[Løst] Store vansker med å få kontakt me damer.

[vetikke1]

Hei. Ung mann på 23 her.

 

Er nervøs for å ta kontakt med motsatt kjønn. 

Tror det er noen jenter som synes jeg ser grei ut ettersom jeg fortsetter og møte samme individ me blikk kontakt over og over.

 

Problemet er at jeg er redd for å sei Hei eller hvordan går det.

De vanlige unskyldningene jeg har er at de jobber og vil ikke gjøre dagen deres klein på jobb og det er litt brudd på "regler" å snakke / flørte med noen rundt arbeidet deres.

Eller at de er jo her for å trene (treningstudio) og de vil nok ikke prate.

 

Jeg vet jeg kan komme opp med dusin unnskyldninger for å ikke prate.

Egentlig så kjenner jeg at jeg treffer en vegg og nesten fryser når jeg prøver og bare si hei.

Føler meg klein, litt som en tenåring fordi jeg er ganske uerfaren. (forventer mere av meg selv).

 

Er liv redd får å bare si hei og så bare gå fra situasjonen og se ut som en tulling. (som han Michael Cera i superbad)

Liker virkelig ikke den følelsen jeg får når jeg visualiserer flaue minner.

Når holdningen i kroppen blir sammenkrøket og man bare vil bli usynelig. 

 

Har tanker om at dette sjenerte personlighets trekket kansje kan være positivt. Å være litt klumsete og sjenert men å væres stolt over det er svært vanskelig.

Sansyneligvis er dette mere normalt en jeg tenker men jeg har kansje noen fårestillinger om at jeg er den ene av kansje ti som er helt amatør når det kommer til relasjoner til motsatt kjønn.

 

Dette plager meg enormt mye. Opplever håpløshet, sexuel frustrasjon, depresjon og rastlaushet som plager meg enormt.

Føler jeg ikke engang klarer jobben min lengere og er i nedstemt humør rundt venner.

 

[Taurean]

Det beste er å reise. Komme seg ut i verden, vekk fra vante rammer. Du skal ikke miste din sans for klasse og stil, og bli en brautende bølle. Men det beste etter min erfaring er å få reist vekk litt. Da blir det mer naturlig å være åpen. Å gå for lenge i vante mønster er drepen for sjela.

[vetikke1]

Det beste er å reise. Komme seg ut i verden, vekk fra vante rammer. Du skal ikke miste din sans for klasse og stil, og bli en brautende bølle. Men det beste etter min erfaring er å få reist vekk litt. Da blir det mer naturlig å være åpen. Å gå for lenge i vante mønster er drepen for sjela.

Du sier noe der. Kan tenke meg reise til en annen plass innenlands.

Møter normalt ikke opp når venner inviterer meg med på ting som gir mye uro.

Kansje jeg bare reiser aleina så er jeg fri fra forventninger.

 

Er redd det vil bli litt en bomtur. At jeg ikke klarer å ta meg en tur ut på kvelden engang.

Har ingen anelse hva jeg vil gjøre der annet enn å være i nytt miljø.

Jeg liker ikke planlegge for det leder til mye forventnings angst.

 

Klarte gå på en fest sist helg med en kompiss men mye grunnet flaks og det var det artigeste jeg har gjort på flere månder. Et stykke unna å tilpasse meg denne type situasjon helt enda.

 

Så vet egentlig ikke helt hva jeg ville gjort hadde jeg reist noen plass. 

Noen ideer ?

[Thunderhead]

Ikke reis for å møte damer, reis for reisen sin skyld og hvis det dukker opp noen damer så blir det en bonus. Prøver du for hardt, som å reise kun for å møte damer, er fallhøyden stor og det kan ble en skuffelse. Reis rundt til steder du kunne ha tenkt deg å se og oppleve, og så tar du resten som det kommer.

[Corp Por]

Å prøve seg på folk i feil setting er å plage folk.

Arbeidsplassen er feil plass.

Treningssenter er feil plass.

Folk går ikke her for å bli plaget av overstadig kontaktsøkende.

 

Svært få kvinner anser sjenert som tiltrekkende.

Nesten alle kvinner vil ha en mann og ikke en gutt. Det er en grunn til at småjenter har seg med menn langt over deres egen alder- de vil ha en mann (sett fra deres perspektiv).

Å være sjenert er med andre ord det motsatte av positivt.

De som evt forteller deg at dette er et bra trekk bor enten i romantiske komedier fjernt fra virkeligheten eller har deg i en permanent friend zone.

 

Du mangler selvsikkerhet og mestring.

Dette er de to hovedmomentene når det kommer til å tiltrekke kvinner (og mestre livet generelt).

Dette kommer ikke gratis for noen av oss.

Problemet for mange av dere unge idag er bare at deres foreldre er/var for snille, for beskyttende og for hjelpsomme.

Mange av dere har ikke fått den mestringsøvelsen man trenger når man trenger den. Dere skjermes for alt som gir motstand og gjemmer dere bak en skjerm mesteparten av barndommen/ungdommen på bekostning av sosiale antenner og evner.

 

Du opplever derfor sannsynligvis at ting er litt vanskeligere for deg nå enn de hadde behøvd å være og den eneste kuren er eksponering, øvelse og innse at alle har issues. Det er nesten ingen av oss som får livet servert. Vi må jobbe for det vi vil ha.

 

 

Alle har flaue tanker om gamle episoder.

Det er ikke uten grunn at det er masse menes memes rundt det.

Alt som omhandler deg føles veldig spesielt ut for deg, men for resten av verden er bare du en random dude som ingen tenker særlig på - det er ingen som ligger oppe halve natta og godter seg over den gangen du kvalte bilen i rundkjøringen. Det er det bare du som gjør.

 

Learn to not give a fuck

Endret 25. juli 2019 av Invader Zim

[No Matter What You Say]

"Jeg vet jeg kan komme opp med dusin unnskyldninger for å ikke prate." Jeg er også veldig god til å komme opp med unnskyldninger. 

 

Jeg traff på en jente som jobber i en lokal bokhandel før sommeren. Jeg skulle kjøpe en bok av Sigrid Sollund som heter "hersketeknikker", og dette synes hun var veldig artig. Hun sa "hva skal du bruke hersketeknikkene til?", og jeg svarte noe sånt som at "jeg må lese boken først før jeg vet om jeg skal bruke hersketeknikker eller slutte med det". Vi var alene i bokhandelen, og mens jeg skulle betale slo det meg "jeg burde spørre om nummeret hennes". Dette hadde kostet meg så lite å spørre, det verste som kunne skjedd er at hun hadde sagt "nei, jeg har kjæreste" e.l. Men likevel feiget jeg ut.

 

Problemet nå er at jeg tenker at jeg er en fyr som ikke tør å spørre om nummeret til en jente. Så jeg har vært innom bokhandelen 2-3 ganger den siste tiden for å komme i kontakt med henne igjen. Neste gang tenker jeg å spørre de andre som jobber der om de vet når hun jobber eller om de kan gi meg navnet hennes. Det handler ikke så mye om jenten lengre, men mer det at jeg har lyst å være en fyr som kan gjøre slike ting.

 

Det finnes måter å snakke med jenter på som gjør det hele mindre ubehagelig. Jeg tror du har en del pågangsmot siden du har vurdert å snakke med jenter på et treningsstudio. Da er man ganske frempå, og det er bra.

[BuffyAnneSummers]

Slutt å tenke på at du skal imponere hver eneste jente du syns er pen. Tenk heller på at ''hey, hun ser interessant ut, burde si hei og kanskje spørre om hun vil finne på noe?'' og heller se for deg at dere skal bli kjent, ikke at hun er den neste dama i ditt liv. Fjerner mye av presset for meg å behandle dem/se på dem som bare potensielle venner i begynnelsen.

[Skurupu]

Snakk med dem på internett først, og møt dem etter at du har blitt komfortabel.

[Taurean]

Du sier noe der. Kan tenke meg reise til en annen plass innenlands.

Møter normalt ikke opp når venner inviterer meg med på ting som gir mye uro.

Kansje jeg bare reiser aleina så er jeg fri fra forventninger.

 

Er redd det vil bli litt en bomtur. At jeg ikke klarer å ta meg en tur ut på kvelden engang.

Har ingen anelse hva jeg vil gjøre der annet enn å være i nytt miljø.

Jeg liker ikke planlegge for det leder til mye forventnings angst.

 

Klarte gå på en fest sist helg med en kompiss men mye grunnet flaks og det var det artigeste jeg har gjort på flere månder. Et stykke unna å tilpasse meg denne type situasjon helt enda.

 

Så vet egentlig ikke helt hva jeg ville gjort hadde jeg reist noen plass. 

Noen ideer ?

Som andre skriver, reis for turens skyld. Selv om du ikke blir så sosial den første turen, så vil du bli det neste tur. Det er en prosess som tar litt tid.

 

Jeg anbefaler for eksempel Palma de Mallorca, Barcelona, enhver storby eller mellomstor storby med strand og en viss infrastruktur.

 

Vi har jo det her i Norge også. Behøver ikke reise verden rundt. Bare å sjekke buss- og togtider, pakke sekken og dra ^^

[henrikwl]

Å prøve seg på folk i feil setting er å plage folk.

Arbeidsplassen er feil plass.

Treningssenter er feil plass.

Folk går ikke her for å bli plaget av overstadig kontaktsøkende.

 

Dette er viktig å tenke over. Men jeg har lyst til å komme med noen tilleggsobservasjoner.

 

Man hører jo alltid om folk som kom i prat med dama si på bussen, eller treningssenteret, eller i kassa på Rema. Det er ikke umulig. Men det er unntakene.

 

TS: De aller fleste vil helst bare være i fred på bussen, på treningssenteret eller når de er på jobb. Men noen er jo selvsagt åpne for kontakt også her. Problemet er at det er vanskelig å vite på forhånd, så hvis du vil være en sånn fyr som "tar sjansen" og tar kontakt hvor som helst så må du også finne deg i å ofte bli sett på som creepy, plagsom og innpåsliten. I hvert fall hvis du ikke er super oppmerksom på subtile sosiale signaler (noe folk som deg som regel ikke er; det er litt av problemet deres).

 

Finn din greie og driv med den. Gå turer, bli med i Norsk Folkehjelp, hva som helst. Lev og nyt ditt liv, så vil du tiltrekke deg folk som synes du har en bra greie gående og har lyst til å bli med. Livet er faktisk så utrolig mye mer enn bare det å ha ei dame.

Endret 25. juli 2019 av henrikwl

[vetikke1]

Å prøve seg på folk i feil setting er å plage folk.

Arbeidsplassen er feil plass.

Treningssenter er feil plass.

Folk går ikke her for å bli plaget av overstadig kontaktsøkende.

 

Svært få kvinner anser sjenert som tiltrekkende.

Nesten alle kvinner vil ha en mann og ikke en gutt. Det er en grunn til at småjenter har seg med menn langt over deres egen alder- de vil ha en mann (sett fra deres perspektiv).

Å være sjenert er med andre ord det motsatte av positivt.

De som evt forteller deg at dette er et bra trekk bor enten i romantiske komedier fjernt fra virkeligheten eller har deg i en permanent friend zone.

 

Du mangler selvsikkerhet og mestring.

Dette er de to hovedmomentene når det kommer til å tiltrekke kvinner (og mestre livet generelt).

Dette kommer ikke gratis for noen av oss.

Problemet for mange av dere unge idag er bare at deres foreldre er/var for snille, for beskyttende og for hjelpsomme.

