Nå kommer de elektriske ribene og småbåtene

[Simen1]

Mange latterliggjør dette prosjektet, men tror dette så absolutt har noe for seg.

 

Det finnes en god del RIB-båter, bla her i Geiranger som suser rundt på 1/2-1 timers rundturer i 35-40 knop. Det må vel være dette som er målgruppen til Evoys prosjekt. Disse RIB-ene har maks lov til å ta med 11-12 passasjerer. For da å holde en marsfart på 35-40 knop, trenger man en effekt på ca 200-250 HK. Litt større kraft i en kort tid for å få båten opp i plan, men så kan man redusere ned effekten.

Har selv en 21 fots Yamarin med 150 HK Yamaha som gjør 47 knop. Den går fint 41 knop med 9 voksne i. En RIB er bredere og har større bæreevne og planer dermed lettere.

 

250 HK tilsvarer 186 KW. For å ha strøm nok til en times rundtur + litt ekstra, må man ha et batteri på 200 KWt. Det tilsvarer to stk Tesla S batteripakker. Tesla S sitt batteri vil snart bli oppdatert med større celletetthet, den sammen som på nye Tesla 3. Etter min vurdering vil dette tilsi en båt med vekt på rundt 2 tonn inkl batteri.

 

Absolutt mulig altså innen kort tid. Ønsker Evoy lykke til!

 

Ps: Men skrinlegg dette med "verdens raskeste serieproduserte båt". Hydrolift S24 går vel lett en 65 knop. En RIB som egentlig er en stor luftmadrass med stor bæreevne, bør ikke opp i slike hastigheter. 40 knop er nok.

Nå finnes det ingen sjøens Tesla ennå så du bør nok forvente dårligere energitetthet enn Tesla model 3.

 

Skal du bare ha akkurat nok og null margin for uforutsette hendelser og kjøre batteriet helt opp til 100% og helt ned til 0% hver gang så kan du nok nøye deg med 200 kWh på en 1-times tur. Med en pris på 200 $/kWh så koster den pakken rundt 40 000 $, eller en knapp halv million, bare for battericellene. Vekten vil nok ligge på rundt 1,5 tonn, for cellene alene. Setter du 1,5 tonn på en RIB så kreves det en hel del mer energi både for å få den opp i plan og for å holde hastigheten oppe. Da snakker vi om nok til kanskje 1/2 times bruk. Skal man bruke batteriet fra 20-80% i stedet for 0-100% så trenger man et batteri på ca 2,5 tonn og 60 000 $. Med så tungt batteri blir nok bruken redusert ytterligere. Til kanskje 20 minutter, riktignok med 4 minutters margin sånn i tilfelle.

 

Det er ikke meningen å latterliggjøre bare for å latterliggjøre. Det handler om å stikke fingeren i jorda og regne litt på hva som skal til for å få dette til å henge på greip. Det er som du ser ganske mye i både pris, vekt og rekkevidde. Backup er helt nødvendig på sjøen så de må nok dra med seg aggregat eller reservemotor.

Endret 2. august 2019 av Simen1

[Simen1]

Nei, det er eg heilt usamd i. Det ville vere dumt å berre elektrifisere ein ting om gongen. Ein ny fritidsbåt skal vare i mange år. Hugs at elektrifisering av bilparken starta i det små. 0,5%, 1%, 2% osb. Det tok ti år å komme til dagens nivå. Vi må rekne med at elektrifisering av båtar skjer på same måte. Det startar med nokre få innovatørar kjøper elbåt, aukar på med tidlege brukarar, deretter kjem den tidlege majoriteten, den seine majoriteten og etternølarane. For elbilane er vi no i skiftet mellom den tidlege og den seine majoriteten, men det tok 10 år å komme der med sterke incitament frå staten. Skiftet til elektriske båtar kjem til å fylgje same mønster. Då er det heilt rett å starte no, slik at innovatørane får prøve ut teknologien og vi kan komme vidare i utviklinga.

 

Grasklipparen min får ikkje køyrt seg ofte. Han er på si andre bensinkanne gjennom levetida si. Eg kjem likevel ikkje å kjøpe ein bensindriven grasklippar neste gong, berre fordi elektrifiseringa må skje i "rett rekkefylgje". Mi neste motorsag kjem til å ha batteri.

Gressklipperen krever lite energi. Min har 0,16 kWh batteri og klarer ca 100 kvadratmeter plen på ett batteri. Denne er uhyre lett å elektrifisere. Ingen rekkeviddeangst, ingen bilredningstjeneste eller redningsskøyte om den går tom etc. Samme med motorsaga. Til min hagebruk holder det med 0,05 kWh. Veldig lavthengende frukt, billig, lett og store opplevde fordeler på støy og eksos. Men det sparer uhyre lite CO2 likevel.

 

Båter er veldig høythengende frukter. Ekstremt dyrt og tungt i kombinasjon med liten rekkevidde og behovet for sikkerhet på sjøen, samt at det også monner veldig lite siden fritidsbådene ikke brukes særlig ofte.

 

Debatten er interessant siden statsministeren dras inn i dette. Du kan lese mellom linjene at det er snakk om incentiver, krav, påbud og andre tiltak. Siden dette har så liten effekt på utslippene og koster såpass mye mener jeg det er galt å blande stat og reguleringer inn i dette. Markedet for fritidsbåter bør få ordne opp i dette selv.

[likferd]

Håper dette kommer før heller enn senere. Noen gjøker har kjørt rundt med en stor RHIB med noe jeg bare må anta er 12 seriekoblede harley-davidson motorer i stort sett hele juli hvor jeg bor. Gøyalt når den overdøver en samtale fra 500m til havs.

Endret 2. august 2019 av likferd

[Snylter]

Ikke er båten på illustrasjonsbildet en RIB heller selv om redaksjonen later til å tro det.

[stBernhardsKløen]

Elektrifisering av fritidsbåter er å gripe ting i fullstendig gal rekkefølge.

 

Først og fremst må de daglige, svært mye brukte kjøretøyene elektrifiseres. Biler (som nå er på ca 8-9% andel av bilparken), busser, varebiler lastebiler, anleggsmaskiner og båter i rutetrafikk eller annen daglig trafikk som i sum har høye utslipp og lar seg elektrifisere relativt enkelt.

 

Fritidsbåter brukes typisk bare sporadisk, i kanskje halve eller kvarte delen av året. Kostnaden for å få ok rekkevidde på disse er enorm. Batteriene blir gigantiske, blytunge og gir dermed mer vannmostdand som igjen øker batteribehovet i en stor ond spiral. Elektrifiser de viktige daglige utslippskildene først! Vi er som sagt over 90% unna mål med elektrifisering av personbilparken.

 

Helt riktig. Busser og drosjer kjører hele tiden så de haster det mest med. Så biler. Og langt nede på listen fritidsbåter. Tror ikke noen bruker båten sin så mye at batteriet kan betale inn CO2-utslippet ved produksjon i forhold til å bruke et par liter bensin om året.

Det var jo TU som startet dette fokuset på fritidsbåter. Vet ikke hva som har skjedd med TU de siste årene...

 

Hva med fokus på løsninger for containerskip?

[oelindoe]

Tenker det å etablere et ladenettverk i båthavnene vil slå bena under slike visjoner. Det blir en heftig ladepris for de få brukerene

[Xantippe]

Elektrifisering av fritidsbåter er å gripe ting i fullstendig gal rekkefølge.

 

Først og fremst må de daglige, svært mye brukte kjøretøyene elektrifiseres. Biler (som nå er på ca 8-9% andel av bilparken), busser, varebiler lastebiler, anleggsmaskiner og båter i rutetrafikk eller annen daglig trafikk som i sum har høye utslipp og lar seg elektrifisere relativt enkelt.

 

Fritidsbåter brukes typisk bare sporadisk, i kanskje halve eller kvarte delen av året. Kostnaden for å få ok rekkevidde på disse er enorm. Batteriene blir gigantiske, blytunge og gir dermed mer vannmostdand som igjen øker batteribehovet i en stor ond spiral. Elektrifiser de viktige daglige utslippskildene først! Vi er som sagt over 90% unna mål med elektrifisering av personbilparken.

 

Det er vel slettes ikke slik at de som jobber med elektrisifiering av busser og lastebiler skal slutte med det og gå over til å elektrisifisere fritidsbåter.

Det er helt sikkert andre mennesker som skal jobbe med det.

Hvorfor mener du at det ene utelukker det andre?

[Tore Bekkevold]

En 40 fots fritidsbåt veier typisk 10 tonn og har en 1000 liters dieseltank ombord. Egenvekt på diesel er 0,84 kg/liter, dvs en full dieseltank veier 840kg. Energitettheten på batterier er ca. 3% av diesel. Skal man ha samme mengde energi ombord blir regnestykket 840kg/3%=28.000kg. Båten hadde sunket.

