Store forskjeller i energibehovet sommer og vinter skaper problemer for Svalbard. Det vil de løse med en batteripark

[inaa]

Store forskjeller i energibehovet sommer og vinter skaper problemer for Svalbard. Det vil de løse med en batteripark

[Nerowulf]

Hvis det er snakk om langtidslagring, er ikke hydrogen da et mulig alternativ?

 

Denne artikkeklen tilsier at batteri og hydrogen er et billigere alternativ enn batteri alene.

Hybrid battery-hydrogen storage system was found to be more cost competitive with unit cost of electricity at $0.626/kWh (US dollar) compared to battery-only energy storage systems with a $2.68/kWh unit cost of electricity.
The use of excess stored hydrogen to generate extra electricity further reduced the cost to $0.494/kWh.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/10/2825/pdf

Endret 5. august 2019 av Nerowulf

[Sturle S]

Hvis det er snakk om langtidslagring, er ikke hydrogen da et mulig alternativ?

Hydrogen med elektrolyse frå kolkraft!? Dersom du verkeleg vil koke planeten..

 

Nei, hydrogen er ikkje eigna. Verknadsgrada for straum -> hydrogen -> straum er alt for låg. Hydrogen er dessutan dyrt og farleg samanlikna med batteri.

 

Langtidslagring har dei dessutan. Kol kan lagrast veldig lenge. Her er det snakk om eit buffer som kan brukast gjennom døgeret for å unngå å køyre kraftverket veldig ineffektivt.

[0QE8JCM8]

Det vi trenger på Svalbard er én ubemannet værstasjon.

 

Hele verden forstår at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Dagens Svalbard-samfunn basert på utvinning av kull, med tillegg av stor turisttrafikk i sårbar natur, på det stedet som mest tydelig lider av verdens CO2-utslipp er bare helt feil, jeg regner med at det ikke trengs ytterligere forklaring. Alle tiltak for å prøve å gjøre kullutvinning på Svalbard mer miljøvennlig bare skriker avlatshandel.

 

Jeg forstår at berettigelsen for å opprettholde Svalbardsamfunnet er politisk/territoriebasert og ikke har noe med kullreserver å gjøre. Hvis vi skal videreføre bosetning, se heller på hvordan det kan gjøres CO2-fritt. Forskning på å skape CO2-nøytrale bosettinger under arktiske forhold er fremtidsrettet.

[3FKY9EYR]

Batterier løser spisslaster over døgnet, ikke sesongvariasjoner. Overskriften samsvarer lite med innholdet i artikkelen. Spillvarme fra kullkraftproduksjonen gir mening å lagre i bakken for å løse sesongvariasjoner.

[KalleKanin]

Stusser også over følgende:

Utfordringen nå er finansiering. Lokalstyret har ikke muligheten til å bære hele investeringen med lokale midler. 

Derfor ber de om at prosjektet blir fullfinansiert av staten, men har også parallelt samtaler med relevante støtteordninger.
<.......>
– Det koster en god del penger, men det er en god investering som vil være lønnsom. Batteriet vil redusere driftskostnadene. I tillegg mener vi det vil bedre strømkvaliteten og forsyningssikkerheten, understreker han.

 

Hvis dette er en lønnsom investering, hvorfor må det da fullfinansieres av staten?
 

For min del kan man gjerne ha turisme og gud vet hva på Svalbard, men da bør det være selvfinansiert.

Hvorfor skal staten sponse turisme o.l. på Svalbard?

Men tilbake til artikkelen:

Som vanlig særdeles tynt med teknisk fakta om løsningen, og til dels svak sammenheng mellom overskrift og innhold.

 

F.eks. hva slags type batterier snakker vi om?

Det kommer ikke helt klart frem om det primært er toppene som i dag tas med dieselaggregat, eller om det er mer langsiktig lagring som er behovet?

 

Ville "Flow-batterier" være et alternativ her?

https://www.sciencemag.org/news/2018/10/new-generation-flow-batteries-could-eventually-sustain-grid-powered-sun-and-wind

Endret 5. august 2019 av KalleKanin

[Viggo Stenbekk]

DN har en meget interessant (+) artikkel om det samme i dag. Megapack batterilager er en trussel mot norsk gass fordi det er en mye billigere og svært mye raskere teknologi for å ta unna effekttopper. https://www.dn.no/energi/tesla/batterier/bjorn-haugland/tesla-batteri-utfordrer-norsk-gass/2-1-646298

[Sturle S]

Eg fann litt meir teknisk informasjon om elforsyninga på Svalbard her:

https://www.thema.no/wp-content/uploads/2018/08/THEMA-og-Multiconsult-Energiforsyningen-p%C3%A5-Svalbard_final-.pdf

 

Lasta varierer stort sett mellom 4 og 6 MW gjennom døgeret heile året, med litt lågare toppar i juli. Spissane går mellom 2 og 7 MW. Kraftverket har to turbinar på teoretisk 5,5 MW, men dei kan ikkje produsere meir enn 7,5 MW til saman. Den eine har elektrisk verknadsgrad på 19% + 63% til fjernvarme. Den andre har elektrisk verknadsgrad på 27%.