Mange av dere har ikke fått den mestringsøvelsen man trenger når man trenger den. Dere skjermes for alt som gir motstand og gjemmer dere bak en skjerm mesteparten av barndommen/ungdommen på bekostning av sosiale antenner og evner.

 

Du opplever derfor sannsynligvis at ting er litt vanskeligere for deg nå enn de hadde behøvd å være og den eneste kuren er eksponering, øvelse og innse at alle har issues. Det er nesten ingen av oss som får livet servert. Vi må jobbe for det vi vil ha.

 

 

Alle har flaue tanker om gamle episoder.

Det er ikke uten grunn at det er masse menes memes rundt det.

Alt som omhandler deg føles veldig spesielt ut for deg, men for resten av verden er bare du en random dude som ingen tenker særlig på - det er ingen som ligger oppe halve natta og godter seg over den gangen du kvalte bilen i rundkjøringen. Det er det bare du som gjør.

 

Learn to not give a fuck

Vell vet om folk har møtt gjennom arbeids plass.

Også tenker jeg at jeg driter litt i det så hva gjør det om det er feil plass. 

"Learn how to not give a fuck" som du sier.

Og viss kansje bare mellom en av fem til en av ti kvinner finner introverselv tiltrekksom så er det greit for meg.

Trenger ikke at alle liker meg.

Jeg er en introvert og ville nokk ikke fungert veldig bra men noen svært utadvent.

Bruker ikke det som en label men merker at jeg har bedre selvtillit de siste tiden da jeg endelig aksepterer dette.

Jeg har også 7 søsken over 18 år og jeg er den eneste som sliter med dette relasjons problemet.

Alle de andre har funnet seg kjæreste rundt 16 års alderen.

Samme oppdragelse men forskjellig utfall. 

Dette er utentvil mest linket til min nevrotiske og introverselve personlighet.

Jeg er helt enig at jeg trenger eksponering men det er jo dette som er problemet. 

[vetikke1]

Dette er viktig å tenke over. Men jeg har lyst til å komme med noen tilleggsobservasjoner.

 

Man hører jo alltid om folk som kom i prat med dama si på bussen, eller treningssenteret, eller i kassa på Rema. Det er ikke umulig. Men det er unntakene.

 

TS: De aller fleste vil helst bare være i fred på bussen, på treningssenteret eller når de er på jobb. Men noen er jo selvsagt åpne for kontakt også her. Problemet er at det er vanskelig å vite på forhånd, så hvis du vil være en sånn fyr som "tar sjansen" og tar kontakt hvor som helst så må du også finne deg i å ofte bli sett på som creepy, plagsom og innpåsliten. I hvert fall hvis du ikke er super oppmerksom på subtile sosiale signaler (noe folk som deg som regel ikke er; det er litt av problemet deres).

 

Finn din greie og driv med den. Gå turer, bli med i Norsk Folkehjelp, hva som helst. Lev og nyt ditt liv, så vil du tiltrekke deg folk som synes du har en bra greie gående og har lyst til å bli med. Livet er faktisk så utrolig mye mer enn bare det å ha ei dame.

Er jo det jeg har gjort de siste årene men fortsatt så har jeg ikke møtt noen bortsett fra jenter jeg møter med blikk kontakt gjentatte ganger på trenings studio og jobben deres.

Dette skaper jo stor frustrasjon og håpløshet.

 

Det jeg tror er at en kjæreste ikke vil gjøre meg lykkelig men å vet at jeg også har mulighet til å tiltrekke dame ved å sette noen mål og ta noen valg vil gjøre meg lykkelig.

Dette opplever jeg at jeg ikke har og det er det jeg er ute etter. Håp. men hvordan?

 

Jeg har sosiale antenner. Kansje litt for mye og derfor jeg blir redd for å gjøre noen andre klein og meg selv. Tenker heller bare å si noen korte ord som hvordan går det eller spør hvordan dagen deres har vært. Ville ikke vært altfor frempå og gjort dette til hvem som helst men når noen snur hode 180 grader bare for å se på meg og smiler gjentatte ganger tror jeg det er greit. 