 

Men heldigvis er elmotoren ca. 3 ganger mer energi effektiv enn dieselmotoren.

De 28 tonnene blir bare 9,3 tonn. Det er likevel dobling av vekten på båten.

Mao. dette går ikke. Prisen på batteriene er ikke tatt med i regnestykket da dette hadde stoppet prosjektet umiddelbart.

 

Første sted i elektrifiseringen av fritidsbåtflåten må gå via hybriddrift.

[Simen1]

Tenker det å etablere et ladenettverk i båthavnene vil slå bena under slike visjoner. Det blir en heftig ladepris for de få brukerene

Med såpass sporadisk bruk som de fleste båteiere har så bør det holde med de få 16A-kursene som allerede står langs de fleste flytebrygger. En 50m lang flytebrygge har gjerne plass til 20 småbåter som gjerne har 4 stolper med en 16A kurs hver. Hvis hver båttur

 

Hvorfor mener du at det ene utelukker det andre?

Det mener jeg ikke. Det er dine ord og feiltolkning. Det kan godt foregå parallelt. Jeg sier bare at det er ikke er hensiktsmessig å bruke politiske virkemidler for å fremskynde en endring på det. Rett og slett fordi de politiske virkemidlene koster for mye og monner for lite. Aka høythengende frukter. I den grad det finnes betalingsvillighet i markedet for elektrifisering av fritidsbåter så fikser markedet dette selv.

 

For yrkesbåter og skytteltrafikk er saken en helt annen. Der er utfordringen at lange strekninger krever for mye energi til at det lønner seg, mens korte avstander løses best med wire-ferger (altså elektrisk uten batteri), bruer og tuneller. Batterier passer best for mellomdistanseferger der bru og tunell blir for dyrt og wire er upraktisk. Altså strekninger på ca 1,5-3 km, som Anda-Lote.

[Sturle S]

Batterier passer best for mellomdistanseferger der bru og tunell blir for dyrt og wire er upraktisk. Altså strekninger på ca 1,5-3 km, som Anda-Lote.

Den fyrste strekninga som vart elektrifisert, Lavik Oppedal, er vel 5 km. Det har fungert heilt supert! Ampere kryssar til og med fjorden på kortare tid enn dei andre ferjene, slik at ho får nok tid til å lade. :-)

 

Ein kan elektrifisere over mykje større avstandar enn det, utan problem. Teknologien har utvikla seg på fem år. Color Hybrid skal vel gå omlag 20 km på kvar lading? Av dei 20 mest trafikkerte ferjestrekningane her i landet er berre ei på meir enn 20 km. Den går på gass+batteri i dag.

Endret 3. august 2019 av Sturle S

[KjeRogJør]

 

Elektrifisering av fritidsbåter er å gripe ting i fullstendig gal rekkefølge.

Nei, det er eg heilt usamd i. Det ville vere dumt å berre elektrifisere ein ting om gongen. Ein ny fritidsbåt skal vare i mange år. Hugs at elektrifisering av bilparken starta i det små. 0,5%, 1%, 2% osb. Det tok ti år å komme til dagens nivå. Vi må rekne med at elektrifisering av båtar skjer på same måte. Det startar med nokre få innovatørar kjøper elbåt, aukar på med tidlege brukarar, deretter kjem den tidlege majoriteten, den seine majoriteten og etternølarane. For elbilane er vi no i skiftet mellom den tidlege og den seine majoriteten, men det tok 10 år å komme der med sterke incitament frå staten. Skiftet til elektriske båtar kjem til å fylgje same mønster. Då er det heilt rett å starte no, slik at innovatørane får prøve ut teknologien og vi kan komme vidare i utviklinga.

 

Grasklipparen min får ikkje køyrt seg ofte. Han er på si andre bensinkanne gjennom levetida si. Eg kjem likevel ikkje å kjøpe ein bensindriven grasklippar neste gong, berre fordi elektrifiseringa må skje i "rett rekkefylgje". Mi neste motorsag kjem til å ha batteri.

Om gresset ditt nesten ikke vokser

så forurenser ikke bensinklipperen

din stort heller, den har tross alt utslipp bare når den går.

Men en elklipper vil være mere bekvemt

særlig på små jobber.

[rosetta stoned]

 

Nei, det er eg heilt usamd i. Det ville vere dumt å berre elektrifisere ein ting om gongen. Ein ny fritidsbåt skal vare i mange år. Hugs at elektrifisering av bilparken starta i det små. 0,5%, 1%, 2% osb. Det tok ti år å komme til dagens nivå. Vi må rekne med at elektrifisering av båtar skjer på same måte. Det startar med nokre få innovatørar kjøper elbåt, aukar på med tidlege brukarar, deretter kjem den tidlege majoriteten, den seine majoriteten og etternølarane. For elbilane er vi no i skiftet mellom den tidlege og den seine majoriteten, men det tok 10 år å komme der med sterke incitament frå staten. Skiftet til elektriske båtar kjem til å fylgje same mønster. Då er det heilt rett å starte no, slik at innovatørane får prøve ut teknologien og vi kan komme vidare i utviklinga.

 

Grasklipparen min får ikkje køyrt seg ofte. Han er på si andre bensinkanne gjennom levetida si. Eg kjem likevel ikkje å kjøpe ein bensindriven grasklippar neste gong, berre fordi elektrifiseringa må skje i "rett rekkefylgje". Mi neste motorsag kjem til å ha batteri.

Gressklipperen krever lite energi. Min har 0,16 kWh batteri og klarer ca 100 kvadratmeter plen på ett batteri. Denne er uhyre lett å elektrifisere. Ingen rekkeviddeangst, ingen bilredningstjeneste eller redningsskøyte om den går tom etc. Samme med motorsaga. Til min hagebruk holder det med 0,05 kWh. Veldig lavthengende frukt, billig, lett og store opplevde fordeler på støy og eksos. Men det sparer uhyre lite CO2 likevel.

 

Båter er veldig høythengende frukter. Ekstremt dyrt og tungt i kombinasjon med liten rekkevidde og behovet for sikkerhet på sjøen, samt at det også monner veldig lite siden fritidsbådene ikke brukes særlig ofte.

 

Debatten er interessant siden statsministeren dras inn i dette. Du kan lese mellom linjene at det er snakk om incentiver, krav, påbud og andre tiltak. Siden dette har så liten effekt på utslippene og koster såpass mye mener jeg det er galt å blande stat og reguleringer inn i dette. Markedet for fritidsbåter bør få ordne opp i dette selv.

Det er valgår, ikke på statsministeren, men det er valgår. Det er ikke så interessant at statsministeren dras inn i dette.

 

"Fritidsbåtspørsmålet" ble dratt in av TU selv, av selveste høvdingen, så det er vanskelig å få de til å snu i denne saken. Høyt på agendaen for å si det sånn.

[KjeRogJør]

En 40 fots fritidsbåt veier typisk 10 tonn og har en 1000 liters dieseltank ombord. Egenvekt på diesel er 0,84 kg/liter, dvs en full dieseltank veier 840kg. Energitettheten på batterier er ca. 3% av diesel. Skal man ha samme mengde energi ombord blir regnestykket 840kg/3%=28.000kg. Båten hadde sunket.

 

Men heldigvis er elmotoren ca. 3 ganger mer energi effektiv enn dieselmotoren.

De 28 tonnene blir bare 9,3 tonn. Det er likevel dobling av vekten på båten.

Mao. dette går ikke. Prisen på batteriene er ikke tatt med i regnestykket da dette hadde stoppet prosjektet umiddelbart.

 

Første sted i elektrifiseringen av fritidsbåtflåten må gå via hybriddrift.

 

Dette tror jeg (desverre) du har helt rett i

samme hvor mye man måtte ønske at det ikke var slik.

Og med 840 kg batterier ville det ikke bli noen tur til Shetland.

[Simen1]

<..>

Mao. dette går ikke. Prisen på batteriene er ikke tatt med i regnestykket da dette hadde stoppet prosjektet umiddelbart.

 

Første sted i elektrifiseringen av fritidsbåtflåten må gå via hybriddrift.

Nettopp. Det er kjernen i saken.

 

Jeg tror også hybriddrift kan ha noe for seg. Seriehybrid kan antagelig konkurrere på forbruk med 4-takts motorer av både utenbordstypen og innenbords. Samtidig kan man koble et batteri i mellom som gir en rekke fordeler:

- Stillegående drift ved saktekjøring i havner, ved dorging, soling etc.

