter før kjøpesenteret stenger på julaften.

 

Jeg har forsåvidt sluppet det selv så langt, i hvert fall med tanke på julegaver. Trikset er å finne en kjæreste fra et land der de ikke feirer jul (med gaver).

Endret 13. august 2019 av €uropa

[fo2re]

Gavekort er muligens det onde som ligger mellom jalla gaver og penger - og ca 2,5 milliarder kroner i gavekort blir aldri brukt hvert eneste år.

Nordmenn har som kjent god råd.

Endret 13. august 2019 av fo2re

[aomt]

Eg gir deg 500kr til bursdagen, du gir meg 500kr til bursdagen. Kva er poenget?

 

For det andre, blir det "konkuranse" om å gi mest. Om noen i familien/slektninger sliter med penger og gir deg 100kr, mens noen andre gir deg 3000kr, så ser ikkje det så bra. Det er fort gjort å ikkje sette noe som helst pris (pun indtended) på de 100kr.
Når det gjelder gåver, så selv de med lite penger finne noe "perfekt" til deg. Eventuelt lage noe fint/kult selv.


Det kommer vel ann korleis ein lever. Om ein er materealistisk, då vil ein sette pris på pengene, naturlig nok. Om ein setter pris på folk/bånd, så setter ein pris på gåver. Noe ein kan ha i 1-5-30 år og minnes "gode gamle dager".

[grovetussen]

Eg gir deg 500kr til bursdagen, du gir meg 500kr til bursdagen. Kva er poenget?

 

For det andre, blir det "konkuranse" om å gi mest. Om noen i familien/slektninger sliter med penger og gir deg 100kr, mens noen andre gir deg 3000kr, så ser ikkje det så bra. Det er fort gjort å ikkje sette noe som helst pris (pun indtended) på de 100kr.

Når det gjelder gåver, så selv de med lite penger finne noe "perfekt" til deg. Eventuelt lage noe fint/kult selv.

 

 

Det kommer vel ann korleis ein lever. Om ein er materealistisk, då vil ein sette pris på pengene, naturlig nok. Om ein setter pris på folk/bånd, så setter ein pris på gåver. Noe ein kan ha i 1-5-30 år og minnes "gode gamle dager".

Nei der er jeg uenig. Noen har mer til overs og har mer å gi. F.eks så gir jeg ofte mer i gaver og hjelp til min lillesøsters familie som er alenemor enn til min storebror som er 10 år eldre og har mer overskudd. Noe annet ville jo være rart...?

[aomt]

Nei der er jeg uenig. Noen har mer til overs og har mer å gi. F.eks så gir jeg ofte mer i gaver og hjelp til min lillesøsters familie som er alenemor enn til min storebror som er 10 år eldre og har mer overskudd. Noe annet ville jo være rart...?

 

Tja.. både og. Det er mange måter å se det på. Kva som er rettferdig?

Å gi søstra mer, da hun trenger mer? Kanskje det?

Å gi likt te begge? Det er jo også ganske rettferdig vil eg si. At de har oppnåd ulikt i livet/valgt ulike veier/var heldig/uheldig er ei anna sak, men du behander begge to likt.

Å gi mer til broren, da han har større forbruk fra før av og trenger mer penger for å få glede av gåven?

 

Nettopp derfor er det fint med GÅVER. Du gir noen ein person (forhåpentligvis) trenger. Noe du brukte tid på (lage/finne på) og det trenger ikkje nødvendigvis ha direkte samanheng med pris.

[Gaea]

Eg gir deg 500kr til bursdagen, du gir meg 500kr til bursdagen. Kva er poenget?

 

For det andre, blir det "konkuranse" om å gi mest. Om noen i familien/slektninger sliter med penger og gir deg 100kr, mens noen andre gir deg 3000kr, så ser ikkje det så bra. Det er fort gjort å ikkje sette noe som helst pris (pun indtended) på de 100kr.

