Kahuna Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 147TWH er det vi produserer i et godt år. Du påstod at innlands forbruk var 117TWHHva er dette for slags tullete argumentasjonsteknikk? Du tar forbruket et gitt år(2014) og sammenligner det med en *rekord* som ble satt et annet år? Det henger ikke på greip! Jeg sa 10% eller 15TWh, eksemplene viste bare at dette er mulig.De var mye høyere. Det er joselvfølgelig at de beste prosjektene blir gjennomført først. Hadde vindkraft subsidier kunne vert overført på samme måte til forbedringer av dagens kraftstasjoner hadde mangen flere satt i gang med dette og skaffet mye mere el kraft.Du har fortsatt ikke kommet med kilde på 15TWH. Jeg har allerede påpekt at det er galt å ekstrapolere gjennomførte prosjekter til hele kraftsystemet. Blant annet fordi det er de beste prosjektene som blir gjennomført mens de dårlige prosjektene ikke blir det. Om det om 2 år kommer biler med batteri energitetthet på 1000wh PR kilo. Hva tror du vil skje med de gamle? Ende opp som Nissan leaf som er nesten umulig å selge brukt? Er det da lurere å vente på teknologi som kan revolusjonere elbilene og beholde den gamle bilen inntil videre? Vil tippe at en dobling av energitetthet ikke er langt borte. Jeg velger i alle fall å vente. Har ingenting for seg å skifte ut en 7 år gammel bil som har mange år igjen. Om jeg eller noen andre kjører den har lite å si. Og sånn argumenterer en diesel-elsker. Siden det muligens kommer bedre elbiler en gang i fremtiden kan vi bare fortsette å kjøre diesel. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 (endret) Hva er dette for slags tullete argumentasjonsteknikk? Du tar forbruket et gitt år(2014) og sammenligner det med en *rekord* som ble satt et annet år? Det henger ikke på greip!Du har fortsatt ikke kommet med kilde på 15TWH. Jeg har allerede påpekt at det er galt å ekstrapolere gjennomførte prosjekter til hele kraftsystemet. Blant annet fordi det er de beste prosjektene som blir gjennomført mens de dårlige prosjektene ikke blir det.Og sånn argumenterer en diesel-elsker. Siden det muligens kommer bedre elbiler en gang i fremtiden kan vi bare fortsette å kjøre diesel.Jeg så ikke at du snakket om forbruket i 2014. Jeg snakket om dagens produksjon eller årene 2016 og 2017 fant ikke tallet for 2018. Tallene fant jeg her https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ Det ser ut til at innlands strømforbruk har økt fra 117twh til 135 i 2017 så da har vi bare 10TWH til overs. Vi har jo fått en masse nye el biler. Ellers så trodde jeg faktisk at vårt strømforbruk var redusert vha varmepumper osv Når det gjelder oppgraderinger så finnes det flere tall. Det spørs om bare virkningsgrad og vannmengde holdes konstant eller om man øker maksimal ytelse slik at flomvann minskes. Gjør man begge deler får man som regel flere kWh ut av anlegget. Husk at mange kraftstasjoner er bygget på 20 og 30 tallet. Ingen ante at det skulle bli behov for så mye kraft. Ergo bygget de ikke så alt for store generatorer. De bygget de de trengte den gang.I dag er situasjon en helt annen Jeg har dessverre ingen diesel bil. Endret 6. august 2019 av Trestein 1 Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 Du får heller si at politikerne (regjeringen) tuller når de skal gjennomføre halvering av CO2-utslipp innen 2030. Til en annen kommentator kan jeg tilføye at hydrogen basert å fornybar energi kan ta over oljens (og andre brensler) i sementindustrien og tilsvarende i andre industrier. Svar til KJ: Selvfølgelig tuller våre politikere når de vil halvere våre CO2-utslipp innen 