Dei vil hoppe over hybridbåten: Skal segle 3,5 timar kun med batteri

[Redaksjonen.]

Dei vil hoppe over hybridbåten: Skal segle 3,5 timar kun med batteri

[Villfaren]

Det begynner å bli lite spennende med slike nyheter.

 

Den eneste utfordringen her er, fart på anbudet, kostnader ved batteripakken, størrelsen på batterirommet, og hva som kreves av klassen for å gå med den størrelsen batteri i en sånn "liten" farkost.

[aanundo]

Båten som er avbildet ser ut som en tradisjonell katamaran, men det hadde vært interessant med et bilde fra undersiden.

Har gjort slepeprøver med nærmere 10 varianter av modeller for å finne ut hvordan skroget skal se ut for at draget i slepetauet skal være minst mulig.

Startet med en katamaran, ganske lik den på bildet i 1971, men den var ustabil når den løftet seg på luftputen.

Laget den bredere med V-form på dekket mellom båtene i 1973.

Denne løftet seg helt ut av vannet og fløt på en luftpute, nærmest som et fly.

Modellen var 1 m lang og 1 m bred.

Har de siste årene laget modeller av 3-maraner, som er konseptet jeg har mest tro på i dag.

Hadde vært interessant å lage et skrog i lystbåtstørrelse, og trolig er det 3-maran skrogformen som egner seg best til erstatning for dagens katamaraner.

Har også testet ut en billig måte å bygge slike båter på ved å bruke en "jigg", og bygge båten opp-ned.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 En slik løsning vil kanskje  også spare energi, stabilisere  , og øke driftslengde?

 

   https://wavefoil.com/

[Nautica]

Båten som er avbildet ser ut som en tradisjonell katamaran, men det hadde vært interessant med et bilde fra undersiden.

Har holdt litt på med katamaraner jeg også, for meg ser det mer ut som et deplasementskrog en et planede skrog "øverste bilde" med den lange spisse baugen og helt tverr akter er mer beregnet på å skjære igjennom vannet og farten avgjøres da av båtlengden.

 

Ligner mye på katamaranene som brukes i roklubber.

 

Hadde en utfordring med å lage en katamaran som gikk i ca 12 knop og lagde minimalt med bølger "kamerabåt til konkurranseøyemed".

[Limbeck]

Det begynner å bli lite spennende med slike nyheter.

 

Den eneste utfordringen her er, fart på anbudet, kostnader ved batteripakken, størrelsen på batterirommet, og hva som kreves av klassen for å gå med den størrelsen batteri i en sånn "liten" farkost.

 

Jeg synes batteribasert transport er kjempespennende.

[Raggepagge]

Hadde vert spennande om disse båtane hadde klart Bergen-Sogndal på ein lading... Å kunne ta båten til Bergen/Sogn uten ubehagelig motordur og kanskje til lavere priser, ettersom elektrisk forhåpentligvis er billigere i drift enn diesel, hadde vert knall.

[Villfaren]

Jeg synes batteribasert transport er kjempespennende.

Men hva som er spennende med det no da?

Det er jo en suksess, og det er forsåvidt ingen begrensninger vedrørende pakken lengre sett vekk fra den fysiske størrelsen.

[Villfaren]

Hadde vert spennande om disse båtane hadde klart Bergen-Sogndal på ein lading... Å kunne ta båten til Bergen/Sogn uten ubehagelig motordur og kanskje til lavere priser, ettersom elektrisk forhåpentligvis er billigere i drift enn diesel, hadde vert knall.

Ja, men det blir jo ikkje billigere. De fergene lokalt her blir jo bare dyrere og dyrere, og etter at selskapene ikkje får billettinntekter er jo også prisene i kioskene steget.

 

Og på enkelte ferger er kiosken vekke pga strømbesparelser

[Nautica]

Jeg synes batteribasert transport er kjempespennende.

