Avlysning i siste liten/mangel på respekt for folks tid - et samfunnsproblem?

[Gaea]

Når det kommer til personlige relasjoner, opplever sjelden/aldri avlysning i siste liten. Og hadde dette vært et stort problem, ville jeg sagt ifra, og evt. kuttet dem ut som en konsekvens for mangel på respekt. 

 

Men, på Finn, Nabohjelp, Tise og på Hybel.no,med fremmede, virker det som en gjennomgående trend på å avlyse i siste liten, ikke gi beskjed at man ikke kommer, bli forsinka. Ofte med unnskyldningen "noe kom i veien" eller den klassiske "jeg føler meg ikke i form".  

 

Det hender i blant jeg heller ikke føler meg i form, men jeg avlyser og utsetter ikke avtaler med kjøpere, selgere eller folk relatert til visninger. 

 

Kan vi gjøre noe med dette samfunnsproblemet, og eventuelt konkret hva? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[amor patriae]

Samfunnet er degenerert, velkommen.

 

Vanskelig å gjøre noe med dette, ettersom folk flest har mangel på respekt og som du sier, kommer unna med det uten konsekvenser.

[Gaea]

Samfunnet er degenerert, velkommen.

 

Vanskelig å gjøre noe med dette, ettersom folk flest har mangel på respekt og som du sier, kommer unna med det uten konsekvenser.

Fra tid til annen har vi holdningskampanjen og fokus på ulike saker i media. Kunne et slikt fokus hjulpet? En #-trend? Kanskje noen tenker seg om en gang til før de avlyser, eller avlyser tidlig eller takker høflig nei? 

 

Er det noen som skriver spesifikt i annonsene sine at det avtaler er bindende? Kjefter dere når avtaler er brutt? Blokkerer dere brukere (der det går)?

[BuffyAnneSummers]

Med tanke på hvor mye mental lidelse som går ubehandlet i dagens samfunn så er dette ikke så rart. ALLE sliter jo med ett eller annet og skal late som om livet deres er helt perfekt utvendig. 

Når det er sagt så er en del bare rasshøl

Endret 5. juli 2019 av BuffyAnneSummers

[Gaea]

Med tanke på hvor mye mental lidelse som går ubehandlet i dagens samfunn så er dette ikke så rart. ALLE sliter jo med ett eller annet og skal late som om livet deres er helt perfekt utvendig. 

 

Når det er sagt så er en del bare rasshøl

Det hender at jeg heller ikke føler meg i form, men jeg holder avtalene jeg har gjort. Noen ganger føler man seg litt bedre når kommer ut i litt frisk luft, også. Også passer jeg på å lage sikre avtaler jeg vet jeg kan holde uansett. Skulle jeg bli brått syk av migrene, så vet jeg at det er overkommelig for meg å gå f.eks. 400 m et sted. Avtaler aldri tidlig på morgenen, fordi jeg vet jeg tenderer mot å sovne seint om nettene osv.  

[Aiven]

Det hender at jeg heller ikke føler meg i form, men jeg holder avtalene jeg har gjort. Noen ganger føler man seg litt bedre når kommer ut i litt frisk luft, også. Også passer jeg på å lage sikre avtaler jeg vet jeg kan holde uansett. Skulle jeg bli brått syk av migrene, så vet jeg at det er overkommelig for meg å gå f.eks. 400 m et sted. Avtaler aldri tidlig på morgenen, fordi jeg vet jeg tenderer mot å sovne seint om nettene osv.

Nå er det jo slik at andre har andre utfordringer enn deg. Som Buffy skriver, så finnes det endel mentale lidelser og endel rasshøl. Om dette er et stort problem for deg, så må jeg innrømme at jeg er litt misunnelig på at du ikke har verre ting.

[Rudde]

Nå er det jo slik at andre har andre utfordringer enn deg. Som Buffy skriver, så finnes det endel mentale lidelser og endel rasshøl. Om dette er et stort problem for deg, så må jeg innrømme at jeg er litt misunnelig på at du ikke har verre ting.