Når det gjelder gåver, så selv de med lite penger finne noe "perfekt" til deg. Eventuelt lage noe fint/kult selv.

 

 

Det kommer vel ann korleis ein lever. Om ein er materealistisk, då vil ein sette pris på pengene, naturlig nok. Om ein setter pris på folk/bånd, så setter ein pris på gåver. Noe ein kan ha i 1-5-30 år og minnes "gode gamle dager".

Jeg er minimalist, men jeg er enig med deg angående konkurranse og at det egentlig ikke er særlig poeng i å "bytte penger", samtidig forstår jeg trådstarter. Noen ganger har man mer behov for penger. Skal man først gi ting så synes jeg faktisk det er viktig å gi noe folk trenger, ellers så blir i alle fall ikke jeg sur om jeg ikke får gave. En klem eller noen fine ord om hva de setter pris på med meg betyr mye mer for meg enn noe unyttig som bare fyller opp plass. 

 

Det jeg rett og slett har funnet ut som funker bra til meg selv og kjæresten min som begge er minimalister, er å spandere mat på hverandre, gjerne take-away hjemme. Det samler seg ikke opp som unyttige ting og det er en opplevelse man har i lag gjerne. 

 

Om man får ting du ikke vil ha så kan man evt. prøve å selge det videre og få cæsh ut av dem sånn til det du trenger, eller gi det videre til noen andre i gave (helst noen som du vet vil ha den tingen). Så slipper man å legge ut for den ene tingen noen ønsket seg siden man faktisk har fått den tingen i gave. Blir helt teit å holde på ting bare fordi man fikk i gave og man ikke vil såre noen, folk glemmer som regel hva de har gitt en, og så er jo jeg heller for gjenbruk enn dette kjøp nytt-opplegget. 

 

Å gi bort praktisk hjelp, koster det også i form av tid og krefter, så f.eks. det å tilby noen hjelp hjemme med noe kan være en fin gave å ønske seg eller å gi bort.  Jeg har blitt kjempeglad for f.eks. å bli lagt middag til! Er litt lei av å lage middag nå, så superdigg om noen andre gidder, og jeg kan slappe av på sofaen

[MittNavnErTatt]

Ofte er det jo slik at du ville brukt pengene på "noe". Altså at dette "noe" er noe annet enn regninger. Og da vil folk heller gi deg dette "noe" enn at du skal kjøpe det selv.

 

Dette "noe" er som oftest regninger, mat, drikke, drivstoff. En gang i ny og ne en ny mobiltelefon, pc, bil. Ikke ubrukelige ting som man aldri ville kjøpt selv. Da må folk begynne å gi hverandre mat i gave da, kan ikke akkurat forvente en ny bil til bursdagsgave.

[:utakt]

Dette "noe" er som oftest regninger, mat, drikke, drivstoff. En gang i ny og ne en ny mobiltelefon, pc, bil. Ikke ubrukelige ting som man aldri ville kjøpt selv. Da må folk begynne å gi hverandre mat i gave da, kan ikke akkurat forvente en ny bil til bursdagsgave.

Klær?

Sko?

Sykkel?

Konsertbilletter?

Weekendtur?

Abonnement på en streamingtjeneste?

 

Det er mye man kan bruke penger på som ikke nødvendigvis er de daglige utgiftene..

[MittNavnErTatt]

 

Det er mye man kan bruke penger på som ikke nødvendigvis er de daglige utgiftene..

 

Klær? - De fleste har nok klær, og det er uansett noe som må prøves før man kjøper.

Sko? - Bedre å kjøpe egne sko, da vet man at de passer.

Sykkel? - Kjøpe sykkel til noen som har bil er bortkastet. Uansett så er vel sykkel for dyr gave.

Konsertbilletter? - Meningsløst.

Weekendtur? - Flybilletter er en håpløs gave, man kan ikke bare anta at personen kan reise på det tidspunktet.