- Eksosfrihet i havner og ved saktekjøring

- Ekstra dytt når man skal komme opp i plan

- Fortsatt drift ved bytte av drivstofftank

- På seilbåter kan man regenerere/høste energi til bruk f.eks i havner

- Med solcellepanel kan også båten lade seg selv til neste gangs bruk uten å måtte betale for strøm i havna

- Større batterier kan forbedre tilgangen på strøm til kjøleskap, belysning, barbermaskina, instrumenter, tv-en, lufttørkeren osv.

- Plassering av motoren blir mer fleksibel. Det kan gjøre det lettere å heise den ut for vedlikehold etc.

Endret 3. august 2019 av Simen1

[Xantippe]

Med såpass sporadisk bruk som de fleste båteiere har så bør det holde med de få 16A-kursene som allerede står langs de fleste flytebrygger. En 50m lang flytebrygge har gjerne plass til 20 småbåter som gjerne har 4 stolper med en 16A kurs hver. Hvis hver båttur

 

Det mener jeg ikke. Det er dine ord og feiltolkning. Det kan godt foregå parallelt. Jeg sier bare at det er ikke er hensiktsmessig å bruke politiske virkemidler for å fremskynde en endring på det. Rett og slett fordi de politiske virkemidlene koster for mye og monner for lite. Aka høythengende frukter. I den grad det finnes betalingsvillighet i markedet for elektrifisering av fritidsbåter så fikser markedet dette selv.

 

For yrkesbåter og skytteltrafikk er saken en helt annen. Der er utfordringen at lange strekninger krever for mye energi til at det lønner seg, mens korte avstander løses best med wire-ferger (altså elektrisk uten batteri), bruer og tuneller. Batterier passer best for mellomdistanseferger der bru og tunell blir for dyrt og wire er upraktisk. Altså strekninger på ca 1,5-3 km, som Anda-Lote.

 

Nei, du gjorde ikke det. I ditt opprinnelige innlegg sto det ingenting om politiske virkemidler.

Politikerne kan godt bruke politiske virkemidler uten at det ene hemmer det andre.

Men innlegget ditt forstås nå bedre.

[bojangles]

Vi har laget det som skal bli verdens raskeste serieproduserte båt på vannet, sier gründer og administrerende direktør Leif A. Stavøstrand i Evoy.

Jaha? Nå finnes det en og annen serieprodusert båt fra "båtenes mekka" i Florida i USA som knapt har spakene i midtstilling i 50 knop.

 

En elmotor eller 3 kan jo ha et enormt skyv alt i starten og kanskje også snurre større propeller enn ICE motorene men selv i plan er det veldig annerledes på vannet enn på landevei. På vannet blir det drag både fra luft og vann.

 

I teorien er det klart mulig å stable nok el-motorer til å klare det, men det virker som begrensningene idag er på batteriene. Hvor lang rekkevidde klarer de i 50 knop? Hva om farten øker til 60 kn eller 90 kn? Og i tråd med at effekten på el-motorene økes så mangedobles både vekt på batteriene og ikke minst prisen. 

 

Som en løsning i det profesjonelle markedet kan det kanskje være rom for en slik båt idag. Tilsynsbåt feks i oppdrett men moderat avstand fra mærene. Men at rib'n blir verdens raskeste serieproduserte båt, det faller på egen urimelighet. Vi er ikke der idag, rent teknologisk. 10-15 eller kanskje 20 år fram i tid men ennå bedre batterier så kanskje. Men ikke idag. 

Endret 3. august 2019 av bojangles

[Halvor Sølvberg- the MOV]

En 40 fots fritidsbåt veier typisk 10 tonn og har en 1000 liters dieseltank ombord. Egenvekt på diesel er 0,84 kg/liter, dvs en full dieseltank veier 840kg. Energitettheten på batterier er ca. 3% av diesel. Skal man ha samme mengde energi ombord blir regnestykket 840kg/3%=28.000kg. Båten hadde sunket.

Men heldigvis er elmotoren ca. 3 ganger mer energi effektiv enn dieselmotoren.

De 28 tonnene blir bare 9,3 tonn. Det er likevel dobling av vekten på båten.

Mao. dette går ikke. Prisen på batteriene er ikke tatt med i regnestykket da dette hadde stoppet prosjektet umiddelbart.

Første sted i elektrifiseringen av fritidsbåtflåten må gå via hybriddrift.

Hybrid-kjøring er vel det Du mener...?

 

[erlingba]

Elektrifisering av fritidsbåter er å gripe ting i fullstendig gal rekkefølge.

