"Bøtelegging" i et sameie

[5YN6PQB1]

Hei.

 

Jeg bor i et sameie, i dette sameiet har hver eierseksjon ansvaret for vasking av fellesareal hver sin uke. Gjennom hele året. Noen seksjonerseiere sluntrer bevist unna når det er deres tur. Dette skjer gjentatte ganger og de andre seksjonseierne begynner å bli lei dette.

 

Spørsmålet mitt som kanskje noen her kan svare på er, hvordan kan/er praksis på dette området?.

 

- Kan styret "bøtlegge" de som bevist sluntrer unna ansvaret sitt? 

- Kan styret f.eks hyre inn et ekstern vaskefirma for så sende rekning til den aktuelle seksjonseieren?

 

Takker for alle svar og tips.

 

[Thor.]

I borettslaget jeg holder til så fungerer det slik med gressklipping/dugnad:

Hver andel får utdelt 2 uker hver med klipping. Klipper du så får du utbetalt en bestemt sum i desember. Man kan bytte internt.

 

De som deltar på mai-dugnad får også tilbakebetalt penger i desember.

 

Dette betyr at alle betaler x kroner mer på et år, som man får tilbake hvis man fullfører pliktene sine.

[Nukleosid]

Et sameie/borettslag kan ikke bøtelegge/straffe enheter som ikke deltar på dugnad, vask og lignende. Det er derimot lov å belønne de som deltar, med for eksempel avslag på en måneds felleskostnader eller lignende, slik som Thor. nevner.

 

Kanskje øke felleskostnadene med x antall kroner i måneden for alle, med grunnlag i at man må leie inn firma for å gjøre dette, og de som har gjort sine plikter, får 12 ganger x i avslag på desember/januar-regningen som en belønning?

[Dubious]

Ser det henger et skriv angående vaskin i mange ganger hvor det står at man må leie vasker om man ikke klarer å ta jobben selv

Men viss det er sånn at en ikke kan bli bøtelagt etc. for å ikke vaske, så er det ikke noe poeng å vaske..

[krikkert]

For å "bøtelegge" ikke-vaskere må ordningen inn i vedtektene med tilslutning fra samtlige, er jeg redd.

 

Styret har imidlertid adgang til å budsjettere med utgifter til vask og så honorere beboere som er villige til å utføre arbeidet. Her skal man imidlertid være varsom så det ikke betraktes som lønn med dertil hørende beskatning.

[The Avatar]

Sjølv om det blir betrakta som lønn slik at mottakaren må skatte for det, så er det vell berre å kalkulere inn den kostnaden også?

 

 

PS. Ei alternativ løysning kan være å sjå på om vaskefrekvensen med vask kvar veke er for hyppig i forhold til behovet. Det er langt lettare å sluntre unna si vaskeveke dersom det er tilnærma reint likevel. Ved å ha litt sjeldnare vasking så vil det vises betre kven som ikkje gjer sin del av jobben.

I store sameiger så er det praktisk å dele inn vaskeansvaret slik at alle får kvar si veke, men det er ikkje alltid at behovet er der.

[Reg2000]

Ansett noen til å gjøre hele jobben så slipper dere unna disse problemene. Det blir litt høyere fellesutgifter, men det er absolutt verdt det.

[5YN6PQB1]

Hei.

 

Takker for gode tilbakemeldinger. Blir nok å innføre høyere felleskostnad som så blir betalt tilbake ved endt år.

 

Et lite oppfølgingsspørsmål:

 

- Det er en eier som har to seksjoner i borettslaget. Han bor ikke der selv og er "aldri" innom heller. De står for det meste tomme.

 

Hvordan skal en forholde seg til denne eieren ved vasking/dugnad?, skal en forholde seg som om han bor der?

[Sverre1969]

For å "bøtelegge" ikke-vaskere må ordningen inn i vedtektene med tilslutning fra samtlige, er jeg redd.Styret har imidlertid adgang til å budsjettere med utgifter til vask og så honorere beboere som er villige til å utføre arbeidet. Her skal man imidlertid være varsom så det ikke betraktes som lønn med dertil hørende beskatning.

Lønnsproblematikken løses vel dersom en innkrever «dugnadspenger» fra samtlige deltakere (som en del av `husleie`), men tilbakebetaler disse kun til de deltakerne som faktisk har deltatt på dugnadene? Da har en ikke mottatt godtgjørelse, men fått refundert innbetalte dugnadspenger. De som ikke deltar på dugnad blir straffet ved at de ikke får tilbakebetalt dugnadspengene.

[krikkert]

Man har vunnet en fordel ved arbeid, og det er lønn.

 

Årsaken er at man tilbakebetaler ikke (helt eller pro rata) til alle som har innbetalt, bare til de som har arbeidet.

[Ståle Nordlie]

Det er ikke gitt at denne typen arbeid skal skattelegges. Logisk burde det komme inn under unntakene i skatteloven § 5-15 (1) (j) nr. 6 og 7. Det vil si, "verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget" (nr. 6) og "verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov" (nr .7) regnes ikke som skattepliktige inntekter (utenfor tjenesteforhold).

 

Skatte-ABCen har dette å si om dugnad i borettslag. Jeg vil tro det samme gjelder for eierseksjonsameier og jevnlig vasking? 

 

 

5 Dugnadsinnsats i borettslag

 

Reduseres husleie i borettslag på grunn av dugnadsinnsats, er dette i prinsippet en skattepliktig fordel. Med redusert husleie menes i denne sammenheng at enkelte andelseiere som følge av dugnadsinnsatsen får satt ned sin andel av husleien i forhold til den husleie som betales av andre andelseiere som ikke deltar i dugnaden.

 

Det medfører ikke skatteplikt at den samlede husleien i borettslaget blir lavere fordi enkelte oppgaver utføres på en felles dugnad, sammenlignet med om de samme arbeidene hadde vært utført ved leid hjelp.

 

Er husleiereduksjonen mindre enn verdien av den enkelte bolig/leilighets forholdsmessige andel av det felles arbeid som utføres på dugnad, foreligger det ingen fordel som skal skattlegges. Arbeid som kan utføres på dugnad omfatter bare arbeid hvor det ikke er nødvendig med spesiell fagkompetanse eller autorisasjon.

 

Om verdsetting av verdien av eget arbeid, se pkt. 8.2.

 

https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/bolig--eget-arbeid/B-10.008/

 

 

Så, hvis verdien av husleiereduksjonen ikke er større enn verdien av arbeidet skal ikke fordelen skattlegges. Jeg forstår det slik at man i praksis ikke skal betale skatt så lenge man bare gjør "sin del". Men, hvis for eksempel alt arbeidet gjøres av halvparten av beboerne, som så får "lønn" av den resterende halvparten, kan det bli skatt. Da kan det være enklere og ryddigere å i stedet leie inn en utenforstående til å ta den siste halvparten.

 

(Det hadde vært hjelpsomt med en mer detaljerte begrunnelse og lovhenvisning i ABC-en...)

 

Edit: Lønn for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig er, med visse vilkår, skattefritt opp til 6000 kroner. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift. Skatte-ABCen sier dette:

 

3.12.2 Arbeid på eller i tilknytning til arbeidsgivers hjem og fritidsbolig

 

[...]

 

I borettslag/boligsameier o.l. vil hver husstand med selvstendig husholdning omfattes av avgiftsfritaket. Arbeid på fellesarealer anses i utgangspunktet utført for borettslaget/boligsameiet. Arbeid utført på areal hvor den enkelte andelseier/borettshaver har eksklusiv bruksrett, anses som arbeid i tilknytning til det enkelte private hjem. Det samme gjelder hvis borettshaveren/andelseieren betaler en annen person for å utføre vedkommendes andel av dugnadsarbeid.

 

https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/arbeidsgiveravgift--avgiftsplikt-og-grunnlag/A-13.011/A-13.063/

 

 

 

Men, 

 

3.12.5 Avtalen må være inngått mellom private

 

[...]

 

Utbetalinger fra et sameie, for eksempel godtgjørelse til styremedlemmer mv. i boligsameier, anses å komme fra boligsameiet som sådan, og ikke fra den enkelte sameier. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. I disse tilfellene vil derfor ikke unntaket fra avgiftsplikt komme til anvendelse. Tilsvarende løsning er lagt til grunn for beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt, jf. FIN 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576.

 

https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/arbeidsgiveravgift--avgiftsplikt-og-grunnlag/A-13.011/A-13.063/

 

 

 

 

Slik jeg leser dette skal det altså betales skatt (og arbeidsgiveravgift) på lønn for arbeid utover "sin del". Men, hvis en enkelt sameier betaler en annen for å gjøre jobben er det skattefritt under 6000 kroner. Man kan altså vanligvis unngå skatt med litt organisering...

Endret 18. juli 2019 av Ståle Nordlie

[Sverre1969]

Takk. Dette samsvarer med den praksis jeg har sett i flere borettslag/sameier.