Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Flyskam? Snakk heller om båtskam. Motorbåten er en versting


Gjest jmm@tu.no

Anbefalte innlegg

Litt om dieselpriser. Vi fyller diesel på våre biler på pluss - minus 13 kroner. Noen må fylle på dyreste dag til ca 15.50. Dieselprisen på bunkringsstasjonene tar utgangspunkt i høyeste pris minus avgift. Prisen havner på ca 12.50 til båten. Kunne i dag fylle tanke på bilen for 12.29. De som har de store båtene fyller gjerne litt mer en det jeg gør med 150 - 200 liter i året. Historie om en "fisketur". En taxieier i Porsgrunn var invitert på "fisketur" med hvitvin og reker. En Prinsess av de store var båten der 5 - 6 mann skulle ut å kose seg. I Langesund var det tid for å fylle diesel. Drosjeieren leiter opp en 200 lapp for sitt bidrag til diesel. Eier åpnet et tanklokk på styrbord side og fylte for 9999 kroner, der slår pumpa ut. Går så over til babord side der et tanklokk til åpnes. Det samme gjentar deg men nå til bare 8000 og noe i diesel. Drosjeeieren lurer 200 lappen pent ned i lomma. Tror noen at han som eide den Prinsessen betalte dette av egen lomme? Tro r noen at det betydde noe om den dieselen kostet 10 kroner eller 15 kroner litern? Er her virkelig noe nsom tror at en "miljøavlat" ville fått han til å bruke mindre diesel? Jeg ville kanskje sløyfet morgendagens tur ut for å fiske litt makrell men ikke han med den Prinsessen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De som er på daglig basis avhengige av båter som ikke er klassifisert som næringsfartøyer er antageligvis heller ikke de som har de største båtene med høyest forbruk. Vil de måtte tilpasse seg? Ja. Vil det være noen få sjeldne edge-cases som ikke klarer å tilpasse seg? Muligens, men jeg tviler. Og det at en liten håndfull mennesker får et genuint problem av politikk som faktisk er ment å føre til endringer i samfunnet, ja det er faktisk bare noe vi til daglig lever med og må fortsette å gjøre.

Antageligvis er et ord du bruker. Det sier nok. 

 

Vi kan få til endringer i samfunnet på bedre måter. Vi kan gjøre det dyrere å eie Yachter, og speed-båter. De båtene som faktisk bidrar til forurensningen mye mer, enn folk som bruker 9,9 hk påhengsmotor. Vi kan pålegge krav innenfor Norsk farvann på skip angående utslipp, som vil utgjøre mye, mye, mye mer enn dette tullet her. 

Lenke til kommentar

Nei, du har ikke svart på dette tidligere i tråden og du svarer heller ikke konkret på mine (og andres) argumenter. Ikke en gang når det påpekes fundamentale feil ved din argumentasjon. Jeg leser alt du har skrevet så langt bare som generell klaging over avgifter uten noe forsøk på å sette seg inn i problemstillingene. Du vinner i hvert fall ikke min respekt på ditt syn på denne måten.

Fordi det er et tullete spørsmål. Hvordan skal jeg kunne måle hvor mange dette eventuelt kan treffe på en dårlig måte? Poenget er at det vil gjøre det. Og det i seg selv er en uting.

 

Din mangel på sympati og empati vinner ikke særlig mye respekt fra meg heller, så da er det greit. 

Lenke til kommentar

Det spiller ingen rolle hvor mange prosent eller promille man straffer hardest.

Selvfølgelig spiller det en rolle.

 

Hvor mange som blir påvirket, i hvor stor grad og hvorvidt endringene treffer fornuftig er nettopp det man veier når man utformer politikk. Noen kommer alltid til å bli påvirket uheldig.

 

Spørsmålet er om tiltaket i større grad kommer til å treffe dem det er ment å treffe enn dem som i utgangspunktet ikke kan tilpasse seg. Og jeg er ganske sikker på at ditt svar på det spørsmålet er fullstendig skivebom.

 

De som bruker små båter med lavt forbruk har helt grei mulighet til å tilpasse seg.

 

Og om noen med alt for mye penger tilpasser seg ved å gå ned en kategori i båtstørrelse, ja da har faktisk avgiften gjort jobben sin med å redusere drivstofforbruk og dermed utslipp.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Selvfølgelig spiller det en rolle.

Ikke når man kan få til større utslippskutt på bedre måter. 

 

Hvor mange som blir påvirket, i hvor stor grad og hvorvidt endringene treffer fornuftig er nettopp det man veier når man utformer politikk. Noen kommer alltid til å bli påvirket uheldig.

 

De som skal påvirkes kan fint være de som ikke mister muligheten til å være på vannet. Og det kan man fint få til, uten å straffe de som bruker båt minst. 

 

Spørsmålet er om tiltaket i større grad kommer til å treffe dem det er ment å treffe enn dem som i utgangspunktet ikke kan tilpasse seg. Og jeg er ganske sikker på at ditt svar på det spørsmålet er fullstendig skivebom.

 

Flate avgifter vil alltid straffe de som bruker minst. De som bidrar minst til forurensningen, er de som må selge båten og slutte å ha båt. 

De som bruker små båter med lavt forbruk har helt grei mulighet til å tilpasse seg.

 

Feil. De som bruker store båter, har lang vei å gå før de ikke kan bruke båter i det hele tatt. Som sagt, om du eier en Yacht som bruker 100,000 kr i drifstoff i året, så kan du fint bytte ut den og fremdeles ha en Yacht som bruker 100,000 kr i drivstoff med nye avgifter der det eneste du har "offret" er dårligere fliser på badet i båten. 

 

Og om noen med alt for mye penger tilpasser seg ved å gå ned en kategori i båtstørrelse, ja da har faktisk avgiften gjort jobben sin med å redusere drivstofforbruk og dermed utslipp.

 

 

Noe man fint kan få til uten å straffe de med minst penger. Men trenger ikke kaste mer og mer avgifter på f.eks joller. Hva er poenget? Hvorfor kaste avgifter mot noe som har nada å si for det totale utslippet?

 

Ønsker man mindre båter på vannet, eller mindre forurensning? Svaret på det burde jo være avgjørende. Skal vi kvitte oss med den norske sommeren ved kysten, muligheten til å bo på øyer, og småjollene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

...kanskje det er bedre å beregne energibruk i havn? Store deler av fritidsflåten tilbringer mesteparten av livet sitt godt fortøyd i båthavnene..... 

 

...vi er desverre avlet opp i en pietistisk kultur de siste par hundre årene - alle disse populistiske skamuttrykkene burde begraves en gang for alle. Det var vel Kronprins Haakon som startet trenden med nye sammensatte ord, og så fortsatte det med askefast og ditt og datt, og den nyeste trenden er skam-kombinasjoner.

 

.....jeg hadde vel forventet at artikler publisert i TU var litt mer på stell mht maritime "lengdemål" Tomme, Fot, Favn, Kabellengde, Nautiskmil/Kvartmil og Sjømil. Å regne med Sjømil som om det er Nautiske mil går ikke helt bra. 10 sjømil på en time er 40 knop og ikke 10 knop. Bruker man 2 liter pr sjømil, så bruker man 1/2 liter pr nautisk mil. Bruker man 2 liter pr nautisk mil blir det 8 liter pr sjømil. Osv Osv Osv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

1. Forundret over at statlige organer ikke har sikrere tall på utslippene til fritidsbåter - har de virkelig ikke en oversikt over hvor mye diesel og bensin som selges fra marinaer?

 

2. Hvorfor ha det så travelt når man har ferie? Det er en enorm forskjell på drivstofforbruk for et dampstrykejern i 20 knop og en snekke eller motorseiler i 6 knop.

 

3. Om det er en minoritet øyboere som vil rammes av diesel avgift, så er det vel ikke umulig å gi disse en refusjonsordning på dieselavgiften - innen rimelighetens grenser.

 

4. Sammenlikning med flyskam - en flytur tur retur Øst-Asia for en person svarer til ca fire års bilbruk for meg. Evt et sted rundt 20 år med bedagelig båtferie.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Rett produkt er ikke i markedet ennu, og man kan enkelt gå elektrisk.

post-401853-0-43127900-1562853119_thumb.jpg

 

Med ett tonn batteri i hver kjøl ender man på ca 6 tonn, og 8 kjøretimer på veg. Økt rekkevidde og mer utstyr er bare en bagatell, + 50 000.

 

Det er jo hyllevarer og kjent tekniske dette kan bygges av

Ramme og skog (unik) 350 000

Batteri (stander pakning) 350 000

Inventar og utstyr (EKORNES) 350 000

Drivværk og tekniske (tilpasset) 350 000

 

Marked ca 1 500 000 det kan være substitutt for.

Holder på å prototype 1:1,5

 

En kan stort sett bare glømme Norsk småbåt-båtproduksjon, volum og utvikling er for slapt, og 50 000 arbeidere har vi heller ikke. Men Trollhattan, Tesla og t.d. konsernet Knaus har

For å si det enkelt, eksisterendes båter er bare tull, tapsprosjekter på alle måter. Og kan lett overtas av bobilprodusenter som har høye volumer.

 

Det er ingen månelanding dette, å dikutere avgifter seier litt om hvor sidrompa utviklingen er. Miljø er greit nok det, men produktet er viktigst, og PIC (product, interest og crowd)

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Det finnes visst ingen grenser for hva disse klimaklovnene kan finne på.

Hadde det vært opp til dem så hadde vi gått lukt tilbake til steinalderen.

Eg gremmes litt over komentarene når det kommer til klima, gode produkter er Miljøvennlig, har høg nytteverdi og koster Peng (gir status)

 

SSB må få reven i gir og klasifisere miljøavtrykk i forhold til kostnad for varegrupper og forskjellig kvalitet.

Uten det har vi ikke mulighet for å ta relevante beslutninger og innkjøp, og det må selvsagt kontroleres av RR sin folvaltnings revision avdeling.

 

Start for Pokker

 

Til politiske Gjøker vil eg si, fram med tavlen å lær noe:

https://m.youtube.com/watch?v=kXagZaML4l8&t=1s

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Sjømil vs Nautisk mil

Det er ikke det samme. Én sjømil er en måleenhet for distanse til sjøs som man stort sett ikke bruker lengre. En sjømil tilsvarte, mot slutten 4 nautiske mil, altså 7 408 meter.

 

Jeg tenker at for båtfolket er det ikke uvanlig å omtale NM som sjømil men for oss som seiler kommersielt er det fy-fy.

 

Så ja, å komme under et par liter pr. sjømil i marsjfart med en båt med (moderne) bensinmotor skal virkelig godt gjøres.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Drivstoffutgifter er ikke den største utgiftsposten for båteiere. Opplag verdifall, vedlikehold etc etc utgjør mye mer. Uansett så ligge mange av disse båtene ved brygga mesteparten av tiden. Utrolig smal nisje å gå etter. Hyttekjøring med dieselSUV er vel mye mer utbredt, man har har man ihvertfall elektriske alternativer mange etterhvert har skaffet seg.

 

En båt av "folkelig" størrelse koster kr 2000 pr måned enten den står på land eller den flyter. Så kommer diesel/bensin etter bruk. Verdifallet har nådd båtene også. Kjøpte du en båt i 1980 så fikk du samme antall kroner i år 2000 men verdien var jo noe anderledes. Kjøper du min båt i fra 1983 så er prisen i kroner den samme men skal du ha denne ny så er det 1 til 1,2 mill.

Lenke til kommentar

Hva er netto gevinst ved å gå over til elektriske båter?

Det blir antagelig flere båter. De fossildrevne pluss de elektriske. For en båteier er det fryktelig dårlig butikk i å kaste fossilmotoren, eller hele båten, og så kjøpe seg el-båt. Eieren selger båten til noen andre som ikke vil bruke penger på ny båt.

Så kommer CO2-, og miljø-regnskapet for produksjon av elbåter oppå der igjen.

Verden vil bedras, og noen gnir seg i hendene av uskolerte forbrukere som tror at el-båter (og el-biler) vokser på trær.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...