Ja, det blir nok spennende å se om det er strøm nok i batteriene til og rekke helt frem

[Sturle S]

Hadde vert spennande om disse båtane hadde klart Bergen-Sogndal på ein lading...

I og med at dei skiftar batteri på korte stopp for å setje av og på passasjerar, klarar dei forsovidt turen på ei lading..

[aanundo]

Jeg har holdt på med modeller av hurtiggående båter siden 1971, og det hadde vært interessant å teste en slik båt i lystbåtstørrelse.

Den siste modellen er 3-maran, og er den 8. i rekken.

Skalamodellen er laget på en spesiell måte, ved at den bygges opp/ned på en jigg, og plastprofilene støpes på en stålplate og bøyes på jiggen til ønsket form.

En byggemetode som gjør at en slipper støpeform, og når det ytre skroget er ferdig snur en båten og limer "skåler" på innsiden før et lag med plast danner innsiden av skroget.

Resultatet er en lett båt, som trenger lite maskinkraft, har gode egenskaper i bølger og kan ikke synke, da selve skroget har nok oppdrift til å holde båten flytende om den fylles med vann.

Den optimale turbåten er etter min mening 8 m lang og 4 m bred, og jeg kan godt satse kr 100 000,- dersom noen har lokaler og ønsker å bygge en slik båt.

Jeg er for gammel til å delta i selve byggingen.

Dersom turbåten viser seg å fungere etter hensikten kan denne metoden med fordel også brukes på båter for passasjertrafikk.

[Sturle S]

Og på enkelte ferger er kiosken vekke pga strømbesparelser

 

LOL! Tenkjer du før du skriv?

 

Kiosken gjer ikkje mykje frå eller til på straumbudsjettet til ein slik båt. Ampere brukar vel 150 kWh på ein tur over fjorden på knapt 20 minutt, dvs ei effekt på 450 kW. Du treng meir enn ei takke, kaffitraktar og eit par kjøleskåp for å gjere nokon merkbar skilnad der.

 

Kioskane forsvinn fordi ferjer tek stadig kortare tid og folk heller tek fram mobiltelefonen enn å ta turen til kiosken. Det er merkbart færre folk i kiosken på ferjene no enn for nokre år sidan.

[J-Å]

Hurtigskifte av batteri er veldig interessant, det er bra at noen omsider ser på dette. Det har forundret meg at man ikke benytter dette på bilferger, hvor man bare kan trille batteriene rett ombord. Jeg tror det kan være en god løsning for Nordlandsbanen også, i stedet for å satse på hydrogen.

[aanundo]

Hurtigskifte av batteri er veldig interessant, det er bra at noen omsider ser på dette. Det har forundret meg at man ikke benytter dette på bilferger, hvor man bare kan trille batteriene rett ombord. Jeg tror det kan være en god løsning for Nordlandsbanen også, i stedet for å satse på hydrogen.

Ja, dette har vært debattert tidligere, og det kom ikke noen gode motforestillinger den gang, det jeg husker.

Debatten var den gang Ampere ble satt i drift, og en hadde problemer med nok ladetid.

Dersom batteriene var montert på bil som kjørte på land i eget felt, satte brukt batteri på lading og tok med seg oppladet batteri om bord, så var batteriskiftet unnagjort like fort som iland og ombord kjøring av ordinær trafikk.

[Trestein]

Får man til å lage en slik båt til en rimelig kost er det ideelt med batterifremdrift. Utfordringen med hydrofoil båtene er at de krever mye effekt for å komme ut av vannet. Motorene ble overbelastet opptil 120% før båten kom ut av vannet.

 

Mandal laget en slik båt for HSD på 90 tallet. Den ble aldri overlevert men jeg tror båten finnes.

 

Det bringer det andre problemet med hydrofoil båter og det er vibrasjoner. Det er nærmest opplest og vedtatt at slike båter krever ride controll. Dette er svært komplisert og krever systemer som kan se bølgene foran båten beregne avstand ned og kompensere for løft i forhold til bølgemønster. Dette må lynraskt korrigeres for ved å justere vingevinkel på folien.

