Sleiping slipper barnebidrag, krever bidrag selv

[Høytrykkspyler]

Par jeg kjenner som har 2 barn sammen, flyttet fra hverandre for en god del år siden. Eldste endte med å få fast adresse hos moren, yngste hos faren. De kom til en grei ordning om at de skulle betale støtte for barnet som bodde hos den andre, uten å måtte gå gjennom noe offisiell prosess eller lignende.

Han betalte bidrag for eldste i begynnelsen (selv her snek han seg unna, betalte minimalt og kom med unnskyldning på unnskyldning), men da hun begynte med utdanning som ville økt det han hadde måttet gi kom han krypende og ville "bytte" så de bare støtter barnet som bor hos seg, slik at han slapp billigere ut av det. Moren sa seg villig til dette, og har tatt seg av eldste frem til nå uten å kreve et øre av typen, samt støttet yngste også når ex-typen kommer krypende og sier han ikke kan selv.

 

Nå som eldste er fylt 18 og han ikke lenger kan tas til retten har han snudd på en femøring, og krever nå barnebidrag for yngste barnet som er en god del år fra 18 selv. Han kommer også til å kreve bidrag for de siste 10månedene-ish. Yngste barnet er veldig lite konfrontal og forstår ikke for all verden at faren er et svin som gjør dette, og vil mest sannsynlig bare nikke og gjensi alt faren vil hun skal.

 

Noen som helst måte denne slimålen enten må betale barnebidrag for tiden før eldste fylte 18 eller noen måte en rettsak vil kunne ende med at moren i det minste slipper å betale bidrag fremover?

 

TLDR; Ex-typen gråter seg til å slippe barnebidrag, slik at han får det billigst mulig. Så fort han slipper å betale noe selv gjør han helvomvending og krever bidrag fra moren.

[amor patriae]

En historie har alltid to sider..

 

Da regner jeg med at denne kvinnen har lært en viktig lekse i livet.

 

Aldri gi bort penger. Har du krav på noe, hev kravet.

 

Selvfølgelig surt for denne kvinnen som tilsynelatende har hatt vilje til å hjelpe denne mannen, kun for å bli utnyttet etterpå.

 

Jeg er ikke dannet innenfor loven, men høres ikke ut som det er noe særlig å gjøre med dette scenario. Dog vet man aldri, kvinner er jo godt over likestilt med menn i familiebrudd situasjoner.

[Takk for meg]

En muntlig avtale skal jo være like bindende som en skriftlig, så (uten at jeg har peiling på juss) kan det kanskje være lurt å prøve å dokumentere hvordan man har fordelt utgiftene fram til nå?

[AnonymDiskusjon]

Kan ikke yngste få adresse hos mor?

 

Anonymous poster hash: 47894...165

[Aiven]

Mulig jeg ikke leser historien rett, men jeg ser ikke helt problemet. Om foreldrene har ett barn hver går bidragene opp i opp, men når et av barna blir voksne, frafaller retten til bidrag for det barnet. Så kan man si at ungdommer på 18 ofte koster foreldre minst like mye som før, men et sted må nå engang grensa gå.

Endret 9. august 2019 av Aiven

[krikkert]

At den eldste nå er 18 år er intet hinder for barnebidrag for tiden forut for fylte 18, det betyr bare at eldstemann selv må sette frem kravet. Bidrag for tiden etter 18 år forutsetter at eldstemann går på skole.

Endret 1. august 2019 av krikkert

[spetter]

Er mulig å søke om barnebidrag frem til barnet er 21 år. Særskilt søknad

Endret 2. august 2019 av spetter

[Zork]

Mulig jeg ikke leser historien rett, men jeg ser ikke helt problemet. Om foreldrene har et barn hver går bidragene opp i opp, men når et av barna blir voksne, frafaller retten til bidrag for det barnet. Så kan man si at ungdommer på 18 ofte koster foreldre minst like mye som før, men et sted må nå engang grensa gå.

 

Hvorvidt det er objektivt og korrekt fremstilt er en sak, men det skulle vel ikke være veldig vanskelig å skjønne hva problemet er om det trådstarter beskriver er korrekt? Det fremstår som rimelig åpenbart og i så fall så går det langt fra "opp i opp".

[AnonymDiskusjon]

Sier meg enig med krikkert og legger til at samværsordningen har en del å si også. Bor barnet mest hos far eller mest hos mor? Like mye? Bidrag kan vel ikke tilbakesøkes om det ikke er særlige grunner for det

 

Anonymous poster hash: 81e4a...fb0