Google har kjøpt giganttomt i Skien

[NTB - digi]

Google har kjøpt giganttomt i Skien

[Holycrap]

2 eller 2000 mål?

 

vil tenke det er 2000 i og med at dere skriver stor, da skal det enten skrives:

2 000 eller 2000

https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Dato/#store

 

 

ellers er det interessant at google satser her. Skulle tro store IT selskaper ver lei av at Norske myndigheter er så med å tilrettelegge for investering i landet

[Xantippe]

2 eller 2000 mål?

 

vil tenke det er 2000 i og med at dere skriver stor, da skal det enten skrives:

2 000 eller 2000

https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Dato/#store

 

Samtidig er det flere som sier at punktum er tillat som tusenskiller. Og det gjør det mye mer lesbart!

https://www.skriftlig.no/tusenskille/

https://sprak.ntb.no/tall/

 

Verre er det når til og med journalister som skriver om økonomi ikke vet at engelsk billion er det samme som norsk milliard. Det har noen ganger gitt vanvittige resultater.

 

For øvrig: Språkrådet burde vært lagt ned. De er mest opptatt av å glatte over og forstå seg ihjel når språket radbrekkes og grammatiske regler brytes så det holder.

[Simen1]

Mellomrom som tusenskille er praktisk og vanskelig å misforstå.

Punktum som tusenskille kan bli forvekslet med amerikanske komma i enkelte situasjoner og er mer rotete enn nødvendig, noe som strider mot hele hensikten med tusenskiller.

 

At noen lingvister med lite praktisk tallerfaring går godt for det betyr ikke at det er en god løsning.

[Kurt Lekanger]

Mellomrom som tusenskille er praktisk og vanskelig å misforstå.

Punktum som tusenskille kan bli forvekslet med amerikanske komma i enkelte situasjoner og er mer rotete enn nødvendig, noe som strider mot hele hensikten med tusenskiller.

 

At noen lingvister med lite praktisk tallerfaring går godt for det betyr ikke at det er en god løsning.

 

På digi.no og tu.no har vi i likhet med veldig mange andre nettbaserte nyhetsmedier valgt å begynne å følge de samme reglene som NTB, hvor vi bruker punktum som tusenskille – selv om det historisk har vært korrekt å bruke mellomrom. Årsaken er som NTB skriver i sin språkguide:

 

"Store tall (over tre siffer) skrives med punktum mellom hvert tusen. Bruker du mellomrom i stedet for punktum, risikerer du at tallet deles ved linjeskift: 3.500, 3.500.000"

 

En mulighet er selvfølgelig å bruke "hardt mellomrom" (  i HTML) for å unngå at tall deles over to linjer, men det er upraktisk og tungvint å gjøre dette når man skal produsere store mengder tekst til nett (det er jo ingen egen tast for hardt mellomrom på tastaturet heller :-) ). Derfor har mange nettredaksjoner som nevnt gått over til å bruke punktum som tusenskille.

[Slaps]

Uff. Nok et eksempel hvor Språkrådets anbefaling faller for døve ører.

[Beernuts]

Hadde jo vært fint om slike 'sentre' ble desentralisert litt mer så man fikk utnyttet spillvarmen, litt som disse minerne som er kombinert med varmtvannsbereder. Å kalle de fjernvarmeanlegg er kanskje litt mer sosialt akseptert også?

[Simen1]

På digi.no og tu.no har vi i likhet med veldig mange andre nettbaserte nyhetsmedier valgt å begynne å følge de samme reglene som NTB, hvor vi bruker punktum som tusenskille – selv om det historisk har vært korrekt å bruke mellomrom. Årsaken er som NTB skriver i sin språkguide:

 

"Store tall (over tre siffer) skrives med punktum mellom hvert tusen. Bruker du mellomrom i stedet for punktum, risikerer du at tallet deles ved linjeskift: 3.500, 3.500.000"

 

En mulighet er selvfølgelig å bruke "hardt mellomrom" (  i HTML) for å unngå at tall deles over to linjer, men det er upraktisk og tungvint å gjøre dette når man skal produsere store mengder tekst til nett (det er jo ingen egen tast for hardt mellomrom på tastaturet heller :-) ). Derfor har mange nettredaksjoner som nevnt gått over til å bruke punktum som tusenskille.

