Tidenes beste platecovere?

[SprengeMobil]

Her kan dere legge igjen tidenes beste platecovere. Hver post skal inneholde bilde av albumcoveret, artist og albumtittel, og evt. begrunnelse på hvorfor du synes platecoveret er så bra!

 

Da gir jeg meg selv æren i å starte.

 

 

Billie Eilish - WHEN WE ALL FALL ASLEEP, WHERE DO WE GO? (2019)

Et av de beste albumene jeg har hørt, og et av de beste fra 2019 som svært mange sier. Begynte å høre på Billie i november 2018, fire måneder før albumet kom ut, og lenge før hun annonserte albumet. De første sangene av Billie jeg hørte var you should see me in a crown og lovely (med Khalid). Førstnevnte ble med på albumet Og nå skal jeg forklare hva jeg synes om coveret. Perfeksjon! Her sitter Billie på en seng av hvit sengetøy, kledd i utelukkende hvitt, slik at det matcher senga. Og det i mørket, hvor senga og Billie blir lyst opp.

[Pliscin]

 

Det er mange bra å velge mellom, så man må bare begynne en plass. "Closing Time" er debutalbumet til Tom Waits, et bra album, og har et albumcover som fanger akkurat den følelsen albumet gir. Man blir nesten dratt inn i stemningen når man ser på bildet.

[Tanke]

[Tanke]

[SprengeMobil]

 

J. Cole - KOD (2018)

Hans femte studioalbum. Har en god del bra sanger fra det albumet som jeg ellers liker veldig godt; KOD, ATM og Window Pain (Outro). Musikkvideoen til ATM er jo ganske så morsom. Her står "kongen selv" J. Cole, og under kappa skjuler det seg 5 småunger som ruser seg på røyk, lean osv. Hørtes ikke bra ut at småunger ruser seg. Ovenfor J. Cole står det "This album is in no way intended to glorify addiction". Til tross for dette, ellers et flott kunstverk!

[Gulrotsaft]

Nick Cave and The Bad Seeds.

Episk plate og et meget bra cover sett på rett måte.

 

Grunnen til at det er min favoritt er at det tok meg mange år å innse at de nærmeste greinene ser ut som ulver på vei mot den lille hytta.

Om det er tiltenkt eller om det kun er i hodet mitt har lite å si. Jeg liker å se det på den måten og føler det setter stemningen.

 

 

 

Endret 28. juli 2019 av Gulrotsaft

[:utakt]

 

Dream Theater - Scenes From a Memory (1999)

 

Har alltid hatt sansen for dette. Plata er et konseptalbum der hovedkarakteren blir hypnotisert og gjenforteller fra et tidligere liv. Syns coveret står godt til temaet.

 

Dritbra musikk, for øvrig. Sjekk ut hvis du liker litt tyngre rock.

Endret 28. juli 2019 av :utakt

[Pliscin]

 

Marillion - Clutching at Straws (1987)

 

Ett av mine favorittalbum. Dypt, poetisk, nostalgisk. Albumcoveret viser en del av inspirasjonskildene til albumet, samtidig som det illustrerer situasjonen hovedpersonen befinner seg i. Det er et konseptalbum, og det siste som "Fish" var med på.

[SprengeMobil]

 

Sigrid - Sucker Punch (2019)

Et av de aller beste albumene jeg har hørt i løpet av 2019 så langt, og hele albumet er PERFEKSJON! PERFEKSJON OG ATTER PERFEKSJON! Coveret viser Sigrid på rød bakgrunn, kledd i hennes vanlige antrekk, som består av en enkel hvit skjorte og ei dongeribukse. Hva er disse blåe og gule greiene som ligger og slenger på coveret? Jeg trodde det var popcorn. I tillegg er det også tegnet med kritt rundt henne.

[Frank.N.Steen]

Album trioen The Colour of Spring (1986), Spirit of Eden (1988) og Laughing Stock (1991) er vel blant mine aller mest likte og spilte plater, og der kombinasjonen av bandet Talk Talk og de iøynefallende platecoverne fra designeren James Marsh, viste hvilken imponerende innflytelse de hadde på hverandres arbeid, da helt fra tidlig 80-tallet og frem mot bandets siste utgivelse, på tidlig 90-tallet. 

Alle tre er for meg meget vanskelig å skille, ikke bare musikken men hvilke platecovere man foretrekker mest, da de er alle unike på hver sine måte, både i farger, detaljer og føler man "oppdager" noe nytt for hver gang en ser på dem eller hører på dem. 

Jeg handlet inn ei nydelig og meget informativ bok ved navn Spirit of Talk Talk, da om bandet og deres musikalske reise og ikke minst innflytelse på andre musikere og artister, men der et av de mest interessante og hyggelige kapittel var dedikert til de mange arbeidene til nettopp James Marsh, og her fikk man så se flere imponerende og aldri tidligere viste verker, som i sin tid var planlagt for potensielle singelutgivelser. 

Det er moro å lese opp hvor mye tid som gikk med i å lage disse platecoverne, og hvilket inntrykk de har gjort siden, og har lenge tenkt å få rammet inn trioen og henge dem opp på veggen.

[SprengeMobil]

Soundgarden - Badmotorfinger (1991)

Bidro til et lite gjennombrudd for Soundgarden i 1991. Den kom ut på samme dag som Nirvana-albumet Nevermind. Mest kjente sangene er Rusty Cage, Outshined og Jesus Christ Pose.

Coveret skal forestille seg å være nesten en sirkelsag. I midten er det en trekant med albumets tittel og en tennplugg. Coveret er illustrert av Mark Dancey, gitarist i Big Chief.

Her er 2016-coveret. 25-års jubileum. Den syns jeg ikke er noe hit i forhold til det originale coveret.

[1Dr.E]

Ikonisk. Enkelt. 

[Kenny Bones]

Genesis - Selling England By The Pound (1973)

Endret 22. mai 2020 av Kenny Bones

[Stimann]

Architects - All Our Gods Have Abandoned Us (2016)

Architects er et britsk metalcore band fra Brighton. Dette albumet fra 2016 er deres syvende og neste siste album. Låtskriver Tom Searle skrev hele albumet mens han hadde kreft og døde bare noen måneder etter at dette albumet ble sluppet.

Dette albumet har sanger med temaer som maktmisbruk, global oppvarming, korrupte politikere, depresjon og urettferdighet i verden, noe som gjør albumcoveret ganske spot-on. Den onde sirkelen rundt det hvite i midten er perfekt symbolikk. Stilrent. 

[Hitherto]

Har sansen for britiske Deryk Thomas takket være arbeidet han gjorde for Swans og alt annet som Michael Gira har drevet med. Han har talent for naivistisk og nesten barnslig sjarmerende kunst samtidig som det alltid er noe foruroligende og dunkelt over dem. Front-coverene er som regel greie nok, men bare vent til du begynner å bla i illustrasjonene!

 

Swans: White Light from the Mouth of Infinity

 

Human Greed: Consolation 

 

Human Greed: Black Hill: Midnight at the Blighted Star

 

Angels of Light: We Are Him 

 

 

Endret 26. mai 2020 av Hitherto

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (10 minutter siden):

Har sansen for britiske Deryk Thomas takket være arbeidet han gjorde for Swans og alt annet som Michael Gira har drevet med. Han har talent for naivistisk og nesten barnslig sjarmerende kunst samtidig som det alltid er noe foruroligende og dunkelt over dem. Front-coverene er som regel greie nok, men bare vent til du begynner å bla i illustrasjonene!

Wow, det var noe annet ja. 

Har lenge hatt lyst på den skiva, men aldri funnet, tror et par av deres 80 og 90-talls album har dessverre endt opp med å bli meget dyrbare affærer å samle i hop, da mange er jo fullstendig utgått av produksjon osv.

Takk for bildene du postet, aldri sett tidligere men skal definitivt søke opp mer av designer/artistens verker. 

Hitherto skrev (13 minutter siden):

 naivistisk og nesten barnslig sjarmerende kunst samtidig som det alltid er noe foruroligende og dunkelt over dem

Ja, de er både "søte" men typen der jo også er urovekkende, men så liker man den slags type stil/kunst.

Bilde nummer 2 og nr. 4 var en perfekt kombinasjon av det litt små-creepy og så gjennomført sukra, men absolutt fascinerende saker å kikke på. Blir nesten noe som man ikke greier å ta øya bort fra, og da har jo artisten lykkes meget godt vil jeg nå si.

[asicman]

Endret 26. mai 2020 av asicman
Edit - leste ikke førstepost: Van Halen, 1984 - englebarnet med sigarett taler for seg selv. Blink 182, Enema of the State - helt porno bokstavlig talt.

[oOF]

Passer fint til alle snuskelåtene på albumet. Og jeg liker både albumet og coveret godt.

Endret 30. mai 2020 av oOF

[Hitherto]

Frank.N.Steen skrev (På 26.5.2020 den 19.41):

Har lenge hatt lyst på den skiva, men aldri funnet, tror et par av deres 80 og 90-talls album har dessverre endt opp med å bli meget dyrbare affærer å samle i hop, da mange er jo fullstendig utgått av produksjon osv.

 

Er det Swans du sikter til? Mesteparten av katalogen deres skal være lettere tilgjengelig i dag enn for bare noen år siden. Har lagt merke til mange feite special editions som inkluderte opptil flere album av gangen, spesielt fra 90-tallsepoken deres ("bunny period").

Apropos Swans... De har gjort noen av sine beste verk de siste ti år, utmerkede platecovere inkludert. Minimalismen har fått fritt spillerom.

To Be Kind

 

The Seer

^ En av historiens ondeste plater, og en perfekt kombinasjon av cover+innhold. Den høres ut akkurat slik man kunne forvente ut ifra det omslaget.

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (4 minutter siden):

Er det Swans du sikter til? Mesteparten av katalogen deres skal være lettere tilgjengelig i dag enn for bare noen år siden. Har lagt merke til mange feite special editions som inkluderte opptil flere album av gangen, spesielt fra 90-tallsepoken deres ("bunny period").

Får sjekke opp dette litt nærmere, da er jo ei stund siden en gjorde mye av innkjøpene fra det holdet, og forsøke så godt man kunne å samle i hop mest mulig, men var de som var tja, enten for stive i pris eller bare veldig knotete å få tak i.

Men takker for infoen, og ja, de to nevnte nyere Swans skivene innehar absolutt flotte og meget interessante album cover.