2030. Det kan bare gjøres på en måte - å legge landet vårt brakk, og det helt uten målbar påvirkning på det globale miljø. Det politikerne vedtar i dag, skal oppfylles av de som kommer etter, hvem de nå enn måtte være. Da er det ikke vanskelig å vedta "ambesiøse mål", spesielt når målene fremsettes gjennom media som har null peiling på teknologi, som aldri stiller kritiske spørsmål om målene, og som finner krisemaksimering profitabelt. "Å redde verden fra klimakatastrofe" er også godt valgflesk i disse valgtider. Du derimot har god peiling - du kan ikke skjule deg bak uvitenhet. Det er ikke mulig å drive vår handelsflåte og SAS sine fly på vindmøllekraft på veldig mange ti-år. Det var jo godt å høre at du ikke er/har blitt sløv og har fått med deg regjeringens (og øvrige parteres enda større) målsettinger! Et lite spørsmål. Har du like liten tro på alle andre folk her i landet (som næringsliv, håndverkere, i universitetssektoren etc), som du har på politikere? Etter min mening kan norske politikere karakteriseres som både dyktige og ukorrupte! Målsettingen om halvering av CO2-utslippene fram til 2030 (fra ca 52 millioner tonn til ca 26 millioner tonn) er ambisiøse og jeg lurer på hvordan en skal klare det. En vil knapt lyktes med det for personbilers vedkommende. Anta ca 2,7 millioner personbiler i dag inkludert 250.000 elbiler og salg av i snitt 100.000 elblier per år fra 2020 og fram til 2030. En vil da ha et likt antall elbiler og fossilbiler i 2030. Busser har korte liv, så disse vil alle være elektrifisert i 2030. Lastebiler ligger noe etter (også kort levetid), men det skulle være mulig at alle er elektrifiserte i 2030. For ferjer innenlands er en allerede kommet langt, så disse burde alle være utslippsfrie i 2030. Hurtigbåter skulle kunne bli basert på batterier eller hydrogen innen 2030. Større skip har lang levetid (i området 30 år?), men de har den fordel at de relativt enkelt kan bygges om til hybrid, batteri eller hydrogendrift. Fly har typisk en levetid på 25 år og kan ikke konverteres. I tillegg til at luftfart er under stor ekspansjon på verdensbasis, er det særdeles viktig at store ressurser satses på hydrogen, el og hybridfly snarest. Per norsk innbygger er utslippet av CO2 like stort fra flyreiser (i inn og utland) som fra en nordmanns personbil. Sementindustri kan enkelt konverteres til å bli fyrt med hydrogen basert på fornybar energi. På oljeplattformer vil gassturbiner kunne erstattes med strøm fra land eller fra vindturbiner. Teknologien for sjøkabler og omformingsstasjoner er langt bedre og billigere enn den var for noen år siden (omfattende erfaring fra offshore vindparker). Strøm vil bli stadig billigere slik at overgang til omfattende elektrifisering vil stadig redusere driftsomkostningene i forhold til fossile brensler. Fossile brensler vil også i stadig større grad måtte betale for sine eksterne skader (via kvoter og utslippsavgifter (CO2, NOx, svovel etc). Stadig mer fornybar strøm (fra sol og vind) vil gi lengre perioder med lave strømpriser der en kan produsere hydrogen (gi lav pris for hydrogenet). Det jeg savner fra politikerne er skisser for hvilken teknologisk utvikling og implementering av elektrifisering de venter seg de neste årene fram til 2030. Når de setter opp utslippskutt på 50% inntil 2030, såbør jo dette sannsynliggjøres. Om du har innvendinger til disse betraktningene, så vil jeg gjerne høre fra deg Proton1! Lenke til kommentar
G0RJS955 Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 Jeg fant heller ingen relevant fremstilling av energiflyten over en vindmølle. I grunn svært rart at ingen forsker på dette. Når jeg søker, finner jeg rikelig med artikler og grafer om trykk- og vinhastighetsendringer gjennom en vindturbin, men jeg ser ikke at de underbygger helt nøyaktig det du forteller. Jeg forstår heller ikke helt argumentasjonen din, men det er noen år siden sist jeg arbeidet med termodynamikk. Det er derfor jeg etterspør en autoritativ kilde, gjerne en vitenskapelig artikkel, de er jeg vant til å lese. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 (endret) Når jeg søker, finner jeg rikelig med artikler og grafer om trykk- og vinhastighetsendringer gjennom en vindturbin, men jeg ser ikke at de underbygger helt nøyaktig det du forteller. Jeg forstår heller ikke helt argumentasjonen din, men det er noen år siden sist jeg arbeidet med termodynamikk. Det er derfor jeg etterspør en autoritativ kilde, gjerne en vitenskapelig artikkel, de er jeg vant til å lese.Da er du nok bruker av researchgate Her er en https://www.researchgate.net/profile/Somnath_Baidya_Roy/publication/258686379_Impacts_of_wind_farms_on_land_surface_temperature/links/5b3120a64585150d23d0396a/Impacts-of-wind-farms-on-land-surface-temperature.pdf?_sg%5B0%5D=YPEpjM4iSS17DVPXm1cqphK-MAZwNz686BYNPCMHmVph5P2osjPvDRqasq4qbg9Skmeb1-cJrjrt3nI39DlVxg.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_sg%5B1%5D=QclxKJmB6MqeAkjL1nzbODDxkIqb9HmbLpAle0v-w7jP6yjwhaSGTwYqBdpXZ1lGO3SZsmZhoSz-NyzU0a2lhANSrndmEbi1n4ariqj9k-w5.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_iepl= https://www.researchgate.net/publication/326854811_Nonlocal_Inadvertent_Weather_Modification_Associated_with_Wind_Farms_in_the_Central_United_States/fulltext/5b72cb3292851ca6505d6aa3/Nonlocal-Inadvertent-Weather-Modification-Associated-with-Wind-Farms-in-the-Central-United-States.pdf?_sg%5B0%5D=2kGd3vgpLtgjZXYEvXx85ZEQvfYhrvaT2DIoTaP-TqcCSCwsiFhasEhTRGBW25UEKzlS3qi9iKYpWX7hIzmzAQ.fQqUWd5XrdhvN3JJg9dQRcQNkdOFNuMEqxtvN6z3XAZy62Zldv_KU9qG94OmrL-nOFPOdz5J4mCodhYQcHai3g&_sg%5B1%5D=lqM0c12t0xPNp3obKjRz-7wwDbE8MONVUep_5dop3gYoaOy0ulzftoKCrk9cwBywzwtqMZ8892HqPGtc0QZlHBAY5t-FSu8eES8oKuTqPfS4.fQqUWd5XrdhvN3JJg9dQRcQNkdOFNuMEqxtvN6z3XAZy62Zldv_KU9qG94OmrL-nOFPOdz5J4mCodhYQcHai3g&_iepl%5BviewId%5D=jv4JX1y0GV3slHe91an8Audk&_iepl%5BentryChannel%5D=publicationDetail_similarResearch&_iepl%5Bcontexts%5D%5B0%5D=pdppi&_iepl%5BinteractionType%5D=publicationDownload&_iepl%5BrecActVar%5D=AccountCommonPeopleReferencesKeywordsBoostCLSWithoutReadsAndPublicationDate&_iepl%5BtargetEntityId%5D=PB%3A326854811 Endret 6. august 2019 av Trestein 1 Lenke til kommentar
Steinar F. Skrevet 6. august 2019 Del Skrevet 6. august 2019 vindmøller er kun økonomisk profit, handler ikke om miljø i det heletatt, politikerene bruker det bare for å kunne dytte dette inn i norsk natur... Solceller på takene til 10% av hus-stander hadde også vært fint, men da får vi som forbrukere mindre strømregninger og det tjener ikke strømselskapene på... se bare på SKATTEINNTEKTENE kommunene får ved vindmølleparkene, tenkt da hva utbyggere tjener... investorer, som kun sitter å regner penger, det er DISSE som tjener penger på rasering av den norske naturen. korrupsjon... 2 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 ... Det ser ut til at innlands strømforbruk har økt fra 117twh til 135 i 2017 så da har vi bare 10TWH til overs. Vi har jo fått en masse nye el biler. Ellers så trodde jeg faktisk at vårt strømforbruk var redusert vha varmepumper osv Vi har også blitt flere i Norge. CO2 utslipp per innbygger har gått ned selv om de totale utslippene har gått opp siden 1990. Vi bør uansett ha en strømproduksjon som gir et visst overskudd i et normalår. Om vi har 10TWh til overs men skal erstatte 95TWh med fossil energi sier det seg selv at vi må bygge ut 'noe'. Fordelen med å bygge ut vind(og sol) er at vi minsker sårbarheten vi har ved å basere oss 95% på vannkraft. Når det gjelder oppgraderinger så finnes det flere tall. Det spørs om bare virkningsgrad og vannmengde holdes konstant eller om man øker maksimal ytelse slik at flomvann minskes. Gjør man begge deler får man som regel flere kWh ut av anlegget. ... Jeg har ennå til gode å se en skikkelig vurdering av oppgraderingspotensialet i det norske kraftsystemet. Det 'beste' jeg fant var en representant for bransjen som mente det lå i størrelsesorden 3-5TWh. Både endring av avskrivningsregler og omregulering kan øke dette. Statnett har laget en rapport om å bytte ut fossil energi med strøm, verdt en titt. https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/et-elektrisk-norge--fra-fossilt-til-strom.pdf Lenke til kommentar
Proton1 Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Om du har innvendinger til disse betraktningene, så vil jeg gjerne høre fra deg Proton1! Svar til KJ: Jeg er stort sett enig i dine betraktninger. Det er også lett å enes om at verden en dag vil gå tom for fossil energi, først og fremst olje, og da må en alternativ mobil energibærer være tilgjengelig. En slik overgang ligger kanskje 30-50 år frem i tid, men vi gjør ingen stor feil om vi starter utvikling nå. Men for oss starter ikke en slik utvikling med å bygge vindmøller - elkraft er ingen mangelvare i Norge. Jeg mener det vitner om kunnskapsløshet blandt de som styrer oss når kun vindkraft omtales som fornybar energi. For å møte EU's krav til utslippsreduksjon innføres ordning med Grønne Sertifikater for å øke andel vindkraft - vår vannkraft syntes ikke å telle. Hvordan kan vindmøller redusere utslipp som vi ikke har? Det virker også lite gjennomtenkt når norske forhandlere med EU godtar samme utslippskrav som land med stort innslag av kullkraft. Å erstatte kull med subsidiert sol og vind for å redusere utslipp er "enkelt". For oss er utslippsreduksjon langt vanskeligere og derfor burde vårt mål være forskjellig fra EU's. 1 Lenke til kommentar
EremittPåTur Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Hyklersk fremstilling i overskriften, intet nytt fra den ikke så nøytrale TU. Faktum er at 76% er i utgangspunktet i mot. Finner det også ekstremt inkonsekvent å ønske vindturbiner samtidig som man nekter å innse deres negative miljøkonsekvenser. 1 Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Om du har innvendinger til disse betraktningene, så vil jeg gjerne høre fra deg Proton1! Svar til KJ: Jeg er stort sett enig i dine betraktninger. Det er også lett å enes om at verden en dag vil gå tom for fossil energi, først og fremst olje, og da må en alternativ mobil energibærer være tilgjengelig. En slik overgang ligger kanskje 30-50 år frem i tid, men vi gjør ingen stor feil om vi starter utvikling nå. Men for oss starter ikke en slik utvikling med å bygge vindmøller - elkraft er ingen mangelvare i Norge. Jeg mener det vitner om kunnskapsløshet blandt de som styrer oss når kun vindkraft omtales som fornybar energi. For å møte EU's krav til utslippsreduksjon innføres ordning med Grønne Sertifikater for å øke andel vindkraft - vår vannkraft syntes ikke å telle. Hvordan kan vindmøller redusere utslipp som vi ikke har? Det virker også lite gjennomtenkt når norske forhandlere med EU godtar samme utslippskrav som land med stort innslag av kullkraft. Å erstatte kull med subsidiert sol og vind for å