Studere medisin eller psykologi, bachelor eller årsstudium?

[Luraguttn]

Heisann, dette kan bli en lang og kronglete post men vi prøver.

 

Jeg har ett ønske om å studere til høsten men jeg sliter veldig med å finne ut hva. Jeg har kommet frem til 3 valg som er endelige og som jeg helst skulle tatt samtidig.

 

Jeg er nylig gått ut av Folkeuniversitetet hvor jeg gikk ambulansefag men står dessverre uten lærlingsplass. Jeg skal søke igjen på nyåret men frem til da ønsker jeg å studere.

 

Jeg har vurdert å enten ta en bachelor i medisin, bachelor i anvendt psykologi eller ett årsstudium i medisin.

 

Jeg vet at ingen av disse utdanningene vil føre meg noen steder og det er heller ikke planen. Planen er å kunne bruke kunnskapen jeg tilegner meg mot pasienter jeg møter når jeg kommer ut som lærling. Planen hvis jeg helger bachelor er å fullføre bachelor som nettstudier samtidig som jeg er lærling. Selvom bachelor ikke vil gi meg noe kan det være greit å ha noe å falle tilbake på hvis jeg ønsker å omskolere meg om 30-40 år.

 

Fordelene med psykologi er at jeg får kunnskaper om ett helt nytt emne som gjør meg rustet til å kunne forstå en menneskegruppe som det bare blir mer av i Norge.

 

Medisin vil gi meg gode kunnskaper om anatomi, fysiologi og sykdomslære som vil være essensielle når jeg møter en pasient med diffuse sykdommer.

 

Årsstudium vil gi meg en anatomi osv bare at jeg vil slippe unna med unødvenige ting som jeg aldri vil få brukt for hvis jeg tar bachelor i medisin.

 

Ulempene med dette er er studielånet mitt vil øke med snaut 450.000 ved å ta en bachelor, som vil gi meg en total på rundt 680.000kr hvis jeg får omgjort alt fra Lånekassen.

 

Ved ett årsstudium vil det kun øke med rundt 200.000kr.

 

For meg så er jeg stuck og klarer ikke helt bestemme meg.

 

Nå skal det sies at etter jeg er utdannet fagarbeider vil jeg nok ta en bachelor innenfor paramedisin hvor jeg igjen vil ta anatomi, fysiologi osv.

 

Skolene det omhandler er enten bjørknes høyskole eller atlantis medisinske høgskole.

 

Hva er deres tanker og synspunkter?

Endret 31. juli 2019 av Luraguttn

[Luraguttn]

Må bare beklage alle skrivefeil, mobilen er ikke helt med på å rette opp skrivefeil.

[Chimneygutt97]

Heisann, dette kan bli en lang og kronglete post men vi prøver.

 

Jeg har ett ønske om å studere til høsten men jeg sliter veldig med å finne ut hva. Jeg har kommet frem til 3 valg som er endelige og som jeg helst skulle tatt samtidig.

 

Jeg er nylig gått ut av Folkeuniversitetet hvor jeg gikk ambulansefag men står dessverre uten lærlingsplass. Jeg skal søke igjen på nyåret men frem til da ønsker jeg å studere.

 

Jeg har vurdert å enten ta en bachelor i medisin, bachelor i anvendt psykologi eller ett årsstudium i medisin.

 

Jeg vet at ingen av disse utdanningene vil føre meg noen steder og det er heller ikke planen. Planen er å kunne bruke kunnskapen jeg tilegner meg mot pasienter jeg møter når jeg kommer ut som lærling. Planen hvis jeg helger bachelor er å fullføre bachelor som nettstudier samtidig som jeg er lærling. Selvom bachelor ikke vil gi meg noe kan det være greit å ha noe å falle tilbake på hvis jeg ønsker å omskolere meg om 30-40 år.

 

Fordelene med psykologi er at jeg får kunnskaper om ett helt nytt emne som gjør meg rustet til å kunne forstå en menneskegruppe som det bare blir mer av i Norge.

 

Medisin vil gi meg gode kunnskaper om anatomi, fysiologi og sykdomslære som vil være essensielle når jeg møter en pasient med diffuse sykdommer.

 

Årsstudium vil gi meg en anatomi osv bare at jeg vil slippe unna med unødvenige ting som jeg aldri vil få brukt for hvis jeg tar bachelor i medisin.

 

Ulempene med dette er er studielånet mitt vil øke med snaut 450.000 ved å ta en bachelor, som vil gi meg en total på rundt 680.000kr hvis jeg får omgjort alt fra Lånekassen.

 

Ved ett årsstudium vil det kun øke med rundt 200.000kr.

 

For meg så er jeg stuck og klarer ikke helt bestemme meg.

 

Nå skal det sies at etter jeg er utdannet fagarbeider vil jeg nok ta en bachelor innenfor paramedisin hvor jeg igjen vil ta anatomi, fysiologi osv.