[vetikke1]

"Jeg vet jeg kan komme opp med dusin unnskyldninger for å ikke prate." Jeg er også veldig god til å komme opp med unnskyldninger. 

 

Jeg traff på en jente som jobber i en lokal bokhandel før sommeren. Jeg skulle kjøpe en bok av Sigrid Sollund som heter "hersketeknikker", og dette synes hun var veldig artig. Hun sa "hva skal du bruke hersketeknikkene til?", og jeg svarte noe sånt som at "jeg må lese boken først før jeg vet om jeg skal bruke hersketeknikker eller slutte med det". Vi var alene i bokhandelen, og mens jeg skulle betale slo det meg "jeg burde spørre om nummeret hennes". Dette hadde kostet meg så lite å spørre, det verste som kunne skjedd er at hun hadde sagt "nei, jeg har kjæreste" e.l. Men likevel feiget jeg ut.

 

Problemet nå er at jeg tenker at jeg er en fyr som ikke tør å spørre om nummeret til en jente. Så jeg har vært innom bokhandelen 2-3 ganger den siste tiden for å komme i kontakt med henne igjen. Neste gang tenker jeg å spørre de andre som jobber der om de vet når hun jobber eller om de kan gi meg navnet hennes. Det handler ikke så mye om jenten lengre, men mer det at jeg har lyst å være en fyr som kan gjøre slike ting.

 

Det finnes måter å snakke med jenter på som gjør det hele mindre ubehagelig. Jeg tror du har en del pågangsmot siden du har vurdert å snakke med jenter på et treningsstudio. Da er man ganske frempå, og det er bra.

"Det handler ikke så mye om jenten lengre, men mer det at jeg har lyst å være en fyr som kan gjøre slike ting." 

Der fikk du sagt det! Dette er min tanke også.

[BuffyAnneSummers]

Vell vet om folk har møtt gjennom arbeids plass.

Også tenker jeg at jeg driter litt i det så hva gjør det om det er feil plass. 

"Learn how to not give a fuck" som du sier.

Og viss kansje bare mellom en av fem til en av ti kvinner finner introverselv tiltrekksom så er det greit for meg.

Trenger ikke at alle liker meg.

Jeg er en introvert og ville nokk ikke fungert veldig bra men noen svært utadvent.

Bruker ikke det som en label men merker at jeg har bedre selvtillit de siste tiden da jeg endelig aksepterer dette.

Jeg har også 7 søsken over 18 år og jeg er den eneste som sliter med dette relasjons problemet.

Alle de andre har funnet seg kjæreste rundt 16 års alderen.

Samme oppdragelse men forskjellig utfall. 

Dette er utentvil mest linket til min nevrotiske og introverselve personlighet.

Jeg er helt enig at jeg trenger eksponering men det er jo dette som er problemet. 

Har du noen veldig gode venninner? Eller kompiser? Som kan være med deg på eksponeringen først, så kan dere snakke sammen om hva som skjedde og hvordan det føltes for deg og de kan gi deg tips til hva du kanskje kunne gjort annerledes? 

 

Husk at opposites attract each other ganske ofte, klarer du å finne en som du bryr deg om og som bryr deg om deg men som er ekstrovert så kan det jo funke! Spørs seff på masse rart da. 

[vetikke1]

Slutt å tenke på at du skal imponere hver eneste jente du syns er pen. Tenk heller på at ''hey, hun ser interessant ut, burde si hei og kanskje spørre om hun vil finne på noe?'' og heller se for deg at dere skal bli kjent, ikke at hun er den neste dama i ditt liv. Fjerner mye av presset for meg å behandle dem/se på dem som bare potensielle venner i begynnelsen.

Joa det kan jeg gjøre.Kjenner det stikker litt i ansiktet når jeg tenker å spørre om ho vil finn på noe.

