Gå til innhold

Nå er elbilene gode nok. Infrastrukturen er det store problemet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Lade mens man er på butikken? Hvem gidder det i en travel hverdag. Gir nesten ingen strøm på den korte tiden.

22 kW lading på butikken gjev meg 5 mil på ein halvtime. Den løysinga vel eg ofte når eg er på hytta i Berlin, til dømes. Det går jo veldig fort å kople til og frå, og då slepp eg å stanse spesielt for å lade nokon stad.

 

Kiwi-butikken heime har litt seinare lading, ca 3 mil i timen, men eg får i alle fall attende straumen eg brukar på å køyre til og frå butikken på under 10 minutt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er overskuddskapasitet allerede mange steder i dag fra fornybar energi. Er nettopp en av grunnene til at hydrogen er i ferd med å bli så aktuelt.

Det ville vere heilt absurd å bruke hydrogenet på transport, når ein kan få 3 gonger fleire kilometer ved å la bruke straumen til å lade batteri i staden og all verdas gjødselindustri baserer seg på hydrogenproduksjon frå fossile kjelder, men hydrogen-kyrkjelyden er dessverre ikkje rasjonelle. :-(

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Gratis? Er dere så naive?

Er vel ingenting som er gratis eller på tilbud eller noen som gir bort hver 6. bilvask gratis, det betyr bare at varen normalt er for dyr eller enda værre at førprisen er juistert opp, de fem foregående bilvaskene var for dyre og at den "gratise" strømmen var finansiert med dyrere varer.

Men dette viste du vel og måtte komme med retorikk.

Jeg gleder meg forresten til fremtiden da hydrogen har tatt over, men det får vente til senere.

Lenke til kommentar

 

........ all verdas gjødselindustri baserer seg på hydrogenproduksjon frå fossile kjelder, men hydrogen-kyrkjelyden er dessverre ikkje rasjonelle. :-(

Heldigvis er Yara i ferd med å vise hvordan man skal gjøre det.
Tullar du? Yara produserte hydrogen med elektrolyse fram til 1994, men det vart alt for dyrt samanlikna med dampreformering av gass. No brukar dei propan, og står dermed for det 4. eller 5. (vekslar frå år til år) største punktutsleppet av CO2 i Noreg. Dei sparer både energikostnad og transport av ammoniakk frå produksjonsanlegg rundt om i landet. Vi har heller ikkje nok kraftoverskot til at Yara kan gå over til å produsere alt hydrogenet dei treng med elektrolyse. Krafta har gått til annan industri i staden, samstundes som produksjonen til Yara har vakse enormlt. Det vert nok heller eit "sjå vi kan produsere litt av hydrogenet med elektrolyse fordi vi får masse statsstøtte"-prosjekt. Som eit prosjekt dei har i Australia – dei vil bruke "solenergi" til å produsere hydrogen i staden for å sende solenergien ut på nettet i eit land med ein stor del kolkraft. Miljøkriminalitet.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tullar du? Yara produserte hydrogen med elektrolyse fram til 1994, men det vart alt for dyrt samanlikna med dampreformering av gass. No brukar dei propan, og står dermed for det 4. eller 5. (vekslar frå år til år) største punktutsleppet av CO2 i Noreg. Dei sparer både energikostnad og transport av ammoniakk frå produksjonsanlegg rundt om i landet. Vi har heller ikkje nok kraftoverskot til at Yara kan gå over til å produsere alt hydrogenet dei treng med elektrolyse. Krafta har gått til annan industri i staden, samstundes som produksjonen til Yara har vakse enormlt. Det vert nok heller eit "sjå vi kan produsere litt av hydrogenet med elektrolyse fordi vi får masse statsstøtte"-prosjekt. Som eit prosjekt dei har i Australia – dei vil bruke "solenergi" til å produsere hydrogen i staden for å sende solenergien ut på nettet i eit land med ein stor del kolkraft. Miljøkriminalitet.

Nei, det er du som tuller som tydeligvis ikke er oppdatert. Det er på tide å slutte bruke argumenter fra sist gang du leste om hydrogen, som tydeligvis var på 80 og 90 tallet. 

 

Dampreforming av gass vil i fremtidige prosjekter kreve lagring av CO2. Dette i seg selv gjør blå hydrogenproduksjon like dyrt som grønn hydrogenproduksjon over tid, da grønn hydrogenproduksjon avhenger av installasjonen og kostnadene for sol og vindkraft, som jo til stadighet blir billigere og billigere.

Nylige undersøkelser på dagens mellomstore installasjoner av sol og vindkraft i nord-europa, viser at kraftprodusentene tjener inn pengene kjappere om de i tillegg investerer i elektrolyseanlegg for å lagre energi, samt selge hydrogen når strømprisene går under 30-40 øre per kWh. Dermed vil man se større produksjonshastigheter for elektrolysører, og billigere hydrogenproduksjon igjen gjennom elektrolyse. Om noen år, så vil grønn hydrogen være billigere å produsere enn blå hydrogen med lagring av CO2. 

 

Yara ser selvfølgelig dette, og er i ferd med å finne løsninger for å bruke grønn hydrogen i sin produksjon selv. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Tullar du? Yara produserte hydrogen med elektrolyse fram til 1994, men det vart alt for dyrt samanlikna med dampreformering av gass. No brukar dei propan, og står dermed for det 4. eller 5. (vekslar frå år til år) største punktutsleppet av CO2 i Noreg. Dei sparer både energikostnad og transport av ammoniakk frå produksjonsanlegg rundt om i landet. Vi har heller ikkje nok kraftoverskot til at Yara kan gå over til å produsere alt hydrogenet dei treng med elektrolyse. Krafta har gått til annan industri i staden, samstundes som produksjonen til Yara har vakse enormlt. Det vert nok heller eit "sjå vi kan produsere litt av hydrogenet med elektrolyse fordi vi får masse statsstøtte"-prosjekt. Som eit prosjekt dei har i Australia – dei vil bruke "solenergi" til å produsere hydrogen i staden for å sende solenergien ut på nettet i eit land med ein stor del kolkraft. Miljøkriminalitet.

Nei, det er du som tuller som tydeligvis ikke er oppdatert. Det er på tide å slutte bruke argumenter fra sist gang du leste om hydrogen, som tydeligvis var på 80 og 90 tallet. 

 

Dampreforming av gass vil i fremtidige prosjekter kreve lagring av CO2.

Det kjem ikkje til å skje. Då kjem både gjødselproduksjon og raffinering av olje til å flytte utanlands. Det er verre. I Kina brukar dei for det meste dampreformering av kol til produksjon av hydrogen, med mykje større CO2-utslepp som resultat.

 

Dette i seg selv gjør blå hydrogenproduksjon like dyrt som grønn hydrogenproduksjon over tid, da grønn hydrogenproduksjon avhenger av installasjonen og kostnadene for sol og vindkraft, som jo til stadighet blir billigere og billigere.

Din bruk av fargekodar er berre forvirrande. "Grøn" hydrogenproduksjon er den ekstra forureinande typen som brukar straum som heller kunne vorte brukt til noko nyttig, ikkje sant? Det var det Hydro gjorde før, men so fann dei ut at det var mykje mindre forureinande og energikrevjande om dei skifta energikjelde mellom to prosessar. I stande for å produsere aluminium med straum frå gasskraft og hydrogen med vasskraft, gjekk dei over til å produsere hydrogen av gass og aluminium frå vasskraft. Det sparer enormt med utslepp. Hydro produserer framleis aluminium med gasskraft andre stader i verda. Dei bør heller produsere meir aluminium med fornybar energi, so kan dei bruke gassen til å produsere hydrogen til gjødsel. (Yara var ein del av Hydro før.)

 

Nylige undersøkelser på dagens mellomstore installasjoner av sol og vindkraft i nord-europa, viser at kraftprodusentene tjener inn pengene kjappere om de i tillegg investerer i elektrolyseanlegg for å lagre energi, samt selge hydrogen når strømprisene går under 30-40 øre per kWh. Dermed vil man se større produksjonshastigheter for elektrolysører, og billigere hydrogenproduksjon igjen gjennom elektrolyse. Om noen år, så vil grønn hydrogen være billigere å produsere enn blå hydrogen med lagring av CO2. 

 

Yara ser selvfølgelig dette, og er i ferd med å finne løsninger for å bruke grønn hydrogen i sin produksjon selv.

Det vil krevje enormt med kraft for å erstatte fleire millionar tonn hydrogen i året produsert med dampreformering av hydrogen i dag. Har du nokon idé om kor lang tid det vil ta å få skalert opp produksjonen av fornybar energi tild et nivået? Eg reknar med det vert forbod mot gasskraft før den tid, sidan bruk av gasskraft til produksjon av straum forureinar mykje meir enn bruk av gass til hydrogenproduksjon.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kjem ikkje til å skje. Då kjem både gjødselproduksjon og raffinering av olje til å flytte utanlands. Det er verre. I Kina brukar dei for det meste dampreformering av kol til produksjon av hydrogen, med mykje større CO2-utslepp som resultat.

Ammoniakkproduksjon trenger man mer av, ikke mindre av. Jeg snakket om nyere prosjekter, hvor dette er enklest å innføre først. 

På sikt så kan CO2 skattes av kastes avgifter på, som tvinger frem dette, om formålet våres er å redde kloden. Men dette må selvsagt være noe EU f.eks blir enige om. Paris-avtalen er jo ei god start. 

 

Din bruk av fargekodar er berre forvirrande. 

 

Er den? Jeg bruker de samme fargekodene som mediene bruker. 

 

 "Grøn" hydrogenproduksjon er den ekstra forureinande typen som brukar straum som heller kunne vorte brukt til noko nyttig, ikkje sant?

 

Nei. Grønn hydrogen er hydrogen produsert direkte fra sol og vindkraft i første omgang. Sol og vindkraft kommer som standard med at det skaleres for å overprodusere strøm til sitt nærområde. Altså helst produsere nok strøm når det er bris i vinden, og overskyet, kontra det å satse på at det er blå himmel og snitt-vind hver dag. 

 

Hydrogenet som lages vil altså være av strøm som ellers ikke vil være brukt noe annet sted, siden det da er snakk om et overskudd. Dette har jeg forklart deg om før. 

 

Det var det Hydro gjorde før, men so fann dei ut at det var mykje mindre forureinande og energikrevjande om dei skifta energikjelde mellom to prosessar. I stande for å produsere aluminium med straum frå gasskraft og hydrogen med vasskraft, gjekk dei over til å produsere hydrogen av gass og aluminium frå vasskraft. Det sparer enormt med utslepp. Hydro produserer framleis aluminium med gasskraft andre stader i verda. Dei bør heller produsere meir aluminium med fornybar energi, so kan dei bruke gassen til å produsere hydrogen til gjødsel. (Yara var ein del av Hydro før.)

 

Før gikk togene på damp. Tiden går og man blir bedre og flinkere - heldigvis. 

 

Hvis Yara fant ut av dette for lenge siden, så får du problemer med å forklare linken som gamlefar linket til. Hvorfor i allverden involvere seg i dette, om de fra før av vet at det er tull å starte med? Beklager, men jeg har større tiltro til de som faktisk jobber med dette, enn deg Sturle. 

 

Det vil krevje enormt med kraft for å erstatte fleire millionar tonn hydrogen i året produsert med dampreformering av hydrogen i dag. Har du nokon idé om kor lang tid det vil ta å få skalert opp produksjonen av fornybar energi tild et nivået? Eg reknar med det vert forbod mot gasskraft før den tid, sidan bruk av gasskraft til produksjon av straum forureinar mykje meir enn bruk av gass til hydrogenproduksjon. 

 

Det du må se på er hvor mye sol og vindkraft vi må legge ned for å erstatte gass og kullkraft. 

 

Enten overproduserer man strøm, for å sikre at alt ikke går i svart når det er overskyet, og blåser under snittet i kastene, ellers så blir man avhengig av gass og kullkraft i lang, lang, lang tid til. Svaret er selvfølgelig at når man først ønsker å erstatte gass og kull, så ønsker man at anleggene produsere nok strøm til området de forsyner når det blåser under snittet i kastene, og når det er overskyet. 

 

Det i seg selv betyr at overskudd av strøm, blir en selvfølge, og et resultat. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er en rimelig no brainer når det er slik som dette:

"Oregon has a lot of water, and we have a surplus of hydro-power and wind power,” DeFazio said.

 

The Eugene Water and Electric Board says it produces more energy than the people of Eugene need in a year-long cycle.

 

They are looking into creating sustainable clean hydrogen fuels so that energy doesn't go to waste."

https://kcby.com/news/local/defazio-oregon-has-a-lot-of-water-and-we-have-a-surplus-of-hydro-power-and-wind-power

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...