 

Skolene det omhandler er enten bjørknes høyskole eller atlantis medisinske høgskole.

 

Hva er deres tanker og synspunkter?

Jeg mener utgangspunktet ditt er feil. I Norge så er medisin og psykologi profesjonsstudier som er offentlig finansiert, dermed er det helt ubrukelig å ta en bachelor ved en privathøyskole innen disse fagene. Privatskoler blir også ofte sett ned på ifm kvalitet, så bedre om du sparer disse kronene til noe annet. Helst bøt du ikke ha oppført en privathøyskole på din norske CV, det gjør at du fremstår i dårlig lys i et land hvor utdanningsinstitusjonene er offentlige og det stilles krav til karakterer for å komme inn.

 

Når det skal sies er det allerede for sent for å søke på et offentlig finansiert kvalitetsstudium i Norge, siden opptaket er stengt. Lykke til neste år.

[Taurean]

1) Hvordan er økonomien din? Har du råd til å havne i mer gjeld?

 

2) La oss ta beste case scenario at du får faktisk jobb rett etter du tar nytt studie. Hva vil du tjene i året da?

 

3) Men la oss ta verste case scenario, at du -ikke- får jobb etter du tar nytt studie. Hvor mange år vil du klare å holde det gående? Hvor går grensa di for når du skal begynne å søke jobber som er utenfor ditt studie/fagområde?

 

4) Hvordan er det med bosituasjon? Hvis du søker i -hele landet- på lærlingplasser, ville vel sjansene økt? Ville du vært villig til å flytte på deg for å begynne å opparbeide arbeidserfaring? Har du økonomi til det?

 

 

Jeg vet dette er ganske generelle spørsmål, men føler kanskje du trenger å få det nå.

[Luraguttn]

1) Hvordan er økonomien din? Har du råd til å havne i mer gjeld?

 

2) La oss ta beste case scenario at du får faktisk jobb rett etter du tar nytt studie. Hva vil du tjene i året da?

 

3) Men la oss ta verste case scenario, at du -ikke- får jobb etter du tar nytt studie. Hvor mange år vil du klare å holde det gående? Hvor går grensa di for når du skal begynne å søke jobber som er utenfor ditt studie/fagområde?

 

4) Hvordan er det med bosituasjon? Hvis du søker i -hele landet- på lærlingplasser, ville vel sjansene økt? Ville du vært villig til å flytte på deg for å begynne å opparbeide arbeidserfaring? Har du økonomi til det?

 

 

Jeg vet dette er ganske generelle spørsmål, men føler kanskje du trenger å få det nå.

1) Jeg har råd til å havne i mere gjeld ja. Har en god økonomi hvor å betjene ett studielån ikke blir noe problem.

 

2) usikker hva den årlige lønnen blir som fagarbeider men tipper på rundt 500.000 hvis vi følger utdanning.no sine tall.

 

3) per nå er jeg i fast jobb innenfor helsesektoren så jeg kan drive og utsette det en god stund, men planen er jo å ta begge utdanninger samtidig.

 

4) søkte allerede i hele landet og fikk kun innkalling til ett par steder. Slikt systemet er lagt opp er det sjeldent mennesker som må flytte kommer inn til opptak andre steder siden de nok har erfaring med at de gjerne takker ja til det tilbudet som er nærmest. Men jeg har ingen problemer med å flytte på meg hvis nødvendig, det har heller ikle økonomen min

[Gjest Slettet+921324]

Jeg vet at ingen av disse utdanningene vil føre meg noen steder og det er heller ikke planen. Planen er å kunne bruke kunnskapen jeg tilegner meg mot pasienter jeg møter når jeg kommer ut som lærling. (...)

Dette var en nobel drivkraft, jeg berømmer deg for din motivasjon. Alt for ofte jager folk studiepoeng og fjonge titler for status og lønn. Hadde alle tenkt som deg når de utdannes, ville nok samfunnet vårt vært mye bedre.

 

Studievalget ditt må nok avhenge av hvilken gren av helsevern du skal jobbe med. Jeg skulle tro at dersom du arbeider innen ambulansefaget vil det medisinske studiet være mest viktig. Psykologifaget slik jeg kjenner det fra universitetet - på grunnivå, ikke fra profesjonsstudiet - er ganske tungt og teoretisk. Det er noen konsepter og forskningsresultater som er greie å kunne noe om, men i pensumet er det mange tunge formuleringer som kan være vanskelig å relatere til virkeligheten. Om du ønsker å lære mer om en brukergruppe du ikke har mye kjennskap til, kan jeg varmt anbefale å heller arbeide innen psykiatri. Kanskje ville du lært mye om både folk og sykehusstruktur ved å jobbe i psykiatrien ett år eller to. Kanskje en deltidsjobb i psykiatri lar seg kombinere med et årsstudium?