 

Først og fremst må de daglige, svært mye brukte kjøretøyene elektrifiseres. Biler (som nå er på ca 8-9% andel av bilparken), busser, varebiler lastebiler, anleggsmaskiner og båter i rutetrafikk eller annen daglig trafikk som i sum har høye utslipp og lar seg elektrifisere relativt enkelt.

 

Fritidsbåter brukes typisk bare sporadisk, i kanskje halve eller kvarte delen av året. Kostnaden for å få ok rekkevidde på disse er enorm. Batteriene blir gigantiske, blytunge og gir dermed mer vannmostdand som igjen øker batteribehovet i en stor ond spiral. Elektrifiser de viktige daglige utslippskildene først! Vi er som sagt over 90% unna mål med elektrifisering av personbilparken.

 

Det er vel ikke bare snakk om fritidsbåter her?

 

Båten som brukes som prototype er typisk en som brukes til sightseeing og turisme og går gjerne hele dagen. Da vil det være en stor fordel å kunne kutte drivstoffutgifter og minske støynivået ombord.

 

Det er også ganske mange her til lands som bruker båt daglig, og for oss hadde elektrisk båt vært topp.

Seilbåter er en annen båttype som ville hatt store fordeler av elektrisk fremdrift.

 

Hvis man med fritidsbåt kun tenker på 30-50 fots diseldrog som bruker flere hundre liter i timen skjønner jeg jo at man har vanskelig for å skjønne at båter kan elektrifiseres, men de er heldigvis bare på vannet en kort periode på sommeren.

[Brettern]

Takk for innsiktsfulle innlegg. To spørsmål jeg umiddelbart får lyst til å stille:

1. Når båten synker, fortsatt bedre med batterier enn diesel?

2. Hvor langt er de 7 milliarder andre enn oss nordmenn kommet? Fant denne : Enthusiast builds all-electric speed boat using Tesla battery modules - Electrek

https://electrek.co/2016/08/11/enthusiast-builds-all-electric-speed-boat-tesla-battery-modules/

[Tore Bekkevold]

Nettopp. Det er kjernen i saken.

 

Jeg tror også hybriddrift kan ha noe for seg. Seriehybrid kan antagelig konkurrere på forbruk med 4-takts motorer av både utenbordstypen og innenbords. Samtidig kan man koble et batteri i mellom som gir en rekke fordeler:

- Stillegående drift ved saktekjøring i havner, ved dorging, soling etc.

- Eksosfrihet i havner og ved saktekjøring

- Ekstra dytt når man skal komme opp i plan

- Fortsatt drift ved bytte av drivstofftank

- På seilbåter kan man regenerere/høste energi til bruk f.eks i havner

- Med solcellepanel kan også båten lade seg selv til neste gangs bruk uten å måtte betale for strøm i havna

- Større batterier kan forbedre tilgangen på strøm til kjøleskap, belysning, barbermaskina, instrumenter, tv-en, lufttørkeren osv.

- Plassering av motoren blir mer fleksibel. Det kan gjøre det lettere å heise den ut for vedlikehold etc.

Du har mange gode poeng med hensyn på hybriddrift. Hybriddrift er nok eneste veien å gå om man ønsker god rekkevidde.

 

Jeg kom til å gjøre feil i beregningen av energitetthet i batteriene sammenlignet med diesel.

Jeg forsøker igjen med 40 foteren:

1000 liter med diesel har energi tilsvarende 10.000 kWt. Det er ca. 10 kWt per liter diesel.

En dieselmotor kan nyttegjøre seg 30% av energien i diesel dvs. totalt 3.000 kWt på full tank.

Et Tesla batteri på 85 kWt veier 504 kg.

Skal man ha like mye energi ombord i 40 foteren må man ha 3.000kWt / 85 kWt per batteri = 35 Tesla batterier.

Med 504 kg per Tesla batteri x 35 batterier = 17.600 kg økt vekt.

40 foteren veier nå 10.000 + 17.600 = 27.600 kg

 

Siden båtvekten er mer enn doblet, må man bruke mye mer energi for å komme gjennom vannet. Batterikapasiteten må kanskje dobles til 70 Tesla batterier for å nå like langt med båten som opprinnelig hadde 1000 liter med diesel som veide 10.000kg. Nå veier båten 10.000 + 2 x 17.600 = 45.200kg.

 

Dette regnestykke går aldri opp. Hybriddrift a la Greenlinehybrid.com er beste løsningen.