Hva sier man til en bekjent som har mistet et barn under fødsel?

[AnonymDiskusjon]

Jeg fikk nylig vite at en venn av meg (som også er min tremenning) har mistet et barn under fødsel, Han har et barn fra før. Vi har vært på ferie sammen osv tidligere. Men verken jeg eller han har hatt så mye tid det siste året til og være sammen, vi har sporadisk kontakt og snakker lenge sammen om vi møtes.

Har egentlig tildels vokst opp sammen.

 

Barnet var dødfødt, Han la nylig ut en beskjed om dette på sosiale medier.

 

Hva skal jeg si? Jeg har aldri trengt og forholde meg til dette før.

Anonymous poster hash: f6106...5cb

[AnonymDiskusjon]

Det skal sies at dette skjedde for rundt 4 dager siden, men han sa det til "offentligheten" i dag.

Anonymous poster hash: f6106...5cb

[BuffyAnneSummers]

Kondolerer, jeg beklager for tapet ditt, jeg her for deg, hva enn ellers du føler han burde vite nå når han har det vondt, du kjenner han best og vet best hva han kunne tenkt seg å høre akkurat nå. Husk å ikke prøve på å få han til å føle seg bedre; det er umulig nå.

 

[Corp Por]

Uff! Det må være rimelig jævlig!

Personlig hadde jeg antagelig fått meg en kraftig psykisk knekk om en av guttene mine hadde kommet ut livløs. Bare tanken gjør vondt.

 

For min del ville dette vært såpass personlig at jeg ikke ville snakket med noen om dette med mindre jeg selv tok det opp med den jeg var interessert i å dele disse tankene med.

Så min tanke er å ikke snakke om det med mindre han velger å snakke om det - spesielt når dere bare har sporadisk kontakt.

 

Men igjen.

Jeg ville aldri delt slikt på Facebook, men han gjorde. Ergo ønsker han å dele det.

Jeg ville bare skrevet kondolerer på hans innlegg og, som Buffy sier, sagt der at jeg var tilgjengelig om han vil snakke men ellers ikke sagt noe før han gjør det.

[OJ Doe]

Han har nok delt dette fordi de ikke ønsker spørsmål og gaver, så ingen antar at de opplever enorm lykke når det er bunnløs sorg. I denne perioden er det vanskelig å fungere. Ferdig middag på døra, og gå igjen. Vær der på deres premisser. Å miste et barn går ikke over, men man lærer å leve med det, som man lærer å leve uten en arm eller et ben.

[M98kF1]

Kommer veldig an på... alt fra «huff, så trist. Tenker på deg/dere» til «hei, hører livet fiser deg i trynet. Skal vi ta en øl?»

[Fasiten]

 

Hva skal jeg si? Jeg har aldri trengt og forholde meg til dette før.

 

 

Ja.

 

Hva skal du si? Hadde du vært kristen eller hatt en sterk nær døden opplevelse av at det er noe mer enn bare dette livet, så kunne du kanskje sagt noen trøstende ord. Men uten religion så er en som menneske altså helt alene noen ganger.

 

Jeg vil at du skal vite at bibelen er på nettet, døra er alltid åpen. Så håper jeg du tar denne sjansen før noe værre skjer.

[Anonym75896532654]

Vær personlig, snakk med han og spør spørsmål om hvordan det føles osv.. De fleste veit aldri helt hva de skal si eller føle i situasjoner som det, men bare hold det åpent og ærlig. Kondolerer og alt det der er vel veldig overfladisk og er uten betydning for mange. Jeg ville hørt på hva han hadde og si, hva han føler og bare vært der for han. Men det kommer an på hvor nærme du føler dere er og hva modig du er til og snakke om ting lykke til

[Gaea]

Du kan si slike ting som: Jeg tenker på dere/dere er i tankene mine, jeg er her og det er bare å ta kontakt hvis dere skulle trenge hjelp til noe praktisk. Du kan også si ifra at det er bare å ta kontakt hvis han trenger å få ut, eller om han kanskje har behov for å være med deg og fokusere på noe annet

 

Det å komme på døra med blomster, kurv, tilby barnepass, middag o.l er også fint gjort mot noen som sørger. "handlinger sier mer enn ord" heter det jo

 

Her snakker jeg ut ifra egne erfaringer med sorg, da jeg mistet pappa. Jeg satte mest pris på å høre at jeg/vi ble tenkt på, og folk som bare møtte opp på døren med blomster, middag, tilbydde seg å hjelpe til med begravelse osv. Hele lokalsamfunnet vårt stilte opp med ymse og det varmet utrolig masse.