 

Om du ønsker et rimeligere alternativ enn privat høyskole, kan du se etter emner innen psykologi som ikke er adgangsbegrenset. UiT tilbyr et innføringsemne i psykologi på 20 studiepoeng. De har også et emne innen psykologisk historie, ti poeng. Det er forelesninger, men slik jeg husker det er det ikke oppmøteplikt. Typisk legges forelesningsnotater ut på studieportal, og pensumbøker kan bestilles i posten. Du kan altså studere hjemmefra, og dra til Tromsø når du avlegger eksamen. Det sagt, så kan det utmerket godt hende at du finner mer passende enkeltemner på et studiested nærmere deg. Stort sett står det alltid i emnebeskrivelser om emner er adgangsbegrenset eller ei. Med god drivkraft og sunn disiplin kan du lære mye fra selvstudium som enkeltemnestudent.

[Luraguttn]

Dette var en nobel drivkraft, jeg berømmer deg for din motivasjon. Alt for ofte jager folk studiepoeng og fjonge titler for status og lønn. Hadde alle tenkt som deg når de utdannes, ville nok samfunnet vårt vært mye bedre.

Studievalget ditt må nok avhenge av hvilken gren av helsevern du skal jobbe med. Jeg skulle tro at dersom du arbeider innen ambulansefaget vil det medisinske studiet være mest viktig. Psykologifaget slik jeg kjenner det fra universitetet - på grunnivå, ikke fra profesjonsstudiet - er ganske tungt og teoretisk. Det er noen konsepter og forskningsresultater som er greie å kunne noe om, men i pensumet er det mange tunge formuleringer som kan være vanskelig å relatere til virkeligheten. Om du ønsker å lære mer om en brukergruppe du ikke har mye kjennskap til, kan jeg varmt anbefale å heller arbeide innen psykiatri. Kanskje ville du lært mye om både folk og sykehusstruktur ved å jobbe i psykiatrien ett år eller to. Kanskje en deltidsjobb i psykiatri lar seg kombinere med et årsstudium?

Om du ønsker et rimeligere alternativ enn privat høyskole, kan du se etter emner innen psykologi som ikke er adgangsbegrenset. UiT tilbyr et innføringsemne i psykologi på 20 studiepoeng. De har også et emne innen psykologisk historie, ti poeng. Det er forelesninger, men slik jeg husker det er det ikke oppmøteplikt. Typisk legges forelesningsnotater ut på studieportal, og pensumbøker kan bestilles i posten. Du kan altså studere hjemmefra, og dra til Tromsø når du avlegger eksamen. Det sagt, så kan det utmerket godt hende at du finner mer passende enkeltemner på et studiested nærmere deg. Stort sett står det alltid i emnebeskrivelser om emner er adgangsbegrenset eller ei. Med god drivkraft og sunn disiplin kan du lære mye fra selvstudium som enkeltemnestudent.

Jeg tviler på at verden ville vært ett bedre sted, men jeg er ikke helt personen som jakter på titler osv. Den dagen du trenger hjelp fra ambulansen driter du egt. I hvilken stilling vedkommende har.

 

Jeg jobber nå innenfor en omsorgsbolig med en gruppe mennesker som jeg også trenger å få kompetanse gjennom. Jeg får dessverre ikke muligheter til å jobbe på psyk selvom dette hadde vært utrolig spennende og lærerikt.

 

Skal sjekke litt rundt ang UiT, men går dette gjennom samordna opptak?

[Gjest Slettet+921324]

Du søker om å bli enkeltemnestudent via lokalt opptak, typisk SøknadsWeb. NTNU bruker også SøknadsWeb for enkeltemnestudenter, det samme gjelder UiO.

UiO informerer om at du må søke innen første august. Emnene som blir aktuelle for enkeltemnestudenter offentliggjøres 20. august, og da er det bare å melde seg på eksamen. Jeg vet ikke om UiT og NTNU har frist innen dagen er omme, men det kan hende. Det virker som du ikke trenger å vite akkurat hvilket emne du skal ta før litt senere denne måneden.

Beklager å slenge på en frist! Ante ikke det er frist i dag før jeg sjekka.

[Luraguttn]

Du søker om å bli enkeltemnestudent via lokalt opptak, typisk SøknadsWeb. NTNU bruker også SøknadsWeb for enkeltemnestudenter, det samme gjelder UiO.

UiO informerer om at du må søke innen første august. Emnene som blir aktuelle for enkeltemnestudenter offentliggjøres 20. august, og da er det bare å melde seg på eksamen. Jeg vet ikke om UiT og NTNU har frist innen dagen er omme, men det kan hende. Det virker som du ikke trenger å vite akkurat hvilket emne du skal ta før litt senere denne måneden.

Beklager å slenge på en frist! Ante ikke det er frist i dag før jeg sjekka.

Det går helt fint, vært inne og sjekket på ulike universiteter og høyskolen men var svært lite som var relevant i forhold til min kompetanse og interesseområde, men fikk søkt på noe interresant