redusere utslipp er "enkelt". For oss er utslippsreduksjon langt vanskeligere og derfor burde vårt mål være forskjellig fra EU's. Det var godt å høre at du er enig i mine antagelser om utviklingen de neste ti år. Jeg er også enig i ditt utgangspunkt om at vi ikke skal produsere strøm for Europa som vi må subsidiere. Norge har vært med å sørge for strømoverskudd i Norge og Europa de siste ti år og lenger, noe som har presset prisene ned til glede for norske forbrukere og fortvilelse for norske strømprodusenter (med egenkost på 5 øre per kWh kunne overskuddet vært enda høyere med noen tiørers høyere strømpris). Med økende andel fornybar strøm i Europa vil vår vannkraft bli stadig mer verdt som balansekraft til utlandet. En kraftig utbygging av vindkraft (også ut fra egne stigende behov) vil gjøre mye mer vannkraft tilgjengelig til balansekraft (strømutveksling) og prisen på denne strømmen vil bare gå opp, mens snittprisen på strømmen vi tar tilbake vil gå ned. Men Norge må være proaktiv på dette feltet, ellers vil EU-landene etter hvert finne sine egne løsninger for energibalanse. Vindkraft på land og særlig i urørt natur har mange ulemper. Men ut fra den katastrofale klimasituasjon verden er i, må også vi i Norge gjøre noen ofre. Etter hvert vil flytende vindturbiner kunne produsere strøm til en akseptabel pris (mot 60 øre per kWh i 2030 sier Equinor) og på sikt kan vi ta ned turbiner etter 25 års tjeneste på snaufjellet og fjerne de fleste spor av dem etter få år. Equinor ser ut til å få i oppdrag å utvikle vindparker med flytende vindturbiner rundt i verden på kommersielle vilkår, og gis derved anledning til å utvikle teknologien med bygging, installasjon og drift av slike vindparker slik at prisen per kWh går raskt ned. I tillegg kommer nye svært store vindturbiner som GE's 12 MW Haliade turbin som egner seg offshore da den er girløs og derved har sterkt redusert vedlikeholdsbehov. Vindkraft blir billigere og bedre år for år (som sol), Et mindre areal i Norskehavet med vindkraft vil være nok til å forsyne hele Europa med nok energi! Lenke til kommentar
dahln Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 ThorCon holder på med å lage et 3,5 GW kraftverk i Indonesia. Dette er basert på modulære flytende-salt reaktorer. De har beregnet kostnaden per kW/h til 3 cent. Standard pris for kullkraft er 5 cent. http://thorconpower.com/ For meg er det ingen tvil om at Modulære flytende-salt reaktorer vil erstatte kraftverk basert på fossilkraft. Om ikke annet, fordi at marginene er bedre. Så lenge man vil ha konveksjonskjøling så er slike reaktorer begrenset til 4GW. Det er nok derfor man vil bygge klynger. Og man vil bruke overskuddsvarme til industriell kjemi (sement, gjødsel, metallurgi, plastproduksjon, etc). Som en del av et verifikasjonsprosjekt som EU har kjørt så ble den første flytende-salt reaktoren siden Oak Ridge ble stoppet satt i drift. https://www.technologyreview.com/f/608712/a-thorium-salt-reactor-has-fired-up-for-the-first-time-in-four-decades/ En av de tingene som prosjektet verifiserte var at man kan ha variabel effekt fra en slik reaktor. MAO exit eksport av norsk kraft. 