Google har kjøpt giganttomt i Skien

[Simen1]

| Digitaliseringsminister Nikolai Astrup mener teknologigigantens kjøp av tomten er en veldig god nyhet.

 

Vi har vært inne på dette i mange tråder tidligere, men siden det åpenbart er vanskelig for meg å se det Nicoaly Astrup konkluderer med, stiller jeg spørsmålet til alle dere andre her i tråden, og da spesielt deg Simen, da jeg vet at du ofte pleier å ha velresonnerte svar.

 

Hvilke fordeler vil Norge få av en slik etablering?

 

| "Rikelig tilgang på fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten gir et godt utgangspunkt for at Norge skal tiltrekke seg flere investeringer i datasentre"

 

Det er fordelene Google får.

Det er et velkjent faktum at Google, Facebook med fler, pløyer overskuddene til "lavskattland".

Hvis Norge da i tillegg fjerner maskinskatten, hvilke gevinster sitter nasjonen da igjen med?

Frankrike innførte nylig en "google-skatt". Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien. Skatt er så selvsagt at jeg ikke har nevnt det. Vil de ikke betale normale skatter så er de ikke velkomne.

 

Slike selskap driter åpenbart i miljøet, men forsøker å selge inn "miljø" som fjernvarmeproduksjon for at myndighetene skal nikke og bukke og godta alt annet de foretar seg.

[Simen1]

I så måte kunne jo dette vært interessant teknologi for datasentre:

https://www.offgridenergyindependence.com/articles/5058/thermoelectric-tubes-produce-electricity-from-hot-water

 

"The 10 cm-long fabricated thermoelectric tube using technologies introduced above can generate 1.3 W of electricity by running hot water of 90 °C inside, and cold water of 10 °C outside the tube."

 

Hvis norske myndigheter f.eks. satt som krav at datasentre ble pålagt slik teknologi, og føre denne strømmen gratis tilbake til Hafslund m.fl, kunne jeg i det minste sett én oppside ved etablering av store datasentre i Norge.

Dette utnytter den termoelektriske effekten. Kjært barn mange navn. Slike innretninger kalles også peltiér-element eller TEC. De fleste kjenner til varianten man setter på peisen og som driver en vifte som blåser luft ut i rommet. Det fungerer rent teknisk, men er dyrt (ulønnsomt) i konkurranse med andre løsninger, sånn som den Frank Dreblin nevnte. Den er basert på vanlig varmepumpeteknologi med et arbeidsmedie som løfter temperaturen ved hjelp av fordampning, kondensering, en kompressor og en trykkfallsventil.

[missi]

Det krever at varmeopptaket skjer direkte på utstyret. Noen sentere har luftkjølte servere, og kjøling av den samme lufta via isvannsbaserte fancoiler i rommet. Da er man nede på veldig lavtemperert varme (kanskje 12 - 20 ºC på returvannet), noe som er ubrukelig til det meste.

 

Konseptet med bruk av varmt vann er ikke nytt u-utprøvd: https://www.datacenterdynamics.com/analysis/getting-into-hot-water/

Kort oppsummert, det lønner seg ikke.

[lovåundre]

Nesten 2 kvadratkilometer. Det er enormt mye. Her skal det i fremtiden brukes enormt med strøm på å søke opp kattevideoer og annet fjas på det guddommelige Internett. Da forstår jeg at denne artikkelen jeg legger link til, ikke er tatt ut av lufta. Hvor det fremkommer at det ligger inne søknader om bygging av datasentre som kan medføre en økning i strømforbruk på 60 Twh i Norge.

Er egentlig dette noe å juble for?

Hva får vi igjen?

Høyere strømpriser blir det vel, tenker jeg.

