Nå kan den negative isrekorden i Arktis bli slått i løpet av få uker

[Salvesen.]

Isen er 4 prosent mindre nå, enn for 7 år siden.

Konsumprisindeksen for samme periode er på 16,2%, så dette er overhodet ikke alarmerende.

 

Men så er det jo slikt at normale og kjedelige nyheter ikke selger noe særlig, men klarer man ikke selv å filtrere vekk sensasjonene i media, så er ikke Internett plassen for deg å samle inn kunnskap og informasjon på.

Hva i alle dager har kpi med smelting å gjøre??

[Nautica]

 

Da hetebølgen flyttet seg til Grønland, ble det satt ny varmerekord også her. Rekorden på 4,7 grader ble satt på toppen av innlandsisen i over 3.000 meters høyde.

Over 10 milliarder tonn is smeltet i løpet av én dag, ifølge Danmarks meteorologiske institutt. Dette var mer enn dobbelt så mye som normalt.

Nå viser det seg at målingen på værstasjonen Summit ikke er korrekte, på andre nærliggende målestasjoner var det -2 grader. Det er fortsatt høyere en normalen på ca. -12 grader grunnet varmen fra Europa som har /hadde forflyttet seg.

 

Spørmålet er hvordan 10 milliarder tonn is pr.dag kan smelte i 2 minusgrader ?

Endret 10. august 2019 av Nautica

[-Birger-]

Nå viser det seg at målingen på værstasjonen Summit ikke er korrekte, på andre nærliggende målestasjoner var det -2 grader. Det er fortsatt høyere en normalen på ca. -12 grader grunnet varmen fra Europa som har /hadde forflyttet seg.

 

Spørmålet er hvordan 10 milliarder tonn is pr.dag kan smelte i 2 minusgrader ?

 

Summit er det høyeste målepunktet slik jeg forstod det i den lenken du legger ved. Det er i over 3000 meters høyde. Resten av Grønland er ikke i samme høyde og har dermed helt andre temperaturer.

Se feks på Nuuk https://www.yr.no/sted/Gr%C3%B8nland/Kujalleq/Nuuk/

 

Det er også slik at temperaturen måles i skyggen. Temperaturen i solen kan være betraketlig høyer.

https://www.yr.no/artikkel/hvordan-varsles-temperaturene_-1.11825992

 

Smeltingen det er snakk om er fra hele Grønnland og ettersom det regner mange plasser, solen skinner andre dager, isen er skitten noen steder ++ så får en en solid smelting..

[Nautica]

Smeltingen det er snakk om er fra hele Grønnland og ettersom det regner mange plasser, solen skinner andre dager, isen er skitten noen steder ++ så får en en solid smelting..

ta og les denne rapporten.

 

 

Sæsonen i Arktis 2017-18 har igen været ekstraordinær. En kold sommer med meget nedbør

har styrket Indlandsisen. Og gletsjerne fortsætter de seneste seks års udvikling, hvor de samlet

set stort set har bevaret deres areal. Havisen har til gengæld været mere udsat, og høje

vandtemperaturer samt varm vind medførte, at et stort område nord for Grønland var isfrit i to

perioder i henholdsvis februar og august.

[Villfaren]

Flere enn meg som blir litt smålig irritert når de skriver så mye om klimakrisen om dagen, og attpåtil så driver de å farter rundt med store fartøy, og knuser is?

[Rune Chr. Tollefsen]

 

Litt merkelig at Nansensenteret ikke tar dette med når de kommenterer isutbredelsen....

 

https://dagens.klassekampen.no/2019-07-15/stanset-av-isen

 

Hei, den er bak en betalingsmur. Kan du gjengi et referat av innholdet?

STOPP: Isen i Polhavet vant. Forskerne på Norges første isbryter hadde Nordpolen som mål, men måtte snu i tre meter tjukk havis.

 

Søndag morgen snudde forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» på nesten 85 grader nord. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tjukkere og mer massiv havis enn forventet.

 

– Her er det forholdene som bestemmer. Vi kunne kommet oss til 90 grader nord, men det ville tatt betydelig mer tid, sier kaptein Johnny Peder Hansen på «Kronprins Haakon».

 

Isen ble en utfordring fra dag én for Norges nye forskningsisbryter, som ble levert fra det italienske verftet i fjor. Dette toktet nordover skulle være den første store styrkeprøven.

