Kan hacke autonome skip og bruke dem i terrorangrep: Håper nytt kontrollsystem er løsningen

[Adrian Jensen]

Kan hacke autonome skip og bruke dem i terrorangrep: Håper nytt kontrollsystem er løsningen

[Nautica]

Problemet er at teknologi blir utdatert på sikt, så det som er dagens sikreste er morgendagens nirvana for hackere, hvis ikke systemene blir kontinuerlig oppdaterte i hele båtens levetid vil de bli hacket.

[Sten H]

Dette er det minste problemet et autonomt skip har. Når landbasen mister kontakten med skipet, og det vil de på ett eller annet tidspunkt gjøre, så må noen ombord og fikse dette. Alternativt må et vedlikeholds- team være ombord for å sikre driften.

 

Det er faktisk så enkelt at tekniske innretninger bryter sammen med jevne mellomrom. Uten redundans , og redundans på eventuelle følgefeil, vil skipet være prisgitt mekanikere som kan fikse problemene. Enten er de ombord, eller de må fraktes ut og borde skipet i åpent hav for å fikse dette.

[The Avatar]

Er det eigentleg så stor risiko for at eit skip kan bli hacka på ein slik måte at uvedkommande får full kontroll på skipet samtidig som at eigarselskapet blir låst ute frå å ta tilbake kontrollen?

 

Det vil alltid kunne være ein fare for at hackere hacker seg inn på skipet for å stenge ned systemet, og i den prosessen overbelastar systemet slik at skipet ikkje lenger kan operere som normalt og tek betalt for å låse oppigjen skipet etter modell frå løysepengevirus.

 

Men det er vell mykje vanskelegare å hacke eit skip og samtidig holde det i drift til å kunne fjernstyre skipet, enten det er for å få skipet til å legge til kai ein plass der ein kan stjele lasten eller for å få skipet til å gå på grunn.

[Maabren]

Autonome fartøy burde ikkje være mulig å kontrollere av utanforståande. Dvs heilt feil at di skal være tilkobla nett på ein slik måte at nokon kan hacke. Betre om fartøya er såpass autonome at di greier seg sjølv + at man må være fysisk ombord for å kontrollere, oppgradere, vedlikeholde osv.

 

Viss autonome fartøy bare kan lese fra nettet og besetning om bord må evaluere/kontrollere om trygge sider fartøyet leser fra synast hacka/inneholder feil(fartøyet oppdager dette sjølv og ber om sjekk) så har man eliminert vekk mange problem ved autonome fartøy. Dvs autonome fartøy i form av å være utan menneskelig hjelp/kontroll ligger langt inn i framtida viss man vil gjere dette på ein trygg måte.

 

Ligger dog i korta at vi vil sjå bruk av snarveier og resultatet av desse når det oppstår ulykker osv.

[Nautica]

Er det eigentleg så stor risiko for at eit skip kan bli hacka på ein slik måte at uvedkommande får full kontroll på skipet samtidig som at eigarselskapet blir låst ute frå å ta tilbake kontrollen?

Det vil bare fremtiden vite, autonome biler blir hacket i dag.

 

[joffeloff]

Dette er det minste problemet et autonomt skip har. Når landbasen mister kontakten med skipet, og det vil de på ett eller annet tidspunkt gjøre, så må noen ombord og fikse dette. Alternativt må et vedlikeholds- team være ombord for å sikre driften.

 

Det er faktisk så enkelt at tekniske innretninger bryter sammen med jevne mellomrom. Uten redundans , og redundans på eventuelle følgefeil, vil skipet være prisgitt mekanikere som kan fikse problemene. Enten er de ombord, eller de må fraktes ut og borde skipet i åpent hav for å fikse dette.

Autonome skip blir ingen realitet før man har løst kapasitetsproblemene til den grad at skipene kan gjøres helelektriske, med batteri eller hva det nå enn måtte være som energikilde.

 

Det vil ikke lønne seg å forsøke å kjøre dieselskip uten bemanning. Til det er det for hyppige vedlikeholdsbehov, som du er inne på.

Endret 19. juli 2019 av joffeloff

[naviga]

Gjesp! Kan ikke noen finne på noe nytt?

[Trestein]

Autonome skip blir ingen realitet før man har løst kapasitetsproblemene til den grad at skipene kan gjøres helelektriske, med batteri eller hva det nå enn måtte være som energikilde.

 

Det vil ikke lønne seg å forsøke å kjøre dieselskip uten bemanning. Til det er det for hyppige vedlikeholdsbehov, som du er inne på.

Moderne stempel motorer kan gå svært lenge uten menneskelig inngripen. Automatfilter og redundante systemer gjør at de kan gå flere tusen timer mellom vedlikehold. En uke er kun noen hundre timer. Det vil gå lang tid før man har batteriskip som kjører like lenge. Har hørt om dieselmotorer som har gått i flere år uten å bli stoppet.

 

Nye systemer gir også operatører adgang til enorme mengder data om motorene slik at belastning kan reduseres om motoren ikke går optimalt. Vedlikehold kan også planlegges ved at skip dirigeres til kai eller folk blir sendt ombord.

 

Autonome skip kan bli svært økonomiske fordi de ikke har mannskapskostnader. Da faller noe av de faste kostnadene bort ved sakte seiling. 12 mann som skal tene 400kr timen er 5000kr i timen. Har båten en motor på 2MW bruker den diesel for ca 2500kr timen. Seiler båten 15 knop blir kostnader 500 kr PR sjømil. Reduseres farten til 12knop og skipet blir autonomt reduseres effektbehov 50% og båten bruker 1250kr i fuel PR time og har ingen mannskapskostnader. Da kommer prisen ned i

104kr PR sjømil. En reduksjon på 80% av driftskostnader. CO2 utslipp PR sjømil går også ned ca 20%

 

Reduseres farten til 12knop med et vanlig skip reduseres drivstoffkostnader også 20% men mannskapslønn blir det samme men redusert distanse gjør at båten seiler 12knop. Da blir kostnader 5000kr + 1250kr i fuel delt på 12sjømil. Det blir totalkostnad 520kr PR sjømil. Det betyr at rederiet taper penger på å redusere farten. Dette er et problem i dag.

 

Redusert hastighet vil gi skipet lavere inntjening fordi det frakter mindre gods PR år men blir skipet autonomt kan det lønne seg. For miljøet blir det gunstigere.

[naviga]

 

Autonome skip blir ingen realitet før man har løst kapasitetsproblemene til den grad at skipene kan gjøres helelektriske, med batteri eller hva det nå enn måtte være som energikilde.

 

Det vil ikke lønne seg å forsøke å kjøre dieselskip uten bemanning. Til det er det for hyppige vedlikeholdsbehov, som du er inne på.

Moderne stempel motorer kan gå svært lenge uten menneskelig inngripen. Automatfilter og redundante systemer gjør at de kan gå flere tusen timer mellom vedlikehold. En uke er kun noen hundre timer. Det vil gå lang tid før man har batteriskip som kjører like lenge. Har hørt om dieselmotorer som har gått i flere år uten å bli stoppet.

 

Nye systemer gir også operatører adgang til enorme mengder data om motorene slik at belastning kan reduseres om motoren ikke går optimalt. Vedlikehold kan også planlegges ved at skip dirigeres til kai eller folk blir sendt ombord.

 

Autonome skip kan bli svært økonomiske fordi de ikke har mannskapskostnader. Da faller noe av de faste kostnadene bort ved sakte seiling. 12 mann som skal tene 400kr timen er 5000kr i timen. Har båten en motor på 2MW bruker den diesel for ca 2500kr timen. Seiler båten 15 knop blir kostnader 500 kr PR sjømil. Reduseres farten til 12knop og skipet blir autonomt reduseres effektbehov 50% og båten bruker 1250kr i fuel PR time og har ingen mannskapskostnader. Da kommer prisen ned i

104kr PR sjømil. En reduksjon på 80% av driftskostnader. CO2 utslipp PR sjømil går også ned ca 20%

 

Reduseres farten til 12knop med et vanlig skip reduseres drivstoffkostnader også 20% men mannskapslønn blir det samme men redusert distanse gjør at båten seiler 12knop. Da blir kostnader 5000kr + 1250kr i fuel delt på 12sjømil. Det blir totalkostnad 520kr PR sjømil. Det betyr at rederiet taper penger på å redusere farten. Dette er et problem i dag.

 

Redusert hastighet vil gi skipet lavere inntjening fordi det frakter mindre gods PR år men blir skipet autonomt kan det lønne seg. For miljøet blir det gunstigere.

Slitasjen øker med kvadratet av hastigheten!

[OlaML]

Moderne stempel motorer kan gå svært lenge uten menneskelig inngripen. Automatfilter og redundante systemer gjør at de kan gå flere tusen timer mellom vedlikehold. En uke er kun noen hundre timer. Det vil gå lang tid før man har batteriskip som kjører like lenge. Har hørt om dieselmotorer som har gått i flere år uten å bli stoppet.

 

Nye systemer gir også operatører adgang til enorme mengder data om motorene slik at belastning kan reduseres om motoren ikke går optimalt. Vedlikehold kan også planlegges ved at skip dirigeres til kai eller folk blir sendt ombord.

 

Autonome skip kan bli svært økonomiske fordi de ikke har mannskapskostnader. Da faller noe av de faste kostnadene bort ved sakte seiling. 12 mann som skal tene 400kr timen er 5000kr i timen. Har båten en motor på 2MW bruker den diesel for ca 2500kr timen. Seiler båten 15 knop blir kostnader 500 kr PR sjømil. Reduseres farten til 12knop og skipet blir autonomt reduseres effektbehov 50% og båten bruker 1250kr i fuel PR time og har ingen mannskapskostnader. Da kommer prisen ned i

104kr PR sjømil. En reduksjon på 80% av driftskostnader. CO2 utslipp PR sjømil går også ned ca 20%

 

Reduseres farten til 12knop med et vanlig skip reduseres drivstoffkostnader også 20% men mannskapslønn blir det samme men redusert distanse gjør at båten seiler 12knop. Da blir kostnader 5000kr + 1250kr i fuel delt på 12sjømil. Det blir totalkostnad 520kr PR sjømil. Det betyr at rederiet taper penger på å redusere farten. Dette er et problem i dag.

 

Redusert hastighet vil gi skipet lavere inntjening fordi det frakter mindre gods PR år men blir skipet autonomt kan det lønne seg. For miljøet blir det gunstigere.

Interessante tall. Men gitt sikkerhetsrisikoen, ikke bare for hacking men også feil i oppførselen (dataautonomi er mye mindre solid enn bransjen prøver å gi inntrykk av), kanskje det ikke er så dumt å begynne i den grunne enden av bassenget med en semi-autonom løsning. Hvis man kan finne opp en helt autonom båt kan man også finne opp en båt som går bra på autopilot men som også kan styres av en kompetent kaptein i godstol med joystick. Ikke like lave kostnader per time som intet mannskap, men kanskje et godt stykke på veien med lavere risiko.

[Trestein]

Interessante tall. Men gitt sikkerhetsrisikoen, ikke bare for hacking men også feil i oppførselen (dataautonomi er mye mindre solid enn bransjen prøver å gi inntrykk av), kanskje det ikke er så dumt å begynne i den grunne enden av bassenget med en semi-autonom løsning. Hvis man kan finne opp en helt autonom båt kan man også finne opp en båt som går bra på autopilot men som også kan styres av en kompetent kaptein i godstol med joystick. Ikke like lave kostnader per time som intet mannskap, men kanskje et godt stykke på veien med lavere risiko.

Poenget er vel at på havkryssing skjer det veldig lite både med navigasjon og administrative ting. Båten går stort sett rett frem og krever ikke mye justeringer. Det betyr at en kaptein kan styre flere skip og konsentrere seg om de skipene som skal inn og ut av havn eller befinner seg i områder med stor trafikk.

 

På svært mange båter er det computere som styrer ror og propellere. Sikkerhet og redundans er høy.

[Nautica]

Moderne skip som seiler overseas har i dag helautomatiske navigasjonssystemer som er linket opp med last/levering-logistikken, så skipene ikke bruker mer eller mindre tid på turen en akkurat, det optimale er og ankomme havner akkurat når du få kaiplass så du slipper og vente på tur, så skipene tilpasser turen i forholdt til vær og tid så de ikke bruker unødvendig med drivstoff samt må vente på kaiplass grunnet at de seilte "full-steam-ahead" og brenner flere tonn drivstoff unødvendig.

[JensX2]

Dette er transport-økonomiske tall fra år 2010 for ulike transport-metoder. Hvordan vil disse se ut for første generasjon autonome fartøyer i år 2020 eller 2030? På side 54 av 66 står det en oversikt "Alternativ kostnadsfordeling mellom tids- og distanseavhengige kostnader for skip." for skip av ulike størrelser. Hva vil man forlange av driftsmargin for å kunne bygge ny flåte, og oppgradere eksisterende i takt med cyber-trusler som inntar uendelig mange nye former og fasonger i et økende tempo?

https://www.ntp.dep.no/Transportanalyser/Transportanalyse+godstransport/_attachment/502986/binary/813984?_ts=1400ff020d0

[Trestein]

Dette er transport-økonomiske tall fra år 2010 for ulike transport-metoder. Hvordan vil disse se ut for første generasjon autonome fartøyer i år 2020 eller 2030? På side 54 av 66 står det en oversikt "Alternativ kostnadsfordeling mellom tids- og distanseavhengige kostnader for skip." for skip av ulike størrelser. Hva vil man forlange av driftsmargin for å kunne bygge ny flåte, og oppgradere eksisterende i takt med cyber-trusler som inntar uendelig mange nye former og fasonger i et økende tempo?

https://www.ntp.dep.no/Transportanalyser/Transportanalyse+godstransport/_attachment/502986/binary/813984?_ts=1400ff020d0

Vil tro at disse spørsmålene kan løses greit. Autonome skip blir nok litt dyrere enn normale skip, men det er ikke noe ombord i et skip som ikke kan fjernstyres. Å bygge mere om til sentral smøring, større volum i oljesystemer, flere og større filter, automatisk etterfylling av olje, styring av bunkers systemer osv finnes alle rede.

 

Det går fint an å overvåke lekkasjer i fuel system, vibrasjoner i maskineri, temperaturer i lager osv osv.

 

Det aller meste finnes og er montert ombord i dag. Båter har systemer som styrer ror og propellere slik at de holder posisjon på meteren i rimelig grov sjø tett inntil oljeplattformer,fiske merder eller kaier. Det eneste man trenger er et system som gir posisjoneringssystemet ombord en ny koordinat.

 

Amerikanere klarer å operere droner i Afghanistan fra baser i USA. At disse blir hacket hører man i alle fall sjelden om.

 

Det betyr at dette er teknikk som finnes.

[Junkers]

[

 

Amerikanere klarer å operere droner i Afghanistan fra baser i USA. At disse blir hacket hører man i alle fall sjelden om.

 

Det betyr at dette er teknikk som finnes.

 

Jada millitære systemer har radiolinker som er krypterte, men benytter i tillegg frekvenshopping som gjør det nesten umulig å jamme linken. Ser ikke noen annen løsning for autonome skip enn å benytte moderne millitære radiolinker til landbasen.