 

Mange har prøvd (fjellstrand) men systemene ble tunge og dyre.

 

Så kommer de praktiske problemene med flytende gjenstander og kaier.

[aanundo]

"Mandal laget en slik båt for HSD på 90 tallet. Den ble aldri overlevert men jeg tror båten finnes."

 

Hydrofoilbåtene gikk for HSD på 60-tallet, og farten var 33 knop.

I dag står en slik båt på land hos Oma på Leirvik, men uten foiler.

Båtene fungerte godt, men vedlikeholdsutgiftene var store og de ble derfor erstattet av katamaraner.

Problemet i Norge er at staten(fellesskapet) stiller ikke opp for å optimalisere skrogene, og vi fortsetter 10-år etter 10-år med båter som bruker mye mer diesel enn nødvendig.

Vi har ikke tatt ut potensialet fra katamaranskroget, som kan skape lufttrykk for å løfte båten delvis ut av sjøen ved å lage skroget bredere enn det som eksisterer pr. dato.

Vi må bare passe på å lage vingen mellom skrogene V-formet, slik at ikke båten blir ustabil.

Kan hende må det innføres fartsbegrensning, slik at ikke båten fungerer som et fly med "ground effect".

Litt statlig kapital og forskning rundt dette kunne skaffet oss passasjerkatamaraner med mye mindre dieselforbruk, tror jeg.

[Villfaren]

LOL! Tenkjer du før du skriv?

Kiosken gjer ikkje mykje frå eller til på straumbudsjettet til ein slik båt. Ampere brukar vel 150 kWh på ein tur over fjorden på knapt 20 minutt, dvs ei effekt på 450 kW. Du treng meir enn ei takke, kaffitraktar og eit par kjøleskåp for å gjere nokon merkbar skilnad der.

Kioskane forsvinn fordi ferjer tek stadig kortare tid og folk heller tek fram mobiltelefonen enn å ta turen til kiosken. Det er merkbart færre folk i kiosken på ferjene no enn for nokre år sidan.

Her har vi peiling ser eg. Gjør litt research selv. No vet ikkje eg hva du mener med en "slik båt", men eg sa enkelte.

Ta en tlf til Fjord1 feks, og spør hvorfor flere av deres kommende el båter er uten kiosk. Effekt er en stor grunn til akkurat det.

Ampere har en pitte pitte liten kiosk, og kunne vært drevet uten personell.

No vet vi jo selvfølgelig ikkje hva type kioskdrift som skal inn her.

På strekninger med nok reisende er kiosk en millionbutikk for rederiet, og en viktig inntekstkilde.

 

Ser jo det at du slenger ut kommentarer uten å i det hele tatt vite hva du prater om.

 

Og på hva grunnlag kan du si at det er mindre folk i kiosken?

Leser du statestikken til de forskjellige rederiene?

Endret 13. august 2019 av Villfaren

[Villfaren]

Hurtigskifte av batteri er veldig interessant, det er bra at noen omsider ser på dette. Det har forundret meg at man ikke benytter dette på bilferger, hvor man bare kan trille batteriene rett ombord. Jeg tror det kan være en god løsning for Nordlandsbanen også, i stedet for å satse på hydrogen.

Dette er rett måte gjøre det på tenker eg.

Burde gå an å få til automatisk bytte når fergen ligger til kai. Og spesielt på denne typen skip med den terminaltiden de har.

Litt være på enkelte samband der de ligger toppen 5 min.

[Trestein]

"Mandal laget en slik båt for HSD på 90 tallet. Den ble aldri overlevert men jeg tror båten finnes."

 

 

http://www.ships-for-sale.com/high_speed_ferry_for_sale.htm

 

Bygget i Mandal 1992 toppfart 50 knop