 

Selv ikke en prislapp på 1,5 milliarder kroner, over 20.000 hestekrefter og et erfarent mannskap var nok til å overvinne isen i Polhavet. Skipet skal kunne gå med en viss fart i én meter is, i farvannet nord for Svalbard ble det møtt av betydelig tjukkere ismasser.

 

Motorene og propellene har slitt hardt i isen. Skipet har møtt motstand, stanset og trukket seg tilbake for å hente ny fart. Hele fartøyet har i vibrert sterkt når motstanden har blitt for stor. Også store isklumper ved de vendbare propellene har skapt utfordringer.

Ugjennomtrengelig

 

Forskernes mer enn to meter lange isbor og motorsager med rekordlange sverd kom seg heller ikke gjennom isen. – Her er tjukk ettårsis, kombinert med store partier flerårsis. Mange steder har vind og havstrømmer presset isen sammen til kraftige skrugarder, og flere av disse er ugjennomtrengelige for oss, sier Hansen.

 

Underveis er samlet forskerne inn prøver av arktiske organismer både på havbunnen fire kilometer under skipet, i vannsøyla, under isen, i isen og på isen.

 

Forskerne fra Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet leter blant annet etter nye organismer som inneholder kjemiske stoffer som kan bli råstoff for ny medisin, for eksempel mot kreft og hjertelidelser. Man ser også etter neste generasjon antibiotika. Det letes også etter arter i havet som kan bli framtidas mat.

 

– Vi hadde håpet å få tatt prøver fra selve Nordpolen også, men må innse at forholdene tillot ikke det. Vi er uansett inne i områder vi ikke har vært før, og er svært spente når de innsamlede materialene nå skal analyseres, sier toktleder Hans Christian Eilertsen.

 

Han er professor i arktisk biologi i Tromsø og har i over 40 år forsket på mikroalger.I flere år har satellittbilder vist at det er lite is i Polhavet, og den totale utbredelsen blir stadig mindre. Seinest i 2017 ble det rapportert om rekordlite is, og man kunne seile rundt Svalbard uten problemer.

 

I vinter har isforholdene endret seg. Det har vært kaldere, og isen har vokst seg tjukk. Etter mange års fravær var det i vinter isbjørn på Bjørnøya, midt i Barentshavet, noe som viser at iskanten var svært langt sør.

 

– Nå midt i juli ser vi få tegn på tining og at våren har kommet. Vi hadde ventet mer smelting og at isen var gått mer i oppløsning, sier kaptein Hansen som i flere tiår har arbeidet på ulike fartøyer i Arktis.

 

«Kronprins Haakon» har 36 forskere og teknikere med på toktet, og skipet er nå i Nansenbassenget, der det er 4000 meter dypt. Under hele toktet har temperaturen variert mellom null og et par varmegrader, det har skiftet mellom sol døgnet rundt og overskyet og tåke.

 

I vannet er det stabilt rundt to minusgrader, og det er her blant annet de hardføre isalgene som «spiser» CO2 og produserer oksygen, vokser.

 

– Vi er nå inne i områder der atlantisk varmt vann ikke påvirker, og her er arktiske arter som vi finner og skal lære mer om, sier toktleder Eilertsen.

Dyrker isalger

 

Forskere dyrker nå isalger i laboratorier om bord, og vil seinere se på hvorfor de har større og andre evner til å ta opp CO2 enn andre alger.

 

Tidligere har norske forskere måtte «haike» med andre lands isbrytere for å komme seg dypt inn i Polhavet. Ifølge forskerne svarer «Kronprins Haakon» til forventningene, selv om det råder en viss skuffelse over at man ikke kom helt fram og fikk samlet unikt biologiske materiale på verdens nordligste punkt.

 

På toktet legges det stor vekt på å samle arter til Marbank, en genbank i Tromsø¸ som lagrer og legger til rette for videre forskning.

 

Forsk­nings­is­bry­ter måt­te snu:

 

Klassekampen har vært med når et norsk skip for første gang skulle seile til verdens nordligste punkt.

«Kronprins Haakon» dro fra Tromsø 3. juli med 36 forskere om bord.

Dette var styrkeprøven til Norges nye forskningsisbryter som kostet 1,5 milliarder kroner.

Søndag morgen måtte skipet snu. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tykkere og tettere is enn forventet.