Abonnement på en streamingtjeneste? - Rar gave å gi, da må man jo forhøre seg om hvilke abonnement personen allerede har.

[:utakt]

Du er ikke bare litt negativ da! ?

[S4050-R40B]

Poenget for meg er ikke HVA jeg kan få av hva jeg IKKE ønsker meg, mange av eksemplene som er oppgitt er sikkert supert, for de som faktisk ønsker seg det.

Men når jeg faktisk blir spurt om hva jeg vil ha, og svaret er penger, så er det DET jeg faktisk ønsker meg. Ikke forslag og ytringer om atte ja men trenger du ikke *sett inn tilfeldige objekter her*. Og når jeg da sier, at nei, jeg har alt jeg trenger, utenom penger, og om du ikke vil gi meg det i bursdagsgave, så er det helt greit, tipptopp med bare en melding eller en tlf eller noe sånt, men jeg vil ikke ha ting.

 

Da har man faktisk noen valg, gi meg det jeg ønsker, gi meg ingenting eller gi meg noe jeg hverken ønsker meg eller trenger.

For meg er valget lett, men tydeligvis er det ikke det for mange andre.

[:utakt]

Og når du har betalt alle regningene og kan bruke penger på andre ting enn det daglige forbruket, hva bruker du penger på da?

 

Boxershorts og sokker?

 

Kan ikke folk få lov å gi deg det engang? Kom ikke og fortell meg at du ikke trenger det! ?

[S4050-R40B]

Bruker lite penger på ting, joda sokker og truser når jeg trenger det, men der er det gjerne kvalitet over kvantitet det gjelder for meg, og da kjøper jeg  BH samtidig, i sett, som feks på Triumph eller andre undertøysbutikker. Prisene der kommer godt over hva jeg anser som "gavepenger", og det er noe jeg faktisk sparer opp til selv. Sokker har jeg til neste århundrede <.<  Så jo, det er faktisk noe jeg ikke trenger. 

Og siden jeg hater å shoppe, så gjør jeg det heller når jeg har spart opp en god slump, planlegger et raid på et senter, får det gjort, og slipper å gjøre det før neste år igjen

 

Når jeg har betalt alle mine regninger en vanlig mnd, så har jeg rundt 3000 igjen til mat, husholdningsartikler, dopapir osv. Og det lever jeg godt med, men siden jeg har en regning ekstra, på nedbetaling, som jeg gjerne vil bli kvitt fortest mulig, så ER det penger som er ønsket. Og vil man ikke gi det, så er det som sagt HELT I ORDEN, men det jeg ikke skjønner er den ideen om at man MÅ gi en ting i gave? Spesielt når man gang på gang sier at ingenting er bedre enn ting?

[djgudleif]

Jeg vil helst ikke ha noe. Å gi/få penger er greit. Men om alle skal gjøre det er det helt bak mål. Spesielt til jul. Alle bare bytter penger?

 

Synes julegaver er noe svineri. Fotmassasje, popkornmaskiner, raclette, hot dog makers - dilldall som ingen gidder å bruke. Noen ganger klær/parfyme/alkohol osv som er forsåvidt ok.

Jeg flyttet nylig og merket at jeg har fylt opp en bod med bare skrammel som jeg har fått gjennom tiden. Når det er sagt så har jeg alltid vist takknemlighet og takket pent for det jeg har fått. Men jeg orker ikke å bruke det bare pga samvittigheten. Alt gikk rett til gjenvinningssentralen.

 

Sist jul fikk jeg presis NULL julegaver. Storfamilien reiste til syden i romjulen og hadde en avtale på dette.

Det var mye bedre bruk av penger. Jeg vil selvfølgelig gjenta dette og helst aldri tenke på julegaver resten av livet mitt.

Endret 23. august 2019 av Edgelord

[Soinner]

Grunnen til at det er feil å ønske seg penger er enkelt:

 

mo moneh, mo problems. 

 

Vil du virkelig gi folk flere problemer?