 

http://www.europower.com/Public/article291661.ece?fbclid=IwAR1ad4EGYyY-YdZtcnTOr4wVt7MbmJdBSoUPtH0_sUQJki3avOih819_bUQ

Endret 10. august 2019 av lovåundre

[Spetsnaz]

På digi.no og tu.no har vi i likhet med veldig mange andre nettbaserte nyhetsmedier valgt å begynne å følge de samme reglene som NTB, hvor vi bruker punktum som tusenskille – selv om det historisk har vært korrekt å bruke mellomrom. Årsaken er som NTB skriver i sin språkguide:

 

"Store tall (over tre siffer) skrives med punktum mellom hvert tusen. Bruker du mellomrom i stedet for punktum, risikerer du at tallet deles ved linjeskift: 3.500, 3.500.000"

 

En mulighet er selvfølgelig å bruke "hardt mellomrom" (  i HTML) for å unngå at tall deles over to linjer, men det er upraktisk og tungvint å gjøre dette når man skal produsere store mengder tekst til nett (det er jo ingen egen tast for hardt mellomrom på tastaturet heller :-) ). Derfor har mange nettredaksjoner som nevnt gått over til å bruke punktum som tusenskille.

Der forsvant siste rest av respekt.

[seventhwave]

I norske anlegg ligger vanntemperaturen i turvannet typisk på 80 til 90 °C, mens den i danske anlegg kan være nede i 60 °C.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjernvarme

 

Vannet transporteres i rør fra Fortum Oslo Varmes anlegg, via fjernvarmenettet med en temperatur på rundt 95-120 °C. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre bygninger, går vannet tilbake til anlegget for ny oppvarming, før det sendes ut på fjernvarmenettet igjen. Temperaturen på returvannet inn til anlegget er på ca. 55-62 °C.

https://www.fortum.no/fjernvarme/om-fjernvarme/slik-fungerer-fjernvarme

 

Fjernvarmenettet er ganske varmt og ofte under høyt trykk for å kunne overføre store mengder varme uten å falle under legionellasikre temperaturer på returvannet. Hos forbrukeren går fjernvarmevannet gjennom en varmeveksler som sørger for at sløyfa holder den temperaturen som den skal og for å unngå at lekkasjer hos forbruker skal medføre nedstengning av fjernvarmenettet. Lokale lekkasjer løses lokalt.

Takk for mye god informasjon, med tilhørende linker.

 

Så den samlede forståelsen jeg får av ditt svar i kombinasjon med flere andre her, er at det normalt sett ikke vil være regningssvarende å drive et fjernvarmeanlegg, basert på gjennomstrømmingsanlegg ut til abonnenter langt unna datasenteret.

[seventhwave]

Frankrike innførte nylig en "google-skatt". Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien. Skatt er så selvsagt at jeg ikke har nevnt det. Vil de ikke betale normale skatter så er de ikke velkomne.

 

Slike selskap driter åpenbart i miljøet, men forsøker å selge inn "miljø" som fjernvarmeproduksjon for at myndighetene skal nikke og bukke og godta alt annet de foretar seg.

 

>Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien.

Det var også min opprinnelige tanke, men etter å ha gått gjennom tallene nøyere, så er trolig ikke prosentsatsen så tilfeldig allikevel.

 

Jeg tar forbehold om at jeg ikke kjenner hva det faktiske overskuddet i Google er, men baserer meg på gjennomsnittlige tall for IT-bedrifter i Norge.

Trolig er driftsmarginen for Google høyere enn norsk gjennomsnitt.

 

https://finansavisen.no/redaksjonelt-innhold/500-storste-it-selskaper

"Norges 500 største IT- og telekombedrifter omsatte i fjor for 341 milliarder kroner og fikk et samlet overskudd før skatt på 22,5"

 

Det gir en gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA/EBIT?, usikker i dette tilfellet, men forandrer ikke stort på regnestykket), på 6,6%.

For bedrifter i Norge for inneværende år, er skattesatsen 23%.

23% av nevnte 6,6%, tilsvarer 1,52% "omsetningsskatt".

 

Nå er skattesatsen for store selskap i Frankrike høyere enn i Norge (33,33% vs 23%)

http://taxsummaries.pwc.com/ID/France-Corporate-Taxes-on-corporate-income

 

Det tilsvarer en omsetningsskatt på ca 2,2%

 

Når Frankrike da har satt omsetningsskatten til 3%, trolig basert på at Google/Facebook har en meget god driftsmargin, så tenker jeg at denne satsen faktisk er godt gjennomtenkt, og kanskje ikke så vanvittig lav, som vi begge først fikk inntrykket av?

[seventhwave]

Dette utnytter den termoelektriske effekten. Kjært barn mange navn. Slike innretninger kalles også peltiér-element eller TEC. De fleste kjenner til varianten man setter på peisen og som driver en vifte som blåser luft ut i rommet. Det fungerer rent teknisk, men er dyrt (ulønnsomt) i konkurranse med andre løsninger, sånn som den Frank Dreblin nevnte. Den er basert på vanlig varmepumpeteknologi med et arbeidsmedie som løfter temperaturen ved hjelp av fordampning, kondensering, en kompressor og en trykkfallsventil.

 

Her var tanken min at datasenteret kunne produsere strøm, i stedet for å fungere som et fjernvarmeanlegg

(og som flere av dere har omtalt som problematisk, som følge av at ut-temperaturen er for lav).

 

Da blir varmetapet fra CPU-kjølingen langt lavere, siden varmen ikke skal sendes langt avgårde.

 

Fjernvarmeanlegg

Når det gjelder fjernvarmeanlegget i Oslo, har jeg veldig vanskelig for å forstå de positive sidene, spesielt sett fra sameie/borettslag sitt ståsted.

Med egen erfaring  fra eierskap i leiligheter i Oslo, er dette for meg helt ubegripelig, fra et økonomisk ståsted.

 

Konstant graveplass

La oss innledningsvis se helt bort fra at Oslo kontinuerlig ser ut som en konstant bygge/graveanleggsområde, fordi påkrevde gravearbeider er så omfattende i forbindelse med legging av fjernvarmerør.

(og hvor gravearbeidene aldri samkjøres, slik at det også legges f.eks. fiber, med det resultat at større deler av Oslo sentrum fremdeles har internettlinjer basert på kobber som er mer enn 50 år gammel)

 

Fjernvarme vs. bergvarme

Etableringskostnaden for fjernvarme er ikke veldig ulik kostnaden for eget bergvarmeanlegg (som er et helt realistisk alternativ for mange sameier i Oslo)

Når man i tillegg vet at Fortum tar samme kW/t-prisen som om man skulle varme opp med strøm med panelovner, blir dette regnestykket helt horribelt.

For bergvarmeanlegg regner man vel gjerne en faktor på ca 3 (1 kW/t inn, gir 3 kW/t), så innebærer det at oppvarming med fjernvarme fra Fortum er tre ganger så dyrt.

 

Fjernvarme vs. forbrenningsanlegg til produksjon av strøm

I stedet for fjernvarme, tenker jeg Fortums anlegg i Oslo burde vært gjort om til forbrenningsanlegg for strømproduksjon.

 

https://www.eia.gov/energyexplained/?page=biomass_waste_to_energy#tab2

 

Da hadde man 

a) sluppet de omfattende gravearbeidene i Oslo

b) kunne produsere strøm som det enkelte sameie/borettslag kunne bruke til å drifte sine bergvarmeanlegg

c) fremtidig kunne produsere strøm for å ta unna peaker, når solcelle/vindmøller ikke klarer å produsere tilstrekkelig med strøm

(eks kalde mørke vintermåneder)

 

Fjernvarme i Oslo fremstår for meg over tid, som en dårligere og dårligere idé.

[seventhwave]

Frankrike innførte nylig en "google-skatt". Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien. Skatt er så selvsagt at jeg ikke har nevnt det. Vil de ikke betale normale skatter så er de ikke velkomne.

 

Slike selskap driter åpenbart i miljøet, men forsøker å selge inn "miljø" som fjernvarmeproduksjon for at myndighetene skal nikke og bukke og godta alt annet de foretar seg.

 

Så konklusjonen på mitt innledende spørsmål, dvs hvilke fordeler har Norge av etablering av store datasentre, er at det finnes oppsider som kun politikere ser.

 

Det hadde vært interessant om en journalist hos Digi hadde gjort et intervju med Nikolai Astrup, og spurt ham om hva han ser, som ingen av oss i denne tråden klarer å resonnere oss frem til.

[seventhwave]

Nesten 2 kvadratkilometer. Det er enormt mye. Her skal det i fremtiden brukes enormt med strøm på å søke opp kattevideoer og annet fjas på det guddommelige Internett. Da forstår jeg at denne artikkelen jeg legger link til, ikke er tatt ut av lufta. Hvor det fremkommer at det ligger inne søknader om bygging av datasentre som kan medføre en økning i strømforbruk på 60 Twh i Norge.

Er egentlig dette noe å juble for?

Hva får vi igjen?

Høyere strømpriser blir det vel, tenker jeg.

 

http://www.europower.com/Public/article291661.ece?fbclid=IwAR1ad4EGYyY-YdZtcnTOr4wVt7MbmJdBSoUPtH0_sUQJki3avOih819_bUQ

 

Hvis teorien om "tilbud og etterspørsel" overhodet  har noe for seg, så kan jo ikke konklusjonen bli noe annet enn det du beskriver.

[Simen1]

Jeg foreslår et krav om at store tjenestetilbydere som skal betjene et norsk publikum må følge norsk jurisdiksjon, ha serverne på norsk jord (for at norsk jurisdiksjon skal gjelde uten å krysse andre lands grenseforsvar, med de jurisdiksjoner som måtte gjelde der). Videre foreslår jeg at vi må kreve at disse tjenestene skattlegges i henhold til normale skatter her under vår jurisdiksjon. Herunder 25% mva på tjenester. Norsk jurisdiksjon innebærer også noen restriksjoner i forhold til reklame rettet mot barn og personvernregler (GDPR og norske).

[Gjest Slettet+5132]

Jeg foreslår et krav om at store tjenestetilbydere som skal betjene et norsk publikum må følge norsk jurisdiksjon, ha serverne på norsk jord (for at norsk jurisdiksjon skal gjelde uten å krysse andre lands grenseforsvar, med de jurisdiksjoner som måtte gjelde der). Videre foreslår jeg at vi må kreve at disse tjenestene skattlegges i henhold til normale skatter her under vår jurisdiksjon. Herunder 25% mva på tjenester. Norsk jurisdiksjon innebærer også noen restriksjoner i forhold til reklame rettet mot barn og personvernregler (GDPR og norske).

EDIT: tror jeg leste innlegget feil første gang. Forstår jeg deg nå riktig i at du vil at alle tjenesteleverandører på nett som tilbyr en tjeneste til norske forbrukere må ha datasenteret i Norge? Hva med si de stakkars forskerne som vil bruke CSCS i Sveits? (Det finnes ingen norske regneklynger som kommer i nærheten en gang).

 

Er ikke alt dette krav som innføres automatisk rent juridisk? Et problem er vel om det blir håndhevet riktig.

 

Et annet problem er vel at det er lett å snike seg unna en del ting. Datasenteret i Norge må for eksempel ikke servere opp reklame til barn, det kan et annet datasenter i si USA gjøre.

Endret 10. august 2019 av Slettet+5132

[Frank Drebin]

Fjernvarmenettet er ganske varmt og ofte under høyt trykk for å kunne overføre store mengder varme uten å falle under legionellasikre temperaturer på returvannet. Hos forbrukeren går fjernvarmevannet gjennom en varmeveksler [...]

Legionella er såvidt jeg har forstått ikke en bekymring hos de som designer fjernvarmesystemene. Som du skriver så er primærnett (produsent) og sekundærnett (forbruker) skilt med en varmeveksler, og eventuell legionellavekst i det lukkede primærnettet vil ikke være en relevant problemstilling. Fjernvarmenettet på Nord-Jæren holder 70 °C på turvann og 40 °C på returvann. Det er heller ikke uvanlig at varmeanleggene i større bygg har vanntemperaturer som ligger i "legionella-området", men det fører likevel ikke til legionellafare siden det i likhet med primærnettet er lukkede anlegg der man fjerner så mye luft som mulig, og gjerne har en form for vannbehandling med vekst- og korrosjonsinhibitorer.

 

Temperaturløfting som Frank Dreblin nevner kommer med den bieffekten at disse systemene bruker mye energi på å løfte temperaturen dit.

Denne gang var det nok ikke meg, men "mittvisningsnavn" som foreslo temperaturløft   Men i visse tilfeller kan et temperaturløft være relevant, og man skreddersyr da varmepumper mht. arbeidsmediet for å komme opp til ønsket temperatur. Hybrid Energy sine løsninger er et eksempel på dette.

 

Kort oppsummert, det lønner seg ikke.

Datasentre er forskjellige nok til at man ikke kan ha ett fasitsvar.

1) Hvis man skal ha et tradisjonelt/gammeldags luftkjølt datasenter "slik man alltid har gjort det" med lav effekttetthet og gjerne colocation med mye forskjellig maskinvare: Nesten 100 % sannsynlig ikke lønnsomt.

2) Hvis man skal ha høy effekttetthet, type superdatamaskiner, HPC, maskinlæring á la Google, osv. er gjerne væskekjøling eneste muligheten for å håndtere varmen.* Har man allerede behov for denne infrastrukturen uansett, og utstyr som tåler temperaturer på chip på 60-70 °C så er veien mye kortere til å kunne selge varmt vann i stedet for å dumpe varmen over tak. Tar man f.eks. betalt 50 øre/kWh for fjernvarmen så er dette 50 øre/kWh mer enn alternativet der den dumpes over tak.

 

* Vann har som kjent mye bedre varmekapasitet enn luft. For å kjøle et 42U rack som avgir 20 kW, gitt et temperaturløft på 20 °C, så trenger man enten 3000 m3/h luft eller 0,86 m3/h vann. Sistnevnte er derfor lettere å håndtere mtp. plassbehov for kjøleinfrastrukturen.

 

kW/t

Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester

 

Her var tanken min at datasenteret kunne produsere strøm, i stedet for å fungere som et fjernvarmeanlegg

(og som flere av dere har omtalt som problematisk, som følge av at ut-temperaturen er for lav).

 

Da blir varmetapet fra CPU-kjølingen langt lavere, siden varmen ikke skal sendes langt avgårde.

 

[...]

 

Fjernvarme vs. forbrenningsanlegg til produksjon av strøm

I stedet for fjernvarme, tenker jeg Fortums anlegg i Oslo burde vært gjort om til forbrenningsanlegg for strømproduksjon.

 

https://www.eia.gov/energyexplained/?page=biomass_waste_to_energy#tab2

 

Da hadde man 

a) sluppet de omfattende gravearbeidene i Oslo

b) kunne produsere strøm som det enkelte sameie/borettslag kunne bruke til å drifte sine bergvarmeanlegg

c) fremtidig kunne produsere strøm for å ta unna peaker, når solcelle/vindmøller ikke klarer å produsere tilstrekkelig med strøm

(eks kalde mørke vintermåneder)

 

Fjernvarme i Oslo fremstår for meg over tid, som en dårligere og dårligere idé.

Problemet her er vel effektiviteten på strømproduksjon fra varmt vann, slik Simen1 nevnte.

 

Termoelektrisk strømproduksjon kjenner jeg ikke til tallene på. Sakene rundt Panasonic sine rør angir 1,3 W ved 10 cm rør, 90 °C gjennomstrømningstemperatur og 10 °C kjølevannstemperatur på utsiden av røret, men ikke hvor store vannmengder det er snakk om, eller hvor store temperaturendringer det er snakk om. Antar at det er fordi de ikke vil avsløre hvor dårlig effektiviteten faktisk er. Hvis temperaturen i røret f.eks. faller fra 90 til 89,5 °C på 10 cm for å produsere 1,3 W elektrisk effekt, så tilsvarer det ved 150 l/h vanngjennomstrømning (relativt normalt i et så lite rør) en termisk effekt på 87 W, med andre ord en effektivitet på 1,5 % ift. å bruke varmen direkte til oppvarming.

 

Hvis forbrenningsvarmen brukes til produksjon av damp så er saken en helt annen, da kan man lage strøm vha. en dampturbin mye mer effektivt. Man har fortsatt varmt kjølevann fra turbinen som da må fjernes på et vis, f.eks. ved å brukes som fjernvarme. Slik vises det også i linken din fra US Energy Information Administration.

Slike kombinerte løsninger er det mest effektive siden de utnytter forbrenningsenergien maksimalt, og kalles CHP-anlegg (combined heat and power). Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.

[Andre1980]

Jeg foreslår et krav om at store tjenestetilbydere som skal betjene et norsk publikum må følge norsk jurisdiksjon, ha serverne på norsk jord (for at norsk jurisdiksjon skal gjelde uten å krysse andre lands grenseforsvar, med de jurisdiksjoner som måtte gjelde der). Videre foreslår jeg at vi må kreve at disse tjenestene skattlegges i henhold til normale skatter her under vår jurisdiksjon. Herunder 25% mva på tjenester. Norsk jurisdiksjon innebærer også noen restriksjoner i forhold til reklame rettet mot barn og personvernregler (GDPR og norske).

 

Så det du i praksis foreslår er at Norge kvitter seg med internett, og i stede etablerer et nasjonalt intranett hvor kun selskap med server i Norge får drive? I tilleg til at en hver tjeneste skal være en betaltjeneste (for de må jo betale 25% mva)... 

 

Foruten dette så virker det som at det eneste som interesserer folket her med at Google har kjøpt denne svære tomten, er hvordan TU.no definerer tusen samt fjernvarme. 

[seventhwave]

 

[...]

Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester

 

[...] Slike kombinerte løsninger er det mest effektive siden de utnytter forbrenningsenergien maksimalt, og kalles CHP-anlegg (combined heat and power). Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.

 

Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester 

 

 

 

 Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.

 

Her har jeg åpenbart sovet i timen, for jeg var faktisk ikke klar over at det også blir produsert strøm i anlegget på Klemetsrud.

 

Noe jeg leste meg til fra linken din, var produsjonsmengden av strøm (GWh   ) versus fjernvarme.

• Elektrisitetsproduksjon:  150  GWh/år '

• Fjernvarmeleveranse:  700 GWh/år 

 

Er dette designvalg som er gjort, eller er det fysiske/praktiske begrensinger til at det ikke kan bli produsert mer strøm i forhold til fjernvarme?

 

(også så lurer jeg på hva det lille ett tallet i "superscript" innebærer. At de bruker strømmen selv i anlegget?)

[seventhwave]

Så det du i praksis foreslår er at Norge kvitter seg med internett, og i stede etablerer et nasjonalt intranett hvor kun selskap med server i Norge får drive? I tilleg til at en hver tjeneste skal være en betaltjeneste (for de må jo betale 25% mva)... 

 

Foruten dette så virker det som at det eneste som interesserer folket her med at Google har kjøpt denne svære tomten, er hvordan TU.no definerer tusen samt fjernvarme. 

 

Tja, det ble stilt andre spørsmål i tråden også, f.eks. hvilke (lokale) fordeler en slik etablering ville gi.

Men utover byggeaktivitet i etableringsfasen (bygg/el/vvs), har ingen av oss i tråden kunnet komme på noen varige fordeler dette vil gi. Snarere tvert i mot en rekke ulemper.

Derfor var spillvarme og bruken av denne, det evt eneste nyttige vi kunne se for oss.

Lokale arbeidsplasser kommer det med all sannsynlighet til å bli svært få av.

 

Kanskje du bedre kan belyse hvilke oppsider du ser for deg?

Endret 11. august 2019 av seventhwave