1 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Det var godt å høre at du er enig i mine antagelser om utviklingen de neste ti år. Jeg er også enig i ditt utgangspunkt om at vi ikke skal produsere strøm for Europa som vi må subsidiere. Norge har vært med å sørge for strømoverskudd i Norge og Europa de siste ti år og lenger, noe som har presset prisene ned til glede for norske forbrukere og fortvilelse for norske strømprodusenter (med egenkost på 5 øre per kWh kunne overskuddet vært enda høyere med noen tiørers høyere strømpris). Med økende andel fornybar strøm i Europa vil vår vannkraft bli stadig mer verdt som balansekraft til utlandet. En kraftig utbygging av vindkraft (også ut fra egne stigende behov) vil gjøre mye mer vannkraft tilgjengelig til balansekraft (strømutveksling) og prisen på denne strømmen vil bare gå opp, mens snittprisen på strømmen vi tar tilbake vil gå ned. Men Norge må være proaktiv på dette feltet, ellers vil EU-landene etter hvert finne sine egne løsninger for energibalanse. Vindkraft på land og særlig i urørt natur har mange ulemper. Men ut fra den katastrofale klimasituasjon verden er i, må også vi i Norge gjøre noen ofre. Etter hvert vil flytende vindturbiner kunne produsere strøm til en akseptabel pris (mot 60 øre per kWh i 2030 sier Equinor) og på sikt kan vi ta ned turbiner etter 25 års tjeneste på snaufjellet og fjerne de fleste spor av dem etter få år. Equinor ser ut til å få i oppdrag å utvikle vindparker med flytende vindturbiner rundt i verden på kommersielle vilkår, og gis derved anledning til å utvikle teknologien med bygging, installasjon og drift av slike vindparker slik at prisen per kWh går raskt ned. I tillegg kommer nye svært store vindturbiner som GE's 12 MW Haliade turbin som egner seg offshore da den er girløs og derved har sterkt redusert vedlikeholdsbehov. Vindkraft blir billigere og bedre år for år (som sol), Et mindre areal i Norskehavet med vindkraft vil være nok til å forsyne hele Europa med nok energi! "60 øre per kWh i 2030 sier Equinor" Enig i det meste av det du skriver, og jeg regner med at både du og Proton 1 er gode på regneark. Hva er egentlig galt med regnestykket under, som viser at med dagens teknologi så er det god butikk å bygge energianlegg på havet med 30 øre/kWh. Poenget er at energibransjen kan være passasjerer på havmerder av typen Nordlaks bygger. Regnearket er laget for å finne fortjenesten i kombinasjonsanlegg av oppdrett og energiopptak fra vind og bølger. Merdvolum: 800 000 qm Slaktefisk pr. år: 13000 tonn Salgspris laks: kr 60,-/kg Utgifter oppdrett: kr 40,-/kg Investering: 3 mrd. Avdragstid lån: 20 år Rentefot: 6% Energiproduksjon: 40 MW Utnyttelsesgrad: 45% Strømpris Nord Pool: 30 øre/kWh Drift og vedlikehold energi: 10 øre/kWh Fortjenesten blir da 20%, og en god investering for Equinor som har kapitalen som trengs. Lenke til kommentar
G0RJS955 Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Da er du nok bruker av researchgate Her er en https://www.researchgate.net/profile/Somnath_Baidya_Roy/publication/258686379_Impacts_of_wind_farms_on_land_surface_temperature/links/5b3120a64585150d23d0396a/Impacts-of-wind-farms-on-land-surface-temperature.pdf?_sg%5B0%5D=YPEpjM4iSS17DVPXm1cqphK-MAZwNz686BYNPCMHmVph5P2osjPvDRqasq4qbg9Skmeb1-cJrjrt3nI39DlVxg.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_sg%5B1%5D=QclxKJmB6MqeAkjL1nzbODDxkIqb9HmbLpAle0v-w7jP6yjwhaSGTwYqBdpXZ1lGO3SZsmZhoSz-NyzU0a2lhANSrndmEbi1n4ariqj9k-w5.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_iepl= Nå har jeg lest artikkelen, to ganger, og jeg finner ikke belegg for påstandene dine. Det er mulig jeg overser noe, så jeg ville sette pris på om du kunne identifisere nøyaktig hvor i artikkelen du mener belegget ligger. Det var språklige pussigheter også, så jeg vil også gjerne vite hvordan du kan etablere akkurat denen artikkelen som autoritativ. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Nå har jeg lest artikkelen, to ganger, og jeg finner ikke belegg for påstandene dine. Det er mulig jeg overser noe, så jeg ville sette pris på om du kunne identifisere nøyaktig hvor i artikkelen du mener belegget ligger. Det var språklige pussigheter også, så jeg vil også gjerne vite hvordan du kan etablere akkurat denen artikkelen som autoritativ. Det var det jeg fant i farta. Resten er ren fysikk. Bremser du lufta vil trykk og temperatur stige. Bernoulli. 1 Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Det var godt å høre at du er enig i mine antagelser om utviklingen de neste ti år. Jeg er også enig i ditt utgangspunkt om at vi ikke skal produsere strøm for Europa som vi må subsidiere. Norge har vært med å sørge for strømoverskudd i Norge og Europa de siste ti år og lenger, noe som har presset prisene ned til glede for norske forbrukere og fortvilelse for norske strømprodusenter (med egenkost på 5 øre per kWh kunne overskuddet vært enda høyere med noen tiørers høyere strømpris). Med økende andel fornybar strøm i Europa vil vår vannkraft bli stadig mer verdt som balansekraft til utlandet. En kraftig utbygging av vindkraft (også ut fra egne stigende behov) vil gjøre mye mer vannkraft tilgjengelig til balansekraft (strømutveksling) og prisen på denne strømmen vil bare gå opp, mens snittprisen på strømmen vi tar tilbake vil gå ned. Men Norge må være proaktiv på dette feltet, ellers vil EU-landene etter hvert finne sine egne løsninger for energibalanse. Vindkraft på land og særlig i urørt natur har mange ulemper. Men ut fra den katastrofale klimasituasjon verden er i, må også vi i Norge gjøre noen ofre. Etter hvert vil flytende vindturbiner kunne produsere strøm til en akseptabel pris (mot 60 øre per kWh i 2030 sier Equinor) og på sikt kan vi ta ned turbiner etter 25 års tjeneste på snaufjellet og fjerne de fleste spor av dem etter få år. Equinor ser ut til å få i oppdrag å utvikle vindparker med flytende vindturbiner rundt i verden på kommersielle vilkår, og gis derved anledning til å utvikle teknologien med bygging, installasjon og drift av slike vindparker slik at prisen per kWh går raskt ned. I tillegg kommer nye svært store vindturbiner som GE's 12 MW Haliade turbin som egner seg offshore da den er girløs og derved har sterkt redusert vedlikeholdsbehov. Vindkraft blir billigere og bedre år for år (som sol), Et mindre areal i Norskehavet med vindkraft vil være nok til å forsyne hele Europa med nok energi! "60 øre per kWh i 2030 sier Equinor" Enig i det meste av det du skriver, og jeg regner med at både du og Proton 1 er gode på regneark. Hva er egentlig galt med regnestykket under, som viser at med dagens teknologi så er det god butikk å bygge energianlegg på havet med 30 øre/kWh. Poenget er at energibransjen kan være passasjerer på havmerder av typen Nordlaks bygger. Regnearket er laget for å finne fortjenesten i kombinasjonsanlegg av oppdrett og energiopptak fra vind og bølger. Merdvolum: 800 000 qm Slaktefisk pr. år: 13000 tonn Salgspris laks: kr 60,-/kg Utgifter oppdrett: kr 40,-/kg Investering: 3 mrd. Avdragstid lån: 20 år Rentefot: 6% Energiproduksjon: 40 MW Utnyttelsesgrad: 45% Strømpris Nord Pool: 30 øre/kWh Drift og vedlikehold energi: 10 øre/kWh Fortjenesten blir da 20%, og en god investering for Equinor som har kapitalen som trengs. Jeg tenker at en bør prøve hver teknologi for seg før en kombinerer dem. Flytende vindkraft er for tiden alt for dyr! Lenke til kommentar