 

Turbin 1 kan produsere opp til 16 MW fjernvarme, og vert køyrt i takt med fjernvarmebehovet. Det varierer mellom 2 og 16 MW, men høg varmekapasitet i fjernvarmenettet gjer at lastvariasjonane vert mjukare enn for kraftproduksjonen. Turbin 2 vert brukt til å justere kraftproduksjonen. Dermed vert spesielt turbin 2 køyrt med sterkt varierande last, med høg slitasje og dårleg verknadsgrad om resultat.

 

Med eit 10 MWh/5MW batteri kan dei klare seg med ein turbin mykje av tida. Turbin nummer 2 kan då gå med stabilt turtal til batteriet er nær fullt, og slåast av i periodar med låg elektrisk last eller høg produksjon frå solcellepanel. Det verkar for meg som ei fornuftig løysing som maksimerer verknadsgrada og reduserer utslepp og forlengar levetida. Det finst fleire kommersielle tilbydarar av slike batteri.

 

I tillegg har Longyearbyen eit reservekraftverk som går på diesel. Det kan starte fort når kolkraftverket ikkje klarer å henge med. Dei har òg fleire reservekjelar for fjernvarme distribuert rundt omkring i byen.

 

Interessant opplysning: 30% av kraftforbruket går til kraftverket og gruva som produserer kol til kraftverket.

[TOILJ52Y]

Norge er landet for de helt store paradokser når det gjelder energi. Svalbard er bare et lite men godt eksempel på det.

På Svalbard har vi, av politiske og praktiske grunner, primært valgt å bruke kull og noe diesel for å produsere el og varme. Fornybar energi blir fortsatt mest diskutert i sammenheng med hvordan energi skal lagres.

Svalbard, er selvsagt et ekstremt sted for mennesker å bo, men det er mer representetativt for verdens energiutfordring enn det resten av Norge er. De har kull og vind i rikelige mengder, men fint lite andre energiressurser.

På Svalbard trengs relativt mye varme, særlig om vinteren. De har fjernvarmeanlegg, i hvert fall i Longyearbyen, slik at de i hvert fall ikke trenger å sløse med elektrisitet i panelovner m.m. slik vi gjør på fastlandet.

En troverdig norsk miljø- og energipolitikk må etablere en plan for hvordan energiforsyningen på Svalbard skal løses med fornybare ressurser. Om det inkluderer vindkraft, geovarme eller biomasse/biogass for produksjon av energi og batteri eller hydrogen for lagring av energi gjenstår å se, sannsynligvis i en eller annen kombinasjon. Løsningen må være bærekraftig, også økonomisk.

Jeg synes vi må se på Svalbard som en mulighet og ikke et problem. Vi kan gjøre Svalbard til et demonstrasjonssted for hvordan energibehovet kan løses der forutsetningene er mer utfordrende enn på fastlandet.

[N8591NB4]

Vi var på Svalbard i 2002 og kraftverkets kullforbruk var omtrent det som ble tatt ut av gruvene. Skal man gå etter effektivitet bør man legge ned gruva, bygge om kullkraftverket til gass som blir skipet inn fra fastlandet.

Uten gruvedrift vil det være færre folk som jobber og bor der. Mindre forbruk som resultat, samt negativ spiral for butikkerfaring og tjenester kan føre til nedleggelser og ytterligere reduksjon av behov for kraft og fjernvarme.

 

Når polisen smelter, burde vi ikke ha et møkkete kullkraftverk midt oppe i det hele..

Kanskje Det mest fornuftige er å nedskalere _betydelig_ der oppe. Kanskje dieselaggregatene de allerede har der er nok til det lille som blir igjen. Polisen og frølageret fortjener at vi forurenser minst mulig der oppe. Forurense minst mulig er ensbetydende med minst mulig aktivitet, og færrest mulige flyavganger også...

 

Å opprettholde kullkraft for turistenes skyld blir ihvertfall helt på tryne....

[awil]

Å opprettholde kullkraft for turistenes skyld blir ihvertfall helt på tryne....

 

Vi opprettholder ikke befolkning på Svalbard for turistenes skyld. Det er viktig for Norge å ha folk boende på Svalbard for å forsvare kravet vårt på området. Det er et veldig spesielt område siden alle land kan etablere bosetninger der, som Russland har (Barentsburg)

 

Vi har også et universitetssenter i Longyearbyen for forskning og utdanning.

