Nå bygges Norges første toveislader: Snart kan du bruke elbilen til å forsyne huset med strøm

[Redaksjonen.]

Nå bygges Norges første toveislader: Snart kan du bruke elbilen til å forsyne huset med strøm

[xyzæøå]

Alternativ til å lagre energi på batteri er jo vannbåren varme og vanntank. For 200 K kan man innstallere ganske ok anlegg for vannbåren varme. Hvis strømmen fra solcellepanelene driver varmepumpe som varmer opp vannet i vanntank blir det god uttelling per produsert kWh også. Skulle gjerne sett noen prosjekter på dette. I en 1000L vanntank får man lagret 1,16 kWh per C temp. endring.

[N8591NB4]

Alternativ til å lagre energi på batteri er jo vannbåren varme og vanntank. For 200 K kan man innstallere ganske ok anlegg for vannbåren varme. Hvis strømmen fra solcellepanelene driver varmepumpe som varmer opp vannet i vanntank blir det god uttelling per produsert kWh også. Skulle gjerne sett noen prosjekter på dette. I en 1000L vanntank får man lagret 1,16 kWh per C temp. endring.

 

Har tenkt å gjøre noe a-la dette hjemme. Har en isolert betong kum som solfanger lager på 4,5m3 og lagting i betong tilsvarende 1,5m3 vann, altså 6m3 vann ekvivalent lagring. Har ikke montert luft/vann enda, men da vil varmelageret benyttes som døgnutjevning. Altså bruke aggregatet om dagen når det er varmest, men synes effekt tariff ødelegger mer enn jeg vinner på å styre drift tid etter effekttariff enn utetemperatur.

 

Synes det er nettleverandørenes oppgave å bygge nett som leverer når det er etterspørsel, ev. montere batterier i nettet. At elbil eiere skal bruke levetid sykluser på nettleverandørenes forvaltningsområde er galt i mine øyne.

[Espen Hugaas Andersen]

Synes det er nettleverandørenes oppgave å bygge nett som leverer når det er etterspørsel, ev. montere batterier i nettet. At elbil eiere skal bruke levetid sykluser på nettleverandørenes forvaltningsområde er galt i mine øyne.

Syns det er greit, så lenge det lønner seg.

 

Om vi får solid state batterier med levetid på 5000+ sykluser, så kan dette gi mening. Da blir slitasjen ubetydelig. Men med dagens li-ion gir det ikke veldig mye mening. Slitasjen på batteriet er ikke verdt besparelsen på strøm.

[LMH1]

Dårlig å lage teknologi som kun tesla long range kan glede av?

Hjelper liten med billig bil denne teknoligen her, kun tesla som har gratis ladning.

For de andre er det nok dyrere å bruke dette, med mindre de bruker dette til lys i garansjen eller som aggregat. Eller backup løsning.

[Simen1]

Hjemme ville jeg satset på en liten UPS (1~2kWh) for belysning, finelektronikk. Muligens +5kWh for komfyren.

For varme vil jeg bruke luft/vann varmepumpe + ~1m³ vannlager + vann/luft-radiator siden jeg ikke har vannbårent i gulv.

Med et slikt anlegg ville jeg klart meg fint gjennom effekt-topper og flere timers strømbrudd, også om jeg ikke vil tappe av bilens batteri eller om bilen ikke er hjemme.

 

Men over til bil igjen: I bilen vil jeg sette mer pris på et 10-16A 230V-uttak til f.eks lading av verktøy på farta, støvsugeren ved rengjøring og diverse ting på campingtur. I dag legges jo gjerne campingturene opp etter de begrensningene manglende strøm gir.

[353HCKVA]

>>selge strøm tilbake til nettet, eller selv bruke denne strømmen om prisen er høy.

Samfundsøkonomisk er det nok ikke lønsomt.

Stabilisering af strømnettet gøres bedre ved f.eks. at koble varmekabler, varmtvannbereddere, varmepatroner i svømmehaller og andre træge strømforbrugere ut med millisekunders reaktion.

EL-biler og batterier i Norger bliver nok aldrig lønsomt. Effekttap ved DC->AC osv. er næsten 20%, der forsvinder nok det mulige dekningsbidraget. Selve el-prisen er en ting, så er der indgående moms og udgående moms ved afregninng, momsregistreres og føre regnskab. Forbrugsavgift, nettarif fastledd, nettarif energiledd osv. Antagelig kommer der også en co2 avgift. En anden ubehagelig følge bliver e-verkets indblik i hjemmets/bilens forbrugsvaner og mønster, da styring kræver datatilgang.

Ellers et godt forsøk men desværre kan det ikke bruges til regulering, ballancekraft, regulerkraft og hvad det ellers hedder på stammesproget.

Det ville være betydelig enklere at få alle mobil basestationer med batteri koblet op på denne måte, de er jo til stede 24/7 i modsætning til el-biler.

Man kan også lade bilen gratis på jobb og så selge strømmen når man kommer hjem.

[mobile999]

Slitasjen på batteriet er ikke verdt besparelsen på strøm.

 

Slitasjen er for det meste fra 0-2% og raskt økende fra 70% til 100%. Dersom man ikke er i disse områdene så er slitasjen liten. Det er (f.eks) slitasje tilsvarende 0.06 sykluser å lade batteriet fra 5% til 50%.

[missi]

Det er jo DETTE som er løsningen de flest steder i verden. Solceller og bil som balanserer ut. Og en mini batteripakke som dekker inn når bilen ikke er hjemme. Da kan en plutselig bli sin egen strømbaron og en får slutt på at strømmen forsvinner i hele Sør-Amerika samtidig.

 

Det vi nå kan vente oss er at spekulantene, de grådige gribbene, i NordPool setter igang kampanjer for å motarbeide dette.

[mobile999]

Det er jo DETTE som er løsningen de flest steder i verden. Solceller og bil som balanserer ut. Og en mini batteripakke som dekker inn når bilen ikke er hjemme. Da kan en plutselig bli sin egen strømbaron og en får slutt på at strømmen forsvinner i hele Sør-Amerika samtidig.

 

Det vi nå kan vente oss er at spekulantene, de grådige gribbene, i NordPool setter igang kampanjer for å motarbeide dette.

Hvor mye solcellepaneler må man ha i Norge på vinteren?

Endret 5. juli 2019 av mobile999

[missi]

Hvor mye solcellepaneler må man ha i Norge på vinteren?

Det kommer jo helt an på hvor i Norge du bor

 

Målet en generasjon eller to inn i fremtiden må jo ha effektive nok solcellepanel, kombinert med store nok batteribanker til en lav nok pris, til at en kan leve på bufferet gjennom en hel vinter i Troms og Finnmark. Vi er langt fra der i dag, men det er ingen grunn til at en ikke skal klare å komme dit.

[Simen1]

Ja, enig med Missi sin tankegang her, men batterier vil neppe klare å konkurrere med varmelager på pris når vi kommer opp i sånne energibehov fra sesong til sesong. Ikke før strøm blir gratis (til å produsere metallene som trengs).

 

Men selv da vil det kreve store flater med solceller og mye mer energigjerrige bygg.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Så mye  mik-mak og forbruk av arbeidskrefter ( som kunne vært brukt til virkelig velferdsproduksjon ), enten det gjelder 1 million varmepumper ( 69 % av husstandene ), med produksjon/kjøp og vedlikehold - utbytting, eller annet system/penge-"fortjeneste"- system for å redusere opvarmingskostnadene  med 2/3  til riktig verdi for nasjonens innbyggere.

 Det koster 10-15 øre pr. kWh å produsere det samfunnet  Norge trenger av vannkraft-energi til  oppvarming/kjøling og transport, og nødvendig najonal industri. Og vi har nok av det.

Hvorfor kaste bort  mer arbeidskrefter på dette penge-spillet?

 VI trenger energi for vår velferd og oppvarming i vinterlandet Norge.

 Men vi trenger ikke den fordyrende, parti- politiske, merkantilismen.

Endret 5. juli 2019 av Fri diskusjon og kunnskap

[Dovreekspressen]

 At elbil eiere skal bruke levetid sykluser på nettleverandørenes forvaltningsområde er galt i mine øyne.

 

 

Syns det er greit, så lenge det lønner seg.

Jeg syns det er ugreit å betale effektavgift hvis det ikke er mangel på effekt i nettet. Da er det ikke regulering, kun en inntektskilde. (ikke ulikt bomstasjoner) Å produsere en hel masse batterier bare for å omgå effektavgift er ikke spesielt miljøvennlig. Bedre å tidsstyre forbruket så langt det lar seg gjøre. Om ikke det er tilstrekkelig, kan batterier være en løsning. Men ikke om det er utelukkende pga. økonomi. Det må primært være miljøvennlig.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Så mye mik-mak og forbruk av arbeidskrefter ( som kunne vært brukt til virkelig velferdsproduksjon ), enten det gjelder 1 million varmepumper ( 69 % av husstandene ), med produksjon/kjøp og vedlikehold - utbytting, eller annet system/penge-"fortjeneste"- system for å redusere opvarmingskostnadene med 2/3 til riktig verdi for nasjonens innbyggere.

Det koster 10-15 øre pr. kWh å produsere det samfunnet Norge trenger av vannkraft-energi til oppvarming/kjøling og transport, og nødvendig najonal industri. Og vi har nok av det.

Hvorfor kaste bort mer arbeidskrefter på dette penge-spillet?

VI trenger energi for vår velferd og oppvarming i vinterlandet Norge.

Men vi trenger ikke den fordyrende, parti- politiske, merkantilismen.

Tiltrædes.

 

Varmtvans tank og en PRIMUS på kjøkkenet gjør susen ved effekttopper.

 

Har reknet på det, med 1000,- liter kjølevatn på pic-up bilen og ja 5 liters bensin ICE-motor (forbreningsmotor) knuser mange av batteribilene på utslepp.

 

China som har et reelt forurensning og energiproblem vil nok gå forran.

 

TERSKLER

Nød...

Gir kunst

Kunst...

Gir ting

Ting...

Gir lidenskap

Lidenskap...

Gir nød

Nød...Kan ikke kjøpes.

 

_______ 2002 HS

 

Skog som på sett å vis er en lys/energisamler og batteri vil bli artig å følge. Vi har mange kaianlegg “slip” (klasse ikke eignet til plank) og sag tømmer. Større båter har jo plass til knottgenerator

 

Noen som vet hvordan det går med sykkel og sparkesykkel i Oslo, m.h.t skadde/person km, og hvordan var det i vinter ?

Endret 5. juli 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Dubious]

Har 2 tanker her, noen kan kutte ut strømmen og lade gratis på kjøpesenter og bo billig (Gratis strøm)

Andre vil ikke komme seg hjem igjen fordi de brukte for mye strøm, eller komme seg på jobb for den saks skyld

[Viggo Stenbekk]

For min del ville et slikt anlegg ha høy nytteverdi som forsyningssikkerhet. Strømnettet hos oss i regi av Hafslund ser ut som et Bygdemuseum med luftspenn gjennom store områder med skog. Noe mer enn kuling og 10 000 -20 000 innbyggere er uten strøm.

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg syns det er ugreit å betale effektavgift hvis det ikke er mangel på effekt i nettet. Da er det ikke regulering, kun en inntektskilde. (ikke ulikt bomstasjoner) Å produsere en hel masse batterier bare for å omgå effektavgift er ikke spesielt miljøvennlig. Bedre å tidsstyre forbruket så langt det lar seg gjøre. Om ikke det er tilstrekkelig, kan batterier være en løsning. Men ikke om det er utelukkende pga. økonomi. Det må primært være miljøvennlig.

Jeg syns det er greit at de tar effektavgift, så lenge totalinntekt ikke øker. (Noe den ikke skal, ettersom nettselskapene er underlagt regulering som sier hvor mye de kan tjene.) Det er likegyldig for meg om jeg betaler 50 øre/kWh per år som blir f.eks 15.000 kroner per år, eller 40 øre/kWh og en effektavgift som blir til sammen 15.000 kroner per år.

 

Jeg kan være med på at det ikke gir mening at det skal investeres masse i batterier og slikt, om det ikke er behov for det. Satsene for en effektavgift bør ikke være for store - de bør henspeile reell gevinst i forhold til redusert behov for investeringer i nettet.

Endret 6. juli 2019 av Espen Hugaas Andersen

[Øyvind Lunde]

Alternativ til å lagre energi på batteri er jo vannbåren varme og vanntank. For 200 K kan man innstallere ganske ok anlegg for vannbåren varme. Hvis strømmen fra solcellepanelene driver varmepumpe som varmer opp vannet i vanntank blir det god uttelling per produsert kWh også. Skulle gjerne sett noen prosjekter på dette. I en 1000L vanntank får man lagret 1,16 kWh per C temp. endring.

 

Har en akkumulator hjemme på 1800 liter, den har vært passivt tilstedet etter at solfangerne mine tog kvelden, men den vil bli brukt som energilager/buffer for vannbåren varme, forvarming av varmtvann fra en Luft vann varmepumpe jeg fortrinnsvis vil kjøre når sola skinner på solpanelene jeg har med i prosjektet, ellers på lavpris der det passer markedet best at jeg henter energi fra nettet :-) Svært effektiv og fleksibel energilagring, men det er selvsagt lurt at en større tank også er ekstra godt isolert :-)

[Dovreekspressen]

Jeg kan være med på at det ikke gir mening at det skal investeres masse i batterier og slikt, om det ikke er behov for det.

 

Da er et nærliggende spørsmål: Når er det behov for å redusere effekten vi bruker? Når er nettet nær overbelastning? Disse tallene finnes helt sikkert et sted. Jeg "har hørt" at problemet kun er på de aller verste vinterdagene, og at det ikke engang skjer så ofte som hvert år. Så hvorfor skal vi redusere effekten hvis vi ikke er i nærheten av full belastning? Skulle gjerne hatt tallmateriale og kurver for belastningsgrad. Det hadde vært så mye enklere å konkludere da.

 

Betalingsmodellen er en helt annen diskusjon. Om jeg betaler for energi, effekt, tidspunkt eller noe annet spiller strengt tatt ingen rolle så lenge sluttsummen er den samme. Men i den grad effektprising skal brukes for å regulere forbruket, så gir det ingen mening å betale mye hvis det ikke er mangel på kapasitet. Satt på spissen: Hvorfor betale for effekt på Lindesnes i juni, fordi det er overbelastning på Nordkapp i desember? Tid og sted er ganske essensielt her.