Takk for innsikten. Punktumene skyldes altså ikke leserorienterte hensyn som lettlesthet, men praktiske hensyn for redaksjonen som igjen skyldes at spalte-funksjonen / sidegenereringsfunksjonen er dum. (Den skjønner ikke konteksten). Løsningen kan være både er leserorientert og lettvint for journalisten. En smartere spalte/side-generator. Ikke at dere burde bruke ressurser på å utvikle noe sånt, men noen burde det, gjerne i et samarbeid mellom flere mediehus. Kanskje løsningen fins allerede og er klar for lisensiering eller innkjøp. Ingen vits å finne opp krutt som allerede er funnet opp fra før.

Endret 9. august 2019 av Simen1

[Simen1]

Hadde jo vært fint om slike 'sentre' ble desentralisert litt mer så man fikk utnyttet spillvarmen, litt som disse minerne som er kombinert med varmtvannsbereder. Å kalle de fjernvarmeanlegg er kanskje litt mer sosialt akseptert også?

Hvis CPU-vannkjølerene skal levere vann som holder over 90ºC når det kommer fram til fjernvarmeabbonentene, og en anti-legionella-temperatur på minst 60ºC ved retur, hvor høy må da CPU-temperaturen være?

[seventhwave]

Mellomrom som tusenskille er praktisk og vanskelig å misforstå.

Punktum som tusenskille kan bli forvekslet med amerikanske komma i enkelte situasjoner og er mer rotete enn nødvendig, noe som strider mot hele hensikten med tusenskiller.

 

At noen lingvister med lite praktisk tallerfaring går godt for det betyr ikke at det er en god løsning.

 

| Digitaliseringsminister Nikolai Astrup mener teknologigigantens kjøp av tomten er en veldig god nyhet.

 

Vi har vært inne på dette i mange tråder tidligere, men siden det åpenbart er vanskelig for meg å se det Nicoaly Astrup konkluderer med, stiller jeg spørsmålet til alle dere andre her i tråden, og da spesielt deg Simen, da jeg vet at du ofte pleier å ha velresonnerte svar.

 

Hvilke fordeler vil Norge få av en slik etablering?

 

| "Rikelig tilgang på fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten gir et godt utgangspunkt for at Norge skal tiltrekke seg flere investeringer i datasentre"

 

Det er fordelene Google får.

Det er et velkjent faktum at Google, Facebook med fler, pløyer overskuddene til "lavskattland".

Hvis Norge da i tillegg fjerner maskinskatten, hvilke gevinster sitter nasjonen da igjen med?

Endret 9. august 2019 av seventhwave

[seventhwave]

Hvis CPU-vannkjølerene skal levere vann som holder over 90ºC når det kommer fram til fjernvarmeabbonentene, og en anti-legionella-temperatur på minst 60ºC ved retur, hvor høy må da CPU-temperaturen være?

 

Er det noen grunn til at man trenger så høy temperatur?

Til dusj ja, men til oppvarming av bolig og næringsbygg er vel svaret nei.

 

https://www.statkraft.no/Energikilder/Fjernvarme/

"vannbåren varme skaper et godt inneklima. Vannet som sirkulerer har en temperatur som ligger mellom 40-60 grader..."

[seventhwave]

Hadde jo vært fint om slike 'sentre' ble desentralisert litt mer så man fikk utnyttet spillvarmen, litt som disse minerne som er kombinert med varmtvannsbereder. Å kalle de fjernvarmeanlegg er kanskje litt mer sosialt akseptert også?

