Mange er negative, hvordan handle?

[Dufen]

Jeg har i det siste opplevd at flere jeg kjenner er særdeles negative. Det er oftest ikke direkte i relasjon til meg, men når det er det så er det slitsomt.

 

Et eksempel er en venn som i det siste har vært negativ til det meste jeg gjør. Jeg har begynt på en utdanning, gjør det bra der, og det ser ut til at fremtiden kan skrives med særdeles positive fortegn. Vedkommende gjør et stort poeng ut av at jeg startet på et studie tidligere som jeg ikke fullførte (jeg har absolutt NULL interesse for faget jeg studerte) uten å være støttende til mine resultater i det studiet jeg følger. Det ser ut som at fokuset er at jeg ikke fullførte det tidligere studiet utelukkende for å være negativ, det er som et hakk i en plate. Dagligdagse ting kan og kritiseres med henvisning til tidligere feilskjær i handlingsmåte, det tas ikke hensyn til at man lærer av sine feil. Det viktigste ser ut til å være at vedkommende får være negativ rundt forskjellige temaer. 

 

Eksemplet mitt gjelder en som alltid har vært en god venn, jeg tønsker ikke å bryte kontakt om dette er noe som kan fikses. Slike ting er vanskelige og tidkrevende vil jeg tro men jeg har ganske god tid i overført betydning.

 

Jeg opplever også at flere er på den beskrevede måten, ikke nødvendigvis mot meg men jeg ser det likevel.

 

Hvorfor ser jeg dette nå? Kan det være at jeg har blitt eldre og har lært meg å distansere meg litt fra negative situasjoner og analysere disse for å prosessere dem videre eller kan det være at mange rundt meg har kommet i en liten røte og dermed har latt frustrasjonen få negativt utløp? Kan det være at jeg har oppholdt meg i et miljø som rett slett er usunt? Kan det være at jeg også har blitt en del av et annet miljø (studiemiljøet) som er mer positivt innstilt?

Hva gjør man i slike situasjoner???

 

Jeg vil nevne at jeg har flere venner som er rake motsetning av den beskrevne, ingenting er umulig for dem og de lar kun sine innfall være om det er saklige, faktiske forhold som fører til at det de ønsker å gjennomføre ikke er mulig.

 

Endret 10. august 2019 av Dufen

[Krozmar]

Jeg personlig kan vel nevne et eksempel.. jeg fikk meg jobb i USA.. Bedriften betalte flybiletter og alt.. Men muttern sa hun villle gjøre meg arveløs om jeg reiste

 

Jeg dro avgårde likevell.. For henne var det frykten for at jeg skulle "fucke opp" på noen måte eller ikke klare meg på egenhånd om ting ikke gikk helt som planlagt. (Jeg var strengt tatt ikke den personen som har lyktes med alle prosjektene mine).

 

Jeg fucka opp og kom hjem igjen etter 3 månder.. men med ganske god erfaring i bagasjen..

 

Tror vennen din mener godt med sine negative tilbakemeldinger, kanskje han frykter du ikke klarer det og det og hater se deg skuffet om det skjer, så er det jo en balanse på å vite hva som er galt og hva man bør lære selv gjennom livserfaring...

 

Edit:

Eller har jeg kanskje misstolket dine former for negative tilbakemeldinger her?

Endret 10. august 2019 av Krozmar

[€uropa]

Det er ubehagelig for mange da de fleste av oss er noe konfliktsky. Men jeg har god erfaring med å være ganske direkte med kompiser jeg mener oppfører seg feil eller legger fokuset på feil sted. Voksne mennesker tåler å få den beskjeden.

 

Ellers kan du prøve å fremføre denne sangen.

[Taurean]

Behøver ikke å være vanskelig eller tidkrevende. Ikke vær redd for å legge litt press. Spør hvorfor han/hun er så negativ hele tiden da. Spør hvorfor dette har begynt som du skriver "i det siste". Det har altså ikke alltid vært sånn.

 

Det kan være så enkelt som at han/hun føler seg truet og redd for å miste deg siden du nå tydeligvis gjør suksess i din arena i livet, og bruker makt/dominansteknikker for å holde på deg.

Endret 10. august 2019 av Taurean

[DukeRichelieu]

Det er alltid enklere å gi råd enn å følge de selv, men min leveregel er at jeg ikke omgås negative mennesker. Det eneste unntaket er familien min. Her er det dessverre noen som er rimelig negative. Ikke til meg, men til livet forøvrig. Slitsomt å forholde seg til og de har en tendens til å suge livet ut av meg når vi omgås over tid. Dessverre velger man ikke familien sin.

 

At man gjør det dårlig første gang man studerer er nok rimelig vanlig.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg nok sagt klart i fra om at jeg ikke satt pris på negativiteten og heller hadde satt pris på litt støtte. Om vedkommende ikke endrer seg (de gjør sjelden det), så ville jeg bare tilbrakt mindre tid med vedkommende.

 

For hvem ønsker vel negativitet i livet sitt? Foruten kanskje negative mennesker?

 

Misery loves company.