 

Hvis man har det så vanskelig at man ikke klarer å møte opp til en avtale i relativt kort tid etter at den er avtalt. Så skal man SI IFRA uansett. Når du vet det. Ikke når avtalen er, eller etter. Og om du av en eller annen mirakuløs grunn ikke er i stand til slik i et vanlig fungerende liv, så informerer du om at du er høyt upålitelig og at det er en risiko i alle avtaler du tar, så kan de du avtaler med gjøre en egen vurdering.

[Gaea]

Jeg har respekt nok for andre mennesker til å holde avtaler til tross for hindringer eller i det minste gi tidlig beskjed, eller ikke avtale i det hele tatt hvis jeg vet sjansen er stor avlysning. Og jeg lurer bare på hva som skal til for andre mennesker kan vise andre respekt i forhold til tid, men siden de har problemer av ymse slag så er de jo tydeligvis unntatt vanlig folkeskikk. 

 

Enig med Rudde. 

[1J7HHBGW]

Det koster lite å holde en avtale - det som koster er å inngå den.

[BuffyAnneSummers]

Jeg har respekt nok for andre mennesker til å holde avtaler til tross for hindringer eller i det minste gi tidlig beskjed, eller ikke avtale i det hele tatt hvis jeg vet sjansen er stor avlysning. Og jeg lurer bare på hva som skal til for andre mennesker kan vise andre respekt i forhold til tid, men siden de har problemer av ymse slag så er de jo tydeligvis unntatt vanlig folkeskikk. 

 

Enig med Rudde. 

Syns det er lite sensitivt av deg å si at det å ha lidelser som gjør livet vanskeligere ikke burde være noen hinder for vanlig folkeskikk. De liker ikke at de ikke klarer å lede ett normalt liv. Det virker nesten som om du tror de bruker det som en unnskyldning? Som sagt så er det nok rasshøl i verden, og det er sikkert de som gjør nettopp det, men det å påstå at de fleste eller en stor del engang av dem gjør det er rett og slett løgn. De aller fleste har lyst til å leve ett normalt liv så langt det lar seg gjøre. 

[Gaea]

Syns det er lite sensitivt av deg å si at det å ha lidelser som gjør livet vanskeligere ikke burde være noen hinder for vanlig folkeskikk. De liker ikke at de ikke klarer å lede ett normalt liv. Det virker nesten som om du tror de bruker det som en unnskyldning? Som sagt så er det nok rasshøl i verden, og det er sikkert de som gjør nettopp det, men det å påstå at de fleste eller en stor del engang av dem gjør det er rett og slett løgn. De aller fleste har lyst til å leve ett normalt liv så langt det lar seg gjøre.

Ja, det er ganske mange som bruker lidelser som årsak til å slippe unna ting. Er man så ustabil at man ikke kan klare holde en avtale en en gang, så får man droppe å inngå den.

[BuffyAnneSummers]

Ja, det er ganske mange som bruker lidelser som årsak til å slippe unna ting. Er man så ustabil at man ikke kan klare holde en avtale en en gang, så får man droppe å inngå den.

Sier du virkelig at de som sliter bare burde droppe å lage planer fordi de kanskje ikke klarer å opprettholde dem på grunn av deres sykdom?  Da kan du like gjerne be dem isolere seg selv og ikke gå ut døra engang, for det er det som veldig ofte skjer når vi ikke prøver å inkludere dem så mye som mulig i samfunnet.

Endret 9. juli 2019 av BuffyAnneSummers

[Rudde]

Sier du virkelig at de som sliter bare burde droppe å lage planer fordi de kanskje ikke klarer å opprettholde dem på grunn av deres sykdom?  Da kan du like gjerne be dem isolere seg selv og ikke gå ut døra engang, for det er det som veldig ofte skjer når vi ikke prøver å inkludere dem så mye som mulig i samfunnet.