 

En nedskalering vil nok ikke være veldig fornuftig hvis vi ønsker å ha folk på øya i det hele tatt.

 

Jeg er enig i at det symbolsk sett er et stort problem med kullkraft på Svalbard, men i praksis er det vel egentlig totalt ubetydelig? La oss heller bruke Svalbard som et sted å prøve ut fornybare løsninger for de mest ekstreme forhold.

[Sturle S]

Vi opprettholder ikke befolkning på Svalbard for turistenes skyld. Det er viktig for Norge å ha folk boende på Svalbard for å forsvare kravet vårt på området. Det er et veldig spesielt område siden alle land kan etablere bosetninger der, som Russland har (Barentsburg)

Ikkje alle land. Landet må ha skrive under Svalbardtraktaten.

 

Faktisk har alle innbyggjarar frå alle land som har skrive under Svalbardtraktaten rett til å slå seg ned på øygruppa og drive med jakt, fiske og/eller næringsverksemd. Det er nok litt underkommunisert at afghanarar med låg sjanse til å få asyl i Noreg kan reise til Svalbard og starte næringsverksemd der, og der har dei like stor rett til å bu der som nordmenn. (Det fungerer ikkje for ein syrar, for Syria har ikkje skrive under traktaten.)

[NgZ]

Batterier løser spisslaster over døgnet, ikke sesongvariasjoner. Overskriften samsvarer lite med innholdet i artikkelen. Spillvarme fra kullkraftproduksjonen gir mening å lagre i bakken for å løse sesongvariasjoner.

På Svalbard, der det er et problem at permafrosten tiner, gir det definitivt IKKE mening å lagre varme i bakken...

[Simen1]

Hvis det er snakk om langtidslagring, er ikke hydrogen da et mulig alternativ?

 

Denne artikkeklen tilsier at batteri og hydrogen er et billigere alternativ enn batteri alene.

Hybrid battery-hydrogen storage system was found to be more cost competitive with unit cost of electricity at $0.626/kWh (US dollar) compared to battery-only energy storage systems with a $2.68/kWh unit cost of electricity.

The use of excess stored hydrogen to generate extra electricity further reduced the cost to $0.494/kWh.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/10/2825/pdf

For batterier er det kun snakk om korttidslagring. 10MWh, 5MW. Altså kapasitet til 2 timer på full last.

For det termiske varmelagret som også er nevnt i artikkelen er det snakk om langtigslagring. Hydrogen koster nok en orden eller to mer enn varmelagret.

 

Det vi trenger på Svalbard er én ubemannet værstasjon.

 

Hele verden forstår at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Dagens Svalbard-samfunn basert på utvinning av kull, med tillegg av stor turisttrafikk i sårbar natur, på det stedet som mest tydelig lider av verdens CO2-utslipp er bare helt feil, jeg regner med at det ikke trengs ytterligere forklaring. Alle tiltak for å prøve å gjøre kullutvinning på Svalbard mer miljøvennlig bare skriker avlatshandel.

 

Jeg forstår at berettigelsen for å opprettholde Svalbardsamfunnet er politisk/territoriebasert og ikke har noe med kullreserver å gjøre. Hvis vi skal videreføre bosetning, se heller på hvordan det kan gjøres CO2-fritt. Forskning på å skape CO2-nøytrale bosettinger under arktiske forhold er fremtidsrettet.

Dette går jo i riktig retning:

- Dieselaggregatene erstattes av batterier

- Batteriene og det termiske varmelagret legger til rette for mer fornybar kraft (sol og vind)

 

Ting tar tid, men på lang sikt må vi ha et mål om at Svalbard-samfunnet blir utslippsfritt. Da kan de drive med satelittdata, forskning og allskens annet der oppe.

[olemars]

Svalbard burde jo være perfekt som et testsenter for bærekraft og omstilling, med mål om å bli mest mulig selvforsynt og miljøavtrykksfritt.  Ikke bare energiproduksjon men matproduksjon, resirkulering, automatisert fabrikering etc.

 

Burde være av interesse for de som driver med planlegging av mars og månebaser også.

Endret 5. august 2019 av olemars

[nessuno]

Hvis det er snakk om langtidslagring, er ikke hydrogen da et mulig alternativ?

 

Denne artikkeklen tilsier at batteri og hydrogen er et billigere alternativ enn batteri alene.

Hybrid battery-hydrogen storage system was found to be more cost competitive with unit cost of electricity at $0.626/kWh (US dollar) compared to battery-only energy storage systems with a $2.68/kWh unit cost of electricity.

The use of excess stored hydrogen to generate extra electricity further reduced the cost to $0.494/kWh.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/10/2825/pdf

 

Hydrogen har aldri vært, er ikke nå, og i all overskuelig fremtid har ikke potensiale til å være noe annet enn meget farlig og tragisk ueffektiv medie for lagring av energi.

[Ketill Jacobsen]

 

Hvis det er snakk om langtidslagring, er ikke hydrogen da et mulig alternativ?

 

Denne artikkeklen tilsier at batteri og hydrogen er et billigere alternativ enn batteri alene.

Hybrid battery-hydrogen storage system was found to be more cost competitive with unit cost of electricity at $0.626/kWh (US dollar) compared to battery-only energy storage systems with a $2.68/kWh unit cost of electricity.

The use of excess stored hydrogen to generate extra electricity further reduced the cost to $0.494/kWh.

https://www.mdpi.com/1996-1073/11/10/2825/pdf

 

Hydrogen har aldri vært, er ikke nå, og i all overskuelig fremtid har ikke potensiale til å være noe annet enn meget farlig og tragisk ueffektiv medie for lagring av energi.

Sa nessung med ryggen mot framtida!

 

Mye tyder på hydrogen er kommer stadig raskere for tyngre anvendelser som tog, skip og fly og som langtidslagring av energi (balansering av fornybar energi).

[G0RJS955]

Det vi trenger på Svalbard er én ubemannet værstasjon.

 

Hele verden forstår at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Dagens Svalbard-samfunn basert på utvinning av kull, med tillegg av stor turisttrafikk i sårbar natur, på det stedet som mest tydelig lider av verdens CO2-utslipp er bare helt feil, jeg regner med at det ikke trengs ytterligere forklaring. Alle tiltak for å prøve å gjøre kullutvinning på Svalbard mer miljøvennlig bare skriker avlatshandel.

 

Jeg forstår at berettigelsen for å opprettholde Svalbardsamfunnet er politisk/territoriebasert og ikke har noe med kullreserver å gjøre. Hvis vi skal videreføre bosetning, se heller på hvordan det kan gjøres CO2-fritt. Forskning på å skape CO2-nøytrale bosettinger under arktiske forhold er fremtidsrettet.

Det er ganske spenstig å lese på et forum som dette, at minst 8 mener at en skal legge ned all forskning på Svalbard, legge ned jordstasjonen for satellitter (som også er viktig for forskningen), spesielt i en tid da de fleste ser ut til å være enig i at forskning i alminnelighet, og forskning på klima i særdeleshet, er svært viktig for vår fremtid. Gruvevirksomheten er bare en del av alt som skjer på Svalbard. I tillegg er det redningstasjon, sykehus med mer, og disse betjener også farvannene langt utenfor Longyearbyen.

[Sturle S]

Mye tyder på hydrogen er kommer stadig raskere for tyngre anvendelser som tog, skip og fly og som langtidslagring av energi (balansering av fornybar energi).

 

Kva tyder på det? Eg har høyrt at hydrogen skal komme i over 30 år, men ingenting har manifisert seg. Hydrogenbilar er forsøkt, men det har feila. Elbilen vann. Hydrogenfly er forsøkt og forkasta. Efly er derimot på full fart inn både som småfly og i større variantar. Skip er knapt forsøkt, men elektriske ferjer tek over ein stadig større del av rutene. Store skip vert batteri-hybridar med lading frå land. Det finst hydrogentog, men der òg er elektrisk framdrift som er kongen. Som langtidslagring av energi er hydrogen fullstendig ueigna pga lågt energiinnhald pr m³, låg verknadsgrad og høg risiko ved lagring. Konvertering av straum til gass eller flytande drivstoff er på forsøksstadiet, men førebels er det veldig langt frå å kunne verte lønsamt.

[nessuno]

Sa nessung med ryggen mot framtida!

 

Mye tyder på hydrogen er kommer stadig raskere for tyngre anvendelser som tog, skip og fly og som langtidslagring av energi (balansering av fornybar energi).

La meg peke på de to største problemene: det sløses bort enorme mengder med energi på å produsere hydrogen, så sløses omtrent tilsvarende mengder energi på å lage eks. elkraft ut av H2 igjen. Helhetlig energitap er over 70%. Og da tar man ikke med i beregningen kostnadene med kompresjon i lagringstanker/flasker, frakt (hvis nødvendig), og dette med at man MÅ ha på plass enorme sikkerhetstiltak eller så sier hele driten "pang".

 

Så du er selvfølgelig velkommen å motbevise meg her, men om du kommer med med positiv ønsketenking-svada eller absolutt intetsigende "kommer stadig raskere" slagord e.l. så vil det falle på totalt døve ører. Som Watto sa "mind tricks don't work on me", Kjetil.

Endret 6. august 2019 av nessuno