 

I så måte kunne jo dette vært interessant teknologi for datasentre:

https://www.offgridenergyindependence.com/articles/5058/thermoelectric-tubes-produce-electricity-from-hot-water

 

"The 10 cm-long fabricated thermoelectric tube using technologies introduced above can generate 1.3 W of electricity by running hot water of 90 °C inside, and cold water of 10 °C outside the tube."

 

Hvis norske myndigheter f.eks. satt som krav at datasentre ble pålagt slik teknologi, og føre denne strømmen gratis tilbake til Hafslund m.fl, kunne jeg i det minste sett én oppside ved etablering av store datasentre i Norge.

Endret 9. august 2019 av seventhwave

[missi]

| Digitaliseringsminister Nikolai Astrup mener teknologigigantens kjøp av tomten er en veldig god nyhet.

 

Vi har vært inne på dette i mange tråder tidligere, men siden det åpenbart er vanskelig for meg å se det Nicoaly Astrup konkluderer med, stiller jeg spørsmålet til alle dere andre her i tråden, og da spesielt deg Simen, da jeg vet at du ofte pleier å ha velresonnerte svar.

 

Hvilke fordeler vil Norge få av en slik etablering?

 

| "Rikelig tilgang på fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten gir et godt utgangspunkt for at Norge skal tiltrekke seg flere investeringer i datasentre"

 

Det er fordelene Google får.

Det er et velkjent faktum at Google, Facebook med fler, pløyer overskuddene til "lavskattland".

Hvis Norge da i tillegg fjerner maskinskatten, hvilke gevinster sitter nasjonen da igjen med?

Det drypper på lokale elektrikere under etablering og så er det stopp. Denne typen datasenter skaper ingen arbeidsplasser. Vi hadde hatt mer igjen for å bygge robothaller og tilbudt rimelige produksjonslinjer for hva som helst av fysiske produkt.

[Trond Grahnstedt]

Som vanlig, langt etter Danmark Sverige.

Hva kommer det av at vi er best på byråkratiske utredninger og dårligst på gjennomføring?

[Gjest Slettet+987123849734]

 

Hadde jo vært fint om slike 'sentre' ble desentralisert litt mer så man fikk utnyttet spillvarmen, litt som disse minerne som er kombinert med varmtvannsbereder. Å kalle de fjernvarmeanlegg er kanskje litt mer sosialt akseptert også?

Hvis CPU-vannkjølerene skal levere vann som holder over 90ºC når det kommer fram til fjernvarmeabbonentene, og en anti-legionella-temperatur på minst 60ºC ved retur, hvor høy må da CPU-temperaturen være?

Man kan heve temperaturen med varmepumpeteknologi. Blir det samme som at når man installerer bergvarme, så brukes ikke vannet direkte til oppvarming som kun er 6-8 grader varmt. Etter at væsken har vært igjenom varmepumpen har det kanskje -10 til - 15 grader.

[Frank Drebin]

 

Hvis CPU-vannkjølerene skal levere vann som holder over 90ºC når det kommer fram til fjernvarmeabbonentene, og en anti-legionella-temperatur på minst 60ºC ved retur, hvor høy må da CPU-temperaturen være?

Er det noen grunn til at man trenger så høy temperatur?

Til dusj ja, men til oppvarming av bolig og næringsbygg er vel svaret nei.

 

https://www.statkraft.no/Energikilder/Fjernvarme/

"vannbåren varme skaper et godt inneklima. Vannet som sirkulerer har en temperatur som ligger mellom 40-60 grader..."

 

Et fjernvarmenett kan fint ha 60 ºC turtemperatur. Dette stemmer godt med at myndighetene i nyeste teknisk forskrift (TEK17) angir at bygg skal ha lavtemperert varmeanlegg og definerer dette som 60 ºC eller lavere. Aberet er at relativt få eksisterende fjernvarmenett er designet for en slik temperatur, men trenden for fjernvarme er lavere temperaturer. Helst bør man ha en klynge med bygg rundt datasenteret som man bygger et fjernvarmenett til, da kan man virkelig få utnyttet spillvarmen. Evt. fiskeoppdrettsanlegg på land eller andre prosessanlegg som har jevnt og stort varmebehov året rundt. Hadde jeg vært mangemilliardær hadde jeg sett på mulighetene for å bygge et datasenter med drivhus rundt, slik at drivhusene kunne varmes i de kalde månedene med varmt vann i stedet for olje/gassfyring som mange bruker i dag.

 

Når det gjelder temperaturene i datasenteret så vet jeg at Asetek leverer løsninger der man kjører vann ved 40 ºC inn på kjølesystemet og tar ut 60 ºC etter CPU/GPU. Sikkert andre produsenter som har tilsvarende løsninger. Dette er altså fullt brukbart i alle nyere bygg. Trenden er høyere og høyere effekter på mindre areal i visse typer datasentre, så man blir etter hvert nødt til å kjøle med væske, luften klarer rett og slett ikke å frakte bort varmen raskt nok.

[missi]

Har hatt den diskusjonen med personell fra stort datasenter. Returvannet er rett og slett ikke varmt nok til å varme opp bygg.

[Frank Drebin]

Har hatt den diskusjonen med personell fra stort datasenter. Returvannet er rett og slett ikke varmt nok til å varme opp bygg.

Det krever at varmeopptaket skjer direkte på utstyret. Noen sentere har luftkjølte servere, og kjøling av den samme lufta via isvannsbaserte fancoiler i rommet. Da er man nede på veldig lavtemperert varme (kanskje 12 - 20 ºC på returvannet), noe som er ubrukelig til det meste.

 

Konseptet med bruk av varmt vann er ikke nytt u-utprøvd: https://www.datacenterdynamics.com/analysis/getting-into-hot-water/

[Simen1]

Er det noen grunn til at man trenger så høy temperatur?

Til dusj ja, men til oppvarming av bolig og næringsbygg er vel svaret nei.

 

https://www.statkraft.no/Energikilder/Fjernvarme/

"vannbåren varme skaper et godt inneklima. Vannet som sirkulerer har en temperatur som ligger mellom 40-60 grader..."

I norske anlegg ligger vanntemperaturen i turvannet typisk på 80 til 90 °C, mens den i danske anlegg kan være nede i 60 °C.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjernvarme

 

Vannet transporteres i rør fra Fortum Oslo Varmes anlegg, via fjernvarmenettet med en temperatur på rundt 95-120 °C. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre bygninger, går vannet tilbake til anlegget for ny oppvarming, før det sendes ut på fjernvarmenettet igjen. Temperaturen på returvannet inn til anlegget er på ca. 55-62 °C.

https://www.fortum.no/fjernvarme/om-fjernvarme/slik-fungerer-fjernvarme

 

Fjernvarmenettet er ganske varmt og ofte under høyt trykk for å kunne overføre store mengder varme uten å falle under legionellasikre temperaturer på returvannet. Hos forbrukeren går fjernvarmevannet gjennom en varmeveksler som sørger for at sløyfa holder den temperaturen som den skal og for å unngå at lekkasjer hos forbruker skal medføre nedstengning av fjernvarmenettet. Lokale lekkasjer løses lokalt.

[Simen1]

Sagt på en annen måte: Hadde det vært greit med 200 °C CPU-temperatur så hadde fjernvarme vært høyaktuelt.

 

Temperaturløfting som Frank Dreblin nevner kommer med den bieffekten at disse systemene bruker mye energi på å løfte temperaturen dit. Et 1MW datasenter blir fort til 2MW om man skal ha 100 °C tur-vann i stedet for 50 °C. Det kan være lønnsomt her i nord, på steder der man trenger så mye varme nesten hele året. Et datasenter plassert på et universitet kan for eksempel ha god nytte av noe sånt. Temperaturløftingen koster selvsagt en del i installaskonskostnad.