Er det virkelig for mye å be om at de har respekt for andres tid? At de sier ifra når de VET. Og sier ifra om de er usikre? Hvordan tror du egentlig vanlig folk avtaler ting? Tror du ikke det går på bekostning av noe? Og om de hadde vist de ikke hadde en solid avtale ville prioritert helt anderledes?

[Taurean]

Når det kommer til personlige relasjoner, opplever sjelden/aldri avlysning i siste liten. Og hadde dette vært et stort problem, ville jeg sagt ifra, og evt. kuttet dem ut som en konsekvens for mangel på respekt. 

 

Men, på Finn, Nabohjelp, Tise og på Hybel.no,med fremmede, virker det som en gjennomgående trend på å avlyse i siste liten, ikke gi beskjed at man ikke kommer, bli forsinka. Ofte med unnskyldningen "noe kom i veien" eller den klassiske "jeg føler meg ikke i form".  

 

Det hender i blant jeg heller ikke føler meg i form, men jeg avlyser og utsetter ikke avtaler med kjøpere, selgere eller folk relatert til visninger. 

 

Kan vi gjøre noe med dette samfunnsproblemet, og eventuelt konkret hva? 

 

For min del, når jeg selger eller kjøper ting via Finn, så sørger jeg for å skrive svært utfyllende, og ha en god dialog med kjøper eller selger først, for å avdekke psykologisk om det faktisk er en egeninteresse og vilje for å kjøpe eller selge der, eller om det bare er tull.

 

Det krever jobb, men det er bedre å gjøre det sånn og minske risikoen for tullehandel enn å bare avtale med enkle ordlag og regne med at det går i orden.

 

Jeg har funnet ut at svindlere og bløffmakere hater å kaste bort tiden. De vil bare gjøre det enkelt og raskt for å kaste bort andres tid og øke egen profitt. Hvis du spør litt utfyllende og ber folk forklare litt, så vil du fort oppdage om det er en vilje der eller ikke. Man er likevel ikke 100% trygg, men det minsker risikoen.

 

 

Selvfølgelig er det andre man kan gjøre, å be om personlig informasjon, som hjemadresse, telefonnummer, facebookprofil, eventuell arbeidsadresse osv. Er man seriøs, så har man ingen problemer med å dele dette. Hvis jeg blir bedt om dét, så vil jeg ha det tilbake også.

 

 

Å tilby kjøring hjem til døra er en bra ting. Da vet du hvor de bor, og grunnen at de "ikke føler seg vel" holder ikke mål når de bare kan åpne døra. Da tar du selvsagt en pris for kjøring.

 

 

Så for å svare, så er at du sørger for å strenge rutiner, å holde folk litt i skjortekraven psykologisk, og oppfordre andre til å gjøre det samme via din holdning, det beste du kan gjøre. Da lærer du andre til å bli mer ansvarsfulle. Og når man får flere handler igjennom og færre som faller ut, så ser flere at dét virker, og flere vil bli mer ansvarsfulle.

[Gaea]

Som nevnt ovenfor, da kan de heller være ærlige om at de er upålitelige. For da kan jeg velge om jeg vil inngå avtale med dem.

Det hjelper ikke å sy puter under dem som sliter, faktisk er det ganske slemt å sy puter under folk som sliter, man må tvinge seg ut for å bli bedre, og man må tørre å kreve det av de som sliter. Å la være å eksponere seg, har alvorlige konsekvenser.

Det er selvfølgelig ikke noe problem for meg å tilrettelegge, men da kan man vise andre respekt først med å være åpen om at; " jeg sliter med angst, så kan hende jeg blir litt forsinket, hvis jeg får et panikkanfall på veien?" Det er en helt annen sak, fordi da har jeg blitt gitt muligheten til å velge bort. Og når jeg blir visst respekt gjennom ærlighet, så imøtekommer jeg med glede og tilrettelegger mer enn gjerne med fleksible planer.

Men det er samfunnsproblem (om det er alvorlig eller ei er ikke poenget) at folk ikke respekterer hverandres tid. At man tar for lett på avtaleinngåelse, og det å kaste bort andres tid, og slipper unna med unnskyldninger, av og til ikke det en gang.

 

(EDIT: Glemte å sitere Buffy. Innlegget var svar til Buffy)

Endret 9. juli 2019 av Røsslyngen

[Gaea]

For min del, når jeg selger eller kjøper ting via Finn, så sørger jeg for å skrive svært utfyllende, og ha en god dialog med kjøper eller selger først, for å avdekke psykologisk om det faktisk er en egeninteresse og vilje for å kjøpe eller selge der, eller om det bare er tull.

 

Det krever jobb, men det er bedre å gjøre det sånn og minske risikoen for tullehandel enn å bare avtale med enkle ordlag og regne med at det går i orden.

 

Jeg har funnet ut at svindlere og bløffmakere hater å kaste bort tiden. De vil bare gjøre det enkelt og raskt for å kaste bort andres tid og øke egen profitt. Hvis du spør litt utfyllende og ber folk forklare litt, så vil du fort oppdage om det er en vilje der eller ikke. Man er likevel ikke 100% trygg, men det minsker risikoen.

 

 

Selvfølgelig er det andre man kan gjøre, å be om personlig informasjon, som hjemadresse, telefonnummer, facebookprofil, eventuell arbeidsadresse osv. Er man seriøs, så har man ingen problemer med å dele dette. Hvis jeg blir bedt om dét, så vil jeg ha det tilbake også.

 

 

Å tilby kjøring hjem til døra er en bra ting. Da vet du hvor de bor, og grunnen at de "ikke føler seg vel" holder ikke mål når de bare kan åpne døra. Da tar du selvsagt en pris for kjøring.

 

 

Så for å svare, så er at du sørger for å strenge rutiner, å holde folk litt i skjortekraven psykologisk, og oppfordre andre til å gjøre det samme via din holdning, det beste du kan gjøre. Da lærer du andre til å bli mer ansvarsfulle. Og når man får flere handler igjennom og færre som faller ut, så ser flere at dét virker, og flere vil bli mer ansvarsfulle.

Takk, dette var et nyttig bidrag!  

[BuffyAnneSummers]

Er det virkelig for mye å be om at de har respekt for andres tid? At de sier ifra når de VET. Og sier ifra om de er usikre? Hvordan tror du egentlig vanlig folk avtaler ting? Tror du ikke det går på bekostning av noe? Og om de hadde vist de ikke hadde en solid avtale ville prioritert helt anderledes?

Det er så enkelt som at det er flaut å ikke kunne fungere normalt i hverdagen, og den personen har sikkert gått å gruet seg lenge om hvordan de denne gangen skal kunne forklare hvorfor de ikke kan komme, for de er overbevist om at de er en byrde eller begynner å bli en, og når det er så mye kaos som foregår i hodet ditt på samme tid så er det av og til så mye enklere å bare ignorere det og isolere seg selv istedet. 

 

Det kunne kanskje vært en idee om f.eks du gjør dem oppmerksom på at de må bare si ifra om det så er i siste liten, og at du ikke blir sur på dem eller noe sånt, at det er helt OK å ikke kunne komme alikevel. Veldig mange av dem vet rett og slett ikke hvordan de skal komme seg ut av denne situasjonen, og topp det med plagene de allerede sliter med så kan det fort føles som om det blir altfor mye på en gang.

 

Du må slutte å sammenligne dem med normalt fungerende mennesker. Det er ikke rettferdig. 

[BuffyAnneSummers]

Som nevnt ovenfor, da kan de heller være ærlige om at de er upålitelige. For da kan jeg velge om jeg vil inngå avtale med dem.

Det hjelper ikke å sy puter under dem som sliter, faktisk er det ganske slemt å sy puter under folk som sliter, man må tvinge seg ut for å bli bedre, og man må tørre å kreve det av de som sliter. Å la være å eksponere seg, har alvorlige konsekvenser.

 

Det er selvfølgelig ikke noe problem for meg å tilrettelegge, men da kan man vise andre respekt først med å være åpen om at; " jeg sliter med angst, så kan hende jeg blir litt forsinket, hvis jeg får et panikkanfall på veien?" Det er en helt annen sak, fordi da har jeg blitt gitt muligheten til å velge bort. Og når jeg blir visst respekt gjennom ærlighet, så imøtekommer jeg med glede og tilrettelegger mer enn gjerne med fleksible planer.

 

Men det er samfunnsproblem (om det er alvorlig eller ei er ikke poenget) at folk ikke respekterer hverandres tid. At man tar for lett på avtaleinngåelse, og det å kaste bort andres tid, og slipper unna med unnskyldninger, av og til ikke det en gang.

 

(EDIT: Glemte å sitere Buffy. Innlegget var svar til Buffy)

Jeg er enig, men det er vanskelig for folk å være åpne om slike ting, utrolig nok så er mentale lidelser og andre utfordringer fremdeles tabu i samfunnet i praksis. 

[1J7HHBGW]

Selv om andre kanskje ikke kan ta høyde for slike for dem ukjente problemstillinger, kan den som selv vet at det kan bli et problem ta høyde for problemet i den grad det er mulig.

 

Men generelt så er en avtale et valg man tar i det man inngår avtalen og da ligger det en forpliktelse om å ikke kaste bort noen andres tid. Jeg foretrekker å kaste bort tiden min selv og på min egen måte - og liker ikke at andre overtar det privilegiet.

 

Å holde/bryte avtaler er også en indikasjon på hvor stor betydning en part har for den andre og hvordan man vektlegger det en evt avtaler. Det sier også noe om hvorvidt man kan ha tillit til den andre. Ubetydelig avtale sier du? Om man ikke kan ha tillit til noen i en ubetydelig sak, kan man da ha tillit når ting blir svært viktige?

[Rudde]

Det er så enkelt som at det er flaut å ikke kunne fungere normalt i hverdagen, og den personen har sikkert gått å gruet seg lenge om hvordan de denne gangen skal kunne forklare hvorfor de ikke kan komme, for de er overbevist om at de er en byrde eller begynner å bli en, og når det er så mye kaos som foregår i hodet ditt på samme tid så er det av og til så mye enklere å bare ignorere det og isolere seg selv istedet. 

 

Det kunne kanskje vært en idee om f.eks du gjør dem oppmerksom på at de må bare si ifra om det så er i siste liten, og at du ikke blir sur på dem eller noe sånt, at det er helt OK å ikke kunne komme alikevel. Veldig mange av dem vet rett og slett ikke hvordan de skal komme seg ut av denne situasjonen, og topp det med plagene de allerede sliter med så kan det fort føles som om det blir altfor mye på en gang.

 

Du må slutte å sammenligne dem med normalt fungerende mennesker. Det er ikke rettferdig. 

 

Hvis de blir så flaue, hvorfor er de ikke flue over å ikke holde avtalene sine og kaste bort andre menneskers tid i samme slengen. Ufyselig. Og det er ikke noe å lure på om de er en byrde, DE ER DET, det er iallefall helt klart.

 

Det er ganske rasjonelt å bli sur på folk som kaster bort tiden din, spesielt gjentatte ganger. Folk som konsekvent kommer for sent, viser klare tegn på at de ikke respekterer andres tid, har jeg så absolutt lite med å gjøre som overhode mulig.

 

Jeg gidder ikke behandle likesinnede som barn om de ikke engang vil si de mentalt er barn, og om de hadde sagt det hadde jeg som sagt prioritert de helt anderledes en mentalt voksne personer.

Endret 15. juli 2019 av Rudde