 

Er ganske redd for neste steg. Vet ikke hvordan det vil spille seg frem og kansje det er her ansgten kommer fra.

Burde jeg bare legge fra meg den forventningen kansje?

Kommer jeg noen vei da? 

Har hørt lignende råd før men aldri helt klart og se hvordan det hjelper.

 

Vil jo ikke i friendzone.  

 

Setter pris på svar. 

[vetikke1]

Har du noen veldig gode venninner? Eller kompiser? Som kan være med deg på eksponeringen først, så kan dere snakke sammen om hva som skjedde og hvordan det føltes for deg og de kan gi deg tips til hva du kanskje kunne gjort annerledes? 

 

Husk at opposites attract each other ganske ofte, klarer du å finne en som du bryr deg om og som bryr deg om deg men som er ekstrovert så kan det jo funke! Spørs seff på masse rart da. 

Har egentlig opplevd altfor lenge at de vennene som jeg har ikke helt forstår hvor ængstelig jeg er.

 

Kan prøve å prate med en kompiss om dette men tviler han vil forstå og er redd for at jeg vil oppleve press til å gjøre noe jeg ikke er sikker jeg vil.

 

Som å flørte med noen på byen og ta dem med hjem.

Vet ikke om det er riktig. Vil jeg være den one night stand duden?

Alkohol i bildet og greier.

Hva får jeg ut av det? Kansje ikke beste plassen for personlig utvikling.

 

Men ja kansje jeg ikke burde feie dem under bordet som er opposites av meg.

[BuffyAnneSummers]

Joa det kan jeg gjøre.Kjenner det stikker litt i ansiktet når jeg tenker å spørre om ho vil finn på noe.

 

Er ganske redd for neste steg. Vet ikke hvordan det vil spille seg frem og kansje det er her ansgten kommer fra.

Burde jeg bare legge fra meg den forventningen kansje?

Kommer jeg noen vei da? 

Har hørt lignende råd før men aldri helt klart og se hvordan det hjelper.

 

Vil jo ikke i friendzone.  

 

Setter pris på svar. 

Er helt normalt å være nervøs før man spør om noen har lyst til å finne på noe, men det er ikke så ille som det virker altså, og det å bli avvist er en veldig verdifull erfaring i seg selv! Det å bli avvist kan hjelpe deg med å forstå at 'hey, dette er faktisk ikke så ille som jeg trodde det skulle bli!', uansett hvor sugent det kan virke med en gang. 

 

Legg fra deg forventninger ja. Bare se på det som en casual talk mellom to voksne mennesker, bare husk å ''read the room'' so to speak, virker hun ukomfortabel med at du snakker med henne så er det bare å si at du har noe annet å gjøre/finne på ett  eller annet så du får avsluttet på en måte som virker chill. No big deal.

Er veldig sikker på at hvis du legger fra deg forventningene til deg selv så vil det gå mye bedre. Selvsikkerhet er mye mer sexy btw, så lenge det ikke tipper over til eplekjekk

 

Skjønner at du ikke ønsker å komme i the friend zone, men dette er bare for å kunne starte opp noe, som kanskje kan bli noe mer intimt i fremtiden. Du MÅ ikke være venn med denne jenta hvis hun ikke ønsker noe mer etterhvert. Ingen må noenting

Endret 25. juli 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

For det første er du nødt til å ha middels selvtillit eller over. Jeg hadde ikke det gjennom mange år, men bestemte meg for å endre det. Det blir som å slutte å røyke vil jeg tro, det går kun på holdning og vilje. Du må ha tro på at du er en person andre vil være heldige om de får, og fokusere på de positive sidene dine.

Jeg var utrolig nok jomfru til jeg var nesten 30, men er i mitt andre forhold og har fått barn. Alt satt i hodet, og så fort jeg bestemte meg var det ikke noe stort problem å få seg fast følge.

Siden du er så ung kan byen være et alternativ (ikke drikk for mye, men akkurat nok til å få en selvtillitsboost), ellers vil jeg anbefale f.eks. Sukker over Tinder hvis du som mann vil prøve nettdating. Menn drukner litt på Tinder, mens man er mer synlig andre steder. Går du den veien må teksten din være positiv, da folk av begge kjønn vil rygge unna om du virker negativ.

Anonymous poster hash: 2875f...940

[BuffyAnneSummers]

Har egentlig opplevd altfor lenge at de vennene som jeg har ikke helt forstår hvor ængstelig jeg er.

 

Kan prøve å prate med en kompiss om dette men tviler han vil forstå og er redd for at jeg vil oppleve press til å gjøre noe jeg ikke er sikker jeg vil.

 

Som å flørte med noen på byen og ta dem med hjem.

Vet ikke om det er riktig. Vil jeg være den one night stand duden?

Alkohol i bildet og greier.

Hva får jeg ut av det? Kansje ikke beste plassen for personlig utvikling.

 

Men ja kansje jeg ikke burde feie dem under bordet som er opposites av meg.

ONS er absolutt ikke for alle. Folk er forskjellige. Hvis du ikke føler for å ta med noen hjem etter en våt kveld på byen så gjør du det ikke. Gjør det som føles rett for deg, samtidig som du prøver å utfordre deg selv litt innimellom. Er viktig å huske at vi må presse oss selv litt  også, men ikke så langt at det blir direkte ubehagelig for deg. Ikke gjør ting du ikke vil. Lytt til deg selv/ditt hjerte/ditt indre.

 

Edit: Vil også legge ved at det er menneskelig å gjøre feil, så hvis du gjør noe 'feil' så ikke gå ned i kjelleren, men se på det som en lærerik opplevelse så du kan gjøre det bedre neste gang!

Endret 25. juli 2019 av BuffyAnneSummers

[Corp Por]

Vell vet om folk har møtt gjennom arbeids plass.

Også tenker jeg at jeg driter litt i det så hva gjør det om det er feil plass.

 

 

Det handler litt om respekt for andre og respekt for seg selv. Når det gjelder treningssenter så kjenner jeg til jenter som konstant blir plaget av menn når de er å trener om så det er å bli stirret på eller at folk uønsket kommer bort. Samme leser jeg på nettet, så det er nok veldig vanlig at enkelte ikke forstår dette.

 

Når det kommer til arbeidsplassen så handler det om profesjonalitet, ikke drite der du spiser og unngå sosiale konflikter der du jobber. Leser jevnlig om slik problematikk her på forumet. Med alle følelsene som er i sving når en fling tar slutt eller et forhold ryker med en person man er tvunget til å omgås daglig så er det ikke alle som klarer å forholde seg greit til dette.

Beste løsning er derfor å unngå det.

Når det gjelder å oppsøke jenter i sin arbeidstid på sitt arbeidssted så er det litt som på treningssenteret.

Jeg kjenner personlig bare til ett forhold som oppsto på arbeidsplassen og hun endte med å si opp jobben når det ble slutt fordi de ikke klarte å forholde seg til hverandre i ettertid.

 

Noen menn velger å kaste et vidt nett. De prøver seg på alle, hele tiden, over alt. Før eller siden er det noen som biter på - men da må de også tåle 900 avslag før de treffer den ene personen som akkurat den dagen var mottakelig for en tilgjengelig type. De 900 damene i forkant opplevde mest sannsynlig fremstøtene som ubehagelige eller i det minste uønskede.

Men har du hard hud og bryr deg relativt lite om hva folk synes om deg så er det absolutt noe som kan fungere.

 

Men selvfølgelig; alt med måte. Man kan være diskré med signaler og gjøre fremstøt så respektfullt en kan, men hvis du er "introvert" og med lite erfaring/trening i sosial interaksjon mot motsatte kjønn så høres ikke det for meg ut som et sjakktrekk.