G0RJS955 Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 Det var det jeg fant i farta. Resten er ren fysikk. Bremser du lufta vil trykk og temperatur stige. Bernoulli. Det er godt mulig det var det du fant i farta, men når jeg bruker timer på å studere dette, er det rimelig å forvente at du vet hva du skriver om. For dette er vel innenfor ditt fagfelt? Igjen: nøyaltig hvor i artikkelen har du belegget? 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 7. august 2019 Del Skrevet 7. august 2019 (endret) Det er godt mulig det var det du fant i farta, men når jeg bruker timer på å studere dette, er det rimelig å forvente at du vet hva du skriver om. For dette er vel innenfor ditt fagfelt? Igjen: nøyaltig hvor i artikkelen har du belegget?Det er helt vanlig å korrigere målinger for lufthastighet. Måler man trykk i luft som er i bevegelse må man korrigere for dette. Dynamisk trykk er 0,5*rho*v*v Temperatur kan finnes fra almen gassligning p*v/t er konstant Poenget er at det nesten er umulig å måle trykkdifferanse som er så små som dem man har før og etter en vindmølle. Derfor sier jeg ikke at det er 0,5 grad slik de har målt. Det kan teoretisk deres seg om noen millipacal og milligrader. Dette klarer de ikke å måle men fysikken er slik. Bygger vi mange nok slike vil nok lufthastighet synke Enda mere om ikke ipcc sine modeller Begynner å slå til og skape mere stormer og orkaner Global vindhastighet har sunket 25% siste 70 år og da blir det bittelitt utslag når man regner bernoulli.Utslagene disse har fått skyldes nok at vindmøllen mikser luft. Husk at en stor mølle kan være nesten 200meter høy og da er temperaturen på luften ca en grad lavere. Har du studert fluiddynamikk? Endret 7. august 2019 av Trestein Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 8. august 2019 Del Skrevet 8. august 2019 Jeg tenker at en bør prøve hver teknologi for seg før en kombinerer dem. Flytende vindkraft er for tiden alt for dyr! I store bedrifter er det et team som jobber frem nye prosjekt, slik at feil lettere blir oppdaget. Jeg tenker som så at TU kan også sees på som et team med 10 000 personer, og når en presenterer noe som bryter med de etablerte er det mange som kikker en i kortene. Regnearket mitt bryter ganske radikalt med Equinor sine sannheter, som sier at havvind ikke tjener penger med en markedspris på strøm under kr 1,-/kWh. Equinor viser til Hywind, og kanskje også Equinor tenker prinsipielt, slik som deg, og vil ikke se på kombinasjonsmulighetene. Dersom både maten og energien blir billigere ved å kombinere virker en slik prinsipiell holdning til innovasjon egentlig ganske håpløs. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 8. august 2019 Del Skrevet 8. august 2019 ... Finner det også ekstremt inkonsekvent å ønske vindturbiner samtidig som man nekter å innse deres negative miljøkonsekvenser. Hva med det motsatte? Ser ut som det er flere her inne som ser på vindkraft som det Store Satan som man Ikke Kan Akseptere uansett hva man måtte gjøre av forbedringer.. Lenke til kommentar
oophus Skrevet 8. august 2019 Del Skrevet 8. august 2019 Hva med det motsatte? Ser ut som det er flere her inne som ser på vindkraft som det Store Satan som man Ikke Kan Akseptere uansett hva man måtte gjøre av forbedringer.. Man kan da løse problematikken på en annen måte, fremfor å rasere naturen våres. Kraftselskapene kan komme og lease takene våres, for å installere solcellepaneler istedenfor. Strøm de produserer går til dem, og ikke til oss, og de kunne betalt mindre per hus kontra det man tjener om man installerte dem selv. Vi har nok av takoverflate å ta av, så hvorfor ikke utnytte oss av det først? Det å rasere naturen med 250 meter høye skyggekastere syns jeg er noe man kan gjøre som siste ressurs, om det virkelig blir nødvendig. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå