AnonymDiskusjon Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 Jeg er sammen med en som er 20 år eldre. Jeg er ikke utdannet, jeg har ikke lappen og en jobb jeg ikke veldig stolt av. Jeg føler mye på dette. Jeg føler også utseendemessig at jeg ikke er bra nok og eller intelligent nok. Ser på andre som stor trussel og føler meg ikke akseptert/respekter i sosiale settinger. Noen som kan relatere eller som har noen tips ? Anonymous poster hash: 8624b...c60 2 Lenke til kommentar
Tåkefyrste Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 (endret) Ikke bry deg om hva andre tenker, folk har meninger om absolutt alt, og deres meninger betyr ingenting. Det viktigste er om dere har et godt forhold som fungerer, noe som så klart er en utfordring i seg selv med tanke på aldersforskjellen og at dere sannsynligvis er på 2 forskjellige stadier i livet. Endret 9. juli 2019 av Tåkefyrste Lenke til kommentar
Corp Por Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 Så lenge dere er på samme plan mentalt så burde det ikke ha noe å si. Hvis maktfordelingen er svært skjev så vil jeg iallefall råde deg til å være litt våken for tegn på at denne personen kjører deg ned. Nå vet ikke jeg noe om din alder, og dermed lite om hans, men i tilfeller hvor eldre menn søker lav alder/svakere stilte kvinner så handler det ofte om mannens egen usikkerhet og behov for å ha noe "sikkert". "Sikkert" blir fort kjedelig og siden de fleste søker en viss utfordring så begynner man nok etterhvert å få øynene opp for andre. Dette er noe spekulativt og i stor grad en negativ vinkling som ikke trenger å være passende for din situasjon. Så lenge du er happy, så vær happy. Hvis du ikke er happy så kan du se på utdanning. Full eller deltid. Det er ikke så umulig som det kan virke. 1 Lenke til kommentar
Poor Leno Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 Jeg er sammen med en som er 20 år eldre. Jeg er ikke utdannet, jeg har ikke lappen og en jobb jeg ikke veldig stolt av. Jeg føler mye på dette. Jeg føler også utseendemessig at jeg ikke er bra nok og eller intelligent nok. Ser på andre som stor trussel og føler meg ikke akseptert/respekter i sosiale settinger. Noen som kan relatere eller som har noen tips ? Anonymous poster hash: 8624b...c60 Bli sammen med en yngre person Ta en utdannelse Ta lappen Få deg en jobb du liker og er stolt av Vær flink til å trene Ta små steg. Velg de trinnene over som passer for deg. Husk at du er like mye verdt som alle andre. 1 Lenke til kommentar
Jeglurerpånoe Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 Men greia er at jeg vil være sammen med denne personen.. Vi har det veldig bra sammen egentlig. Føler mest usikkerhet pga andre Lenke til kommentar
Poor Leno Skrevet 9. juli 2019 Del Skrevet 9. juli 2019 Da velger du å beholde han, og går videre til neste steg på lista. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 12. juli 2019 Del Skrevet 12. juli 2019 Men greia er at jeg vil være sammen med denne personen.. Vi har det veldig bra sammen egentlig. Føler mest usikkerhet pga andre Hvorfor bry deg om andre som vil deg vondt når du heller kan være med noen som gjør deg lykkelig? Lenke til kommentar
ili Skrevet 12. juli 2019 Del Skrevet 12. juli 2019 Mye visdom i dette setningen: "Du må gi litt mer faen" 3 Lenke til kommentar
AnnonymG Skrevet 16. juli 2019 Del Skrevet 16. juli 2019 Det vil alltid være noen som skal mene noe om livet ditt. Alltid. Men husk at andres oppmerksomhet til ditt liv er relativt kortvarig, og alle mennesker har sitt eget liv i fokus. Hvor mange minutter daglig bruker du egentlig på å bry deg om andres liv på en kritikkverdig måte? Av dagens totale antall minutter, vil jeg anta at vi snakker om et meget lite antall prosent. Jeg har ofte kritikkverdige tanker og meninger om andre selv, MEN for meg er dette kun et kortvarig fenomen og jeg glemmer det faktisk kort tid etter. Det er igrunn mitt eget liv som betyr noe for meg. Jeg personlig "gir faen" i hva andre synes om meg og livet mitt, nettop fordi andres meninger ofte er ubegrunnet og kun sett fra deres synspunkt, samt at jeg vet folk egentlig ikke bryr seg så mye som vi selv tror. Folk går ikke rundt å tenker på meg 24t i døgnet, men jeg gjør det selv, og det er KUN meg som gjør det. Hvis jeg har det bra, så er det digg for meg. Hvis andre har kritikk om mitt liv, så er det ikke kjipt for meg, men kjipt for dem faktisk. Oppsummering: Som "ili" sier så pent og poetisk "du må gi litt mer faen", fordi folk bryr seg faktisk ikke så mye som vi tror. Og OM de gjør det - hva så? 1 Lenke til kommentar
gustæv Skrevet 31. juli 2019 Del Skrevet 31. juli 2019 Dette må du se selv blir helt feil. Lenke til kommentar
Pliscin Skrevet 31. juli 2019 Del Skrevet 31. juli 2019 Den eneste som vet svaret på dette er deg selv. Er du lykkelig, kan du gi faen og ikke bry deg om hva andre mener. Hvis du innerst inne tror dette er feil, så sitter du selv på svaret. Ingen andre enn deg selv kan bestemme hvordan du skal leve livet ditt. Lenke til kommentar
MittNavnErTatt Skrevet 31. juli 2019 Del Skrevet 31. juli 2019 20 års aldersforskjell mellom 35 og 55 er ikke det samme som mellom 18 og 38, det er mer interessant å se på % vis aldersforskjell. Kunne gjerne utdypet dette. 1 Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 1. august 2019 Del Skrevet 1. august 2019 Jeg er sammen med en som er 20 år eldre. Jeg er ikke utdannet, jeg har ikke lappen og en jobb jeg ikke veldig stolt av. Jeg føler mye på dette. Jeg føler også utseendemessig at jeg ikke er bra nok og eller intelligent nok. Ser på andre som stor trussel og føler meg ikke akseptert/respekter i sosiale settinger. Noen som kan relatere eller som har noen tips ? Anonymous poster hash: 8624b...c60 Du trenger muligens litt mer livserfaring, prøving og feiling i det sosiale. Men dét behøver ikke å bety at forholdet du er i nå ikke er harmonisk. Dette føles mer som et personlig psykologisk problem hos deg. Husk alltid at selv om du er i et forhold, så har du fremdeles din egen personlige utvikling å ta ivareta. Dine egne interesser. Ikke selg deg helt til den andre personen - da investerer du sågar tilnærmet 100% av dine følelser og valg i dét individets dømmekraft, og dét -kan- gå bra, men det -kan- også havne litt feil ut. Den største faktoren er at du ikke trener din egen dømmekraft. Hovedrådet mitt blir å ikke være redd for å leve. Du -er- verdt like mye som noen annen, som kongen eller som en general i forsvaret. Ditt potensial er like stort som ethvert annet individ, du må bare trene deg opp til å si det til deg selv. Inspirére deg selv. Kun gjennom å leve, prøve, feile, ta små risikoer av og til, vil man øke sjansen for å frigjøre seg, og dermed trene seg til å stole på seg selv. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå